Å følge drømmene sine – hva betyr det, egentlig?

Jeg har alltid vært en drømmer. Har gått fra den ene store planen til den andre, lagt ned litt arbeid her og litt arbeid der, og prøvd meg på mange forskjellige ting. Jeg vil ikke si at noe har vært forgjeves, alle erfaringer er verdifulle på sin måte, men en ting er likevel sant; jeg er ikke helt der jeg ønsker å være.

Det betyr absolutt ikke at jeg misliker den jobben jeg har, men jeg ønsker sterkt å ha skriving som en større del av inntekten min, fordi det er det jeg virkelig elsker å gjøre. I tillegg ønsker jeg meg økonomisk frihet til å se mer av verden.

Follow your dreams. Det oppfordres man til fra alle kanter, men hva betyr det egentlig?

Jeg har lest mange forskjellige bøker som skulle hjelpe meg til å følge drømmene mine, alt fra «How to sell anything to anybody» da jeg drev nettbutikk, til et sveip innom «The Secret» da vi skulle bli rockestjerner, og nå for tiden er det «How fiction works» og andre håndbøker i skrivekunst. Jeg lærer noe fra alle, men boka som virkelig gav meg et spark bak var; «Being Boss».

De to forfatterne, Kathleen Shannon og Emily Thompson, har et felles motto; «Do the work.» Så enkelt. Boken forteller om hvordan man kan sette seg mål og delmål, og konkrete planer for å nå dem. Hva slags tidstyver man bør luke ut, og hvordan man lager sine egne regler. Og hele tiden går forfatterne tilbake til påminnelsen om at for å komme dit du vil, så må du jobbe.

Do the work. Det snakket til meg på en helt annen måte enn de svevende visdomsordene om at «tro at du kan og du er halvveis til målet» og ting i den gata der. Det er kanskje inspirerende, men det er også pisspreik. Jeg kan sitte foran pcen min hele dagen og tro på meg selv til jeg blir blå, mens jeg scroller Facebookfeeden min, sjekker værmeldinga for femte gang og titter innom Aftenposten eller VG for å se om de har lagt ut noen ferske nyheter siden sist jeg sjekka, uten at jeg kommer en millimeter nærmere målet mitt.

Jeg ble også veldig inspirert av en tegneseriestripe jeg så rundt nyttår. En rar, liten fyr spør en annen rar, liten fyr hvorfor han er så optimistisk fremfor det nye året. Alt virker så kaotisk, hva er det han tror at 2019 vil bringe, liksom? «Jeg tror det vil bringe blomster», svarer den andre figuren, travelt opptatt med å grave i jorda. «Jaså, hvorfor det?» spør den første. «Fordi jeg planter blomster», svarer den andre.

Dette året har jeg tatt noen skritt i riktig retning, selv om jeg foreløpig ikke har tjent en eneste krone på skriving, ettersom dagene mine har vært fylt av helt andre gjøremål. Men jeg har klart, selv i denne situasjonen, å skvise inn noen timer her og noen timer der til å skrive videre på boka mi. Det er jeg skikkelig fornøyd med! Jeg har lagt opp en konkret plan for når førsteutkastet skal være ferdig, og hvor mange ord jeg må skrive hver måned for å nå det målet. Og jeg har holdt den!

Og for meg er det å følge drømmen. Eller, én av drømmene, i mitt tilfelle. Man trenger ikke å si opp jobben og slippe alt man har i hendene. Å følge drømmen kan like gjerne være å pelle seg ut av sengen hver morgen, rette opp ryggen og fortsette å plante de små frøene som en dag skal bli til noe stort.

– Renate –

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her ?

#drømmer #followyourdreams #følgdrømmen #skrivedrømmen #forfatterdrømmen #writing #beingboss #skriving #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg

Follow my blog with Bloglovin

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg