Et klasserom hvor de færreste tør å åpne munnen

Tidligere i uka skrev jeg et blogginnlegg om ordet færre. Ikke noe spesielt ved det, bare sånn vanlig muligens irrelevant fundering. Jeg nevnte også ordet forbauset, at det er et sånt ord man bare leser i bøker og ikke bruker. Men som jeg har nevnt tidligere, kjære lesere, så etterstreber jeg ikke å være irrelevant, så for å nå et publikum som muligens kunne være interesserte i temaet jeg skrev om, postet jeg det i facebookgruppa språkspalta.

Språkspalta har over 36.000 medlemmer og beskrives som en gruppe som ønsker å hjelpe medlemmene til å skrive bedre. Mannen som startet gruppa driver et forlag som spesialiserer seg på språkbøker. Virker seriøst, ikke sant? Jeg meldte meg inn for et års tid siden, for å finpusse litt på kommaregler og skriftspråk. Etter å ha lest en del poster syntes jeg stemningen virket litt uggen. Svært lav terskel for å antyde at andre er dumme, ikke morsomme og absolutt uinteressante, og massiv støtte til dem som ytrer disse meningene. Og hva du enn gjør − ikke post noe som har vært postet før!    

Men, alt det der var jo så lenge siden, og det jeg skulle poste nå var jo i alle fall ikke postet før, siden det var et rykende ferskt egenskrevet blogginnlegg. Så jeg var lett optimistisk til at dette kunne falle i smak hos de språkinteresserte. Likevel, akkurat i det jeg trykket post, kjente jeg at jeg hadde et sånt ansiktsuttrykk man har rett før man skal hoppe ut i iskaldt vann.

Og reaksjonene fra språkspalta lot ikke vente på seg:

«Du må leve i en egen liten språkboble, kanskje? Spør, fordi både ordene færre og forbauset er i daglig bruk her, hos mine venner, på jobben og andre steder. Greit at jeg er eldre enn deg, men de ordene du nevner er for meg dagligtale.»

Et annet språkspaltemedlem bedyret sin støtte til den første kommentatoren:

«Helt enig. Har aldri hørt at dette er ord som man ikke bruker.»

Neste kommentar kom bare noen sekunder senere:

«Vel, ikke spesielt treffende. Her på vestlandet bruker vi både ‘forbauset’ og ‘færre’ til stadighet, uten noe videre tilgjort snobberi rundt det.»

Også han fikk støtte fra en venn:

«Det gjør vi i Oslo også. Både færre og forbauset er to aldeles vanlige ord for meg, og det har de alltid vært.»

Nestemann ut:

«Hva i all verden er problemet med ‘færre’. Tror dette blir i overkant subjektivt»

Et par nøytrale kommentarer fulgte, i alle fall etter hva jeg kunne tolke, før denne kom:

«Eg blir litt forbausa over dette innlegget. To heilt vanlege ord, som både mine besteforeldre brukte, og som eg brukar sjølv.»

På dette tidspunktet var jeg litt irritert, for jeg er jo bortskjemt med de snille leserne mine og er mest vant til å få hyggelige kommentarer. Så jeg svarte:

«Og jeg blir litt forbauset over at såpass mange synes det er forbausende at noen tenker og opplever ting litt annerledes enn de selv gjør.»

Damen svarte:

«Heilt greitt det, men er det naudsynt å skrive om det?»

Jeg spurte om hun spøkte, men det gjorde hun ikke. En vilt fremmed dame ble altså irritert på meg fordi jeg har skrevet et blogginnlegg som ikke interesserer henne.

Det var ingen som sa det rett ut, men jeg hørte dem klart og tydelig: «Du er ikke en av oss. Bidraget ditt er ikke velkomment her.»

Heldigvis tikket det snart inn et par positive kommentarer også. Men etter en stund skjedde det noe annet interessant. De som hadde skrevet negative kommentarer begynte å like hverandres kommentarer. High five, liksom. Og så kom hun som ville være uenig, men som ved en feil sa seg enig med meg:

«Har ikke lest innlegget, men jeg liker ordet “færre” veldig godt, og kan frustreres når folk sier “mindre” når de mener “færre”. Det er vel ingen som sier “større” i stedet for “fler”?»

Introen der jeg presenterte innlegget antydet nok at jeg ikke brukte ordet, og uten å ha lest innlegget ville hun bedyre at dette var feil. Da det slo galt ut ignorerte hun det positive svaret jeg skrev til henne og gikk ivrig i gang med å klikke liker på de negative kommentarene jeg hadde fått, og i tillegg kommenterte hun negativt til de som hadde støttet meg. Ei dame av den vennligere sorten skrev: 

«Som lærer opplever jeg at de færreste elevene skjønner betydningen av færre. Men det kan også ha med dialekten å gjøre. Her blir det sagt mindre, ikke færre. Men bruker det konsekvent i matematikk, og satser på at elevene etter hvert skjønner hva det betyr.»

Og hun som ikke hadde lest innlegget svarte:

«Da synes jeg det er mye din skyld som lærer og, som sier mindre, ikke færre»

For sånn visste nemlig hun at det var.

Voksne mennesker har klart å få en diskusjonsgruppe om språk til å bli som et klasserom hvor de færreste tør å åpne munnen i frykt for gjengen i hjørnet som sitter klar med hånlatter, hvisking eller blikk hvis noen sier noe feil. Den typen klasserom vi gjerne vil utrydde. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Språkspalta kan også minne litt om et klasserom uten lærer. Da jeg gikk på ungdomsskolen så vi film i alle kristendomstimene det ene året. Læreren fikk aldri sett filmene.  

Den ugjestmilde tonen i språkspalta er litt overraskende i en gruppe hvor temaet er noe så ufarlig som språk, men samtidig er det bare blåbær sammenlignet med hva man finner andre steder på nettet. Kommentarene jeg fikk var uvennlige, men ikke direkte stygge. Men sjekk ut et hvilket som helst kommentarfelt under artikler som handler om innvandring, politikere eller kvinnekamp … Det er stygt. Veldig stygt. Og det er voksne folk som gjør det. Mange av dem er foreldre. Noen av dem foreldre til barn i ungdomsskolealder som selv har facebookkonto og derfor kan lese alt foreldrene skriver. 

De fleste foreldre ønsker å lære barna sine gode verdier. Vi snakker med dem om hvor stygt det er å mobbe, hvor viktig det er å inkludere alle i fritidsaktiviteter og bursdager, akseptere annerledeshet og i det hele tatt oppføre seg ordentlig.

Likevel går noen av barna og ungdommene ut i verden, både nettverdenen og den virkelige, og gjør livet surt for andre barn og ungdommer. Hvordan kan det skje, tro, når vi er så flinke til å snakke med dem om hvordan de skal oppføre seg?

Veldig snart skal barna våre tilbake til klasserommene sine. Som foreldre er vi til en viss grad med på å påvirke miljøet i klasserommet, siden vi sender vårt barn dit, med alt dette barnet har tatt til seg av holdninger og adferd. Da er det viktig å huske på at barna våre gjør som vi gjør, ikke som vi sier …   

– Renate –

 

Vil du vite mer om hvordan du kan forebygge mobbing? Les denne artikkelen på forskning.no: Slik lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂  

#mobbing #nettmobbing #språkspalta #skolestart #skole #utdanning #barn #foreldre #oppdragelse #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

#mc_embed_signup{background:#fff; clear:left; font:14px Helvetica,Arial,sans-serif; }
/* Add your own MailChimp form style overrides in your site stylesheet or in this style block.
We recommend moving this block and the preceding CSS link to the HEAD of your HTML file. */

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required
 
 

4 kommentarer
    1. Jeg leste det opprinnelige blogginnlegget ditt via Språkspalta, og syntes det var svært interessant. Det samsvarer med egne observasjoner, spesielt blant yngre, og jeg blir ikke forbauset (!) om ordet “færre” om noen tiår har gått i glemmeboka. Litt synd, fordi en nyanseforskjell forsvinner, men språkutvikling har alltid vært sånn og kan ikke styres av funksjonelle ønsker eller politiske vedtak. Jeg er medlem av mange forskjellige grupper på Facebook pga diverse hobbyer og fritidsinteresser, deriblant Språkspalta. På mange av de andre gruppene synes det å være et samsvar mellom lav utdannelse og evnen til å formulere seg spydig og usaklig. Denne korrelasjonen finner jeg ikke på Språkspalta. Der virker det som om usakligheten øker i takt med studiepoengene. Derfor har jeg, etter diverse forsøk på å bidra, trukket meg tilbake og leser bare gruppa passivt. Det gjelder trolig flere, og spalta taper på at potensielt gode bidrag ikke blir lagt ut fordi folk ikke gidder å bli “kappa hue av”.

    2. Enig med Svein når det gjelder Språkspalta. Det er den eneste gruppen på Facebook jeg er medlem av der det slås ned på at man poster noe. Derfor lar jeg det være.
      Siden jeg antar at det er mange medlemmer som setter pris på kunnskap, er det for meg merkelig at man så ivrig avslører sin egen mangel på digital kompetanse. Facebook er ikke en plattform som egner seg som søkbart leksikon. Da har man andre plattformer, som for eksempel diverse Wikiløsninger, og i litt mindre grad fora med egne tråder for de forskjellige temaene. Facebook er ikke et oppslagsverk, og er ikke ment å fungere på den måten. Det man ser på siden når man besøker gruppen, er det som er tema der og da.

    3. Svein: Tusen takk, og jeg er helt enig med deg i dine observasjoner angående spalta. Ja, det er garantert flere enn deg som ikke lenger ønsker å bidra i gruppen når responsen er som den er. Mvh Renate

    4. Geir: Ja, ikke sant? 🙂 Helt enig. Folk får alltid beskjed om å søke opp i stedet for å spørre om ting som har vært spurt om før. Det meste har nok vært spurt om før, men det er jo ingen som orker å gå igjennom alt som tidligere har vært postet for å sjekke, det hadde i alle fall ikke jeg gjort. Mvh Renate

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg