Tilbake til øvingsrommet

I dag har jeg spilt på (vårt gamle) øvingslokale for første gang på over tre år! Jeg har «alltid» spilt i band, selv etter at jeg fikk to barn har bandøvelsen én gang i uka vært et fast notat i kalenderen. Adundasgjengen hoppet kanskje over én øvelse i ny og ne hvis noen var syke, men det gikk aldri mer enn to uker mellom hver øvelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA  

Helt til jeg brakk håndleddet. Håndleddet er ganske viktig når man spiller trommer. (Ganske er en underdrivelse) Så det var helt umulig og strengt ulovlig å spille trommer, og hele Adundas tok en pause. Fem uker med gips, og så et par måneder med forsiktig opptrening av en flat og rar arm.

Men, da jeg var klar igjen hadde bassisten fått senebetennelse på grunn av en baby som hadde kolikk og måtte bæres omtrent 20 timer i døgnet. Så enda flere måneder gikk, plutselig var det gått et år, og plutselig var det gått to, og nå er det gått over tre … Vi har stadig snakka om å starte opp igjen, men vi måtte jo etter hvert si fra oss øvingstidene våre. Det blir som å være støttemedlem på treningssenteret, bare at i tillegg til å kaste bort penger hindra vi andre band i å få spille de timene vi hadde booka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Anne Mihaila og Kristin. 

Men for noen uker siden var jeg og Kristin, hun med senebetennelsen, som faktisk fortsatt henger litt i, på en liten konsert som lokale låtskrivere holdt. Kristin kjente ei av de som spilte litt, og hun spurte om vi ville bli med og jamme en dag. (Hun spurte egentlig bare Kristin, men jeg følger med på kjøpet.) Og det var altså i dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var koselig å se igjen øvingslokalet, som var det første lokalet jeg og Kristin spilte sammen i, for sånn rundt 15 år siden. Og det var veldig gøy å spille litt igjen! Jeg har knapt tatt i trommestikker i denne pausen, til tross for at jeg har et trommesett her på kontoret. Rett ved siden av meg her jeg nå sitter og skriver. *knips* (Med litt mangler fordi jeg ikke har satt på plass det jeg hadde med til øvelsen i dag.) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå ser jeg hvor trommestikkene jeg lette etter da jeg skulle dra til lokalet tidligere i dag ligger … Inni stortromma, faktisk. Guttene mine bruker trommesettet mer enn jeg gjør.

Anne Mihaila, hun vi spilte med, viste oss noen sanger hun hadde skrevet, som var veldig fine. Og stemmen hennes var skikkelig tøff! Kristin og jeg viste frem noen av våre gamle sanger også, men jeg var skikkelig rusten og hadde glemt masse, og Kristin huska heller ikke alt. Men vi spilte litt og bare kosa oss, og det var jo for så vidt hele poenget. Kanskje det blir litt mer spilling fremover? 

– Renate – 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂  

#musikk #band #jamsession #jam #rock #adundas #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

#mc_embed_signup{background:#fff; clear:left; font:14px Helvetica,Arial,sans-serif; }
/* Add your own MailChimp form style overrides in your site stylesheet or in this style block.
We recommend moving this block and the preceding CSS link to the HEAD of your HTML file. */

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required
 
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg