Lever av at vi går på limpinnen  

Den saken som ble aller mest delt på sosiale medier i mai var et blogginnlegg med nyheten om at du i sommer kan spise deg full på smirnoffis. Innlegget er det Rene Kleveland som har skrevet. Han er ifølge ham selv Norges beste blogger og Bergens stolthet. Han informerer om at han har en solbrun og perfekt kropp, og lover deg spenning i hverdagen hvis du følger ham. Og spenning er det helt sikkert nok av, problemet er bare at ingenting av det han skriver om er sant.

Illustrasjonsbilde, siden Facebook var litt vrang når det gjaldt screenshot som delingsbilde. Hvis jeg ville gjort dette til en viralsak kunne jeg f.eks skrevet: “Gutt (4) stod på hodet i tre timer med ny meditasjonsteknikk.”  

Storyboard analyserer delinger og spredning i sosiale medier, og lager toppliste over hvilke sider som har flest delinger i snitt pr. innlegg hver måned. I mai var det nettsiden dagmagasinet.com som lå helt på topp, med bloggen til Rene Kleveland på andreplass.

Da jeg var innom dagmagasinet for et par dager siden var siste nytt at tamponger blir gratis for alle mellom 13 og 30 år, og at en mann som glemte igjen 1500 kondomer på Bergen Lufthavn etterlyses. Nettsiden eies av Leo Lunde, som sier at han ikke står for innholdet på siden, han har bare opprettet denne og andre sider for en bloggervenn.  

Nettstedene skriver kun tullesaker, de har blant annet «opplyst» det norske folk om at det er sett hai i Stavanger, og at det vanket bot på 4500,- på alle som våget å vifte med unorske flagg i 17.mai-toget.

Screenshot fra Facebooksiden Kundeservice, som har nesten 9000 følgere. 

En Facebookside som heter Kundeservice deler innhold fra både Rene Kleveland og Leo Lunde sine nettsteder, som i tillegg til de nevnte inkluderer nyhetsbildet.com, creepysaker.no, viralstarz.com og toppmag.com. Ofte bruker de bilder de har «lånt» fra et eller annet sted og dikter opp en sjokkerende sak. Som bildet av en svært overvektig gutt, med teksten; Håkon (15) gikk opp 96 kg på 6 mnd. ved å spille Fortnite − spilte 17 timer dagen.

Så hva er problemet?

For det første at folk ikke forstår at det er tull. Det finnes kanskje noen som følger siden fordi de synes det er underholdende, men veldig morsomt er det ikke, og mange deler videre fordi de tror på det de leser, det kommer tydelig frem i kommentarfeltene. Sakene er alltid oppsiktsvekkende, men de er ofte skrevet på en slik måte at det ikke åpenbart er løgn. Flere ganger har saker fra disse nettstedene spredd seg såpass mye at innholdet må avkreftes av statlige selskaper, som da Mattilsynet måtte avkrefte at det var funnet sæd i en kebab, da kommunikasjonsrådgiveren i Vinmonopolet måtte informere om at smirnoffis er et fantasiprodukt eller da Havforskningsinstituttet måtte avkrefte at maneten portugisisk krigsskip har blitt registrert i norske farvann. 

For det andre bruker omtrent halvparten av norske barn og ungdommer sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. Blant 18-åringer er det rundt 60% som leser nyheter i sosiale medier. At løgnsakene fra tullenettsteder blir spredd så mye som de gjør er med på å fordumme den oppvoksende generasjon, rett og slett. Der de kunne engasjert seg i samfunnsdebatten deltar de heller i diskusjoner rundt oppdiktede idiotsaker. 

Men hva kan man gjøre med dette, da? 

Lære barna og ungdommene våre kildekritikk. (Noen eldre trenger også å lære det.) I 2018 tenker jeg at kildekritikk må være noe av det viktigste man kan lære seg, når så mye informasjon tas inn gjennom sosiale medier. Og magasiner fyller stadig flere sider med såkalt “contentartikler”, altså artikler som er skrevet i samarbeid med en produsent. For eksempel et hyggelig intervju med en kjendis, mens kjendisen spiser en navngitt og avbildet is … 

Internett er også fullt av sider som har en helt klar politisk agenda, og kun sprer informasjon som støtter deres syn på saken. Å ukritisk spre videre informasjon fra slike sider bidrar til å polarisere debatter, ofte i saker som handler om mennesker.  

Noen spørsmål å stille seg: Hvem har produsert informasjonen? Er det en kjent avis, eller har du aldri hørt om nettsiden før? Står det navnet på den som har skrevet artikkelen? Hvem er denne personen? Står det fullt navn og bosted på dem artikkelen handler om? Finnes de? Er informasjonen bekreftet av en person som har noen myndighet på området? Kan den som har publisert informasjonen tjene på å spre dette budskapet? Finnes det kontaktinformasjon på nettsiden? Kan man få bekreftet denne informasjonen noe annet sted? 

De oppdiktede sakene er ofte egnet til å engasjere − til å gjøre deg sint, sjokkert eller få deg til å le. De som har produsert sakene vet at det øker muligheten for at du deler. 

Ikke gå i fella! ♥

– Renate – 

 

Kilder: https://journalisten.no/faktasjekkno-viralt-faktasjekk/les-flere-faktasjekker-pa-faktiskno/323276 og https://journalisten.no/sosiale-medier-some-facebook/sosiale-medier-er-barn-og-unges-viktigste-nyhetskilde/319600

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂  

#kildekritikk #oppspinn #vås #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

4 kommentarer
    1. Litt som VG og deres satire Verdens Gnag. De merker det tydelig med satire nå. Før gikk veldig mange fem på og kjeftet eller kom med sine spydige kommentarer alt etter hva det ble skrevet om. Mens andre i samme kommentarfelt flirte av dem som ikke forstod at det var tøys.
      Vi mennesker er forskjellige i topplokket. Dermed oppfatter vi ting veldig forskjellig også. 🙂

    2. Agder: Ja, vi er litt forskjellige, men Vredens Gnag, som det heter, er litt mer sofistikert laget enn sidene jeg omtaler her. Flertallet vil nok forstå at Vredens Gnag er satire, mens sakene på de omtalte nettstedene ofte legges frem som helt vanlige nyhetssaker, uten at det er noe særlig humor i det. Men det er nok bra at de har begynt å merke Vredens Gnag også 😀 det er alltid noen som misforstår.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg