Spiser ikke mat som har gått ut på dato

Tidligere i uken la jeg ut et bilde på bloggens Facebookside, av et krydderglass som gikk ut på dato 20. mars 2015. Jeg skrev i kommentarfeltet at jeg ville kaste det, og det førte til litt prat om hvorvidt det er greit å spise mat som har gått ut på dato. Krydder er greit, mente flere, det mister bare smak, men blir ikke dårlig. Hvorfor kaste fullt brukbar mat? Ei dame fortalte at mesteparten av maten hun spiser er utgått på dato, og at hun gjør dette for å minske matsvinn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne fant jeg i skapet i dag. 

Og det er jo kjempebra! Men jeg fikk litt dårlig samvittighet … for jeg spiser IKKE mat som har gått ut på dato. I skrivende stund har jeg to iskaffe stående i kjøleskapet på jobb (hvis noen av mine kolleger leser dette; bare ta dem, det er de som står oppå hverandre innerst i hylla i døra) som jeg aldri kommer til å drikke, fordi en dag jeg kom på jobb så var kjøleskapet varmt, og ingen visste hvor lenge det hadde vært varmt, men kanskje siden kvelden før. Da var det uaktuelt for meg å drikke iskaffene, men samtidig syntes jeg det var for galt å kaste dem, og det kunne jo være noen andre ville ha dem. Men jeg spurte aldri om noen ville ha dem, for det virker jo litt sånn; «disse er ikke bra nok for meg, men jeg synes de er bra nok for deg, så vil du ha dem?» Så de står der fortsatt, og nå er de helt sikkert gått ut på dato også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sånn så rømmeboksen ut oppi. Spiselig? Nei. 

Jeg blir mer og mer opptatt av miljø, jeg plukker søppel på stranda og i parken og jeg er nazi på søppelsorteringen hjemme. Jeg tenker over hva jeg kjøper, jeg gir bort og tar imot brukte klær og er villig til å betale litt ekstra for miljøvennlige produkter. Men når det kommer til akkurat det å spise mat som har gått ut på dato, så kan jeg bare ikke. Forklaring følger.

Jeg har allerede en del “hangups” når det gjelder mat, her er en liten liste over noen ting jeg ikke spiser, sortert etter årsak:

Ekkel konsistens: Kjøttdeig, karbonader, hamburgere, kjøttkaker, kjøttboller, skinke, den lille hvite greia som henger fast i eggeplomma, fettet på spekeskinka, fettet og svoren på ribba, den delen av bacon som er hvit før man steker den, baconsvoren hvis det er tegn til hår, baconost, fett og sener på alt kjøtt, felter med annerledes konsistens på frukt eller grønnsaker, sushi.   

Ubehagelige synsinntrykk: Helstekt fisk, det gråbrune på laksen, den mørkere delen av torsk, den rødbrune streken som er inni kyllingbryst, brune flekker på banan eller annen frukt, grønnsaker med farger som ikke hører hjemme på dem, potetgullflak med sorte flekker på, smør som har fått mørkere gulfarge, salatblader med hull i.  

Ubehagelig viten om innhold: Pølser, leverpostei.

Jeg har også store problemer med å spise makrell i tomat på grunn av hvordan det ser ut, men det synes jeg smaker så godt at jeg prøver å spise det i alle fall en gang i måneden. Da legger jeg to brødskiver mot hverandre så jeg slipper å se det som er mellom, også leser jeg en bok mens jeg spiser for å distrahere meg fra å tenke på hvordan det ser ut. Salami klarer jeg også å få i meg noen ganger, den magreste typen med færrest mulig hvite prikker. Da legger jeg også skiver mot hverandre og tyr til distraksjon.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bakepulver, best før april. Spiselig? Ja, det tror jeg faktisk at jeg tør. 

Det handler først og fremst om mat som har vært levende, så der gjør jeg også en innsats for miljøet, ved å spise veldig lite kjøtt.

Når jeg har mat foran meg som tilhører noen av disse kategoriene, føler jeg sterkt ubehag. Det går greit så lenge jeg er hjemme eller hos nær familie, da kan jeg sortere ut det jeg ikke orker tanken på å putte i munnen, uten at noen kommenterer. Men hvis jeg er på besøk hos folk jeg kjenner mindre er det et stressmoment. En gang spiste jeg et blåbær som hadde en ruglete, mørkere og myk flekk, fordi jeg hadde tatt bæret og ikke hadde noe sted å kvitte meg med det. Jeg var litt uvel en stund etterpå, men det gikk greit.

Å få i seg ting som har gått ut på dato føles på samme måte for meg. Jeg kan strekke meg til én dag over tiden når det gjelder melkeprodukter, hvis de består testen min. Jeg heller noen dråper i et glass og legger glasset litt til siden, og så ser jeg etter små prikker i det som henger igjen på glasset når jeg setter det rett igjen. Fravær av prikker = kan drikkes.

Ja, jeg er sær. Kanskje vil det forandre seg med tiden, kanskje ikke. Mens jeg venter og ser prøver jeg å bruke opp maten før den går ut på dato, så slipper jeg å kaste så mye.

– Renate –  

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂  

#matsvinn #utgåttpådato #datostempling #kjøtt #deltidsvegetarianer #mat #miljø #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg