Beklager at det er så rotete her!

Det hender jeg får en sms fra noen som er i nærheten og lurer på om vi vil ha besøk. Og det vil vi! Det er superkoselig med uventet besøk, hittil vet jeg bare om ett eneste unntak fra den regelen. Så jeg skriver tilbake: «Er hjemme, bare kom *smilefjes*»

«Er der om et kvarter *smilefjes*» skriver de tilbake − og panikken setter inn her hjemme. Vi flyr desperate fra rom til rom i sånn spinjitzu-stil (hvis du ikke vet hva det er så se for deg Taz i Looney Tunes) og forsøker å pynte på fasaden i full fart. Klær fjernes fra trappa, tegnesaker fra sin nesten faste plass på gulvet, sko slenges opp på skohyller, magasiner, tegninger og bøker samles i en bunke og badet får en megakjapp oppshining. Helt til det ser sånn ut: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ha ha! Neida. Dette er et hotell, jeg snubla over bildet da jeg lette etter et hverdagsbilde av stua vår, og fristelsen ble for stor. Det er bildet under som er av stua vår, men det er altså et før-bilde. Jeg gikk inn i stua nå nettopp, en lørdagskveld rett etter at guttene er i seng, og tok et bilde uten å røre en eneste ting. Jeg burde kanskje skamme meg, og jeg kjenner et lite snev, men ikke nok til å la være å legge ut bildet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter-bilde blir det dessverre ikke noe av i dag, men bare se for deg dette her, minus tøffelen og verktøykassa, med legoen samlet på teppet og alt av filmer, papirer og blader samlet i en sirlig bunke. Det er min tøffel, men det er ikke jeg som driver og drar den rundt omkring i huset. (Gardiner skal opp snart, det er bare det atte vi nettopp har malt stua, nå nettopp, ja … i september. Greit, jeg innrømmer det, interiør har jeg aldri helt fått til.)  

Så kommer gjestene inn døra, og jeg prøver å skjule at jeg er andpusten mens jeg smiler unnskyldende og sier: «Beklager at det er så rotete her, altså!»

Hvorfor sier jeg det egentlig? Jeg MÅ liksom bare si det. Delvis fordi jeg er litt flau over at det aldri er ordentlig ryddig hos oss. Men hvis jeg skal være helt ærlig så sier jeg det mest fordi jeg vil at de skal tro at det vanligvis ser mye bedre ut her, de var bare beklageligvis litt uheldige med tidspunktet for besøket sitt. (Igjen.) Og jeg vil i alle fall ikke at de skal finne ut at synet som møter dem egentlig er det vi kaller ryddig.

Uansett − det er litt merkelig å beklage overfor gjestene, er det ikke? Hvis ikke det er såpass at ting gror oppover veggene er det vel ingen grunn til å tro at litt rot plager dem den lille stunden de er innom. Det er jo oss det går utover − vi som tilbringer hver dag her. Jeg merker jo at jeg trives bedre når det er ryddig, og nylig fikk jeg det bekreftet i en artikkel, at rot ikke er bra for psyken vår. Psykologen Sherrie Bourg Carter sier til Psychology Today at rot er en stor kilde til stress i livene våre. Kort oppsummert mener hun at:  

♦ Rot gjør det vanskeligere å slappe av, både fysisk og psykisk, fordi det sender signaler til hjernen vår om at vi ikke er ferdig − jobben er ikke gjort ennå.

♦ Rot forårsaker stress og engstelse fordi vi tenker på hvordan vi skal få orden på alt sammen.

♦ Rot kan være ødeleggende for produktivitet og kreativitet − det distraherer oss. 

♦ Rot gjør det vanskeligere for oss å finne det vi trenger, og letingen tar opp verdifull tid vi kunne brukt på bedre ting.

Jeg synes dette høres veldig fornuftig ut − selv føler jeg det er mye lettere å jobbe når jeg en sjelden gang har en ryddig kontorpult, og jeg kjenner at jeg slapper av på et annet nivå når jeg synker ned i sofaen etter at all klesvask er tatt og huset ser ganske så presentabelt ut. Målet mitt er å ha det sånn til daglig, men det er fortsatt en vei å gå.

Jeg leser artikler med ryddetips; alt må ha sin faste plass, man må ha en god rydderutine, alle må ta ansvar for sine ting og bla, bla, bla. Det fungerer sikkert for organiserte mennesker. Men jeg har funnet ut at for meg, et sånn helt vanlig disorganisert menneske som bor sammen med tre til av samme sort, så er den eneste løsningen å eie færre ting. Helst kun de tingene man trenger, bruker og har glede av.

Det finnes ingen lettvint løsning for å oppnå dette, man må rydde seg gjennom hver eneste skuff og hvert eneste skap, se på hver eneste gjenstand og stille seg de tre spørsmålene: Bruker jeg denne? Gir den meg glede? Har den høy affeksjonsverdi? Hvis jeg kan svare nei på alle disse spørsmålene skal gjenstanden ut av huset mitt. Hvis jeg er i tvil kan den ligge i en venteboks på loftet et års tid, så kan jeg sjekke igjen og se om jeg har savnet den.  

Målet er å en dag kunne ta imot meldinger om plutselige visitter med ren glede. Og skamløst med rolig pust ønske dem velkommen inn, be dem sette seg ned, se dem i øynene med rak rygg og si: «Så koselig at dere stikker innom. Vil dere ha kaffe?»

– Renate – 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂   

#rydding #ryddeprinsipper #rot #stress #psykiskhelse #humor #tips #gjester #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

    1. Har sett veggskilt med tekst i kategorien “Velkommen. Synd du ikke kom forrige uke, for da var det ryddig her”. Ikke helt den ordlyden, men i nærheten.
      Jeg er så ærlig at jeg ikke gidder løpe rundt og rydde som en gal lenger bare pga et besøk. 🙂 Man blir mer og mer avslappet, jo eldre man blir. Bare det er plass på bordet til noen kopper og sånt, så…
      Stuen deres er et sted der folk lever og gjør sine ting, ser jeg. Det er bra. Stuer som ser ut som perfekte utstillingshjem fra en katalog er selvsagt veldig fine, men ikke det jeg forbinder med en koselig, levende stue.

    2. gamla: Ja, “My house was clean last week, sorry you missed it” 😀 Skulle hatt et sånt. Ja, stua vår er et samlingspunkt. Ungene liker å være der vi er, og drar hele tiden nye ting med inn i stua, og det blir gjerne værende til neste skippertak 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg