My guilty pleasure …

Jeg har aldri sett mye på tv, og klarer aldri å huske på når et program går sånn at jeg får fulgt med på noe fast. Men for noen år siden var det et program som fanget interessen min. I så stor grad at jeg noterte ned tidspunktet i kalenderen min hver uke − med alarm. Hvis jeg ble invitert på noe på en onsdag måtte jeg tenke litt på det før jeg svarte ja, for jeg ville absolutt ikke gå glipp av favorittprogrammet mitt.

Jeg pleide å ordne meg noe godt å spise og en kopp te, pakket meg inn i et pledd i sofakroken og satte meg godt til rette. Når alle sparegrisene falt ned og knuste gav det meg samme følelse av forventning som om jeg skulle hatt en stor skål med smågodt foran meg. Hvor ille ville det være i dag? Alt under 1 million i gjeld var en skuffelse − la nå økonomene få litt å bryne seg på!

Foto: Nettavisen

Luksusfellen er ikke lenger en fast post i kalenderen min, men jeg ser gjerne en episode om det måtte passe.

I begynnelsen er deltakeren alltid litt nonchalant − ler gjerne av overforbruket sitt, og enkelte virker nærmest stolte over å ha klart å bruke nøyaktig dobbelt så mye som de tjener hver måned.

Jeg rister på hodet og drikker litt av teen min. At det går an å være så dum! Snart kommer Hallgeir på skjermen og snakker til kamera: «Han trur han skylde 2 milliona, men realiteten e mye verre. Eg har’kje sett maken!» Jeg gnir meg i hendene.

Så får de den obligatoriske realitetsorienteringen. Hvis ikke økonomene klarer å knekke dem på første forsøk kaster de inn noen elementer egnet til å gi dårlig samvittighet. «Er du klar over at moren din har tatt opp forbrukslån for å kunne gi deg pengene du spør etter?» eller «Har du tenkt over at om du hadde latt være å kjøpe energidrikker hadde du hatt råd til å la datteren din delta på håndball?» Endelig kommer gråten, jeg får et snev av sympati for deltakeren, og helbredelsesprosessen kan begynne.

Summen deltakeren har lånt er alltid mye større enn han hadde trodd − gjerne tre ganger større.

Og han er alltid like overrasket over at forbrukslånet med 20% rente, som han tok for å ha råd til å betale kredittkortregningen, som har blitt så stor fordi han har vært på byen tre dager i uken og bruker den vanlige lønna på å betale på andre kredittkort og kjøpe nye klær så han kan være fin når han er på byen, har vokst til minst det dobbelte. Hæh?! Hvordan kan det ha skjedd?

Alenemødre som virker som om de har kommet i en uheldig situasjon og andre mennesker jeg synes oppriktig synd på, gir meg ingen glede å se på. Nei, jeg vil se ekstremt overforbruk og folk som bestiller et boblebad til å ha i hagen fordi de vil muntre seg selv opp etter den forferdelige smellen de gikk på da businessidéen om å selge shave-is på Nordpolen ikke ble noen suksess. Jeg vil se folk som bruker hele lønnen sin på å kjøpe nye porselensugler til samlingen sin og tar opp forbrukslån for å dra til Ullared og hamstre billig bacon. Jo mer dustete pengeforbruket er, jo bedre er episoden.

Noen ting går igjen − avhengighet av et eller annet fryktelig usunt, som oftest energidrikker og røyk, en hang til å kaste uåpnede brev i søppelkassa og en uvanlig evne til å lukke øynene for virkeligheten. Og det å omtale seg selv som «en spandabel fyr», selvfølgelig.  

Og jeg koser meg med å se på hvor dumme de er.

Men så begynner de å ta seg sammen. De avbestiller Spania-turen, de var jo tross alt på Seychellene i forrige uke. De selger unna tre av de fem tv-skjermene sine, to av de fire bilene og begynner å se at mange bekker små gjør en stor Å. Da skjer det magiske − jeg begynner å heie på dem.

Hallgeir vrir hjernen sin for å finne løsninger og forhandler med kreditorene, mens en av psykologene snakker med deltakeren og leter etter den egentlige årsaken til den ukontrollerte pengebruken. Stakkars, han har jo bare prøvd å kjøpe seg venner!

Og til slutt står de der med en budsjett-tavle som er til å leve med. Stramt skal det være, å bruke penger man ikke har i årevis skal komme med en pris. Men det ordner seg. Fullmakten rives i to og et ryddig liv kan begynne.

Og jeg, jeg synes plutselig de 157 kronene jeg har igjen på konto når neste lønning kommer inn er litt av en prestasjon. Jeg er dritflink, jo! Har stålkontroll!  

Jeg ♥ Luksusfellen

– Renate – 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her 🙂   

#luksusfellen #hallgeirkvadsheim #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg