hits

Samfunnsengasjert blogging

Spiser ikke mat som har gtt ut p dato

Tidligere i uken la jeg ut et bilde p bloggens Facebookside, av et krydderglass som gikk ut p dato 20. mars 2015. Jeg skrev i kommentarfeltet at jeg ville kaste det, og det frte til litt prat om hvorvidt det er greit spise mat som har gtt ut p dato. Krydder er greit, mente flere, det mister bare smak, men blir ikke drlig. Hvorfor kaste fullt brukbar mat? Ei dame fortalte at mesteparten av maten hun spiser er utgtt p dato, og at hun gjr dette for minske matsvinn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne fant jeg i skapet i dag. 

Og det er jo kjempebra! Men jeg fikk litt drlig samvittighet ... for jeg spiser IKKE mat som har gtt ut p dato. I skrivende stund har jeg to iskaffe stende i kjleskapet p jobb (hvis noen av mine kolleger leser dette; bare ta dem, det er de som str opp hverandre innerst i hylla i dra) som jeg aldri kommer til drikke, fordi en dag jeg kom p jobb s var kjleskapet varmt, og ingen visste hvor lenge det hadde vrt varmt, men kanskje siden kvelden fr. Da var det uaktuelt for meg drikke iskaffene, men samtidig syntes jeg det var for galt kaste dem, og det kunne jo vre noen andre ville ha dem. Men jeg spurte aldri om noen ville ha dem, for det virker jo litt snn; disse er ikke bra nok for meg, men jeg synes de er bra nok for deg, s vil du ha dem? S de str der fortsatt, og n er de helt sikkert gtt ut p dato ogs.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snn s rmmeboksen ut oppi. Spiselig? Nei. 

Jeg blir mer og mer opptatt av milj, jeg plukker sppel p stranda og i parken og jeg er nazi p sppelsorteringen hjemme. Jeg tenker over hva jeg kjper, jeg gir bort og tar imot brukte klr og er villig til betale litt ekstra for miljvennlige produkter. Men nr det kommer til akkurat det spise mat som har gtt ut p dato, s kan jeg bare ikke. Forklaring flger.

Jeg har allerede en del "hangups" nr det gjelder mat, her er en liten liste over noen ting jeg ikke spiser, sortert etter rsak:

Ekkel konsistens: Kjttdeig, karbonader, hamburgere, kjttkaker, kjttboller, skinke, den lille hvite greia som henger fast i eggeplomma, fettet p spekeskinka, fettet og svoren p ribba, den delen av bacon som er hvit fr man steker den, baconsvoren hvis det er tegn til hr, baconost, fett og sener p alt kjtt, felter med annerledes konsistens p frukt eller grnnsaker, sushi.   

Ubehagelige synsinntrykk: Helstekt fisk, det grbrune p laksen, den mrkere delen av torsk, den rdbrune streken som er inni kyllingbryst, brune flekker p banan eller annen frukt, grnnsaker med farger som ikke hrer hjemme p dem, potetgullflak med sorte flekker p, smr som har ftt mrkere gulfarge, salatblader med hull i.  

Ubehagelig viten om innhold: Plser, leverpostei.

Jeg har ogs store problemer med spise makrell i tomat p grunn av hvordan det ser ut, men det synes jeg smaker s godt at jeg prver spise det i alle fall en gang i mneden. Da legger jeg to brdskiver mot hverandre s jeg slipper se det som er mellom, ogs leser jeg en bok mens jeg spiser for distrahere meg fra tenke p hvordan det ser ut. Salami klarer jeg ogs f i meg noen ganger, den magreste typen med frrest mulig hvite prikker. Da legger jeg ogs skiver mot hverandre og tyr til distraksjon.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bakepulver, best fr april. Spiselig? Ja, det tror jeg faktisk at jeg tr. 

Det handler frst og fremst om mat som har vrt levende, s der gjr jeg ogs en innsats for miljet, ved spise veldig lite kjtt.

Nr jeg har mat foran meg som tilhrer noen av disse kategoriene, fler jeg sterkt ubehag. Det gr greit s lenge jeg er hjemme eller hos nr familie, da kan jeg sortere ut det jeg ikke orker tanken p putte i munnen, uten at noen kommenterer. Men hvis jeg er p besk hos folk jeg kjenner mindre er det et stressmoment. En gang spiste jeg et blbr som hadde en ruglete, mrkere og myk flekk, fordi jeg hadde tatt bret og ikke hadde noe sted kvitte meg med det. Jeg var litt uvel en stund etterp, men det gikk greit.

f i seg ting som har gtt ut p dato fles p samme mte for meg. Jeg kan strekke meg til n dag over tiden nr det gjelder melkeprodukter, hvis de bestr testen min. Jeg heller noen drper i et glass og legger glasset litt til siden, og s ser jeg etter sm prikker i det som henger igjen p glasset nr jeg setter det rett igjen. Fravr av prikker = kan drikkes.

Ja, jeg er sr. Kanskje vil det forandre seg med tiden, kanskje ikke. Mens jeg venter og ser prver jeg bruke opp maten fr den gr ut p dato, s slipper jeg kaste s mye.

- Renate -  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#matsvinn #utgttpdato #datostempling #kjtt #deltidsvegetarianer #mat #milj #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Georgs gave

For noen uker siden fikk jeg hre om Georgs gave, og det synes jeg er et s fint prosjekt at jeg har lyst til fortelle dere om det.

Foto: Jannike Lunde

Jannike Lunde har mistet syv ufdte barn. Med ethvert svangerskap flger det drmmer og hp for fremtiden, og sorgen nr barnet kommer til verden s altfor, altfor tidlig er stor. Et av barna ble fdt etter fire mneders svangerskap, og fikk navnet Georg, oppkalt etter Jannikes far og farfar.

− Vi satt igjen uten noen minner, uten noe holde fast i. Han var for liten til at det ble tatt hnd- og fotavtrykk, og for liten til at det ble noen begravelse og et gravsted g til, forteller Jannike. Hun skulle s gjerne hatt et konkret minne holde fast i.

Jannike Lunde

Da Jannike mistet pappaen sin, fikk hun iden som skulle bli starten p prosjektet Georgs gave. Hun skar ut et hjerte i trolldeig, og la det i farens lomme da hun tok farvel med ham. Trolldeigrammen som var igjen etter hjertet hun hadde skret ut beholdt hun. Den ble et symbol p sorgen hennes, det ble et minne og det fltes som en forbindelse til faren.

Jannike hadde lyst til gjre noe for andre som mister barn i mors liv, og slik ble Georgs gave til. N lages hjertene i tre, og iden er at hjertet legges i barnets hnd nr man tar farvel. Foreldrene beholder rammen og kan sette den til pynt hjemme eller ha den med seg hele tiden. 

Foto: Jannike Lunde

Hvert enkelt hjerte blir hndlaget ved kjkkenbordet hjemme hos Jannike, med tente lys og gode tanker. Hver familie fr ogs et hndskrevet kort. N er ettersprselen blitt s stor at hun trenger hjelp av familie og venner for f lagd nok hjerter.

− Det er fint, men samtidig litt sterkt og trist. At hjertene trengs betyr jo at noen har mistet en de elsker, sier Jannike.

Georgs gave ble i fjor registrert som en frivillig, veldedig organisasjon. Hjertene Jannike og familien lager doneres til fdeavdelinger rundt om i Norge med instruksjoner til jordmor eller prest om hvordan de kan presentere minnehjertet for foreldrene. Man kan ogs kjpe hjerter − da gr inntektene til lage flere hjerter som kan doneres. Hvem som helst kan kjpe en pakke med minnehjerter til kostpris og donere til nrmeste fdeavdeling. De som har lyst til hjelpe kan kontakte Jannike gjennom Facebooksiden til Georgs gave.

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#georgsgave #adjbitteliten #etbarnforlite #sorg #nettavisen #muligensirrelevant #side2 

Drep engasjementet!

Jeg lo hyt da jeg s denne tegneserien i Kamille fr jul. P den lange lista mi over ting jeg har lyst til skrive om stod det nemlig en tittel: Drep engasjementet. Blogginnlegget jeg planla skulle handle om akkurat det Lise Myhre fr frem s bra i tegneserien sin:  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har erfart dette selv flere ganger. Blant annet da jeg skrev om bli trakassert av menn, da ble mennene sure og skrev at de ble trakassert av kvinner, mens andre ble sure fordi jeg skrev om trakassering − fordi det ikke er like alvorlig som overgrep. (Jeg vet det.) Men, ja da! 

Ogs da jeg skrev om at lederne i landet vrt m gjre mer for barn som blir utsatt for vold og overgrep var det noen som synes jeg hadde feil fokus. For hva med de eldre, da? Man m ogs bruke penger p de eldre! Absolutt, og jeg har faktisk skrevet et innlegg om eldreomsorg ogs. At jeg mener vi m gjre mer for barna betyr nemlig ikke at jeg synes at vi skal drite i de eldre. 

Til og med da jeg skrev et tulleinnlegg om hvor galskap det er legge vegg-til-vegg-teppe, fikk jeg en syrlig pminnelse om at rengjringsmidler p sprayflasker er mye verre ... Ok, den var kanskje litt p siden av hovedpoenget her, men det fltes verd nevne. 

Poenget er: Man kan ikke g rundt og anta at alle som engasjerer seg i miljsaker synes det er helt uinteressant at mennesker i u-land dr av diar, at alle dyrevernere ikke kunne brydd seg mindre om at barn blir misbrukt og at alle som hjelper flyktninger synes det er helt ok at de eldre spiser ekkel mat p sykehjemmet.

Og for oss som skriver om ting, det blir litt tungvint hvis vi m legge til en disclaimer i alle innlegg som omhandler samfunnsproblemer eller svake grupper; "Selv om jeg akkurat n retter fokus mot dette problemet bryr jeg meg ogs om andre ting.

Vi er forskjellige. Vi engasjerer oss i forskjellige saker. Det viktigste er vel at vi engasjerer oss i noe som er positivt for jorda og dem som lever her?

- Renate -

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#samfunn #engasjement #nemi #lisemyhre #politikk #disclaimer #milj #eldreomsorg #flyktninger #barn #dyrevern #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

- Jo grovere overgrep, jo bedre

P fredag publiserte Aftenposten saken De norske nettovergriperne i A-magasinet og p Aftenposten p nett for abonnenter. Aftenposten har kartlagt 89 av de siktede, tiltalte eller dmte mennene i Dark Room-saken, og informasjonen de har ftt tilgang p er mildt sagt rystende. Det er s dryt at jeg flere ganger mtte legge ned magasinet og ta en liten pause. Hvorfor leser jeg det da? tenker du kanskje.

Fordi jeg m tle det. Nr barn m tle g gjennom det, er det minste jeg kan gjre tle hre om det. Og nr jeg vet hva som finnes der ute er jeg bedre rustet til forst og til takle det dersom jeg kommer i en situasjon der et barn viser tegn til eller forteller om at det har vrt utsatt for overgrep. Det er noe jeg m kunne, fordi jeg jobber med barn.

Foto: Kripos/Nettavisen 

Ogs politiet mener at vi m orke lese og vite. Featureredaktr i A-magasinet, Lillian Vambheim, skriver i sin lederartikkel at det er nettopp det som er grunnen til at redaksjonen i denne artikkelen gr lenger enn de pleier i beskrive overgrep mot barn.

Europol sier at utviklingen de ser i overgrepssaker er slik: Jo yngre, jo bedre. Jo grovere overgrep, jo bedre.

I videoene de har funnet hos mennene s politiet en jente som blir utsatt for overgrep mens hodet hennes er fastspent i en hjelm som er skrudd fast i veggen. Et annet barn ligger p magen p en madrass, med hender og ftter bundet bak p ryggen. I en video begs overgrep mot en baby som er s ny i denne verden at den fortsatt har rester av navlestrengen p magen sin.

Det er jo ikke ekte, det er bare film, sa flere av mennene da de ble tatt.

I artikkelen gjengis ogs utdrag fra hvordan de pedofile chatter om barn. Ordbruken er kvalmende. Politiet forteller at de chatter om gjre damer gravide for kunne misbruke babyene. De chatter om voldta en firering og kaste henne, som sppel, etterp. De tipser hverandre om hvordan man skal penetrere et spedbarn p en slik mte at det ikke oppstr skader som kan oppdages. 

Dette er bare sm utdrag, og det er etter at Aftenposten har sknet oss for det mest brutale − det som ikke egner seg p trykk.

Eivind Borge i Kripos sier til Aftenposten at om han hadde prvd skrive ned det mest groteske han kunne klare tenke seg, ville han likevel ikke vrt i nrheten av det disse mennene chatter om  gjre med barn. Det er en blanding av seksuelle overgrep og tortur.

Over halvparten av mennene som brukte disse videoene som underholdning bodde sammen med barn da de ble arrestert. 10 av dem jobbet med barn, i barnehage og p SFO.

Nr jeg leser artikkelen fr jeg vondt i magen. Disse mennene ser p vre barn, de vakre sm skapningene med bollekinn og latter i blikket, og tenker p grotesk seksuell mishandling. Trene presser p, jeg blir kvalm, og jeg fr lyst til skrike: Jammen hva skal vi gjre, da?!

Vel, nr dette frst foregr, s er det jo et slags lyspunkt oppi jvelskapen at politiet n vet hva de str overfor, slik at de kan begynne gjre noe med det. Det har skjedd gode ting etter at Dark Room-saken kom frem i lyset: 

♦ I flge Kripos er over 800 av barna p videoene identifisert de siste to rene. Tallet er sjokkerende i seg selv, men nr man vet hvem de er kan de i alle fall f hjelp.

♦ I 2017 fikk Kripos 25 millioner og 30 nye stillinger til jobbe med overgrepssaker, skriver Aftenposten. Eivind Borge i Kripos sier til avisen: −  bekjempe vold og overgrep mot barn er noe av det viktigste norsk politi skal jobbe med i 2018. S en ting er sikkert: Flere norske menn kommer til bli pgrepet.

Mistenker du at et barn du kjenner blir utsatt for overgrep? Les denne artikkelen for rd om hvordan du gr frem. nsker du snakke med egne barn om seksuelle overgrep som et forebyggende tiltak? Les denne artikkelen for tips til hva man skal si. En annen god side for informasjon er jegvilvite.no

Takk for at du orket lese hele innlegget − del gjerne. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#dutrordetikkefrduserdet #duserdetikkefrdutrordet #seksuelleovergep #barn #overgrep #darkroom #kripos #stinesofiestiftelse #jegvilvite #reddbarna #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

14 r gammel og sparer til ny rumpe

I gr ble det kjent at skuespiller Ulrikke Falch trakk seg fra finaleplassen til en bloggerpris. I sin kronikk p nrk.no skriver hun: Flere som er nominert i Vixen Blog Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Hun nsker ikke vre en del av dette, og jeg heier p henne.  

Sophie Elise fler seg truffet, og svarer i sin egen kronikk: Jeg prver hver dag vre det forbildet jeg skulle nske jeg hadde som ung. Videre skriver hun: I dag har jeg et sunt forhold til eget utseende, og for meg var det mulig f uten mtte gi slipp p alt det overfladiske som jeg tross alt ogs finner en glede i.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er meg som skuer litt bekymret mot fremtiden. 

Sophie Elise fler at hun blir fratatt retten til mene, og fratatt kredibilitet for alle de gode tingene hun gjr. Hun skriver at hun daglig svarer p mange eposter fra ungdommer som sliter med forskjellige ting, blant annet selvbilde. Det er flott at hun tar seg tid til dette, men hun er like fullt en del av problemet. For gr det an vre et godt forbilde for unge jenter nr man fungerer som en levende reklameplakat for plastiske operasjoner? Det hjelper ikke innimellom alle de kroppsfikserte bildene med filter og reklamene for hvordan vippene skal bli lengre og hret finere nevne at man egentlig ikke synes at plastisk kirurgi er bra. Som vi foreldre vet; de gjr ikke som du sier, de gjr som du gjr.

Og i dag skriver Kristin Gjelsvik i en kronikk p Aftenposten at hun blir kontaktet av unge jenter ned i tirsalderen som spr henne om hvor mye de br veie. Unge jenter sparer konfirmasjonspengene sine til de er 18 r og gamle nok til fikse p utseendet sitt ved legge seg under kniven. De er blitt stadig flere, og stadig yngre, de jentene som gr i gang med gjre kroppen sin ugjenkjennelig. Lepper s store at de knapt klarer smile. Mengder av Botox sprytet inn i rynker som enn ikke har meldt sin ankomst, skriver hun. Jeg heier p Kristin ogs.

Det hun forteller er bare s inderlig trist. 10-ringer som er opptatt av vekt! 14-ringer som sparer til plastisk kirurgi! Det er helt sykt − det er ingen tvil om at det er skikkelig tft vre ung i dag. Da jeg vokste opp var det viktig ha de riktige klrne for vre bra nok. N er det ha den riktige kroppen som gjelder. Det m jo kunne sies vre en forverring. Og hvordan har det blitt slik, hvorfor tenker ungdom i dag at de m endre p kroppen sin?

De altfor mange retusjerte bildene av syltynne fotomodeller de daglig blir eksponert for? Alle bildene av bloggere/influencere som poserer med sine gjennomopererte kropper, gjerne i seksualiserte positurer? Den evinnelige annonseringen for kosmetiske inngrep − i ungdommens Facebook-feed, p nettaviser, om bord p kollektivtransport, fra radiostasjoner som retter seg mot yngre publikum? spr Kristin Gjelsvik. Sannsynligvis har dette mye av skylda, ja. 

Kjre ungdom: Du er god nok som du er. Kroppen din trenger ikke pusses opp og fylles med plastikk. Den br holdes sunn og frisk, s du kan bruke den til bevege deg rundt og vre med p det du har lyst til. Det er helt naturlig se p andre av og til og nske at vi var litt mer snn eller litt mindre snn. Kanskje er det ogs noen som ser p deg og tenker snne tanker? Men man kan da ikke operere seg hver eneste gang en liten usikker tanke flakser forbi! Hvis du blir nedfor av flge "perfekte" bloggere, dropp det. Bruk heller tiden din med mennesker som gjr deg trygg og glad. Trygghet og glede gir en god utstrling. Utstrling kommer fra innsiden − kan ikke kjpes eller forfalskes med fotofiltre, og det gjr deg mer attraktiv enn all verdens botox og silikon. 

Men hjelper det ungdommene om jeg, en annenrangs grhret blogger p 35 r, sier dette? Sannsynligvis ikke s veldig. Men om mange drar i samme retning gir det ofte resultater. For vi m virkelig gjre noe fr en hel generasjon vokser opp med helt forskrudde verdier. Som s fr barn igjen ... sukk. Hvor skal det ende? 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#kroppspress #plastikkerikkesfantastisk #botox #silikon #fillers #konfirmasjonspenger #hvordanskaldetteg #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Jeg vil s gjerne se deg

Du har tatt p deg den mrkebl anorakken og den sorte allvrsbuksa − det er jo viktig holde seg trr nr man skal ut i vinterregnet. Det samme regnet som gjr asfalten s sort at lyset fra billyktene suges inn i den og forsvinner.

Du gr der i veikanten − jeg kommer kjrende, men jeg ser deg ikke.

Jeg ser deg ikke.

Og nr jeg ikke ser deg s vet jeg ikke at du er der.

Og nr jeg ikke vet at du er der s kjrer jeg som om du ikke er der.

Og nr jeg kjrer som om du ikke er der s kan det hende jeg kjrer der du gr. 

Jeg vil ikke at det skal skje. Jeg er livredd for at det skal skje. Det hender til og med at jeg kjrer midt i veien for prve unng det, og flere ganger har jeg frst ftt ye p deg akkurat i det jeg passerer deg. Hjertet mitt slr i dobbelt tempo i flere minutter etterp, for hva om jeg hadde kjrt litt lenger inn i veikanten? Nr jeg mter en annen bil kan jeg ikke kjre midt i veien, og blir i tillegg blendet av lyset fra den andre bilen. Om det var vanskelig se deg fr, er det umulig n.

Jeg ser deg ikke.

Selv nr lyset fra lyktene p bilen min faller p den mrke jakka di, er det ikke sikkert at jeg registrerer noe. Du er mrkkledd, det er mrkt rundt deg. Du gr i ett med omgivelsene, og jeg ser deg ikke.

Jeg ser deg ikke. 

Men, tro det eller ei, det finnes faktisk en enkel lsning p dette problemet. 

Det kalles refleks, og er en fiffig liten oppfinnelse. Hvis du har p deg en refleks eller to, skjer det noe magisk nr lyset fra bilen min treffer deg. Lyset reflekteres og sendes tilbake til meg! Aha, tenker jeg da − her gr det et menneske. Jeg ser deg! Da fr jeg tid til sette ned farten og svinge litt utenom. Du slipper bli liggende igjen i veikanten, og jeg slipper bli tiltalt for uaktsomt drap. En klassisk vinn-vinn-situasjon.

Refleks finnes i mange forskjellige versjoner, og hvis du leter i en skuff hjemme kan det hende du finner et par refleksbrikker − siden mange firmaer deler dem ut som reklamemateriell. Om du vil ha noe mer spenstig kan du prve morsomme refleksarmbnd som ruller seg rundt armen av seg selv, ytterklr med refleksstriper p, luer med refleksstriper strikket inn eller en vest i knallfarge med store refleksstriper p.

Neste gang du skal ut og spasere langs en bilvei, hper jeg du har refleks p deg. Da ser jeg deg.

Gjr det, da.

For jeg vil s gjerne se deg. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#refleks #brukrefleks #gulterkult #blisett #side2 #muligensirrelevant #nettavisen

Slik kan du f hvit jul hvert eneste r

Noen f av dere har lest dette fr, siden det er et gammelt innlegg som jeg har redigert littegrann. Jeg ville bare minne dere p at denne muligheten fortsatt finnes − hvis vi gr drastisk til verks kan vi f sn til jul hvert eneste r. Er du med?

Det er jo ingen tvil om at det norske folk er drittlei vind, regn og i beste fall litt slaps som julevr. Vi er opplrt til forbinde jul med sn. I Skomakergata sndde det alltid. Lite la seg p bakken, men det sndde! I alle julefilmer er det sn. Vi synger julesanger om sn, og drmmer om traske gjennom hvite gater mens det knirker under fttene vre, p jakt etter de perfekte julegavene. Det skal jo sn i desember! Hvis vi gjennomfrer planen min tr jeg nesten garantere hvit jul i overskuelig fremtid. Det krever litt vilje til omstilling, men jeg tror vi skal f det til.

Det er like enkelt som det er tungvint: Vi forskyver kalenderret med en mned! Samme hvor i landet du bor, s er det sn i strsteparten av januar, og ofte hele mneden. Men det ville ikke blitt det samme om nissene p lven i Amalies jul skulle synge det er frste janua-ar, i dag! I dag er det frste janua-ar! ville det vel? Derfor kan vi kalle januar for desember. S enkelt er det. Desember blir rets frste mned, deretter kommer januar, og s videre. 

Eller, det er ikke kjempeenkelt heller. Det er det ikke. Noen utfordringer vil dukke opp. En av de strste; nr skal vi gjre forskyvningen? P et eller annet tidspunkt m vi legge inn en ekstra mned, bare dette frste ret. Jeg foreslr at vi kjrer p med januar og februar og hele pakka, ogs venter vi til sommeren med legge inn en ekstra mned. Det er hyggeligere med en ekstra mned om sommeren enn om vinteren.

Denne ordningen vil faktisk bli ryddigere nr vi blir vant til det. Vinteren begynner da offisielt etter nyttr, og vi fr tre vintermneder med tilhrende vintervr. Nr mars kommer er det jo egentlig april, dermed vil det faktisk fles som vr.

17. mai synes jeg at skal fortsette feires den 17. mai. Ellers blir det s tungvint forklare for de neste generasjoner. Klimamessig er vi da i juni, og muligheter for solskinn og temperaturer som rettferdiggjr bruk av den fine, nye sommerkjolen er helt klart strre.

Positive ringvirkninger vil spre seg, som kjent kommer ofte godvret i august, nr man akkurat har begynt p jobb igjen. Med mnedsforskyvningen vil august hete juli, og fellesferien vil f det beste vret. Det er ofte varmt utover i september ogs, s det passer fint at september er den nye august. Vret vil vre fint nok til at det er lett komme seg opp om morgenen, men ikke s fint at du skulle nske du kunne sitte hjemme p verandaen i stedet for vre p jobb.

Hstmnedene kommer da p samme tidspunkt som hstvret. Det er lettere akseptere det kjipe desembervret hvis det faktisk bare er november, ikke sant? 

Bursdager og andre jubiler er jo kanskje det som blir vanskeligst for folk flest. Her tenker jeg at man kan gjre som man vil. nsker du flytte bursdagen din en mned for f det kronologisk riktig, er det helt greit. nsker du fortsette ha bursdagen din p samme dato som fr, eldes du jo en mned ekstra fr bursdagen din, og kan for alltid skylde p dette dersom noen skulle finne p antyde at du ser eldre ut enn alderen tilsier. ja, det er sikkert p grunn av mnedsforskyvningen i 2018, kan du si da.

Hper mange vil dele dette innlegget, s kanskje statsministeren leser det til slutt, og setter planen min ut i livet. For jeg tror nok at Erna ogs nsker seg sn til jul. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#sn #hvitjul #whitechristmas #jul #mnedsforskyvning #muligensirrelevant #nettavisen  

Gjr verden bedre med en genser!

Ok, det klinger kanskje ikke fullt like bra p norsk ... Men, i morgen er det National Ugly Christmas Sweater Day! 

Jeg har alltid likt alle de rare julegenserne jeg har sett i Londons klesbutikker i frjulstiden, men har aldri visst s mye om tradisjonen. Under mitt forrige besk spiste jeg lunsj med ei venninne som bor i England, og hun kunne fortelle at p den nasjonale julegenserdagen lar til og med barn skoleuniformsskjorta ligge igjen hjemme og gr med julegenser p skolen, og ultrastraighte kontorrotter gr med dem p kontoret. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagen feires p den tredje fredagen i desember, alts i morgen. Vi adopterer jo den ene tradisjonen etter den andre fra andre land − s hvorfor ikke denne?

Og det ta p seg en styggkul julegenser er faktisk ikke det eneste poenget med denne dagen. Siden 2014 har britiske Redd barna vrt med p leken, og under slagordet "Make the World Better with a Sweater" oppfordrer de til donere en liten sum til veldedige forml som jobber for barn over hele verden. Gensere selges med inntekt til veldedige organisasjoner, og noen har auksjoner hvor de legger inn bud for f breren av genseren til ta den av seg, s de skal slippe se p den. 

S ta p deg genseren, og gi gjerne et lite bidrag til en organisasjon som jobber for barn, f.eks Stine Sofie Stiftelse eller Redd barna. Og hvis du ikke har mulighet til avse penger akkurat n, s ta p genseren likevel, s gjr du i alle fall dagen litt morsommere for de som treffer deg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Happy Ugly Christmas Sweater Day! 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#barn #nationaluglychristmassweaterday #julegenser #stinesofiestiftelse #muligensirrelevant #nettavisen  

Er du heeelt sikker p at du ble trakassert?

I gr skrev Therese Sollien i et innlegg p Aftenposten at hun ikke kjenner seg igjen i bildet #metoo-kampanjen tegner, og at vi kvinner m skjerpe oss. Vi kan jo bare le det bort eller si "sj" hvis vi blir utsatt for ekle kommentarer, og dette har ingenting gjre i #metoo-kampanjen, mener hun. Per Sandberg synes vi skal svare p trakassering med en refik, og jeg er slett ikke dypt uenig i det. Men holdningen begge viser er at vi kvinner m ta ansvar for oppdra mennene nr de gjr noe galt. 

rlig talt. Hvis en mann ikke klarer la vre fortelle en tilfeldig kvinne at han har lyst til  stikke tissen sin i henne, og hun synes at det er ubehagelig hre, br det vre penbart hvem av de to som har en jobb gjre.  

Jeg er 35 r gammel n, og har ingen problemer med sette ufine mannfolk p plass. Men det var ikke like lett da jeg var 20. 

#metoo ble lansert som en kampanje hvor man ble bedt om skrive me too i sosiale medier dersom man hadde opplevd trakassering eller overgrep. Den frste invitasjonen ld: "If you've been sexually harassed or assaulted write 'me too' as a reply to this tweet" Ingen forbehold, alle var velkomne til delta.

Det betyr ikke at vi likestiller trakassering og overgrep, men det betyr at i denne kampanjen nsket man fokus p begge deler, for vise hvor stort omfanget er. Et innlegg i #metoo er verken sutring eller  innta en offerrolle − det er  fortelle at man har opplevd trakassering eller overgrep. Kanskje har man til og med delt ut en refik eller slengt en passe frekk kommentar tilbake da man opplevde det − likevel kan man med rette skrive #metoo om man har lyst til det. Tro for all del ikke at han som tok meg p rumpa kommer til prve seg p noe lignende igjen ... 

Definisjonen p seksuell trakassering er "unsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer." Definisjonen gir rom for at enkeltpersoner selv kan sette grensene for hva som er trakassering. I tillegg deles den inn i verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering; alts anerkjenner den at ekle kommentarer ogs kan vre trakassering.

Derfor synes jeg det er rttent bagatellisere andres innlegg i #metoo. Verken Therese Sollien eller andre kan bestemme at din opplevelse ikke er verdig deltakelse i denne kampanjen. "Skaff deg en utdannelse og st p egne ben. Ta ordet i forsamlinger. Ikke skam deg − ha selvtillit", skriver hun. Et spark mot den som ligger nede, tenker jeg. Og er det ikke nettopp skam man pfrer ved si at det de opplever som trakassering er ting de burde ha tlt?

Mange har brukt denne kampanjen som en anledning til fortelle om ubehagelige opplevelser for frste gang. Jeg snakker ikke om meg selv − jeg har delt s mye personlig p bloggen at det fortelle om 15 r gamle opplevelser med slibrige mannfolk kosta meg svrt lite. Men for mange har det krevd mot fortelle. Og selv om mye av det som fortelles om er ting som ikke jeg ville opplevd som trakassering, s gir ikke det meg rett til ta rollen som dommer over andres opplevelser.

#sdets 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #sdets #trakassering #seksuelltrakassering #verbaltrakassering #grenser #muligensirrelevant #nettavisen   

4 mobbetiltak som fungerer

For noen uker siden fikk jeg mulighet til intervjue Ann-Mary Vuolab som deltok i NRK-dokumentaren Arnar og Mia, og denne helgen er artikkelen p trykk. Historien Ann-Mary fortalte gjorde inntrykk p meg. Snnen hennes, Arnar, ble mobbet hver eneste dag p skolen, i mange r. Han ble utsatt for slag, spark og trusler. Rektor kalte mobbingen samisk mte leke p, og selv de enkleste tiltak, som kontakte foreldrene til barna som mobbet, ble ikke gjort. For familien Vuolab ble lsningen til slutt flytte til den andre enden av landet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hper og tror at den ekstreme tiltakslsheten skolen viste i denne saken er et helt spesielt tilfelle. De fleste skoler nsker vel gjre sitt ytterste for stoppe mobbing?

Men tross gode intensjoner er mobbing vanskelig hanskes med. Det er heller ikke alltid lett oppdage, for n skjer ikke mobbing bare i skolegrden eller p skoleveien, elevene har tilgang p hverandre dgnet rundt p sosiale medier. 

Jeg leser alt jeg kommer over om mobbing, i hp om en gang finne en magisk formel som skal utslette problemet for alltid. N er det vel ikke akkurat magi, men i begynnelsen av oktober skrev Aftenposten om en underskelse to forskere nylig har gjort, for finne ut hva som er de beste tiltakene mot mobbing. De underskte skoler i fem fylker, og fant fire fellestrekk ved skolene som lykkes best i arbeidet mot mobbing:  

1. De regulerte elevens atferd med en god blanding av kontroll og omsorg. Tydelige forventninger og grenser, formidlet med varme.

2. De hadde et positivt syn p elevene og jobbet bevisst med f en god relasjon med hver enkelt elev. Slik kunne de forsterke god atferd og oppdage personlige problemer hos elever.  

3. De arrangerte sosiale aktiviteter for jobbe med klassemiljet.

4. I tillegg la forskerne merke til at disse skolene fulgte opp den minste lille ting, og klarte derfor sannsynligvis ta tak i konflikter fr de vokste seg store. 

Alle elever har krav p et trygt skolemilj, men det er ingen hemmelighet at ikke alle har det. Derfor m vi som jobber i skolen vre bevisst p det hver eneste dag, og hver enkelt av oss har plikt til melde i fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev blir mobbet. Og rektor har plikt til sette inn tiltak innen n uke. 

Ann-Mary og Arnars historie gir et innblikk i hvordan barn kan finne p behandle hverandre. Som foreldre er det lett tenke at egne barn ikke kan gjre slikt, men ingen er immune mot bli en mobber. Ann-Mary anbefaler selv vre et godt forbilde ved omtale andre med respekt. For selv om vi kanskje skulle nske det annerledes, s lrer barna vre mest av hva vi gjr, og ikke like mye av hva vi sier. Vi m lre barna vre empati. Og at det er lov, og til og med fint vre annerledes. Vi har plass til alle i samfunnet vrt.  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mobbing #nulltoleranse #mobbeloven #muligensirrelevant #nettavisen 

Sinte trakasserte menn

Etter innlegget jeg skrev p onsdag har kommentarfeltet mitt vrt uvanlig flittig brukt. Fra min side var ikke innlegget av de mest dypflte jeg har skrevet, jeg hadde bare lyst til gi mitt lille bidrag til #metoo-kampanjen. Det jeg skrev om var typisk hverdagstrakassering, og mange jeg kjenner har opplevd ting som er mye, mye verre. Det mtte jo bli en del nett-troll i kommentarfeltet, det skjnte jeg alt fr jeg postet det. Sextrakassering er ordentlig nammenam for troll.

Jeg har ogs ftt hre fra et par damer som selv har opplevd trakassering i serviceyrker, og en mann har fortalt om overgrep han har vrt utsatt for som barn. Fra en mann fikk jeg rd om  svare p trakasserende kommentarer med sarkasme. Det er faktisk et veldig godt rd, men jeg m jobbe litt med en forsinkelse i hjernen for f bedre utbytte av de smashing svarene jeg finner p. De kommer alltid 10 minutter etter at jeg hadde trengt dem, og jeg m nye meg med le hyt for meg selv, for personen som har fornrmet meg har gtt for lenge siden. 

Men ... det jeg egentlig vil skrive om i dag er den typen kommentarer det var aller flest av, og de kom fra sinte, trakasserte menn. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har tegna litt p morrakvisten. 

Innleggene er ganske aggressive, men jeg leser en srhet mellom linjene i flere av dem. Jeg blir beskyldt for innta en offerrolle, noe som er en vanlig hersketeknikk benytte nr man nsker at noen skal holde kjeft. En mann kaller hashtaggen #metoo for en genistrek laget av damer for damer, snn at vi kan hore etter oppmerksomhet og sympati. Vel, n har jeg lrt at #metoo er for alle, uansett kjnn, s fl deg fri til bli med p horingen du ogs! En annen mener at alle av og til opplever fremmede hender "bde her og der", og lurer p om det egentlig gjr noe? Eh ... JA

En mann fler seg stigmatisert kun i egenskap av vre mann, fordi han mener hashtaggen setter fokus hvor fle menn er. Er det noen vits i oppfre seg ordentlig mot kvinner, undrer han, nr man uansett er stemplet p forhnd? Svaret er ja, her ogs. Jeg setter stor pris p mennesker som behandler meg med respekt, uansett kjnn. En annen skriver om at jenter p byen "sjekker utstyret" p menn, ved rske tak i skrittet p dem. Han antar at jeg mener at snt er helt greit, han antar faktisk at jeg er en av disse damene. Nei. Definitivt nei. 

Jeg tenker at en del av dette er skrevet for provosere, og ikke noe srlig annet. Men n ting gr igjen i flere av innleggene, og det er det jeg tenker at fortjener litt oppmerksomhet. Mennene har opplevd bli krenket og trakassert av kvinner, men episodene har blitt bagatellisert og ledd av nr de har fortalt andre om det. De er sinte over at det skal vre s lett for oss kvinner fortelle, mens det er forventet at menn skal tle slikt og bare riste det av seg. Og det har de nok helt rett i − jeg tror at vi jenter mter strre forstelse.  

Men s kommer en pussig ting. De sinte mennene fler seg veldig sikre p at jeg synes at det er helt greit at kvinner trakasserer menn, uten at jeg klarer se hva i innlegget mitt som har forrsaket den tanken. Selvflgelig er ikke det greit! 

Jeg vil gjre det helt klinkende klart en gang for alle: Fordi om jeg forteller om episoder hvor det er menn som har trakassert, betyr ikke det at jeg synes at kvinner skal f lov ture frem som de vil. Jeg tror at de fleste forstr det, men nr man er veldig sint, snn som man kan bli nr man fler seg trakassert og latterliggjort, er det lett lese inn litt ekstra uvilje mellom linjene. De sinte mennene er tilgitt, og de har min sttte. Og kvinnene som tenker at alle menn synes det er hyggelig bli tafset p av fremmede mennesker i tide og utide − oppfordringen min i forrige innlegg om holde kjeft og holde fingrene av fatet gr til dere ogs. Det den ene leseren forteller, om f "sjekket utstyret", det er faktisk et overgrep. 

Vel, da var det sagt. God sndag! Gr og lager meg en kaffekopp og stlsetter meg for kommentarfeltet ;) 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #samfunn #trakassering #sintemenn #trakassertemenn #utsattmann #muligensirrelevant #nettavisen 

 

- Har du en sprekk jeg kan dra kortet i?

− Har du en sprekk jeg kan dra kortet i?

Det kunne kanskje vre en uheldig formulering, men gliset og blikket til den middelaldrende mannen som stod foran meg var ikke til ta feil av.

Jeg var tidlig i 20-rene og satt i kassa i en butikk som blant annet solgte jernvare og bildeler − hovedtyngden av kundene var menn. Ettersom jeg var den frste kundene s nr de kom inn, og den siste de s fr de gikk ut, s fikk jeg beskjed om at jeg var butikkens ansikt utad, og at det var viktig at jeg var blid og imtekommende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Blid og imtekommende: Jeg gir kassadamejobben cirka halve skylda for de dype sinnarynkene mine. 

Til tross for hederlig innsats ble det ndvendig minne meg p arbeidsinstruksen mer enn n gang. Noen ganger var det p sin plass med steinansikt og iskalde blikk, og jeg var raus med begge deler. Det var mitt eneste forsvar mot sleske kommentarer fra halvgamle gubber, sm slengkommentarer om utseendet mitt og smfrekke invitasjoner som til stadighet ble gjentatt til tross for at jeg takket nei. Mange kunder var hflige og hyggelige ogs, alts. Og jobben i seg selv var helt grei, men de jevnlige kommentarene ble s slitsomme at jeg til slutt sa opp, selv om jeg ikke hadde noen ny jobb g til. 

Da jeg s #metoo-kampanjen p Facebook var kort-episoden det frste jeg tenkte p. Men jeg kan jo alltids nevne et par til. 

P en annen tidligere arbeidsplass ble jeg klapset p rumpa av en overordnet, og som 17-ring p byen i Arendal mtte jeg en fyr som lot ynene gli over meg fra topp til t og konkluderte med "e hadde bnna du greit." Sistnevnte har frst og fremst brent seg fast i minnet som den mest harry "sjekkereplikken" jeg noensinne har vrt utsatt for. 

En venn av en eks kommenterte stadig at jeg hadde "sugetrut", og skulle jeg vre s uheldig gjespe mens vi var i samme rom sa han: "sitter du der og gaper etter kuk?" ...

Jeg skal overlate jobben med analysere hvorfor og hvem og hva og oppdragelse og gruppepress og kultur og ukultur og alt det der til noen andre. 

Men snn generelt s tenker jeg at det kan vre lurt filtrere ord og gjerninger kjapt gjennom et par hjerneceller fr man setter det ut i livet. Ved fortsatt tvil etter filtreringen kan det anbefales holde fingre og/eller kjeft i ro.  

Ja ... egentlig skulle jeg bare si #metoo

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #samfunn #trakassering #muligensirrelevant #nettavisen 

Er du en taper hvis du dr?

I gr dde tidligere bodybuilder Marthe Sundby. Jeg visste ikke hvem denne damen var fr jeg la merke til noe hun sa i et intervju med VG i august. Hun hadde leverkreft, visste at dden var nrt forestende, og hadde et siste nske:

avvikle uttrykket tape kampen mot kreften.

Ja! tenkte jeg da jeg leste det. Og ikke bare kreft. Det er helt undvendig si at noen taper kampen mot sykdom i det hele tatt. For dem som ikke har mistet noen nre hres det kanskje ut som flisespikkeri, og det finnes selvsagt verre ting ta tak i her i verden. Men jeg forstr godt at det er en ekstra belastning for de nrmeste om den avdde blir omtalt som en som har tapt, spesielt nr det er en kjent person og media skriver om det i lang tid etterp. 

tape handler om ikke vre god nok. Det handler om ikke ha gjort nok, ikke vre flink nok, og  ikke ha prvd hardt nok. Det handler om nederlag.

I dag dde ogs Per Fugelli, en mann jeg har stor respekt for. Han har brukt de siste mnedene sine godt − til formidle sine kloke ord til alle som tok seg tid til lese eller hre p. Ingen kan si at han gr ut av livet som en som har tapt. 

Den kjente psykiateren Ingvard Wilhelmsen skrev i en artikkel p nhi.no:

Har du lest overskrifter om personer som har kjempet mot kreften og vunnet? Nr jeg ser slike saker, leser jeg alltid hvilken type kreft de har hatt. Noen typer kreft er lette kjempe mot. Overskriften burde heller vrt: "Hadde flaks med type kreft og fikk god behandling". Vi fr ikke kontroll p dden.

Det blir jo det samme − man omtaler dem som har overlevd sykdommen som tffinger som tok fighten og klarte det − og da kan det lett leses mellom linjene at de som dde ikke var like tffe, eller like flinke til kjempe mot sykdom. Jeg har i alle fall n gang skrevet noe snt selv, det er fort gjort hvis man ikke har et bevisst forhold til det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen har flaks, andre har uflaks.  

Hvis han fortsatt var her ville lillebroren min, Adrian, fylt 20 r i dag. Han dde av hjernehinnebetennelse da han var 2 1/2 r gammel. Men jeg har aldri tenkt p det som at han tapte en kamp mot hjernehinnebetennelsen. Hvis det var en kamp, stod den i s fall mellom bakteriene i kroppen hans og medisinene legene gav. Hvis det var en kamp, var den fiksa p forhnd. Det var selvflgelig ingenting Adrian kunne gjort for pvirke utfallet. 

Hvem som overlever alvorlig sykdom, og hvem som dr, handler frst og fremst om flaks og uflaks.  

Jeg lover herved aldri mer skrive i en artikkel at noen har tapt eller vunnet kampen mot sykdommen. For det er ikke en konkurranse − det er kron eller mynt.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i kron eller mynt er det ingen som har noen garanti. Ikke en gang fetter Anton. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#helse #kreft #sykdom #flaks #uflaks #muligensirrelevant #nettavisen 

Bedreviteren du ikke liker kommer til stemme p partiet du hater

I dag vil jeg bare komme med en vennlig pminnelse fr valget. Jeg er drittlei hele valgkampen og orker nesten ikke skrive dette, men da gir jeg i alle fall mitt lille bidrag:

Husk stemme i morgen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uansett hvordan valget gr, vil vi nok komme bedre ut av det enn vre venner over dammen.

Ved forrige stortingsvalg stemte 78,2% av de omtrent 3 600 000 som hadde stemmerett. Det vil si at rundt 785.000 mennesker valgte bort muligheten til pvirke hvordan landet de bor i skal styres.

Det er mange.

Jeg har vanskelig for tro at over 20% av Norges voksne befolkning ikke har meninger om politikk. S hvorfor stemmer de ikke?

(Her er mitt eneste innlegg i valgdebatten

N kunne jeg kommet med en lang tale om hvor heldige vi er som har demokrati og alt det der. Og selv om det er sant, s har du hrt det s mange ganger fr at det preller av som vann p en oter. Men jeg skal gi deg en annen god grunn.  

Det finnes noen mennesker du misliker sterkt, ikke sant? Noen du er s grunnleggende uenig med i alt som betyr noe at du blir irritert bare du tenker p vedkommende? Noen du stadig kommer opp i heftige diskusjoner med, eller unngr snakke med fordi du ikke liker diskutere?

Ser du for deg noen ansikter n?

Da m du huske p en ting: Disse menneskene har ogs stemmerett.

Den irriterende, pstelige typen du tenker p n kommer selvflgelig til g til valgurnen i morgen og stemme p det partiet du absolutt ikke vil se i regjering.

Hva kan du gjre med det?

Bruke stemmeretten din. ;)

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#stortingsvalg2017 #stortingsvalg #valg #stemmerett #politikk #muligensirrelevant #nettavisen 

(Kilde: ssb.no) 

Alt du trenger vite om Johaug-saken

Foto: Nettavisen

Jeg er mektig imponert over hvor mange avismeter pressen har klart presse ut av denne saken. De har virkelig gjort seg fortjent til kalles presse. Personlig begynner jeg bli litt lei, og tenkte spare deg ogs for litt tid. Her fr du hele saken kort oppsummert: 

♦ I september 2016 brukte Therese Johaug en leppekrem hun fikk av legen sin, og kremen inneholdt et stoff som str p dopinglisten. Samme mned ble hun tatt for doping i en rutinekontroll. Norge var i sjokk, og Therese var veldig lei seg. 

♦ Tirsdag kom den endelige dommen i saken, som sier at Therese er utestengt i 18 mneder. Hun fr ikke delta i neste OL. 

♦ Therese er en pen, tff og sjarmerende dame, og vi liker at hun vinner masse gull for Norge. Derfor vil vi helst ikke at reglene skal gjelde for henne, spesielt siden det var legen som kjpte kremen til henne. Slem lege. 

♦ Therese er fortsatt veldig lei seg. Norge er lei seg med henne, men ogs litt lei av saken. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#johaug #johaugsaken #doping #langrenn #nokernok #givemeabreak #muligensirrelevant #nettavisen 

Kjre politiker - ikke vr en dorull - vr heller en tannkrem

Jeg har lite peiling p politikk. Men jeg har forsttt at det er om gjre love mest mulig, og at deretter gjelder en slags vri av ordtaket "det er lettere f tilgivelse enn tillatelse".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette er en litt rar metafor, som jeg har laget helt selv: Innpakningen er fin og flott, ikke sant? Akkurat som et partiprogram. Men noen ganger kommer valgdagen, man pakker opp, og oppdager at man har ftt en dorull. For en skuffelse! Mesteparten gr i dass, og det man sitter igjen med kan ikke brukes til annet enn lage en stygg nisse som ingen vil ha. 

Kjre politiker − ikke vr en dorull. Hold det du lover, s vi fr det vi stemmer p. 

Hver gang Aftenposten kommer med sin Valgtest for dummies, (muligens ikke det korrekte navnet) puster jeg lettet ut, og lar meg guide gjennom hvilke saker de forskjellige partiene nsker jobbe for.

I r har jeg tenkt stemme p de som vil jobbe for at alle barn fr en god barndom. Jeg mener at det er det viktigste man gjr i samfunnet. Ikke det eneste som er viktig, men det viktigste. Og selv om jeg ikke har peiling p politikk, s har jeg litt peiling p barn, siden jeg har jobbet med barn og ungdom i 12 r, og har to barn selv. 

S min stemme gr til de som vil gi alle institusjoner som jobber med barn mer penger og bedre kompetanse, og srge for at tidlig innsats ikke bare blir fine ord. De som vil srge for at barn som trenger ekstra hjelp faktisk fr det, uavhengig av hvor ressurssterke foreldre de har, eller hvilken kommune de bor i. De som vil gi barnevernet flere flinke ansatte, s de har tid til flge opp alle saker til de er sikre p at barnet har det trygt og godt. De som vil gi politiet nok ressurser til underske hver eneste millimeter av hver eneste avkrok i barnepornonettverk, med mikroskop.  

Jeg vil stemme p det partiet som vil jobbe for integrere innvandrerbarn p en god mte, og srge for at skoler og barnehager har rd til ha nok personale til at alle barn fler seg sett og ivaretatt. De som vil gi hver enkelt av oss som jobber i skolen bedre kompetanse p hva som er effektive tiltak mot mobbing. De som tr satse p forebygge fremfor reparere.

Finnes det partiet? Jeg vet ikke. Men det burde finnes.

Det er nok av underskelser og eksempler som viser at mennesker som har hatt det vondt i barndommen, sliter senere i livet. De str oftere utenfor arbeidslivet, og noen helt utenfor samfunnet p grunn av alvorlige psykiske problemer, rus eller kriminalitet.

Det er trist. Og det er vanskelig forst at vi vet dette, og gjr lite med det. Det handler vel mest om penger, men er ikke det ogs litt rart? For en satsing p barna m jo vre gode nyheter for den nasjonale lommeboken, hvis man tenker langsiktig. Handler det om at man blir en upopulr politiker nr man ikke kan vise til yeblikkelige resultater? Jeg lover i alle fall, at hvis et parti stepper opp og bruker penger p barna n, s skal jeg huske det, ogs om 15 r. Det er en kjent sak at jo tidligere et barn fr hjelp, jo bedre gr det med barnet.

Derfor br det vre penger nok til at barn som blir utsatt for vold og overgrep mter mennesker som har tid og kompetanse til se tegnene, og vite hva de skal gjre for hjelpe. Hvis et barn har fysisk sykdom som gjr skolehverdagen vanskelig s skal ikke penger hindre dette barnet i f delta i s stor grad som mulig.

Hvis et barn har psykiske problemer m det vre penger nok til at barnet fr hjelp med en gang problemet oppdages, og at hjelpen varer s lenge det er ndvendig. Og hvis et barn ikke passer inn i en spesifikk diagnose, men likevel trenger hjelp, skal det ikke tillates konkludere med at barnet faller mellom to stoler, og at ingen har ansvar. Det skal vre penger nok til at alle barn som trenger det skal f hjelp, uansett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vr heller en tannkrem. Tannkremen setter inn tiltakene fr det gr galt. Men tannkremen klarer det ikke alene, den m samarbeide med andre, som tannbrsten, tanntrden, fluortablettene og tannlegen. De er helt forskjellige, men jobber mot samme ml. 

Dersom noen tr bevilge ekstra penger til en liten overflod av mennesker som vil jobbe med kjrlighet og omsorg for barns beste n − s tror jeg at vi etter hvert vil se en drastisk nedgang i antallet mennesker som trenger at staten betaler kost og losji. Og en kning i mennesker som bidrar positivt i samfunnet, fordi de i barndommen har hatt tryggheten de trenger for lre og utvikle seg til n sitt fulle potensiale.

S kjre politikere − bruk pengene p barna! (Og ikke vr en dorull.) 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#politikk #barn #familie #skole #mammablogg #mamma #barnehage #valg #stortingsvalg #valg2017 #modigerdensomser #duserdetikkefrdutrordet #muligensirrelevant #nettavisen 

Er det lov snakke om kroppspress nr man er tynn?

Nesten hver gang kropp debatteres s nevnes catwalkmodellene. De er for tynne. De har spiseforstyrrelser. De er drlige forbilder. Og bare s dere vet det; menn liker kvinner med former.

Kroppspress handler om mer enn vekt

Ja, vi burde hatt et strre mangfold p catwalken. Men det handler da om s mye mer enn det! Handler det ikke egentlig om at jenter lres opp til tenke at verdien deres er lik hvor fysisk attraktive de er? Og at hvor fysisk attraktive de er vurderes ut ifra hvor mye de ligner p det typiske kvinneidealet? Og at det typiske kvinneidealet begynner inneholde mer og mer kunstige fyllstoffer?  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Du trenger litt kjtt p beina

Flere ganger har jeg hevet stemmen og sagt noe om kroppspress, og blitt mtt med blikk som gr oppover og nedover kroppen min, og beskjed om at jeg ikke vet hva jeg snakker om.  

Jeg har veid det samme siden jeg var 14, og har alltid ftt hre at jeg er for tynn. Det er ingen ende p kommentarene, og jeg har selvsagt blitt mistenkt for ha spiseforstyrrelser. Du trenger litt kjtt p beina, Renate kan f det siste kakestykket, hun trenger det, h, du drikker helmelk, s bra! Det har du godt av. Jeg fikk ogs hre tidlig i tenrene at stroppels kjole ikke var noe for meg, fordi jeg ikke hadde noe henge den p.

Er ikke dette ogs kroppspress?

En stund i tenrene fikk alle kommentarene meg til tro at jeg s anorektisk ut. Det hendte at jeg pekte ut en ekstremt tynn jente og hvisket til venninna mi om jeg s like tynn ut som henne. Jeg ville ha bekreftelse p at jeg ikke var s tynn som jeg var blitt inni hodet mitt.

Er du tynn fr du holde kjeft

N er jeg voksen, og vet at det er noe som heter vre naturlig tynn. Det innebrer at man kan ha et normalt kosthold, eller til og med spise veldig mye, uten at det vises p kroppen. Det kan virke urettferdig for dem som jobber med holde vekta nede, s jeg pleier klokelig holde kjeft nr kvinner rundt meg snakker om slanking. Jeg har innsett at det ikke er noe poeng for meg ta del i en slik samtale, alt jeg mtte finne p si vil tolkes som en provokasjon. Det gr fint, jeg har uansett ingen slanketips bidra med.

Men jeg nekter la mine gener hindre meg i ha en stemme i debatten om kroppspress.

Jeg er ikke en representant for de tynne. Hvilket tall kroppen min utlser nr jeg trkker p en vekt har da veldig lite med meg som person gjre? Jeg velger selv hva jeg vil representere, og jeg er en av dem som er drittlei av at alt skal vre s perfekt.

Fiks meg her og fiks meg der

Kroppspress handler nemlig ikke bare om det vre tynn eller tjukk. Det handler om at det finnes normer for hver eneste bittelille bit av kvinnekroppen.

Idealene er ofte modeller, filmstjerner og artister med et helt crew av makeupartister i ryggen, og vi ser dem bare p instagram, i magasiner og p tv. Det er plettfri fasade og symmetri som gjelder, og vekt er bare en liten del av dette.

Like viktig er strrelse og fasong p pupper og rumpe, hvor stram man er i kroppen og hvor glatt huden er. Strrelsen p nesa, fargen p tennene, teksturen p hrmanken. Lengden p yevippene, formen p leppene og symmetrien i yenbrynene. I NRK serien Innafor lrte vi i episoden Fiks meg at det til og med finnes en standard for hvordan en kvinnes underliv skal se ut. 

Kan man operere bort et drlig selvbilde? spurte programlederen.

Ja, i veldig stor grad. Helt klart, svarte kirurgen. Han som tjener penger p hver eneste operasjon, p hvert eneste kompleks.

Nye pupper i stedet for lappen?

Ikke misforst - jeg prver ogs gjre det beste ut av det jeg har. Jeg er ikke motstander av sminke eller av barbere leggene. Med ujevne mellomrom fr jeg innfall om trene litt, eller spise litt sunnere. Jeg farger til og med hret mitt, siden det begynte bli grtt da jeg var 18. (Vel, gjorde i alle fall ...

Det jeg protesterer mot er at jentene som vokser opp n skal bombarderes med retusjerte bilder, skjnnhetsopererte bloggere og rabattkoder p forstrrelser av alt som mtte vre for lite fyldig.

Vi m reagere p dette fr det blir s normalt at ingen lenger tenker selv, og foreldre begynner overtale dtrene sine til la vre ryke ved friste med nye pupper i stedet for billappen.

Fr man flere venner av vre pen?

Veldig mye av det vi mennesker gjr, gjr vi for at andre skal like oss. Et sosialt liv er viktig for ha det bra. Er det derfor mange vil fikse p ting?

Er utseendet det du setter mest pris p ved vennene dine?  

Menneskene jeg bryr meg om kommer i alle former, farger og fasonger. Noen setter jeg pris p fordi de har en fantastisk humor. Andre er omsorgsfulle og gode lyttere. Noen har samme interesser som meg. Andre deler de samme nevrosene. Noen ganske f har alle disse egenskapene. Vi sttter hverandre nr ting gr drlig og heier p hverandre nr ting gr bra.

Mange har jeg vokst opp sammen med og deler historie med. Enkelte har jeg truffet p skole eller jobb. n, som n er en av mine aller nrmeste, mtte jeg fordi vi trengte en gitarist i et band jeg spilte i.  

Aldri har jeg mtt noen og tenkt; oi, hun er pen, jeg hper vi kan bli venner.

Kravene jeg stiller til menneskene rundt meg har ingenting med utseende gjre. Jeg krever at de er til stole p. At de tler at jeg er meg. Og jeg setter pris p om de har en personlig hygiene som ikke gjr det problematisk oppholde seg i samme rom.

Du er mer enn kroppen din

Det er liksom noe stusselig over ha kroppen som sitt beste kort. Hvis man baserer selvtilliten p utseendet sitt er man dmt til g p en smell fr eller senere. Uansett hvor mange penger man legger i fikse her og fikse der, s vil tyngdekraften gjre seg gjeldende til slutt.

Bortkasta penger i det lange lp, alts. Bruk dem heller p reise og oppleve ting. Ta et kurs og lr noe nytt. Spis middag p restaurant med gode venner.

Og enten du er tjukk eller tynn, har smale eller fyldige lepper, stor eller liten rumpe - du har lov til si fra:

Jeg er god nok som jeg er! Og jeg er mer enn det du ser.  

 

(Teksten har tidligere vrt publisert p Kvinneguiden.) 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#sommerkroppen2017 #kroppspress #selvbilde #sunnfornuft #muligensirrelevant #neiforrestendetteerrelevant #nettavisen

Hva skal vi si til barna?

Jeg har egentlig sagt at jeg ikke skal skrive om terror, fordi jeg da er med p gi det mer oppmerksomhet. Men n er virkelig grensen ndd for hvor mye jeg kan ta inn uten at noe m komme ut igjen. I dag satt jeg og grein mens jeg spiste frokost. Jeg grein for alle foreldrene som gr og leter etter barna sine i Manchester. 

Hvordan kan noen vre s fulle av hat? Selv for disse krypene hadde jeg et hp om at det fantes en sperre et sted. Men nei.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette for min syv r gamle snn, som sikkert kommer til hre om det p skolen i dag. Jeg fr sprre ham om hva han lurer p, og ta det derfra. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag har de, tilfeldigvis, engelskdag p skolen hans. Snnen min gledet seg. Han har vrt i England flere ganger, og fler nok at dette er litt hjemmebane for ham. Barna har kledd seg i mrk bukse og lys skjorte for etterligne skoleuniform, og de skal snakke engelsk hele dagen. Det britiske flagget er trykket p ukeplanen.

Jeg vet at dette ikke er frste gang det skjer angrep rettet mot barn. Og jeg var p ingen mte upvirket av angrepet mot en familiepark i Pakistan i fjor, eller bussangrepet i Aleppo for en mned siden.

Men det er ikke til komme unna at det som skjer nr oss pvirker oss enda sterkere. Ikke fordi vi mener at vestlige liv er mer verdt. Men fordi det skjer i omgivelser vi kan kjenne oss igjen i, og i situasjoner som ligner det livet vi selv lever - situasjoner vi lett kan se oss selv i.

Jeg skulle nske barna mine kunne f leve i en lykkelig uvitenhet om ondskapen som finnes der ute. Men nr man vet at de sannsynligvis fr med seg hva som skjer, er det like greit pne opp for sprsmlene, og prve berolige s godt man kan.

Bde Unicef, Redd barna og forskjellige krisepsykologer gir rd i media om hvordan vi skal snakke med barna vre. Det kan oppsummeres omtrent slik:

Svar barnet enkelt og konkret, tilpasset alderen deres.

~ Skjerm dem for sterke bilder, og ikke la pcen eller tven st p med nyheter uten at det er voksne tilstede.

~ Mindre barn trenger ikke se nyheter, mens barn i skolealder gjerne kan se Supernytt. Ta god tid etterp til snakke om det dere ser.

~ Fortell at slike ting skjer svrt sjeldent, og at politiet gjr alt de kan for at ikke det skal skje. Og at du ogs vil passe p dem. 

S kan vi jo hpe p at nr sprsmlene er besvart, s hopper barna videre p trampolina, tegner en dinosaur som kjrer bt eller bygger verdens kuleste legobil. Barn lever i yeblikket - og bekymringen deres varer sannsynligvis ikke like lenge som vr.

Av og til er det noen som river ned, men det er ingenting annet gjre enn  fortsette bygge opp. 

 

Her kan du flge bloggen min p Facebook

#terror #Manchester #snakkmedbarna #nettavisen #muligensirrelevant 

Hipp hurra - for en slitsom dag!

Skal man tro det store internettet s skal vi alle arrangere flotte selskaper med lekre desserter i rdt, hvitt og bltt, selv om gjestene allerede har spist fem is hver. 

Vi skal pusse bunadslv og skotupper, og stryke skjorter og dandere hret i de lekreste kreasjoner.

Vi m ha ekstra strmpebukser i veska i tilfelle noen skulle lfte p stakken og oppdage en liten revne i fasaden.

Og husk gnagsrplaster - dette er dagen for ta frem de vondeste skoene du har. Her skal det traskes til fttene blr. Hipp Hurra!

Jeg har aldri vrt s veldig glad i 17. mai.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tre sstre. Hun smrblide i midten - det er meg.  

Da jeg var liten var distansen vi gikk i barnetog uendelig lang, nesten like lang som de grrkjedelige talene. Det var fryktelig mange mennesker overalt, og folk gratulerte meg stadig med dagen, noe som var svrt forvirrende. Skoene var selvflgelig vonde, og jeg mtte g i rosa kjole. (Beklager mamma, jeg vet at det var mye jobb sy tre like kjoler til oss, og de var veldig fine.)

Fortsatt smgruer jeg meg i flere uker i forveien. Fortsatt synes jeg at talene er kjedelige, og at toget tar lang tid. Fortsatt synes jeg det er utmattende forholde meg til denne overveldende mengden mennesker. Men jeg gr ikke lenger i vonde sko, og det er minst 28 r siden sist jeg hadde p meg noe rosa.

Det er jeg som er problemet, jeg innser det. Mten vi feirer nasjonaldagen p i Norge er flott, men jeg passer ikke helt inn i konseptet. Vi har ogs et barn som ikke har det godt nr det skjer for mye p en gang. Tidligere feiringer med action fra morgen til kveld har endt i utrstelig grt, og n har vi tatt til vettet. 

Vi har funnet en 17. mai rutine som fungerer for oss:

Frst sover vi skikkelig lenge. Det er viktig vre uthvilt nr man str foran en stor utfordring.  

Til frokost har vi egg og bacon eller noe snt, hvis noen har husket p kjpe det. Ingen faste mattradisjoner. Regelen er bare at frokosten ikke m vre st, for det fr vi nok av resten av dagen. Mens vi spiser har vi NRK p i bakgrunnen - massevis av 17. mai-stemning.  

Litt utp formiddagen pynter vi oss og tar en tur til brannstasjonen. Svigermor jobber der, s vi blir invitert hvert r. Guttene fr lpe fritt blant brannbiler mens de spiser is og plse, og kunne ikke hatt det bedre.

Barnetoget hos oss gr frst p ettermiddagen, s da reiser vi til Storebrors skole og er med p opplegget der. Der treffer vi flere av guttenes besteforeldre. Tog, taler, is, sang, korpsmusikk og leker med godteripremier - der fr vi hele 17. mai-pakka p en plass - komprimert til fire timer. Nr det er slutt drar vi hjem, og ingen protesterer. 

f med seg alt som skjer fra soloppgang til solnedgang er ikke ndvendigvis oppskriften p en perfekt 17. mai. 

Det viktigste er vel at barna fr en bit av stemningen? En passelig stor bit.   

 

Vil du flge bloggen min Facebook? :)

#17mai #nasjonaldag #feiring #barnetog #kjole #pynt #stress #senkskuldrene #nettavisen #muligensirrelevant 

Bor alle barnemishandlere i Langtvekkistan?

Eller kan det hende at et par stykker vandrer usett i blant oss? 

I psken leste jeg en artikkel i VG, om tre ssken som fortalte barnehagepersonalet at de ble utsatt for vold hjemme. Ni ganger fortalte de at foreldrene slo og lugget dem jevnlig. Det barna sa ble skrevet ned, men ingenting ble gjort fr tre r etterp. Hvordan fles tre r med slag og lugging for et lite barn, tro?

Jeg har tenkt mye p dette. Hvordan kan snt skje? Tror de ikke at det barna sier er sant? Og hvis det er grunnen, hvorfor er det s vanskelig tro at det kan vre sant? 

Vi vet jo at det finnes mennesker som slr og sparker barn. Vi vet at det finnes mennesker som misbruker barn seksuelt. Vi vet at det finnes mennesker som kaller barn stygge ting og truer dem. Vi vet at det til og med finnes mennesker som holder barn under vann til de slutter lage lyd. Alt dette vet vi fordi vi har lest om det i avisa, hundrevis av ganger. 

Vi vet ogs at lage et barn kan vre fort gjort. Det kan til og med skje ved et uhell. Det kreves ingen lisens eller besttt test, og ingen sjekker om man har det som trengs for bli gode foreldre. Naturen har innrettet det snn at det skape et barn er en mulighet de fleste har.


Illustrasjonsbilde - barnet p bildet har ingenting med denne saken gjre. 
 

Hvis vi legger sammen dette s vet vi alts at alle slags mennesker kan f barn. Og forskningen sier at ett av ti barn i Norge utsettes for vold og overgrep. 

Nr vi vet dette, hvorfor er det da s utrolig vanskelig tro at noe virkelig kan vre galt nr vi mter et barn som vekker den lille murringen i bakhodet, den som sier "det er noe som ikke stemmer"?  

Er det logisk tenke at snne saker vi leser om i avisene foregr alle andre steder, men ikke der vi holder til? At alle barnemishandlere bor i Langtvekkistan og har et skilt rundt halsen som informerer om at de mishandler barn, s vi vet hvem de er hvis vi skulle slumpe til treffe p en? 

De fleste tilfellene der noen har gjort noe helt forferdelig, enten de har muret familien sin inne i kjelleren, styrtet et fly med vilje eller skutt ned medelever p skolen, s omtaler bekjente dem som normale. Han var en hyggelig, rolig fyr, hilste alltid, og han tok inn posten for meg da jeg var p ferie, sier de til avisa. Fordi det er snn det er.

Det er bare i Donald man kan se fra frste tegneserierute hvem det er som er kjeltringen. 

Jeg mener ikke at vi skal g rundt og mistenke alle for neglisjere eller mishandle barna sine. Jeg tror at de fleste foreldre behandler barna sine med kjrlighet og respekt.

Men vi kommer ikke unna det faktum at noen barn opplever vold og overgrep i sitt eget hjem. Et lite barn er fullstendig prisgitt hvordan foreldrene bevisst eller ubevisst velger behandle det. Og for disse barnas skyld m vi vre mer vkne for faresignaler. I alle fall vi som jobber med barn og unge. Og hvis et barn forteller deg at det blir utsatt for vold - da gjr du noe med det! 

Det er ikke s ofte at barn uoppfordret forteller om vonde ting som skjer hjemme. Barn er lojale, de tyster ikke p foreldrene sine hvis ikke de fler at de virkelig m. Og nr de endelig har tatt mot til seg, vget gi en voksen denne store tilliten - hva skjer? INGENTING! Barnet m fle en dyp hplshet. Han har vrt modig, han har gjort alt han kunne, men ingen brydde seg.

Det ER ubehagelig ta tak i en snn sak. Men er det like ubehagelig som det er for en firering sitte livredd under dyna si fordi hun har slt melk og vet at hun kommer til f juling? Er det like ubehagelig som det er for en tolvring bli voldtatt i sin egen seng? Er det like ubehagelig som det er for en niring bli brent med en sigarett mens pappa ler?   

Er det? 

 

Her kan du flge bloggen min p Facebook

#overgrep #vold #barn #barndomutenvold #stinesofiestiftelse #reddbarna #jegvilvite #barnsrettigheter #duserdetikkefrdutrordet #modigerdensomser

Ta den gamle damen og la henne vandre ...

... fra det ene sykehjemmet til det andre ... 

10. januar i r dde min farmor. Det siste halve ret av sitt liv ble hun flyttet tte ganger.

Farmor flyttet i leilighet p Liatunet i 2006, etter at min farfar dde. Etter en naturlig omstillingsprosess fant hun seg godt til rette. Hver dag kokte hun kaffe til alle sine naboer og tok med seg ut p fellesstua, der de samlet seg til kake, kaffe og skravling. Nr vi kom p besk gikk vi ofte tur i hagen oppe ved sykehjemmet, og hun gledet seg over fiskedammen og hnene. Om vren kommenterte hun alltid hvilke blomster som hadde sprotte siden sist.

I slutten av juni i fjor ble farmor syk. Hun var da 94 r gammel og like klar i hodet som fr, men den fysiske helsen hadde gradvis blitt drligere. En dag min onkel kom p besk flte hun seg spass syk at han kontaktet hjelp. Etter en del diskusjon ble farmor lagt inn p Myratunet p en yeblikkelig hjelp plassering.

Etter tre dager der ble hun flyttet til en annen avdeling p Myratunet, en korttidsplass for skalt utskrivningsklare pasienter. Fastlegen vurderte hennes hjelpebehov og anbefalte fast plass p sykehjem. Farmor flte seg ikke trygg alene og var innstilt p flytte, s min onkel sendte inn sknad om sykehjemsplass.

Farmor ble p korttidsplassen i 12 dager, s ble hun sendt tilbake til leiligheten sin p Liatunet. Hun var, som fastlegen sa, ikke i form til bo alene, s etter tre dager ble hun p nytt innlagt p Myratunet p yeblikkelig hjelp.

Da hun mtte ut derfra var det ingenting annet ledig, s hun ble flyttet til post 4, en avdeling for pasienter innen rus og psykiatri. Ukene gikk. I denne tiden var min onkel stadig i kontakt med tjenestekontoret, og spurte om det snart var en ledig plass til farmor. Han spurte om det var slik at de mtte vente til noen andre dde, fr det ble ledig. Ja, var svaret. De bekreftet at det ikke fantes nok sykehjemsplasser til dekke behovet i Arendal kommune.

To timer senere fikk han telefon om at langtidsplass var innvilget. Dette var to dager etter at farmor fylte 95 r, og hun hadde bodd p psykiatrisk avdeling i to mneder. Hele familien var samlet til bursdagsfeiring, og farmor, som bare for noen mneder siden kunne le s skuldrene ristet, smilte ikke s mye lenger.

Ti dager etter telefonen om innvilget plass kom det brev om at det ikke fantes ledig sykehjemsplass. Farmor hadde ftt innvilget plass, men bare p papiret. Min onkel ringte tjenestekontoret igjen, men svaret var det samme.

20. oktober, tre mneder etter at hun flyttet inn p post 4, fikk farmor langtidsplass p Solhaug. Det var et fint sted, de ansatte var hyggelige og maten var god, sa hun. Men hun slo seg ikke helt til ro, det var kanskje vanskelig innstille seg p at hun skulle f bli?


Dette bildet tok jeg p farmors rom p Plankemyra. Bamsen gav jeg til henne og farfar i julegave for mange r siden, og den pleide sitte oppe p sofaryggen i farmors leilighet p Liatunet. Den fikk visst vre med hele veien, den.  
 

I begynnelsen av desember fikk farmor en infeksjon, og ble innlagt p sykehuset. Behandlingen hadde dessverre ikke nsket effekt. Derfor ble hun 14. desember overfrt til Plankemyra, til lindrende enhet. Vi begynte forberede oss p at det gikk mot slutten. Jeg leste i en perm som l p rommet hennes at her kunne man vre i opptil to mneder.

Likevel fikk min onkel sprsml fra personalet 8. januar, da hun hadde vrt der i tre og en halv uke, om familien hadde funnet en ny plass til henne.

Farmor slapp bli flyttet for niende gang. Hun dde to dager senere.

Tenk om vi kunne spole tiden tilbake til den frste innleggelsen p Myratunet, da fastlegen anbefalte sykehjem. Tenk om det da sto en sykehjemsplass og ventet p farmor. Hun kunne ftt tid til bli kjent der og sl seg til ro. Kanskje hadde vi ikke ftt beholde henne lenger, men hun ville garantert hatt en bedre livskvalitet de siste mnedene.

Er sykehjemsplass til alle som trenger det helt umulig f til? Et fast holdepunkt nr livet gr mot slutten? Om ikke jeg har misforsttt helt s bor vi i et land som sitter p store verdier. Jeg foreslr at vi bruker litt av pengene p bygge noen flere, koselige sykehjem. De fleste av oss skal bli gamle, s vi fr nok helt sikkert bruk for dem. 

 

Flg gjerne bloggen min p Facebook :)

#eldreomsorg #littpolitikk #farmor 

Hvis du er uenig med meg s er du en idiot

For en stund siden ble en kommentarartikkel jeg har skrevet publisert p Facebooksiden til et norsk nettsted. Jeg er nysgjerrig p hva folk synes om det jeg skriver, spesielt nr det er personlig, s jeg begynte lese litt i kommentarfeltet.

Nesten alle kommentarene var veldig hyggelige, men s stoppet jeg opp ved en. Var n dette ndvendig dra inn, da? tenkte jeg. Det var ingen fryktelig stygg kommentar, men den var egnet for dra i gang en diskusjon som var unsket i denne konteksten. Jeg tenkte p de andre som er omtalt i artikkelen, og sa ifra til hun som hadde skrevet det, at jeg synes hun kunne spart seg.

Etter et par kommentarer frem og tilbake beklagde hun, og jeg var ferdig med den saken.  

Men da kom alle de andre. Velmenende og godhjertede stilte de seg ved offerets side, og gjv verbalt ls p damen som hadde vrt litt rask med slenge ut en tanke. Det endte med at jeg spurte om de kunne avslutte det, og gjorde det klart at jeg ikke nsket bli forsvart mer.

Jeg fikk snart en privat melding fra kommentardamen, hvor hun beklagde enda en gang, og jeg forklarte litt mer om hvorfor jeg reagerte. Vi fikk begge litt tenke p.

Hun hadde oppdaget at menneskene man leser om p internett er virkelige mennesker, og at det man skriver i et kommentarfelt kan leses av alle - ogs av de som omtales. Og kanskje vil hun tenke seg om to ganger neste gang hun har lyst til starte en diskusjon: Er det helt ndvendig for meg f sagt dette akkurat her og n? Vil det komme noe godt ut av det? 

Jeg begynte tenke p hvordan vi ofte ser forskjellene og motsetningene frst. Og lukker ynene for likhetene og det vi kan vre enige om. Hun plukket ut n detalj i historien min og hang seg opp i denne fordi hun var uenig.

 

Nr vi kjenner den vi diskuterer med er vi litt mer siviliserte. Da er vi litt snn; ja, vi er helt uenige i akkurat dette, men du er ogs hun som alltid ler av vitsene mine, som skrev at jeg var fin p profilbildet mitt, og lar ungene mine sitte p til fotballtreninga. Kanskje liker vi det samme bandet, eller vi gikk p ungdomsskolen sammen og du lnte meg kalkulator da jeg hadde glemt min.

I tastaturdiskusjoner med vilt fremmede mennesker er vi mindre rause. Det blir mange stygge ordvekslinger. Det eneste vi vet om personen vi diskuterer med er hans eller hennes idiotiske (helt objektivt, selvflgelig) og derfor provoserende meninger - om ett tema. S vi gyver ls med vre motargumenter, frst og fremst ivrige etter vise at vi har rett. Og ofte helt uten respekt for dette uvitende brdhuet med de syke meningene.  

Her skulle det komme et godt formulert sluttpoeng, om at vi er forbilder for vre barn og snt, men det hres litt belrende ut, s jeg dropper det. Jeg har skrevet dumme ting selv. 

Men kanskje vi bare skal prve vre litt snillere mot hverandre p nett? 

 

Jeg blir glad hvis du vil flge bloggen min p Facebook :)

#blogg #oppdragelse av voksne #nettvett handler ikke bare om bildedeling

 

Da har vi en avtale! ... Eller?

Nr gjorde du sist en avtale minst n uke frem i tid - og mtte opp p avtalt sted og tidspunkt uten bekrefte avtalen i mellomtiden?  

Lenge siden?

Det er svrt f mennesker jeg kan gjre slike avtaler med, men det er noen. Tannlegen, for eksempel. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De aller fleste avtaler jeg gjr, blir fulgt opp av flere bekreftelser p sms eller Facebook. Frst fr jeg melding noen dager i forveien, for stadfeste at tidspunktet vi avtalte fortsatt er ok, og s gjerne en melding samme dag. Ses i kveld? Ja, selvflgelig ses vi i kveld. Hadde vi ikke en avtale, da? Er det virkelig ndvendig gjre samme avtalen tre ganger? 

Men jeg har begynt sende slike meldinger selv ogs. Noen ganger unnlater jeg til og med avtale nyaktig tidspunkt frste gang, bare en dato. Da har jeg en god grunn til ta kontakt igjen kvelden fr og f bekreftet at den andre husker avtalen.

En gang stod jeg nemlig og ventet p ei som aldri dukket opp, og fikk svar p Facebook senere at hun regnet med at ikke det ble noe av. What? Jeg hadde ikke avlyst. Neida, men hun hadde ikke hrt fra meg kvelden fr.

Visste ikke om den regelen, jeg.  

I det siste har jeg solgt en del ting p nett, og gjort avtaler om henting. Den samme holdningen gjelder tydeligvis her, men med behov for enda hyppigere bekreftelser. Jeg svarer kanskje at jeg er hjemme fra klokka fire dagen etter. Kjperen svarer at da kommer hun etter fire en gang. Greit, svarer jeg. I mine yne en ganske klar avtale.

Men neida; i fem-tiden dagen etter sender hun en ny melding og spr om jeg er hjemme. Jeg blir litt irritert. Jeg skrev jo i gr at jeg skulle vre hjemme hele kvelden fra klokka fire! Noen ganger blir mobilen min liggende p lydls i veska noen timer etter jobb, s jeg ikke ser meldingen fr senere p kvelden, og kjperen unnlater dukke opp. Hun fikk jo ikke svar, og antok at jeg ikke var til stole p. 

Mens jeg gikk med rene p stilk hele kvelden for ikke g glipp av banking p dra.  

Hvorfor har det blitt snn, tro?

En utfordring: Gjr en avtale n uke frem i tid. Avtal nyaktig tid og sted, og la vre kontakte den andre frem til mtet. Stresser det deg? 

 

Flg gjerne bloggen min p Facebook :) 

#enavtaleerenavtale #samfunn #hverdag #tanker

Hvordan trekke idioter til en Facebookgruppe

Lederen for Mannegruppa Ottar forteller i dag til VG at det ikke var meningen at gruppa skulle bli et sted for hets av kvinner, oppfordringer til voldtekt og grotesk vitsing om misbruk av barn.

Men s ble det slik likevel, gitt! Hmm ... Hva i all verden kan vre grunnen til at akkurat denne gruppen tiltrekker seg menn med drlige holdninger?


Bildet er lnt fra br.no, og jeg informerer for ordens skyld om at bsjen er laget av plastikk. Fluene ogs. 
 

Vi snakker om en gruppe hvor det er ndvendig informere om at det ikke er lov poste bilder av lik eller avfring. 

Dette kunne vrt hele innlegget mitt. 

Men jeg m bare si litt mer.

Den frste regelen i gruppa er ingen pedofili. Selv har jeg aldri sett en slik regel i noen av gruppene jeg er medlem av. Ble denne regelen satt da gruppen ble startet, eller dukket det opp innlegg som gjorde det ndvendig? 

Nr jeg leste screenshoten av vitsene som var delt i gruppa, er jeg ikke i tvil om at en som misbruker barn vil tolke gruppens mottakelse av disse vitsene som en aksept for sine handlinger. I mitt 34 r lange liv har jeg aldri fr lest eller hrt noe s kvalmt. I disse vitsene er det ikke den pedofile som blir latterliggjort. Det er det misbrukte barnet.

Det. Er. Ikke. Morsomt.

 

Bloggen min p Facebook. 

 

#mannegruppaottar #skikkeligemannfolkeh

Jeg vet hva du har gjort i sommer!

mte venner igjen etter sommerferien er ikke helt det samme som fr.

For 15 r siden spurte vi hverandre om hvor vi hadde vrt og hva vi hadde drevet med. Noen ganger visste vi hvor vennene vre hadde vrt p ferie, fordi vi hadde ftt postkort derfra.

Snne i papp, som vi fant i postkassa, med hndskrift og frimerke p. Men budskapet var alltid kort og intetsigende: "Er p Mallorca, kjempefint vr, vi koser oss. Har ikke plass til skrive mer, snakkes nr vi kommer hjem!", s vi visste ikke s mye likevel. 


Under USA-ferien i fjor holdt vi Facebook lpende orientert om sm og store hendelser. Her er Storebror i Empire State Building. 
 

Nr vi traff hverandre igjen viste vi frem bilder, hvis vi hadde rukket fremkalle dem, og fortalte historier fra steder vi hadde beskt. Vi fulgte interessert med p det den andre hadde fortelle, og lagde egne bilder i hodene vre av stedene vi ikke fikk se fotografier fra.

Men det var fr. Fr, i gamle dager.

 

N er det snn her:

 

Jeg: Hei! Har dere hatt det fint i sommer?

Ja, kjempefint. Vi har vrt mest hjemme, men hadde en uke i Italia i begynnelsen av juli.

Jeg: Ja, jeg s det! Det s ut til vre en koselig by.

Ja, veldig koselig. Vi bodde p et hotell som l rett ved stranda, med fantastisk utsikt.

Jeg: Ja, det s jeg p bildene du la ut. Helt nydelig!

Ja, dit drar jeg gjerne igjen. Ferien hadde vrt helt perfekt, hadde ikke Mina brent seg p den maneten.

Jeg: Ja, huff, jeg s det! Det s vondt ut, alts. P magen, var det ikke?  

Jo. Det la en demper p moroa en stund, for si det snn. Men n er hun i farta igjen, var p turninga igjen i gr.

Jeg: Ja, jeg s det! S bra at hun er i form igjen.

Ja, det er det virkelig. Tok en stund fr hun ville bade i sjen igjen, men i gr fikk jeg henne med p stranda.

Jeg: Ja, stemmer. Stlsvika, var det ikke?

Jo. Det ble rets korteste strandtur! Vi hadde bare vrt der en halvtime da det begynte hljregne.

P dette tidspunktet er jeg s lei av svare bekreftende at jeg vurderer late som om jeg ikke har sett bildet av den klissvte strandveska, snn at hun kan f lov til fortelle litt. Men jeg har sannsynligvis klikka liker p bildet, og da vil det jo virke noe underlig om jeg n later som om jeg ikke har sett det. S vi fortsetter.

Jeg: Ja, jeg s bildet av veska di. Kjipt alts!

Ja, det var jo det. Heldigvis ble den ikke delagt. Men hva har du gjort i ferien da?

Vrt altfor mye p Facebook, tydeligvis. Jeg prver tenke ut noe spennende som har skjedd, noe jeg ikke har informert Facebook om. 

Jeg kommer ikke p noe. 

 

Flg gjerne bloggen p facebook! :) 

#facebook #ferie #sommer #sommerferie #barn #foreldre #humor #observasjoner #SoMe #blogg #familie

En smak av krig...

Terroren har kommet enda noen mil nrmere. Tenk st i innsjekkingsk p en helt vanlig europeisk flyplass, kanskje p vei til pskeferie. Barna dine lper i ring rundt bagasjetralla og du tmmer siste rest av pappbegeret med kaffe, og s smeller det. Eller mens du sitter p t-banen p vei til jobb og leser avisa. Det kunne vrt meg. Vi blir redde.

Det finnes to mter ta med seg den flelsen inn i flyktningedebatten.  

Den ene er tenke at n er det nok. N stenger vi grensene, s er vi sikre p at vi ikke slipper inn flere terrorister. Men de som har peiling sier at terroristene allerede har europeiske pass og statsborgerskap, fordi de er oppvokst i Europa. De har aldri vrt flyktninger. De er muslimer som av forskjellige grunner har flt seg utenfor det vestlige samfunnet og har funnet mening i radikal islamisme. 

Den andre mten er tenke at dette er hva flyktningene som kommer hit flykter fra. Det er den frykten vi kjenner en grad av n, alt ettersom hvor nrt hendelsene i Brussel traff hver enkelt av oss. Forskjellen er at flyktningene har levd med den frykten i det daglige, de er redde for bomber nr de gr og legger seg i sin egen seng. For nordmenn legger terrorfrykten kanskje en demper p reiselysten, og om man bor i en storby fr man nok lyst til velge bort offentlig transport en stund.

Jeg sier ikke at man ikke skal kontrollere hvem som kommer hit. Det synes jeg absolutt at vi skal. Skulle det komme IS-sympatisrer som har lurt seg inn sammen med flyktningene, hper jeg at de blir tatt hnd om og gjerne oppbevart p et sted uten tilgang p playstation og Fjordlandmiddag.  

 

Syriske flyktninger. Vanlige barn som nsker bo et sted der huset ikke blir bomba mens de sover. Foto: worldvision.org
 

Men flyktningene, de tror jeg ikke vi skal vre s redde for, selv om flere av dem er muslimer og etter diverse kommentarfelt dmme nrmest medskyldige i terroren. Radikalisering oppstr i grupper som str utenfor samfunnet. Hvis vi tar dem godt imot, blir de ikke stende utenfor.

Jeg skal ikke hive meg inn i religionsdebatten ogs, men jeg har en god tommelfingerregel. S lenge religionsutvelsen er kompatibel med Kardemommeloven, s kan man for vrig gjre som man vil.  

Hvis alle er med lover jeg sn til neste jul!

Endelig kom julevret! I januar, som vanlig. Lsningen er for meg helt penbar.

Det er jo ingen tvil om at det norske folk er drittlei vind, regn og i beste fall litt slaps som julevr. Vi er opplrt til forbinde jul med sn. I Skomakergata sndde det alltid. Lite la seg p bakken, men det sndde! I alle julefilmer er det sn. Vi synger julesanger om sn, og drmmer om traske gjennom hvite gater mens det knirker under fttene vre, p jakt etter de perfekte julegavene. Det skal jo sn i desember! Hvis vi gjennomfrer planen min tr jeg nesten garantere hvit jul i overskuelig fremtid. Det krever litt vilje til omstilling, men jeg tror vi skal f det til.

Hvis du synes dette bildet ser kjent ut kan det hende det er fordi det er det frste bildet som kommer opp p google nr man sker p "winter wonderland". 

Det er like enkelt som det er tungvint: Vi forskyver kalenderret med en mned! Samme hvor i landet du bor, s er det sn i strsteparten av januar, og ofte hele mneden. Men det ville ikke blitt det samme om nissene p lven i Amalies jul skulle synge det er frste janua-ar, i dag! I dag er det frste janua-ar! ville det vel? Derfor kan vi kalle januar for desember. S enkelt er det. Desember blir rets frste mned, deretter kommer januar, og s videre. 

Eller, det er ikke kjempeenkelt heller. Det er det ikke. Noen utfordringer vil dukke opp. En av de strste; nr skal vi gjre forskyvningen? P et eller annet tidspunkt m vi legge inn en ekstra mned, bare dette frste ret. Jeg foreslr at vi kjrer p n med januar og februar og hele pakka, ogs venter vi til sommeren med legge inn en ekstra mned. Det er hyggeligere med en ekstra mned om sommeren enn om vinteren.

Denne ordningen vil bli ryddigere nr vi blir vant til det. Vinteren begynner da offisielt etter nyttr, og vi fr tre vintermneder med tilhrende vintervr. Nr mars kommer er det jo egentlig april, dermed vil det faktisk fles som vr.

17. mai synes jeg at skal fortsette feires den 17. mai. Ellers blir det s tungvint forklare for de neste generasjoner. Klimamessig er vi da i juni, og muligheter for solskinn og temperaturer som rettferdiggjr bruk av den fine, nye sommerkjolen er helt klart strre.

Positive ringvirkninger vil spre seg, som kjent kommer ofte godvret i august. Nr man akkurat har begynt p jobb igjen. Med mnedsforskyvningen vil august hete juli, og fellesferien vil f det beste vret. Det er ofte varmt utover i september ogs, s det passer fint at september er den nye august. Vret vil vre fint nok til at det er lett komme seg opp om morgenen, men ikke s fint at du skulle nske du kunne sitte hjemme p verandaen i stedet for vre p jobb.

Hstmnedene kommer da p samme tidspunkt som hstvret. Det er lettere akseptere det kjipe desembervret hvis det faktisk bare er november, ikke sant? 

Bursdager og andre jubiler er jo kanskje det som blir vanskeligst for folk flest. Her tenker jeg at man kan gjre som man vil. nsker du flytte bursdagen din en mned for f det kronologisk riktig, er det helt greit. nsker du fortsette ha bursdagen din p samme dato som fr, eldes du jo en mned ekstra fr bursdagen din, og kan for alltid skylde p dette dersom noen skulle finne p antyde at du ser eldre ut enn alderen tilsier. ja det er sikkert p grunn av mnedsforskyvningen i 2016, kan du si da.

Hper mange vil dele dette innlegget, s kanskje statsministeren leser det til slutt, og setter planen min ut i livet. For jeg tror nok at Erna ogs nsker seg sn til jul. 

(Hadde for s vidt ogs vrt greit f med Obama og et par stykker til p denne planen, ellers vil enhver tur utenfor Norges grenser bli en slags tidsreise. Men for se dette ogs fra den positive siden - det vil definitivt gjre harryturene mer eksotiske.)

Flg gjerne bloggen p facebook! 

Om skumle innvandrere og den veldig relative rettferdigheten.

Inspirert av kommentarfelt p facebook og aviser etter episoden p Englegaard ved Tvedestrand kom skrivetrangen. Jeg har ikke s mange svar, men jeg har mange sprsml. 

Disse fle menneskene som kommer inn til landet vrt for delegge for oss, ta over landet og stjele godene vre er holdninger som gr igjen hos mange.

Selvflgelig frer innvandring fra krigsherjede land med seg mange utfordringer. si noe annet er litt naivt. Traumatiserte mennesker, spesielt ungdom, vil i mange tilfeller ha en utfordrende atferd. Enkelte av innvandrerne har med seg en kultur som ikke er forenlig med vre verdier. Det krever ressurser lre innflytterne sprket vrt, og ta vare p deres fysiske og psykiske helse. Men kan et av verdens rikeste land la vre gi dem hjelpen de trenger og et trygt sted bo? Nei. Og kan det hende at vi treffer noen spennende, hyggelige mennesker blant flyktningene? Ja. 

Hver gang jeg tenker p dette kommer jeg tilbake til de samme sprsmlene: Hvorfor fortjener jeg alle godene og tryggheten jeg har i Norge? Er det fordi jeg har vrt s flink og smart at jeg valgte bli fdt her? Fordi muligens noen av mine forfedre har bidratt til bygge landet til det det er i dag? (Det kan ogs hende at noen av mine forfedre var drapsmenn, jobbet svart og banket konene sine, men snt er jo uvesentlig siden de var norske...) Har jeg en strre verdi fordi jeg tilfeldigvis er fdt i et rikt land? 

P hvilket grunnlag kan jeg si at jeg har rett til bo i et koselig hus i et fritt land, kjpe den maten jeg har lyst p, f lnn selv om jeg er syk, sende ungene mine p skolen gratis - men at et menneske fra Syria, Afghanistan eller Eritrea ikke har krav p de samme tingene? Er det riktig at landegrensene skal definere hvem vi er og hva vi fortjener?  

Jeg bare spr, alts. 

 

 

Stedet der bussen stopper og andre ord man vil unng

Helt siden jeg lrte lese og skrive har jeg vrt veldig opptatt av at alt skal vre riktig. Da jeg var fire r skrev jeg riktignok bokstavene speilvendt en liten periode, men etter at jeg ble gjort oppmerksom p dette har jeg skrevet bokstavene riktig vei og sjekket nye at alt er korrekt.

Unntakene fra den korrekte norsken er litt dialekt i enkelte meldinger, og min egen regel som sier at smilefjes kan brukes i stedet for punktum eller annen tegnsetting, fordi det i mine yne er veldig rotete med begge deler.

Jeg husker fortsatt den gangen jeg hadde feil p en diktat p barneskolen. Jeg hadde byttet om p hvor dobbeltkonsonanten skulle vre i ordet tobakk, s det ble tobbak. (Den arendalske uttalen av ordet har mye av skylda vil jeg pst.) Det er fortsatt veldig ubehagelig skrive det feil, selv om jeg i dette tilfellet gjr det med vilje og har forklart hvorfor. N har jeg en rd strek i teksten min. Jeg liker ikke ha rde streker i teksten min. 

Men en ting er verre enn alt annet. Noen ord blir ikke riktige uansett hvordan man skriver dem.

Ordene med tre like konsonanter etter hverandre.

Det er ikke lov skrive tre like konsonanter etter hverandre. Likevel finnes det ord hvor tre like konsonanter kommer etter hverandre.

Hvis man kutter den ene s det bare er to konsonanter blir det helt feil for meg. Ordet busstopp, for eksempel. Det gjr vondt se p det skrevet p denne mten. De to frste s'ene hrer jo til bussen. Og da str det buss og topp. Det gir ingen mening. Skal stopp f den ene s'en, s har bussen bare en igjen. Man kan eventuelt legge inn en liten orddelingsfeil. Det blir jo galt uansett!

Det plager meg. Det plager meg virkelig. 


Buss stopp. Busstopp. Ingen av dem funker for meg. 
 

Hvor mye det faktisk plager meg fant jeg ut da jeg for en liten stund siden jobbet med en tekst som handlet om flyskrekk. I slutten av teksten skulle jeg omtale en type kurs man kan g p dersom man har flyskrekk. Teksten min var ganske lang, og skulle kortes ned til 5000 tegn. Jeg kuttet absolutt alt som kunne kuttes. Likevel valgte jeg skrive "kurs for deg som har flyskrekk" i stedet for skrive ordet "flyskrekkurs". Jeg brukte 18 dyrebare ekstra tegn fordi jeg ikke klarer se p ordet flyskrekkurs. 

Bussjfr. Trafikkork. Grss ... 

Men ... i dag da jeg skte p ord med tre konsonanter etter hverandre fant jeg noe p sprkrdets nettsider. Det er lov bruke bindestrek! Hurra! Det er lov! I over 28 r har jeg skrevet korte og lange tekster, uten vite om dette. Jeg har jobbet p skole i snart tte r uten noen gang bli opplyst om dette. Jeg burde selvsagt sjekket det opp tidligere, men n vet jeg det. For en lykke. 

Buss-stopp. Buss-sjfr. Flyskrekk-kurs. Trafikk-kork. Madrass-selger. Kontroll-lampe. Krepp-papir. Stress-situasjon. 

Dette kommer til bli en fin dag. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#grammatikk #nevrose #sprk #tekst #nerd

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });