Reise

Kjære kunde. Ferien din går i dass. Mvh Norwegian

Denne sommeren har jeg sett mange overskrifter og facebookinnlegg om Norwegian som kansellerer flyvninger i siste øyeblikk. Det skjedde også mange ganger i fjor, og har helt sikkert skjedd tidligere somre også. Hvorfor klarer de ikke å ordne opp i dette?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da vi dro til USA tidligere i sommer, fløy vi med SAS. Akkurat i det vi gikk ut av bilen på flyplassen, litt før klokka seks om morgenen, fikk jeg en sms om at flyet til Oslo var forsinket, og at vi ville få ny informasjon klokka ni. Klokka ni!? 9.20 skulle vi videre fra Oslo til Kastrup, og derfra til San Francisco.

Jeg rakk å kjenne på panikken i fem minutter. 

Men jeg tenkte faktisk ikke i et eneste øyeblikk at dette ville føre til mer enn kjedelige forsinkelser og muligens overnatting på en eller annen flyplass. (Det er nok til at jeg får panikk.) Fordi jeg fløy med SAS regnet jeg med at det ville ordne seg, for jeg har aldri opplevd at de har sviktet. Det gjorde de heller ikke denne gangen. Siden vi var tidlig ute på flyplassen ble vi rusha inn på et annet Oslo-fly som stod klart til avgang, og kom oss avgårde til San Francisco uten forsinkelse.

Og skal man ikke kunne stole på at flyselskapet leverer det man har bestilt?

En flytur er litt mer enn en vanlig masseprodusert vare som kan bli ødelagt i posten eller være utsolgt. En flytur har alltid en viktig årsak − enten det er jobb eller en etterlengtet ferie − man tar ikke en flytur uten grunn. Man har spart penger, planlagt aktiviteter, bestilt overnattingssted, kanskje også leiebil. Kanskje man skal møte noen, eller delta på et arrangement.

Konsekvensene av en kansellert flytur er nesten alltid store.

Hvorfor skjer det da, gang på gang, hos Norwegian? Det må da være mulig å få til et system som har nok backup til å dekke opp uventede hendelser?

I ettertid, etter å ha lest nyheter og facebookstatuser om avlyste ferier, har jeg tenkt: Hva om vi hadde flydd med Norwegian da det første flyet vi skulle på ble forsinket? Hva hadde skjedd med ferien vår, som har stått som et fyrtårn i det fjerne hele det siste året, det året vi har brukt timevis av på å planlegge, spare og glede oss vilt?

Spesielt kjente jeg på dette da jeg nylig hørte at en bekjent opplevde at sydenturen ble kansellert på fire timers varsel. De skulle feriere sammen med familie som ventet på dem, og hadde i tillegg lånt ut sitt eget hus - en avtale som måtte avlyses i siste øyeblikk.

Bjørn Kjos, du synes kanskje jeg er litt slem, som skriver dette selv om jeg ikke en gang skal fly med dere? Du skjønner, jeg har lært at du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Så jeg skriver dette for de som fikk ferien ødelagt, spesielt for barna − som kanskje hadde pakket sin egen koffert for første gang, med bamsen sin og badetøy og nye armringer − også fikk mamma eller pappa melding om at flyet var kansellert, og det var ingen ledige plasser på andre fly.

Hadde det skjedd meg så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Skuffelsen hadde vært så enorm. Og barnas skuffelse oppå der igjen. Fyttikatta. Litt forsinkelser kan jeg leve med. Sånt kan skje. Men Norwegian kansellerer, rått og brutalt. At folk får igjen pengene sine sikrer på ingen måte at de klarer å finne et nytt fly til reisemålet sitt midt i fellesferien, når alle de andre som skulle vært på flyet leter etter billetter til samme sted.

«Vi beklager å meddele at ditt fly er kansellert» stod det i meldingen min bekjente fikk. Det er så kaldt, så følelsesløst. Det hadde faktisk vært bedre om de hadde kalt en spade for en spade og skrevet:

Kjære kunde. Ferien din går i dass. Vi driter i det og fraskriver oss alt ansvar. Med vennlig hilsen Norwegian

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#ferie #sommerferie #reise #rettidass #kansellert #avlyst #norwegian #sas #fly #flybillett #muligensirrelevant #nettavisen 

Så mye kostet USA-tur i 5 uker ...

... for en familie på fire.

Vi hadde ikke noe bestemt budsjett før vi dro, vi bare sparte alt vi klarte, og håpet på at det var nok. Det hadde vært veldig greit å vite litt på forhånd hva som var realistisk å bruke − så nå deler jeg dette så kanskje andre kan bruke det som et utgangspunkt. (Her er innlegget mitt med tips og erfaringer fra turen.

Det var ikke så mye jobb − jeg hadde med meg en liten notatbok, og hver kveld skrev jeg ned hvor mange penger vi hadde brukt den dagen, og hva vi hadde brukt dem på.

Flyturen til USA gikk fra Kristiansand via Gardermoen, via Kastrup og til San Francisco. Hjemturen gikk fra Newark til Gardermoen. Flybillettene kjøpte vi over et halvt år i forveien, og fikk en god pris; 19260,-

Vi var på tur i 35 netter, men på grunn av et uvær som gjorde at vi måtte finne nytt hotell så fort som mulig ble det dobbeltbooking den ene natta, så jeg har delt totalen på 36 netter. Vi brukte totalt 45371,- på hotell, noe som blir et gjennomsnitt på 1260,- pr. natt.

Det dyreste stedet vi bodde var i San Francisco, der betalte vi 2778,- pr. natt, mens det billigste stedet var Las Vegas med 563,- pr. natt. (De tjener inn pengene sine på andre måter, men fikk ikke noe av oss. Mohahaha.)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I nærheten av Salt Lake City. 

Vi leide bil i San Francisco, og leverte den i New York. For en syvseter i 36 døgn betalte vi 13058,- Vi kunne spart et par tusenlapper på å ha en mindre bil, men det er bare ikke verdt det. Plass er gull når man er lenge på roadtrip. Andre bilrelaterte utgifter er drivstoff, parkering og veibommer. På dette brukte vi 6076,-

aktiviteter brukte vi 10595,- Disneyland utgjør godt over en tredjedel av denne summen; 3766,- så hvis man dropper sånne svinedyre steder, vil man bruke mye mindre. Alle de andre aktivitetene kostet mindre enn 1000,- for hele familien, og noen aktiviteter, som å se Mount Rushmore, kostet under 100,- for hele gjengen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Enkelte ting er helt gratis. Denne utsikten. for eksempel. Og alle de fine steinene og skjellene guttene fant her. 

mat brukte vi 26604,- Det er slettes ikke så verst, det er et gjennomsnitt på 739,- pr. dag, og da har jeg inkludert is, godteri, solkrem, tannkrem og andre nødvendigheter. (Ja, is er en nødvendighet når man er på ferie.) Vi har som oftest spist på restaurant én gang om dagen, men noen dager ble det to. Vi hadde med knekkebrød, og spiste en god del enkle måltider i bilen, på lekeplasser eller på hotellrommet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En knekkebrødlunsj i ny og ne gjør underverker for matbudsjettet.

Vi shoppet for 21296,- Dette er en utgift som lett kan kuttes betraktelig, og hvis man tar bort et stort bilde jeg kjøpte og nye klær til guttene, som de måtte hatt uansett, er summen vi har brukt på småshopping her og der 12000,-

Vi hadde også et par veldig spesielle utgifter; tannlegeregning på 13000,- fordi jeg måtte ha en rotfylling, og finnerlønn på 340,- til ei jente som leverte tilbake lommeboka jeg hadde glemt på en bensinstasjon. Men disse utgiftene er nok såpass lite relevante for andres reisebudsjett at jeg har utelatt dem. Til tross for bloggens navn etterstreber jeg ikke å være irrelevant. 

Så slik blir regnestykket: 

Fly: 19.260,-

Hotell: 45.371,-

Leiebil: 13.058,-

Bensin, parkering og bom: 6076,-

Aktiviteter: 10.595,-

Mat: 26.604,-

Shopping: 21.296,-

Totalt: 142.260,-

For å få til en så dyr ferie har vi spart i over et år, oppjustert nedbetalingstiden på huslånet vårt fra 12 til 20 år, lagt sammen alle feriepenger, jobbet ekstra og latt være å shoppe ut over det helt nødvendige. Vi har heller ikke hytte, båt eller dyre biler − det er reising som står på toppen av vår prioriteringsliste. Ville bare understreke at dette ikke er penger vi har dratt lett og elegant opp av baklomma.  

Håper dette var nyttig for noen? :)

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Roadtripen er over for denne gang, men jeg fortsetter å blogge om irrelevante ting minst to ganger i uka

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #roadtripmedbarn #biltur #reisebudsjett #budsjett #muligensirrelevant #nettavisen 

Mine tips til USA-roadtrip med barn

Ikke gjør feilene selv − lær heller av våre!

Vi gjorde ikke så mange feil, altså. Og etter fem uker på veien i USA har vi litt erfaring å dele av. Både når det gjelder bil, gps-bruk, hotell, mat, pakking og sånne småting man ikke tenker på før man reiser. Jeg hadde en fordel med at søsteren min og familien har vært på lang roadtrip i USA før oss, så vi har også dratt litt nytte av deres erfaringer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På vei inn til Grand Canyon North Rim. 
 

Før du reiser:

Bestill en stor leiebil! Vi er fire personer, men hadde så absolutt bruk for all plassen i syvseteren vi leide. Kofferter kunne ligge litt utover, og vi hadde god plass til å ha noen poser med mat, drikke og snacks stående fremme. Å bestille gps i bilen er veldig dyrt, og helt unødvendig hvis du har en grei smarttelefon. Jeg brukte telefonen min hele veien, og den gjorde mye mer enn å guide oss på rett vei.

Den hjalp oss å finne nærmeste bensinstasjon når en av guttene ropte «jeg må tisse!» midt på interstaten, den viste oss hvilke restauranter som var i nærheten når vi ankom en fremmed by og var skrubbsultne, og den fortalte oss hvilken av matbutikkene som lå kortest omvei i forhold til ruta vår. Den forteller også hvor lenge som er igjen − veldig oppmuntrende når man begynner å bli lei. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Barna trenger underholdning. Man kan gjerne ønske at treåringen og syvåringen skal beundre fjellformasjoner og maisåkre i timevis, men det er ikke realistisk. TV-skjerm i taket på leiebilen, iPad og nye tegnebøker fikk timene i bilen til å fly for de små − og da blir det hyggeligere for de voksne også.

Hvis man ønsker å ha med så lite som mulig, og ikke komme hjem igjen med ting man ikke har brukt, har jeg noen tips:

Ett sett varme klær er nok!

Vi hadde pakket klær for én uke, og med tanke på undertøy, t-skjorter og shortser var det passe. Vi vasket klær omtrent én gang i uka − de fleste moteller har selvbetjent vaskerom. Men utav de to buksene jeg hadde med brukte jeg bare den ene, fordi det var så sjeldent det var nødvendig med bukse. Stort sett under lange restaurantbesøk, fordi de er så glade i aircondition i USA. Ullgenseren jeg hadde med ble aldri brukt, mens et par tynne cardigans var kjekt å ha, det også først og fremst til innebruk. Vi hadde også med alt for mange sokker, og for mange gensere til barna. Begge deler ble kun brukt to ganger − på flyet bort og på flyet hjem igjen. Neste gang kommer jeg til å ta med ett sokkepar til hver person, og én genser til hvert barn. 

Motellene har alt du trenger for en dusj

Håndklær, vaskekluter, shampoo, balsam og dusjsåpe er helt unødvendig å ta med, hvis ikke man er så nøye på hvilke produkter man bruker. På alle overnattingssteder vi var på lå dette på badet, selv på de billigste motellene. Alle hotellene som hadde basseng, hadde egne bassenghåndklær. Og da vi kom til strandmotellet i New Jersey, lå det fire strandhåndklær på sengene, så de fire store badehåndklærne vi hadde i kofferten ble aldri brukt. Vi hadde også med shampoo og balsam hjemmefra, og mens vi brukte opp dette samlet vi opp det vi fikk på hotellene, i tilfelle vi kom til et sted som ikke hadde. Det skjedde aldri, og vi tok med oss denne haugen hjem:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og kanskje du vil ha et spare-penger tips?

Frys ned vann

På alle motellene vi var på hadde vi eget kjøleskap, noen ganger med fryser. Da la vi fire flasker vann i fryseren over natta, og satte fire flasker til i kjøleskapet, og dermed hadde vi kaldt vann i bilen hele dagen etter. Vannet kjøpte vi i store pakninger, først to 35-pakninger på Walmart, som kostet litt under $4 for pakningen, og så kjøpte vi fire 24-pakninger på Smith's, til $10 for alle fire. Vi fikk altså 35 halvlitere med vann for under $4, mens på en fornøyelsespark kan man fort ende med å betale det samme for én halvliter vann.

Se på stjernene

Det holder å bestille hotell kvelden i forveien, eller samme dag, hvis ikke man skal på et veldig typisk turiststed. Når man har søkt etter hotell på ett av de store hotellbookingsnettstedene anbefaler jeg å rangere treffene etter gjesters vurdering. Hotellet blir bedømt fra 1 til 5 stjerner. At et hotell har 4,4 av 5 stjerner betyr ikke at det nødvendigvis er et 4-stjerners hotell, men at gjestene er svært fornøyd ut ifra standarden de forventer av dette stedet.

Derfor kan et 2-stjerners motell ha 4 stjerner på et bookingnettsted, vi kan kalle det kundestjerner. Ofte har hvert hotell flere hundre anmeldelser, og til sammen gir de et riktig «stjernebilde». Så lenge lommeboka har tillatt det, har vi ikke gått under 4 kundestjerner. Bare to av 35 overnattinger har vært kjipe, og begge disse tilfellene var nede på tretallet på gjesteanmeldelser, og var i eller nær storbyer, hvor man får mindre for pengene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grandstay i LaCrosse. Kjempefint sted, til en snau tusenlapp for ei natt. 
 

Ta en pause fra frityrkokeren

Vi vekslet mellom å spise på billige og litt dyrere steder, også hadde vi mange måltider i bilen eller på hotellrommet − siden vi hadde med oss knekkebrød hjemmefra. Det kan være en utfordring å få i seg sunn mat når man er i USA. De serverer helst hvitt brød, og det meste av pålegg er søtt eller fett. Middagene har ofte pommes frites som tilbehør enten man ber om det eller ei, og barnemenyene er lite varierte − de kan velge mellom pølser, hamburger, cheeseburger eller nuggets. Med pommes frites, selvfølgelig. Men vi fant noen perler:

Wendy's ble en stor overraskelse. Her hadde de en kyllingsalat med grillet kylling, jordbær og mango, som smakte ferskt og godt. Alle salatene hos Wendy's gikk an å få i halv porsjon, så det kjøpte vi i stedet for barnemeny. Cracker Barrel har veldig mye å velge mellom. Her kan man velge brokkoli eller mais som sideorder i stedet for pommes frites, og de har flere typer fisk på menyen. Guttene fikk malle og hyse her, begge deler falt i smak. Applebee's hadde også litt større utvalg for barna, her kunne man (i tillegg til burgere og sånt) velge biff eller grillet kylling, og brokkoli eller salat som sideorder. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå er ikke jeg akkurat noen matfotograf, men denne salaten var god, altså! Og den kosta omtrent en femtilapp. 
 

Andre tips:

Oppbevar toalettsaker og noen skift til hvert familiemedlem i én koffert, så slipper dere å drasse med inn all bagasjen på hvert eneste hotell.

Hvilke aktiviteter et sted har å by på finner du ut ved å google stedet. Jeg googlet om kvelden på hotellrommet, og bestilte hotell når jeg fant et sted vi fikk lyst til å besøke, som var innenfor en grei rekkevidde og i riktig retning. Jeg skulle kanskje også kommet med noen betraktninger om hva som er verd å se, men det er for vanskelig.

Vi har sett Mount Rushmore, Niagara Falls, Grand Canyon, Det hvite hus, Washingtonmonumentet, gigantiske Sequoia-trær, Amishfolk, Wisconsin River, Redlinsenteret, Disneyland, saltslettene i Bonneville, Calico Ghost Town, Las Vegas, Hollywood, Golden Gate bridge og Highway 1, og jeg ville ikke vært foruten noe av det. Finn ut hva du har lyst til å se − og prioritér det. Ikke prøv å skvise inn for mye, da blir det stress. For oss holdt det med én aktivitet om dagen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sequoia-trærne i Calaveras Big Tree State Park var et av mange høydepunkter på turen. 

Husk å tipse! På restauranter er det vanlig å tipse mellom 15% og 20%, ettersom hvor fornøyd du er med servicen. Å droppe tipsen er ikke aktuelt, med mindre noen har spytta i maten din. Tips er en del av servitørenes lønn, og du spiser uansett mye billigere enn hjemme.

På hotellrom legger man igjen mellom $2 og $5 på senga om morgenen, til housekeeping. Størrelsen på tipsen her vurderes utifra hvor fint stedet er. På motell er $2 helt ok, på et fancy hotell forventes mer. 

Ta noen kjørefrie dager. Vi planla slik at vi kjørte alt fra en halvtime til fem timer om dagen. Likevel endte vi opp med å kjøre i 7 ½ time den ene dagen, fordi jeg glemte lommeboka mi på en bensinstasjon. To-tre timer kjøring om dagen gikk veldig fint, men guttene satte pris på de gangene vi tok to overnattinger på samme sted, og kun kjørte litt rundt i den byen vi var i. De var også veldig fornøyde de siste dagene av turen, da bilen ble stående ubrukt i fire døgn.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bilfrie dager i Point Pleasant, New Jersey. 
 

Sjekk værvarselet hver dag. Dette gjorde ikke vi, og endte opp med å kjøre i et fryktelig tordenvær i én og en halv time, med fare for å treffe på en tornado. Været kan skifte fort, og de har en del værfenomener vi ikke er vant til hjemme. 

Litt cash er lurt å anskaffe med en gang, spesielt hvis du kjører på østkysten hvor det er mye veibommer. Quarters er veldig kjekt å ha til vasking av klær, maskinene tar bare denne typen mynt, og det koster mellom $1 til $2 for en vask. Man trenger også noen små sedler til å legge igjen tips på hotellrommet. 

 

Hvor mye koster en slik tur? Det spørsmålet har jeg fått mange ganger nå, og jeg har hatt med meg en liten notatbok på turen som jeg har holdt oversikt over utgiftene våre hver dag. Så i neste blogginnlegg skal jeg svare på det. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Roadtripen er over for denne gang, men jeg fortsetter å blogge om irrelevante ting minst to ganger i uka

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #roadtripmedbarn #biltur #reisetips #sliktipserdu #muligensirrelevant #nettavisen 

Dammit Doll ...

Vi er hjemme! Flyet gikk fra Newark klokka sju onsdag kveld, og da vi landet i Oslo var klokka plutselig blitt halv ni torsdag morgen. Men du lurer kanskje litt på hva det er jeg har tatt bilde av? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er to Dammit Dolls, som man kan få kjøpt i souvenirbutikken på Newark. (Enhver likhet med virkelige personer er nok en ren tilfeldighet.) 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Når ting ikke går så bra, og du har lyst til å slå i veggen og skrike, her er en liten Dammit Doll, som du ikke kan klare deg uten. Bare ta et godt tak i beina på den og finn et sted du kan slå den mot. Og mens du slår den flat, rop: "Dammit! Dammit! Dammit!"" 
 

Nyttig liten sak, altså. 

Jeg har i løpet av USA-turen vår fått en del ønsker fra lesere om en oppsummering, med litt tips og erfaringer fra roadtrip med små barn. Det kommer, men før man kan oppsummere må man bare få summet seg først, og det er det vi driver med akkurat for øyeblikket. 

Den foreløpige summingen har bestått i å sove til midt på dagen, rydde utav kofferter, vaske en gigantisk haug med klær, se gjennom post og ligge på sofaen. Guttene koser seg med roen og stillheten, og tegner eller bygger lego, uten å mase noe særlig på meg. I dag morges smakte det veldig bra med makrell i tomat, og guttene har (helt frivillig) ikke spist noe annet enn grovbrød med leverpostei siden vi kom hjem. Det er godt å være hjemme igjen! 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Roadtripen er over for denne gang, men jeg fortsetter å blogge om irrelevante ting minst to ganger i uka

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #hjemmeigjen #trump #dammitdoll #muligensirrelevant #nettavisen 
 

Er amerikanere virkelig helt vanlige folk?

Jeg må innrømme én ting. Før vi dro på denne turen, var det en stund hvor jeg gruet meg nesten like mye som jeg gledet meg. 

Når man hører om hva som skjer i USA er det ofte helt crazy ting. Et barn som er forsøkt kidnappet mens familien handler på den lokale matbutikken. En tilfeldig person som er blitt skutt på venterommet hos frisøren fordi en som skulle gjøre en «drive-by-shooting» ikke var så god til å sikte. Mens vi var her leste jeg om ei jente som var blitt skutt og drept mens hun kjørte bil, fordi en annen sjåfør mente at han burde få kjøre ut før henne i flettefeltet og var blitt litt irritert. Og presidentvalget i november i fjor stadfestet liksom galskapen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vet jo at grunnen til at vi hører om disse episodene er fordi det er spesielt, også for amerikanerne. Men det forandrer ikke det faktum at det påvirker mitt syn på USA. Og den lette tilgangen på skytevåpen, det kommer jeg aldri til å like. Før vi dro snakket vi mye om hvilke sikkerhetstiltak vi skulle gjøre for å ta vare på guttene, og jeg var overbevist om at jeg ikke kom til å slippe dem mer enn én meter foran meg. Gps-tracking og håndlenke var oppe til diskusjon. Og jeg har passet godt på dem, altså. 

Men, etter å ha vært her i over en måned uten å se et eneste våpen i bruk, besøkt 17 forskjellige stater, pratet med en betydelig mengde innbyggere og sett mye av hva dette landet har å by på, har en endret innstilling kommet snikende over meg. Jeg må rett og slett stille spørsmålet:

Er de aller fleste amerikanere bare helt vanlige folk?

En underlig tanke, men jeg tror rett og slett at det er sånn det er.

Den største forskjellen jeg merker er at amerikanerne er høfligere enn oss nordmenn, og at de ikke er redde for å starte en samtale med fremmede − hvor som helst og når som helst. Jeg gjør aldri det − jeg starter faktisk sjeldent samtaler med folk jeg kjenner også, når jeg tenker meg om. 

Her er noen eksempler på hvordan amerikanere har tatt kontakt med oss på turen, på måter som ville vært helt utenkelige for (edru) nordmenn: 

I Disneyland satte en dame seg ned ved bordet mitt mens guttene var på do, og i løpet av tiden dobesøket tok, hadde hun blant annet vist meg bilder av de tre oldebarna sine, presentert meg for barnebarnet sitt (som takket for at jeg hadde latt bestemoren hennes sitte ved bordet vårt), fortalt hvor hun bodde, hvor lenge de hadde vært på ferie og at de ville tilbake i desember fordi det sikkert var færre folk og ikke så fryktelig varmt.

På frokosten i Fort Wayne begynte et ektepar å prate med oss fordi de hørte at vi var nordiske, og selv hadde familie i Finland. Etter å ha fått vite alt om familien deres mens vi spiste, ble vi invitert til Chicago ved neste USA-besøk. Vi dro derfra med adresse og flere telefonnummer på en lapp.

På outletshopping i Lancaster satte to eldre damer seg ned på benken jeg satt på og fortalte at de var på busstur sammen med 36 andre, de kom fra Alabama og skulle til Lancaster for å shoppe. De hadde ikke kjøpt noe ennå, bare kikka. De spurte om ferien vår, og fortalte at de også hadde lyst til å se Grand Canyon. Alt på skikkelig bred sørstatsdialekt, så jeg måtte konsentrere meg for å skjønne hva de sa. 

I en butikk i Peddler's Village begynte eieren å prate politikk. Han var ikke særlig imponert over hvordan USA ble styrt for øyeblikket, og trodde nok det var bedre i Norge.  

På Redlinsenteret i Watertown ønsket ei av de ansatte oss velkommen. Da hun fikk høre at jeg var kommet fra Norge for å se bildene, ville hun ikke helt slippe oss igjen. Hun fortalte at det var mange norske i området, og at hun selv hadde vært gift med en svenske. Nå var hun sammen med fetteren til Terry Redlin, og hadde bare jobbet på senteret i noen måneder. Hun fortalte om Terry Redlin, hvordan han var som person, og anbefalte noen steder i nærområdet som vi kunne se steder fra bildene hans. Det var nesten litt trist å si hadet til henne.  

I heisen på hotellet i Watertown begynte en mann å prate fordi han forstod hva vi sa til hverandre. Han hadde bodd i Stavanger til han var sju år gammel, og syntes det var gøy å høre norsk igjen.

To ganger har personer i køen på matbutikken begynt å prate. Den ene gangen ei dame som fortalte at hun bodde sammen med datteren sin og to barnebarn, og at det var så fryktelig mange bursdager på denne tiden, så hun måtte veksle penger så hun fikk femdollarsedler til bursdagsgaver. 

Den andre gangen var det en mann som syntes Lillebror var så flink til å sette varene våre opp på båndet, så han kjøpte en KitKat hver til guttene.

Da vi kom til det motellet vi er på nå satt damene på naborommet på utsiden, og de begynte å skravle før vi hadde fått låst opp rommet. Den ene av dem er på sin første ferie på seks år, bor to timers kjøring herfra og er strålende fornøyd med ferien så langt. Hver kveld sitter de på utsiden her og skravler, og latteren hennes høres over alle andre lyder. 

Servitøren på restauranten vi var på for noen dager siden spurte hva slags jobber vi har hjemme i Norge. "If you don't mind me asking ..." Selv jobbet han mot å bli politi, men det var vanskelig å komme inn på opplæringsprogrammet. Han var litt misunnelig på skolesystemet vårt og alle rettighetene vi har, og håpte at USA ville "dra hodet utav sanden snart". 

Alle disse menneskene har vært med på å gjøre oppholdet vårt her enda mer interessant, og vi har følt oss veldig velkomne. 

Jeg kommer heller ikke til å glemme resepsjonisten på hotellet i Rock Springs, som tømte ut en hel kasse med leker på gulvet i lobbyen og satte seg ned på knærne for å hjelpe oss å lete etter en stein Lillebror hadde mistet oppi der. Hun hadde en to-åring hjemme, sa hun, så hun visste hvor viktig en stein kunne være. 

Eller jenta på bensinstasjonen, som fant lommeboka jeg hadde glemt igjen, og dro tilbake til stasjonen en time etter stengetid for å gi meg den. 

Jeg begynner å lure på om USA ikke er så skummelt likevel. Og jeg liker amerikanerne.

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Roadtripen er over for denne gang, men jeg fortsetter å blogge om irrelevante ting to ganger i uka

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #amerikanere #usa #muligensirrelevant #nettavisen 

 

Småkjølig strandliv i New Jersey

Ferien vår begynner å gå mot slutten. Jeg liker tanken på å komme hjem igjen, treffe familie og venner, men samtidig er jeg ikke helt klar til å reise herfra. De fem ukene har gått så utrolig fort!

Etter at vi kom hit til New Jersey har vi begynt å pakke litt. Etter pakking, ompakking og innveiing begynner det å bli ganske åpenbart at vi må på koffertshopping i morgen før vi drar. Underveis har jeg tenkt at vi har da ikke anskaffet så veldig mye i løpet av turen. Men da bilen ble tømt ... Oioioi. En legopakke her, et surfebrett der, en liten drivved fra Stillehavet, ei eksospotte fra Summit, sånn omtrent 114 leker fra barnemenyer, litt nye klær, ei gigantisk kongle som falt ned til oss fra et tre i California ... Det er litt av en jobb å pakke, men det begynner å bli orden i sakene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå skal vi bare nyte slaraffenlivet de siste dagene. Her i Point Pleasant har bilen stått parkert siden vi kom. Vi bor rett ved stranda og boardwalken, og kan gå til alt. Guttene elsker det, og jeg forstår dem − det bidrar til feriefølelsen å bare gå rett ut av døra i flip-flops og badetøy. Da vi foreslo å kjøre til en burgersjappe de liker godt, ba de om å heller få spise der vi spiste i går, så vi slapp å kjøre. Så foreløpig har vi spist begge middagene her på Lobster House - et sted vi oppdaget på turen vi hadde hit for to år siden. Hummersalaten med mango var faktisk enda bedre enn jeg husket. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Storebror har gledet seg lenge til å leke i bølgene på østkysten. Han kaster seg ut i dem og lar dem sende ham i land. Første dagen holdt han på i to timer, til leppene ble lilla og vi måtte bestemme at det var pause. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillebror trives bedre på land, og det har jeg også gjort foreløpig. Litt for kaldt til å bade. Temperaturen har lagt rundt 20 grader, og med en god del vind og overskya er det ikke særlig varmt.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Point Pleasant Beach, New Jersey. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En tur på boardwalken er obligatorisk. Her er vi i den roligere enden, hvor privateide strandhus ligger tett i tett. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I dag var det ganske dårlig vær her. De mørke skyene ble til både regnskurer og torden utover dagen. På grunn av kraftig vind som gav store bølger var det rødt flagg for bading hele dagen. Heldigvis har vi flere basseng på hotellet. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi gikk langs stranden på vei hjem etter en tur på boardwalken. 

Håper på litt bedre vær den siste hele dagen vår her − men det ser dårlig ut. Kunne bare vinden gi seg så det grønne flagget kommer opp − da skal vi være veldig fornøyde. Storebror må få bade litt til i bølgene før vi drar hjem. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #newjersey #pointpleasant #jerseyshore #jenkinsonsboardwalk #strand #østkysten #muligensirrelevant #nettavisen 

 

På besøk hos Amishfolket i Lancaster

Forrige gang vi var i USA hadde vi en liten dagstur til Pennsylvania, og jeg ble veldig fascinert av Amishfolket. Den egentlige grunnen til at vi dro dit var at mammaen min hadde tatt med seg beachpasset som hørte til huset vi hadde leid sammen i New Jersey, til Lancaster. Uansett, jeg er glad vi fikk den turen. Det er mye som fascinerer meg med disse menneskene. Den delen av meg som gjerne vil bo i en trehytte i skogen, synes dette virker ganske så fint. Men den delen av meg som helst vil bo på et slott, hadde ikke taklet det. Amishfolket lever et spartansk liv, innenfor veldig klare rammer.

Elektrisitet er ikke lov, men etterhvert har de tillatt seg å bruke gass og batterier, så de lever ganske komfortabelt. De har sitt eget skolesystem, og ingen skal være bedre enn andre, så det er bestemt at åtte års skolegang er nok. Mange amisher lever av jordbruk, men de driver også med trearbeid, baking og sying.  

Kvinnene kler seg i kjoler, som har forskjellig farge utifra alder og sivilstand, med sorte forklær over og kyser på hodet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mennene kler seg i bukser med bukseseler, skjorte og stråhatt, som du kan se bedre på det nest nederste bildet. Fra den dagen de gifter seg lar de skjegget gro. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hest og kjerre er det vanligste fremkomstmiddelet når man skal litt lenger enn til naboens gård. Ellers er sparkesykkel, med like store hjul som en vanlig sykkel, noe vi stadig har sett amishene bruke. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette må være byens rebell. Han kjører "convertible", og jammen har han tatt av seg stråhatten også. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er vi klare til å klatre inn i buggyen. Mannen i den blå skjorta var guiden vår. På den ene gården stoppet buggyen så vi kunne kjøpe hjemmelagde cookies og lemonade av to amishjenter. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skikkelig paparazzifotografi, tatt under buggyturen vår. (Ja, det er en nese du ser til venstre i bildet. Jeg gidder ikke å redigere bilder − jeg er på ferie!) Amishfamilie på gårdsplassen sin. Alle har hester. Når guttene er 16 får de buggy, når jentene blir 16, får de symaskin ... 

Så, jeg tror absolutt ikke at dette livet er noe for meg. Men det er veldig spennende å få et innblikk i en helt annerledes kultur. Lancaster − I'll be back. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #pennsylvania #lancaster #amish #buggyride #birdinhand #hest #hestogkjerre #muligensirrelevant #nettavisen 

Washington D.C. og kjipt motell i Alexandria

Etter den lille svippturen til Niagara Falls kjørte vi rett sørover, og overnattet én natt i Altoona i Pennsylvania. Dagen etter fikk jeg litt kvalitetstid på Walmart (jeg elsker Walmart), før vi kjørte videre til Washington D.C. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den eneste planen vi hadde for dagen var å få sett Det Hvite Hus. Det snublet vi tilfeldigvis over etter å ha gått i fem minutter, så da rakk vi en del mer. Det var ingenting å si på vaktholdet. De hadde sperret av hele gata som går langsmed hagen utenfor, så dette bildet tok jeg andre gangen vi gikk forbi, da var Trump's viktige gjester reist, så de hadde åpnet opp igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Første gangen måtte vi stå her, bak en gul teip. Guttene fikk hver sitt Secret Service-klistremerke av en politimann. Stor stas. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Siden det var så lettvint å finne Det Hvite Hus gikk vi en tur bort til Washingtonmonumentet også. Sånn ser det ut nedenfra. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og sånn ser det ut fra parken foran. Det var veldig mye parker i Washington D.C. Fin by. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Akkurat da vi skulle gå mot bilen igjen kom jeg på at jeg hadde glemt å ta selfie, så jeg tok en dobbel en med både monumentet og minnesmerkene fra andre verdenskrig. Det får bli som det blir, tenkte jeg. Og det ble det. 

Vi tok oss ikke råd til å overnatte inne i byen, så vi hadde bestilt motell utenfor Alexandria, bare en liten svipp fra D.C. Det var ikke særlig stas. Området rundt motellet var slitent og lite trivelig, rommet var ganske skittent, og i resepsjonen kunne vi se skjermer som viste hva som foregikk i hver eneste krok av parkeringsplassen og uteområdet. De hadde egen sikkerhetsvakt som var der hele døgnet, og jeg antar at både det og overvåkingen var nødvendig, for vi så ikke noe slikt andre steder vi overnattet. Hele kvelden og utover natten hørte vi sirener. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagen etter var vi inne i selve byen Alexandria, og der var det en helt annen stemning. Kjempekoselig, og en lang handlegate, så jeg fikk shoppa litt. Vi spiste konfekt på en bitteliten sjokoladebutikk, og fersk iskrem på Nicecream. Jeg la merke til en rar ting − i denne lille byen hadde de to parykkbutikker. Makes you wonder ... 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #alexandria #virginia #washingtondc #dethvitehus #washingtonmonumentet #muligensirrelevant #nettavisen 

Niagara Falls. Eller ... er vi kommet til Las Vegas?

Niagara Falls var et mildt sjokk. Da vi stod i gata på utsiden av hotellet vårt, hadde vi de flotte fossene på den ene siden, og skikkelig støyete, glorete Las Vegas-stemning på den andre siden. Vi hadde rom med utsikt mot fossene, og det var virkelig verd pengene. For meg som ikke kan fordra folkemengder var det mye bedre å sitte på rommet i fred og ro og se fossene litt på avstand, enn å være midt oppi det og måtte albue seg frem til en plass langs gjerdet så man fikk tatt noen bilder. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fossene lyses opp om kvelden. Dette ble gjort første gang i 1860, og senere ved spesielle anledninger, ofte med flere års mellomrom. Nå gjøres det hver eneste kveld, og hele regnbuen er representert i lysshowet som styres manuelt fra Canada-siden av elva. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det enkle er ofte det beste − hvitt lys. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hotellet vårt, med casino som nærmeste nabo. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gata på venstre side av hotellet. Her var det smekkfullt av folk, og aktivitetstilbud og ivrige innkastere for hver meter man gikk. . 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var dette vi kom for. American Falls. Wow. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Horseshoe Falls, sett fra siden. Da vi stod her spurte Lillebror om det gikk an å bade der ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den obligatoriske selfien. Hvis jeg ser ukomfortabel ut så er det fordi jeg er det. Hvorfor? 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På grunn av disse. Man må kjempe seg gjennom noen lag med mennesker for å komme seg bort til gjerdet. Eller vente. Jeg liker ingen av delene. 

Men jeg har et insidertips, som jeg ikke fikk brukt selv. Folk sover lenge her − gå og se fallene om morgenen. Da vi stod opp i ni-tiden og satte oss ved vinduet og så ut, var det ikke ett eneste menneske i parken foran hotellet. Det var noen få som allerede var på vei mot fossene, men det var et ubetydelig antall. 

Vi var på badeland noen timer før vi dro over til USA igjen, og jeg hadde ikke lyst til å bli i Niagara ett minutt lenger. Fossene var flotte, som forventet, men "fornøyelsesparken" de har bygd rundt det kunne de gjerne ha spart seg for. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #niagarafalls #niagara #canadasiden #canada #americanfalls #horseshoefalls #crowded #muligensirrelevant #nettavisen 

Et fotogent esel og andre dyr i Fort Wayne

Fort Wayne ligger omtrent midt mellom Chicago og Cleveland. Da vi så på nettet at de hadde en fin dyrepark, valgte vi å overnatte to netter her, og Fort Wayne Children's Zoo skuffet ikke. Dyreparken var akkurat passe stor, sånn at vi rakk gjennom hele uten noe stress. De hadde flere dyr vi ikke har sett før, og i tillegg var det ganske lite folk den dagen vi var der − en gigantisk bonus for min del. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ble naturlig nok mange dyrebilder, men ingen av de mer eksotiske dyrene kunne posere som denne karen. Han lå og koste seg i sola med et smil om mulen. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Orangutangpappaen nusser litt på babyen sin. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Båttur på en liten elv i dyreparken. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skumle typer.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skal, skal ikke? Pingvinen feiga ut og gikk opp igjen uten noe bad. Det skjønner jeg godt, for de andre var akkurat ferdige med å bade og gadd ikke å bli med. Det er jo ikke noe gøy å bade alene.  

I Fort Wayne fikk vi noen nye venner under frokosten på hotellet, så neste gang vi er i USA er vi invitert til Chicago. 

Guttene begynner å bli vant til kjøringen − de ser på film, tegner og spiller på iPad. Etter tre timers kjøring her en dag sa Storebror at det føltes som å kjøre til Kristiansand. Det er én times kjøring fra der vi bor. Det er sjeldent de spør om hvor lenge det er til vi er fremme, og når det skjer har vi alltid kjørt i minst et par timer. Jeg synes også kjøringen går lettere og lettere, spesielt etter at jeg kjøpte "The girl on the train" på Walmart. 

Men likevel, et to-netters opphold på samme sted gjorde godt. Vi har planer om å ta flere to-nettere, vi må bare få gjort unna litt flere miles først, så vi er sikker på at vi har god tid. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #fortwayne #fortwaynechildrenszoo #dyrepark #esel #alligator #orangutang #pingvin #muligensirrelevant #nettavisen 

Elvecruise på Wisconsin River + presidentsuite i Naperville

Etter Watertown skulle vi videre til Rochester, men en glemt lommebok og et voldsomt uvær gjorde at vi endte opp i Redwood Falls i stedet. Jeg tror jeg var litt distrahert på grunn av bildeinnkjøpet, jeg gikk liksom og svevde litt over bakken i min egen verden. I Redwood Falls gjorde vi ikke noe annet enn å stupe i seng og stikke igjen uten frokost dagen etter, da vi satte nesa i riktig retning igjen − mot Mississippi, Wisconsin og byen La Crosse. 

Elvecruise på Mississippi var fullbooket, og vi måtte videre, men på veien kom vi over et annet elvecruise, Dell Boat Tours på Wisconsin River. Det var en to-timers tur hvor vi så mye flotte sandsteinsformasjoner. 

Slik så fjellveggene ut langs Wisconsin River. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi sov i Naperville, en forstad til Chicago, der vi hadde Presidential Suite på Best Western. Det høres dyrt ut, men når man booker hotell på veldig kort varsel kan man finne mange gode tilbud. Hvis stedet er populært stiger gjerne prisene ettersom overnattingstidspunktet nærmer seg, så da bør man ikke vente. Men hvis stedet er mindre besøkt, eller overfylt av hoteller, kan man vente og gjøre kupp. Dette rommet bestilte vi dagen før, og betalte 884,-. Hotellene vil gjerne ha fylt opp rommene sine, så man kan ofte se at prisene synker jevnt hvis man gjør samme søk flere dager på rad. 

Guttene syntes det var veldig gøy med et helt eget boblebad, så det ble veldig vått på gulvet. Vi spiste kinamat på en restaurant like ved hotellet, og bestilte milkshakes "to go" til dessert, som vi drakk i boblebadet på rommet. Stas. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er fra DuPage Children's Museum i Naperville, Illinois. Jeg syntes museum var et rart navn på senteret, for det var ingenting gammelt der, men jeg googlet ordet museum og lærte noe nytt: "Museum: a building in which objects of historical, scientific, artistic, or cultural interest are stored and exhibited." Da gav det mer mening, for dette var lek med vitenskap − det var som en utvidet og litt mer leken versjon av Vitensenteret hjemme i Arendal. 

I følge guttene var det morsommere enn Disneyland. Jeg kan godt forstå dem, for man fikk være mer deltakende her. Selv om det var mye folk var det ikke nødvendig å stå i kø, det var alltid en ledig aktivitet man kunne hive seg over og utforske. Guttene lekte med vann, lagde bilder av staver med neonlys, bygde luftkanon, lekte med treklosser og koblet strømkretser for å se hva som skjedde. De elsket det, og hadde ikke spesielt lyst til å dra derfra da tiden var inne. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er min jobb på bilturene. Jeg bestiller alle hotellene og leter opp aktiviteter vi kan gjøre, plotter dem inn på gps'en, og er sånn levende gps-stemme. "4,2 miles igjen til avkjøring", sier jeg f.eks. Og så:"Exiten er til høyre og du skal på Interstate 99 South." Det hender jeg glemmer å si fra, men ikke så ofte. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #dupagechildrensmuseum #naperville #illinois #dellboattours #wisconsinriver #presidentsuiten #hotellbooking #hotelltips #muligensirrelevant #nettavisen 

 

Custer Park, Mt. Rushmore, rotfylling i Rapid City og Redlin Art Center.

Nå driver jeg og skviser inn en hel masse i hvert blogginnlegg. Jeg kunne gjerne skrevet ett innlegg om hver ting, men jeg har ikke tid til å poste dem så ofte, så jeg tar skippertak. Her er en oppsummering fra hele oppholdet i South Dakota, fra vest til øst. 

I Custer Park traff vi på bison, eller buffalos, som de kaller dem her. Jeg postet en liten video fra det på fredag, ganske dårlig filming, fordi jeg syntes han var litt intens, så jeg turte ikke ha vinduet oppe så lenge. Store dyr med horn tuller man ikke med. I tillegg stod det skilt langs veien: "Buffalos are dangerous. Do not approach". De så egentlig veldig fredelige ut, men likevel ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjørte omtrent like fort som en snegle beveger seg fremover, fordi alle ville se, og fordi bisonene spaserte mellom bilene med den største selvfølge. Det var tross alt deres park vi var på besøk i. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne karen her var en av de kraftigste. Han gikk ved siden av bilen vår et godt stykke før vi kom bort til selve flokken. Han gikk og gryntet for seg selv, og noen ganger mot oss. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var vår gode venn som slikka på bilen. Vi hadde salt fra saltslettene i Bonneville på bilen vår, og det smakte visst godt.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn så bilen ut etter de var ferdige med å slikke salt. Vi kjørte den en runde i vaskehall dagen etter. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Senere samme dag så vi Mount Rushmore. Det er gratis å komme inn der, man betaler bare $10 hvis man skal parkere, og da gjelder parkeringa et helt år. Nyttig om man skulle få lyst til å stikke innom igjen. Og igjen. Sikkert mange som benytter seg av. Men å se det én gang var i alle fall veldig stilig. Ganske utrolig at det på den tiden gikk an å lage noe så stort, og klare å zoome ut og zoome inn så detaljene får helheten til å se bra ut, og resultatet virkelig ligner på menneskene det skal ligne på. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen dager før vi kom til South Dakota begynte jeg å få fryktelig vondt i en tann. Jeg kjøpte litt ibux og en ganske kul bedøvelseskrem jeg kunne ta utenpå tanna, men det holdt ikke i lengden. Mens jeg satt i et par forskjellige tannlegestoler rundt omkring i Rapid City, var guttene med pappaen sin på minigolf ... 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... og på Storybook Island, en veldig fin lekeplass. Da jeg var ferdige klokka fem, hadde guttene hatt en fin dag, og jeg hadde hatt det helt forferdelig. Ikke nok med at jeg måtte gjøre en rotfylling og signere på at jeg skulle betale $1451 for moroa, jeg var nødt til å mumle beskjeder på engelsk med munnen full av bomull og gummi og metall og jeg vet ikke hva.

"It's leaking through!" var en av tingene jeg prøvde å få sagt, rett etter at tannlegen sa at "nå kommer det til å lukte litt svømmebasseng", men i stedet smakte det svømmebasseng − med ekstremt mye klor. Prøv å si "through" mens du gaper med munnen full av ting. Da jeg hadde sittet i tannlegestolen i én og en halv time med hvite knoker og stramme muskler fra tærne til nakken, og endelig var ferdig, utbrøt jeg til tannlegen: "I'm exhausted!" Han svarte: "I'm a little tired myself!" 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tanna førte til en ekstra natt i Rapid City, og vi flyttet fra et relativt lugubert motell og over til dette stedet, som hadde vannsklie i hotellbassenget. Storebror var lykkelig.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men, alle sorger var slukket, eller i alle fall midlertidig glemt, da vi ankom Watertown og Redlin Art Center. Da vi for flere år siden begynte å snakke om å ta en roadtrip i USA, sa jeg med en gang at da skal vi til South Dakota og se Terry Redlins bilder. Han døde dessverre i fjor, så jeg rakk ikke å treffe ham, men nå har jeg fått sett alle originalbildene som er utstilt her. Redlinfamilien gav maleriene til South Dakota for å takke for stipendet Terry fikk som ung, som gjorde det mulig for ham å begynne på kunstskole. Redlin har bestemt at det skal være gratis å besøke galleriet. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Parken utenfor senteret blir omtalt som "Redlin's living painting", siden den har mange av elementene som går igjen i bildene. Terry var selv med på å utforme parken, som har dammer, 8 broer og over 2 km med gangsti. (Som var fulle av bæsj fra alle fuglene der.) Også parken er til fri bruk for hvem som helst, da vi var der stod det fiskere ved den ene dammen.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et av Redlin's bilder: "Summertime". Jeg har så mange favoritter at det var vanskelig å velge hvilket opptrykk jeg skulle kjøpe med hjem. Det ble et høstbilde, som jeg skal vise frem en annen gang.

Det var helt fantastisk å være på Redlinsenteret. De ansatte var veldig pratsomme, og syntes det var gøy at vi kom helt fra Norge for å se bildene. Da jeg dro fikk jeg klem av damen som solgte meg bildet, og vi snakket om å bytte hus for en uke hvis hun skulle til Norge og vi skulle til Watertown igjen. :D Vi fikk også sett litt i lokalmiljøet, et par steder Terry brukte som inspirasjon til bildene; Lake Kampeska og broen i Riverside Park. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #redlinartcenter #terryredlin #redlinart #buffalo #bison #rapidcity #southdakota #storybookland #rotfylling #tannlege #mountrushmore #muligensirrelevant #nettavisen 

En bisonokse slikker på bilen vår

I Custer Park i South Dakota traff vi på denne karen, og omtrent 1300 andre bisonokser. Vi hadde tidligere vært og kjørt på saltslettene i Bonneville, og hadde en masse salt i hjulbuene og nederst på bilen. Bisonen synes tydeligvis at dette smakte veldig godt, og slikket i vei. Bilkøen gikk veldig seint der, så det var flere bisonokser som tok en tur bort og smakte litt.

Da han tittet over kanten syntes jeg det var på tide å rulle opp vinduet - dette er stooore dyr! (Med horn.)

Saltslettene i Bonneville, 4th of July feiring og byen med fire innbyggere.

Saltslettene i Bonneville er kanskje mest kjent for Bonneville International Speedway, hvor det er satt mange fartsrekorder opp igjennom. Jeg anbefaler solbriller hvis du skal hit, det var veldig, veldig hvitt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi gikk litt rundt på saltslettene, de var ru og egentlig ganske vonde å gå på, men det var veldig stilig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tidligere på året ligger saltslettene under vann, og det var fortsatt vann igjen på et lite område. Lillebror satte seg ned der, og da shortsen tørka var den kritthvitt der den hadde vært våt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine farger på saltslettene. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tips fra Tripadvisor: "If you're gonna drive on the saltflats, always use a rental." Det gjorde vi. 

 

4th of July feiret vi på Casper Speedway i Wyoming. Her var det dirttrack racing, og jeg lot meg overtale fordi arrangementet også innebar å se fyrverkeriet som ble sendt opp fra Casper sentrum.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Klokka ti på kvelden tok racinga pause, lokalradioen ble satt på med skikkelig patriotisk Amerika-musikk, og fyrverkeriet var i gang. Bildene mine av fyrverkeriet ble helt ubrukelige, siden jeg bare har kameraet innstilt på "auto", og ikke har funnet utav hvordan man tar bilder i mørket. (Uten blits, altså. Det bare ødelegger.) 

Lost Springs

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg lette på kartet etter steder vi kunne overnatte, lå Lost Springs passelig til. Men jeg klarte ikke å finne noe hotell der når jeg søkte på nett, så vi bestilte overnatting i neste by. Da vi kjørte forbi der var det ikke lenger så veldig merkelig at det ikke fantes hotell. "Byen" har fire innbyggere. (Pop=population) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er hele Lost Springs. Byen har to forretninger; den ene en bar og den andre "Antiques & Stuff". Hadde vi hatt bedre tid ville jeg sjekka ut hva slags stuff det var snakk om. 
 

Snart kommer det mer - vi har sett Buffalos på ekstremt nært hold. Visste du at bisonokser liker salt? Det visste ikke jeg før turen vår i Custer State Park i South Dakota ... Følg med i neste episode. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #lostsprings #bonneville #saltflats #speedway #casperspeedway #fourthofjuly #dirttrackracing #muligensirrelevant #nettavisen 

Sånn går det når man ikke sjekker værvarselet

Hvis du er på tur i USA, sjekk værvarselet hver dag. Og et råd til, som jeg også skal begynne å følge selv; pass på lommeboka!

Jeg skal starte fra begynnelsen. Vi hadde planen klar for denne dagen. Jeg skulle innom Redlinsenteret når de åpnet klokka 12, kjøpe bildet jeg hadde valgt ut dagen før, og så skulle vi kjøre fra Watertown til Rochester, en tur på 4 ½ time.

Bildet ble betalt, pakket og lagt i bilen, og vi plottet inn Rochester på gps'en. På veien hadde vi to stopp, først en bensinstasjon etter tre kvarters kjøring, og så stoppet vi på Applebee's i Mankato, da hadde vi bare 1 time og 15 minutter igjen til målet. Vi kjørte fra Applebee's, og da vi hadde nøyaktig 1 time igjen til Rochester, kom jeg plutselig på noe.

Lommeboka mi lå igjen på toalettet på bensinstasjonen.

Heldigvis hadde samboeren min tatt vare på kvitteringen for bensinen, så vi kunne finne ut hva det het der. Etter en del lettere hysterisk googling, stadig avbrutt av oppgitt gniing av hender i ansikt og små verbale utbrudd, fant jeg også et telefonnummer.

Det var 2 ½ time å kjøre dit, og like langt tilbake, i tillegg til timen vi også hadde igjen fra der vi var nå. For å si det litt forsiktig; det var dårlig stemning i bilen. Jeg ringte og fikk tak i ei jente på bensinstasjonen. Hun hadde lommeboka mi! 

Det var ingenting annet å gjøre enn å snu, og selvsagt love en masse bestikkelser til de stakkars små i baksetet som gledet seg til å være fremme på hotellet om en time, og nå hadde seks timers kjøring foran seg i stedet.

Humøret i bilen steg litt etter hvert som vi nærmet oss lommeboka mi, og da vi kom veldig nærme fikk vi se et skikkelig tordenvær langt borte. Det lynte i ett sett, og jeg filmet og sa til guttene at de måtte se, et så voldsomt tordenvær hadde vi aldri sett hjemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette tok jeg mens tordenværet fortsatt var morsomt og spennende. Det er sent på kvelden, men lyn, som kan sees oppe til høyre i bildet, lyste opp himmelen opptil flere ganger i sekundet. 
 

Jeg fikk hentet lommeboka, betalt den snille jenta en liten finnerlønn og takket og bukket, og vi begynte endelig å kjøre i riktig retning igjen. 3 timer og 45 minutter stod det på gps'en, og klokka var akkurat rundet ti på kvelden. Vi hadde ikke kjørt så veldig lenge før det ble klart at det spennende og eksotiske tordenværet var på vei mot oss, og snart kjørte vi midt inni det villeste været jeg har opplevd.

video:Video fra tordenværet i Minnesota.Dette været kjørte vi inn i klokka ti på kvelden, og kjørte i det til vi ankom motellet halv tolv. (Dette er min første bloggevideo, jeg håper det fungerer som det skal.) 

Regnet hamret mot frontruta, og det var ikke en eneste annen bil å se på flere mil. Man kunne se noen få meter fremover, vinden tok stadig tak i bilen, og det lynte flere ganger i sekundet. Torden brakte, og en liten stund haglet det også. Hele tiden håpte vi at det skulle bedre seg og at vi skulle kjøre ut av været snart. Guttene var redde, og jeg skal ikke påstå at jeg heller var så veldig tøff. Det var en klaustrofobisk følelse å være midt inni dette været og ikke vite hvor ille det var, eller hvilken retning vi burde kjøre for å komme oss utav det. Heldigvis forsvant ikke nettet, så jeg googlet værvarsel i området, og fikk opp ekstremvarsel med «thunderstorms, some possibly severe» og «dangerous storms possible across west Minnesota» og «Tornado watch in 34 Minnesota counties». 

Akkurat da visste jeg ikke hvilke 34 counties det var snakk om, men jeg viste at vi var vest i Minnesota. Vi googlet været i et par byer på vei mot Rochester, og fant ut at været skulle samme vei som oss. Gps'en viste at vi hadde 2 timer og 49 minutter igjen å kjøre, så vi bestemte oss for å forandre planene. På nettet fant jeg et hotell som lå 26 minutter fra der vi var, et sted som het Redwood Falls. Jeg fikk bestilt på mobilen, og kunne servere ungene nytt mot da bookingen var i orden og gps'en klar for å vise oss en kortere vei til ly. 

Det ble litt lettere å puste etter hvert som vi nærmet oss det nye målet, og jeg har aldri i mitt liv vært så lykkelig for å komme inn på et motell. Jeg bar med meg Lillebror inn med bare én sandal på, jeg brydde meg ikke om hvordan rommet så ut, og jeg sjekket ikke om det var edderkopp under puta en gang. Jeg bare la meg oppi senga med en liten kar på hver arm og sang nattasanger mens jeg smilte.

Da guttene hadde sovnet leste vi litt mer om været på pcen, og fant ut at tornadovarselet lå over hele området vi hadde kjørt i, fra et stykke før bensinstasjonen hvor jeg fikk tilbake lommeboka, over Redwood Falls hvor jeg sitter og skriver dette, og videre langs veien nesten helt til Rochester. Også «severe thunderstorms» var varslet for hele området. Nå på morgenen leste jeg nettopp at det var en tornado i Mankato, byen vi spiste middag i tidligere på dagen og skulle kjørt gjennom igjen i natt. Jammen godt vi fant et annet sted å sove. 

Alt dette på grunn av en glemt lommebok! Heretter skal lommeboka ligge i veska, og værvarselsjekk inn i morgenrutinen. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA .

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #tordenvær #ekstremvær #muligensirrelevant #nettavisen 

Spøkelsesby, Grand Canyon og lille Hurricane

Calico

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Calico er en såkalt «ghost town», en forlatt by hvor minearbeidere bodde på 1800-tallet. Den var ikke like forlatt lenger, de hadde både gift shop, restaurant og toaletter der − men det virket likevel ganske øde. I tillegg til oss var det bare to-tre andre familier der, og det var mange naturlige spøkelsesaktige lyder. Uling, knirking i gamle tredører og klanking av metall, forårsaket av den konstante varme vinden.

Calico er lett å stikke innom på vei fra Los Angeles til Las Vegas, det er bare en kort avstikker fra hovedveien, og verdt besøket. 

 

Grand Canyon

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er drøyt to timers kjøring på småveier inn til North Rim av Grand Canyon. 
 

Vi valgte North Rim, et mindre besøkt område av Grand Canyon. Bare 10% av Canyon-turistene kommer hit. Grunnen er nok at det er ganske langt å kjøre inn, og den siste timen kjører man på en blindvei. Den ender i North Rim, og man må kjøre samme vei tilbake. Det nærmeste stedet vi fant overnatting var i Hurricane, som ligger 2 ½ times kjøring fra Grand Canyon. Vi passerte hotellet på vei inn dit, og visste at vi hadde 5 timers kjøring foran oss før vi kom tilbake dit for natten. Det var heldigvis verdt kjøreturen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Selfie er obligatorisk for å bevise at man har vært der. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På den inngjerdede biten stod vi og tok bilder. 
 

Verken bilder eller forklaring kan rettferdiggjøre dette synet − det var noe helt spesielt, som jeg anbefaler å oppleve hvis man har mulighet. Jeg måtte minne meg selv på å puste da vi gikk ut på utkikksposten. Det var så enormt stort, og høyt ned. Ingen tvil om at dersom man falt var det det siste man gjorde.   

 

Hurricane

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En søt liten by i Utah, som hadde et mini-vannland tilknyttet den offentlige lekeplassen. Gratis og åpent for alle, det var bare å parkere og spasere inn. Guttene storkoste seg her før vi satte oss i bilen og kjørte nordover. Der ventet Salt Lake City og Bonnevilles saltsletter, mer om det i neste innlegg. 

Vi begynner å bli vant til å være på tur nå. Vi har funnet et greit system, med toalettsaker og et par skift til hver av oss i én koffert, så vi trenger bare å ta med denne ene kofferten inn på hvert hotell. Hvis vi skal være et sted i to netter, vasker vi klær første kvelden, og henger dem opp over hele rommet til tørk mens vi er ute dagen etter. Souvenirer og ting som ikke skal brukes resten av turen, samler vi i en koffert som ligger i bilen. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #grandcanyon #northrim #hurricane #calico #ghosttown #muligensirrelevant #nettavisen 

Las Vegas med barn

Jepp, vi dro med barna til Las Vegas. Jeg ser ikke for meg at dette er stedet småbarnsfamilier drar på en ukes sommerferie, men å stikke innom en liten tur når vi først skulle forbi, det syntes jeg var innafor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi overnattet i to netter, så vi hadde én hel dag der. Vi startet den med å spise pannekaker til frokost inne i Fremont-gata, siden den lå rett ved siden av hotellet vårt. Allerede på denne tiden av døgnet var det en del liv og røre der, og vi hadde ennå ikke rukket å innta frokosten da vi fikk se en fyldig mann med kaninører, iført hotpants og trekantbikinitopp. Jeg hadde forventet at de som kledde seg på denne måten rettferdiggjorde det med en skikkelig dose godt humør, men der tok jeg feil. Den middelaldrende mannlige bunnyen så pottesur ut.    

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når ikke det finnes lekestativ klatrer man på det man har. 
 

Etter frokost og litt shopping satte vi oss på en Deuce-buss. Man kunne gå av og på i 24 timer for $8 for voksne og $4 for barn. Vi hadde tenkt å gå av på et buss-stopp nær et lite bilmuseum, men forstod ikke at vi faktisk måtte trykke på stopp-knappen for å få bussen til å stoppe, så vi gikk av et stopp for sent. Ikke noe problem, på gps'en så det ut som om det gikk an å ta noen snarveier gjennom et par bygninger, så ville vi være der på noen minutter. Første bygningen vi gikk gjennom var Circus Circus, og det gikk greit. Så var det bom stopp.

Vi kom til en slags militærbase som vi var nødt til å gå rundt, og gps'en sa at det ville ta en halvtime. I skyggen var det 42 grader, men det var ingen skygge på denne strekningen ... Vi gikk langs hovedveien, ved siden av seks filer med biltrafikk, og det eneste mennesket vi så på hele gåturen var en mann som lå ved et veikryss. Han spurte om han kunne få en vannflaske av oss, og å gi ham den ble det eneste utbyttet vi fikk av turen. Da vi hadde gått i et kvarter, gav vi opp. Varmen var helt uutholdelig, og vi gikk inn i den første bygningen vi kom til, et casino, og satt der og lot airconditionen blåse liv i kroppene våre igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Litt senere fant vi et Deuce-stopp, og tok bussen til Bellagiofontenen. Storebror likte vannshowet, mens Lillebror syntes det bråkte for mye.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Venezia-kanalbåter i et basseng. 
 

Restauranten vi spiste middag i var like barnevennlig som noen annen vi har vært på, og guttene fikk fargestifter og meny til å tegne på. Da alle var mette tok vi bussen tilbake til Fremont Street, som var nærmeste stoppested til hotellet. Siden guttene alt hadde sett en del tilfeldige mennesker ute på gata ikledd høye hæler, lakk, lær og lite annet, gikk vi like gjerne gjennom Fremont på vei til hotellet. Så fikk de sett puppedusker også. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter bare én dag der skal jeg ikke komme med noen anbefaling for eller imot Las Vegas med barn − men selv syntes vi at denne éne dagen var nok. Greit å ha fått sett det, men det var litt bråkete og masete for min og guttenes smak. I følge barna var hotellbassenget det beste med oppholdet der, og basseng finner man jo en del andre steder også ... 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? I tre uker til kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #lasvegas #lasvegasmedbarn #vegas #bellagio #muligensirrelevant #nettavisen 

Highway 1, Sequoias og Hollywood

Innimellom San Francisco og Disneyland hadde vi en tur litt lenger nord i California, hvor vi besøkte Calaveras Big Trees State Park. Her gikk vi en rute på omtrent 2,5 km gjennom skogen, hvor de gigantiske Sequoiatrærne vokste fritt. Det eldste treet der var ca 1250 år gammelt. Det var varmt, men utrolig fin stemning, med fuglekvitter og prat om trær som eneste lyd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse trærne er stooore. 


Vi hadde tenkt å kjøre Highway 1 fra Carmel-by-the-sea, men etter at deler av veien raste for en stund siden, har mye av veien vært stengt. Vi kjørte derfor en interstate nedover og tok Highway 1 fra mellom Cambria og Harmony, og hele veien til Santa Monica. Lange strekninger av denne veien går helt ved kysten, så man har en fantastisk utsikt over Stillehavet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et stoppested langs Highway 1. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt fra veien der vi stoppet og gikk til stranda. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Neste stoppested var Morro Bay, hvor vi spiste lunsj på en benk ved en lekeplass, og hadde denne utsikten. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et av de siste stoppestedene langs Highway 1. Her fikk Storebror øye på to spekkhoggere.  
 

Etter et par dager I Anaheim tilbrakte vi en dag på Venice Beach og Santa Monica Pier, og en kveld i Hollywood. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Venice Beach.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kom til Hollywood litt utpå kvelden, så dette var det eneste Hollywoodskiltet jeg fikk tatt bilde av. Skilt er skilt. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette  er hva vi ser aller mest av.

Nå er vi ferdige med California og har bevegd oss litt østover. Mer om det i neste innlegg. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? I fire uker til kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #hollywood #highway1 #sequoia #venicebeach #muligensirrelevant #nettavisen 

 

Disneyland - en slags guide

Hvis du elsker store folkemengder, latterlig overpriset mat og å stå i kø, er Disneyland stedet for deg.

Jeg er veldig glad i Disney, altså. Nok til at jeg trosser min ekstreme aversjon for kø og folkemengder for å oppleve en hel park full av Disney. Men var det verdt det? La oss se ... 

Mulighetene til å stå i kø var nærmest uendelige, og startet med en passelig lang bilkø allerede før vi kom til parkeringsplassen. Da bilen var parkert fortsatte vi med å stå i kø for å komme ned trappa til bakkeplan, hvor sikkerhetskontrollen ventet. Her stod vi i kø for å gå gjennom metalldetektor og få sjekket innholdet i vesken.

Disneyland er svære greier, så parkeringsplassene befinner seg et godt stykke unna inngangen. Derfor blir man fraktet fra parkeringsplassen og til inngangen i små tog. Selvfølgelig var det også kø til togene. Neste kø var ved selve inngangen til parken, for å få scannet billettene. Etter fem køer var vi endelig inne, og dagen kunne begynne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Skulle vi leie en liten vogn tro? Ja, det hadde vært greit, sikkert noen som blir slitne etter hvert. Jeg spurte en ansatt om hvor utleien var, og hun pekte mot inngangen. Vi fikk et stempel på hånda og måtte gå ut av parken igjen. Ved vognutleien ba jeg om å få leie en vogn. Den ansatte lurte på om jeg hadde papirer på at jeg hadde leid. Nei ... ? Da var det bare å stille seg i kø i bygningen ved siden av, der man måtte gjøre litt papirarbeid før man kunne gå tilbake og få utlevert en vogn.

Med vogn var vi igjen klare til å gå inn i parken, og det var ingenting annet å gjøre enn å stille seg i kø ved inngangen igjen. Det hadde gått en drøy time siden vi ankom parkeringsplassen, og jeg hadde muligens tilløp til fråde i munnvikene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nevnte jeg at det var 37 grader denne dagen? Alle andre dager var det meldt 27 grader eller mindre denne uken, men mandag, som vi hadde satt av til å gå i Disneyland, var det 37. Veldig morsomt. 

Varmen plaget heldigvis ikke guttene like mye som det plaget meg, og de hadde en fin dag. Dagen kan oppsummeres slik:   

Gode ting:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mickeys Toon Town: Her er det en liten lekeplass, og man kan gå inn i tegnefilmfigurenes hus og bevege seg fritt rundt, uten kø. Dette var guttenes favoritt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Paraden: Musikk, massevis av lys og store figurer som danser gjennom gatene etter at det har blitt mørkt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Show i teateret: Dette kunne jeg lett ha satt på kjipe ting lista, for første gang vi satte oss ned for å se ble showet avlyst etter et par minutter på grunn av teknisk feil. Men da vi kom tilbake senere på kvelden, var alt i orden, med proff dans og sang. Veldig gøy. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fyrverkeriet: Det var ganske stas. Vi var slitne, men når When you wish upon a star ble spilt mens stjernestøvdryssende fyrverkeri lyste opp himmelen, da var det god stemning.      

Kjipe ting: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Folk. Overalt. Folk som tråkker på flip-flop sandalen under hælen din i det du tar et skritt fremover, og folk du må stå så nær i kø til attraksjoner at du innimellom kan kjenne svetten deres. Ikke lukte den - kjenne den. 

Maten. Man må ha mat, og massevis av drikke, og hvis ikke man har lyst til å fylle flaskene med lunkent klorvann fra baderomskraner, må man betale dyrt for det. Vi brukte ca 1500,- på mat og vann i parken, og det var ingen luksus − bare en is og et sukkerspinn hver, en del vann og brus, pølser i brød og burgere. 

Ventetiden. Mye folk betyr mye venting. Det er veldig begrenset hvor mye man rekker å være med på når man må stå minst en halv time i kø til hver ting. Ja, det finnes fastpass, men når inngangsbilletten kostet over 900,- pr. person, syntes jeg det var nok.  

Næmmen, se det; det ble flere gode ting enn dårlige. Da var det vel verdt det, da? Jada, det var det. Absolutt. Men fyttikatta, det skal bli lenge til neste gang! 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? I fire uker til kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #disneyland #muligensirrelevant #nettavisen 

 

San Francisco dag 2 - selfie på Golden Gate

Fredagen startet vi også i San Francisco. Vi besøkte Walt Disney Family Museum, som ligger rett i nærheten av Golden Gate. Dette er muligens for spesielt interesserte, men jeg er en av dem. Og beliggenheten var egentlig verdt et besøk i seg selv. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Parken utenfor Disney-museet. De røde tingene skiftet funksjon fra solseng til vanlig benk ettersom hvilken vei man kantet dem. Funket også bra som lekestativ.  
 

På en klar dag ville vi sett Golden Gate broa fra denne parken, men denne dagen var som de fleste i San Francisco − tåkete.  

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En hel gate med hus i all verdens farger og fasonger. Den er sikkert kjent, men jeg glemte å sjekke hva den het. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På Golden Gate.  

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg tar ikke selfie så ofte. Finn én feil. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skulle gjerne hatt med den der broa ... Prøver igjen ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmmm ... Litt til høyre ... Nå da? Nei. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Måtte til slutt gi fra meg kameraet. Det ble ingen selfie, men det ble et bilde av meg foran en rød bro. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst (og litt i sikk-sakk) i USA de neste fem ukene :) 

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #goldengate #muligensirrelevant #nettavisen  

Første dag i San Francisco

Nå blir det reiseblogg her i noen uker fremover!

Turen fikk en skikkelig kickstart. Da vi gikk ut av bilen på Kjevik grytidlig onsdag morgen fikk jeg en sms om at flyet vårt til Oslo var to timer forsinket. Det ville ødelegge resten av dagen. Vi ville ikke rekke flyet til Kastrup, noe som igjen ville gjøre at vi ikke ville rekke flyet til San Francisco.

Jeg rakk å føle på panikken i omtrent fem minutter før vi fikk beskjed i skranken om at hvis vi var raske, kunne vi hive oss med et fly som gikk til Oslo om ti minutter. Vi ble fulgt løpende forbi hele køen i sikkerhetskontrollen, og ble de nest siste passasjerene som fikk bli med, 50 minutter før vi egentlig skulle flydd.

Før vi dro var jeg optimistisk til de to første flyturene, og veldig skeptisk til den lengste, fra Kastrup til San Francisco. Det viste seg at jeg hadde ganske rett, men jeg må si meg strålende fornøyd med de første åtte timene. Etter det var jeg i grunn ganske lei selv, så jeg klandrer ingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjermen som teller ned er fin å ha når tålmodigheten blir litt snau. 

 

Vi henta leiebilen og stupte i seng litt før klokka seks lokal tid onsdag kveld, etter en over 20 timer lang reise. Jeg våkna igjen klokka to på natta, og sliter fortsatt litt med å komme inn i riktig døgnrytme.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spisesalen på hotellet vårt, sett fra syvende etasje der vi bodde. Ikke for folk med høydeskrekk. Ikke for meg, altså. 
 

Første dagen vi våknet i San Francisco kjørte vi inn til sentrum, parkerte bilen og gikk mot Lombard Street. Det var en usedvanlig klar dag, så vi kunne faktisk se Golden Gate broa derfra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillebror og Storebror skuer utover San Francisco fra toppen av Lombard Street. Golden Gate i bakgrunnen. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etterpå gikk vi ned til havna og spiste lunsj der. Jeg fikk et hår i maten min, så den ble gratis. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne fikk vi en tur med gjennom gatene. Opp og ned, sittende på benkene som såvidt kan sees til venstre på vogna.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt fra turen i vogna. Vet ikke helt hvor vi er. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi avsluttet byturen med en milkshake. 

Jeg ble veldig glad da jeg så at de hadde Hãagen Dazs milkshake på Nordstrom senteret, og bestilte fire stykk uten å spørre hva de kostet. De kostet 10 dollar hver, nesten 90 kroner, og ungene likte dem ikke ... Men min, den var verdt hver krone.

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst (og litt i sikk-sakk) i USA de neste fem ukene.

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #muligensirrelevant #nettavisen  

Skjebnen kan ikke motstå en god nyhetssak

Statistisk sett, hvis du skal ha en realistisk sjanse for å oppleve en flyulykke må du oppholde deg i et fly i omtrent hundre år, både dag og natt. Omtrent 92.000 fly tar av og lander trygt hver dag.*

Men når det først skjer noe nytter det lite å lene seg på statistikk. Hvis en uoppdaget teknisk feil eller en gal flykaptein kommer til å forårsake en ulykke i akkurat det flyet du sitter på, så er det ingen trøst at 91.999 andre fly har landet trygt den dagen. Generelt sett har man kanskje 0.0000001 promille sjanse for å dø, men for de som sitter i akkurat det flyet, er sjansen 100%.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klassisk fly-gjennom-flyplassvindu bilde. 
 

Sånne ting tenker jeg på før jeg skal på tur. Og jeg tok ikke sjansen på å skrive om det rett før jeg dro, fordi jeg mistenker skjebnen for å ha sansen for en god nyhetssak. «Blogget om flystyrt samme dag som flyet hun satt i styrtet.» Den hadde slått an på forsiden av VG.

Kvelden før jeg skal fly ligger jeg alltid våken en stund, og tenker på mulighetene for at alt som skjer i livet er bestemt på forhånd. At jeg er som en karakter i en bok eller en brikke i et spill. At jeg ved å sette meg på et fly, tar et valg som kommer til å bli en av de siste tingene jeg gjør.

Disse tankene kommer som en sånn allvitende fortellerstemme som gir frampek i en bok. «De skulle ikke ha satt seg på det flyet. Men for å se det positive; de ville få svært liten tid til å dvele ved angeren.» (Jeg vet at dette er en smule sprøtt, men så lenge man vet at man er gal så er man innafor.)

Men så tenker jeg at dersom alt er forhåndsbestemt, så vil jeg jo før eller senere bli skrevet ut av showet likevel. Da kan jeg like gjerne leve det livet jeg ønsker, og ta sjansen på denne flyturen.

Heldigvis gjorde jeg det − for nå sitter jeg i San Francisco og skriver dette. Fantastisk fin by! Forteller mer om det senere. 

(Dette innlegget skulle egentlig kommet på onsdag, men på grunn av wifitrøbbel ble det først nå. Første oppdatering fra turen kommer veldig snart!) 

 

*Kilde: Foreldre & barn, intervju med purser Ellen Halvorsen.

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst i USA de neste fem ukene :) 

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #flyskrekk #muligensirrelevant #nettavisen  

Slik får du ferien til å svare til forventningene

Dagene før en lang ferietur er alltid fulle av forventninger. Dette skal bli så bra! Endelig skal vi få tid til å bare være sammen. Vi skal være så avslappede, vi skal spise supergod mat hele tiden, og vi skal kose oss så vanvittig. Vi har jo planlagt denne turen i flere måneder, det kan ikke bli annet enn perfekt!

Eller ... hvordan var det på forrige ferietur, igjen? Kranglefantene ble til små englebarn som satt og holdt hverandre i hånden med et smil, sola skinte hver dag, all maten var god, hotellet var fantastisk, ingen ble slitne, alle var blide hele tiden og mannen syntes plutselig det var kjempemorsomt å være med på shoppingtur.

Nei? 

Jeg tror den store hemmeligheten ligger i å være realistisk. Pessimistisk vil noen kanskje kalle det, men jeg holder på mitt; jeg er realistisk.


De magiske øyeblikkene kommer selv om man forventer litt motgang − jeg lover! 

 

Jeg er realistisk fordi:

♥ Vi skal dra hjemmefra mellom klokka fire og fem om morgenen på avreisedagen.

♥ Vi skal fly i til sammen 13 timer og 20 minutter med to ganske små barn.

♥ Det er midt på dagen når vi kommer frem, mens i våre hoder er det midnatt.

Jeg har ingen rosa forestillinger om at dette kommer til å gå som smurt. (Her kan du lese om vår forrige flytur

 

Og når vi kommer frem:

♥ Vi skal på roadtrip med barn som pleier å spørre «Er vi fremme snart?» fem ganger på en halvtimes kjøretur.

♥ Det blir sikkert et par spyepisoder i bilen.

♥ Vi kommer til å spise en del kjip mat fordi vi ikke synes vi kan snu etter vi har satt oss og sett menyen.

♥ Det kan godt hende det blir regn akkurat den uka vi skal være på stranda.

♥ Vi kommer noen ganger til å bli litt lei av hverandre, og ønske at vi hadde reist sammen med flere familier.

♥ Ungene kommer til å bli slitne og grine, og minst et par ganger i uka kommer de til å si at de vil hjem igjen − nå!

♥ Vi kommer til å bruke tid på å komme oss til typiske turiststeder, som ikke var så spennende likevel.

♥ Jeg kommer til å bli solbrent.

♥ Vi kommer til å feilberegne hvor lang tid det tar å kjøre fra A til B, så vi blir tvunget til å leie rom på det første, men slettes ikke beste overnattingsstedet vi finner. 

Dette høres kanskje litt negativt ut? Neida! Ikke i det hele tatt. Dette er tross alt ting som etter all sannsynlighet kommer til å skje innimellom.

Din liste ser kanskje litt annerledes ut, men poenget er det samme. Så lenge du ikke har en illusjon om en perfekt ferie, har ikke sånne hendelser noen kraft til å ødelegge. Når det skjer, kan du trekke på skuldrene og ikke bry deg så mye om det. Og hvis det ikke skjer, får du en positiv overraskelse. Ingen spying i bilen i år? Yes!

Jeg forventer faktisk at det blir en superbra ferie. Og jeg gleder meg vanvittig! Det er ingen motsetning mellom å se frem til sol, god mat, shopping, bading og flotte opplevelser, og det å vite at litt dagligdags småtrøbbel har en naturlig plass i bagasjen. 

God ferie! ♥

 

Hvis du klikker her og følger bloggen på Facebook, kan du "bli med" oss fra stat til stat i USA de neste ukene :)

#roadtripusa #sommerferie #sommer #ferie #usa #flymedbarn #reise #reisetips #usapåtvers #muligensirrelevant #nettavisen 

USA på tvers med barn - hva pakker vi?

Nå er det bare én uke igjen til vi drar på fem ukers roadtrip i USA, og pakkingen er i full gang. Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av å pakke minst og lettest mulig − i går vurderte jeg seriøst å veie badehåndklærne våre for å velge ut de fire letteste.

Det er utrolig irriterende å komme hjem igjen med noe i kofferten som ikke har vært i bruk. Drasse med seg et klesplagg eller et par sko over halve jordkloden uten å bruke det? Det gidder jeg ikke, altså.  

Derfor er jeg interessert i høre fra mer eller mindre erfarne familieroadtrippere, hva pleier dere å ha med, og hva dropper dere?  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er rimelig sært, ja. Men jeg kan forklare. Det skal fungere som et alternativ til donuts-frokoster + som billig lunsj i bilen når vi er på farta. Og har du prøvd å finne skikkelig grovt brød i USA? Da skjønner du nok.
 

Jeg har også noen tips å dele, siden vi var i USA for to år siden:

♦ Selv om dollaren svinger en del er prisnivået i USA − med unntak av New York og andre storbyer − mye lavere enn i Norge. Så om du reiser med små barn er det liten vits i å pakke bagen full av barnemat, babysåpe, bleier og våtservietter hjemmefra. Utvalget er helt topp − og du vil finne mange varemerker dere kjenner fra før.

♦ Ikke pakk klær for mer enn én uke, selv om dere skal være mye lenger. Det er selvbetjeningsvaskerier på de fleste overnattingssteder.

♦ Hvis økonomien tillater det, bestill eget sete på flyet til barn som er mellom 9 måneder og 2 år. Det er tungt å ha et barn på fanget i 8 timer eller mer, og hvis poden etter hvert sovner er det godt å få armene fri en stund. Er barnet yngre enn 9 måneder kan du forhåndsbooke en hengekøye gratis, og er barnet over 2 år bestiller du vanlig barnebillett med eget sete.

♦ Leie av GPS i bilen er dyrt, og unødvendig. Google Maps på telefonen fungerer nemlig helt utmerket. På forrige tur brukte vi min telefon til å finne veien, og ekstrautgiften for databruk i utlandet var på 85 kroner. 

♦ Å leie bilseter til barna hos utleiefirma er også dyrt. Invester i å leie barnesete til minstemann hvis det er behov for bakovervendt, og ta med rimelige sitteputer hjemmefra til eldre barn. Denne gangen har vi skaffet oss ett «sammenleggbart» bilsete til minstemann på finn, og jobber med å skaffe en rimelig sittepute til eldstemann. Planen er å donere dem til utleieselskapet ved hjemreise, for å frigjøre plass i koffertene til alt vi har shoppet.

Vi er vant til å tenke på planter som trenger vann og post som må tas inn − men når turen varer i fem uker er det litt flere hensyn å ta.

Maten i kjøleskapet − det er ikke mye som kan holde seg hele sommeren, så vi prøver så godt vi kan å spise det tomt før vi drar.

Regninger i posten − vi trenger muligens noen som kan åpne brev og ringe oss og lese opp kid- og kontonummer så vi kan få betalt før fristen går ut.  

Skittentøy − det bør ikke ligge noenting i skittentøyskurvene, på fem uker kommer forråtnelsesprosessen godt i gang hvis det er litt fuktig oppi der. Så her er det bare å vaske i vei.

Er det flere ting også kanskje, noe jeg ikke har tenkt på?

Og kanskje noen har gode tips til 11-12 timers flytur med to gutter på 7 og 3 år? Da blir jeg glad.   

 

Hvis du klikker her og følger bloggen på Facebook, kan du "bli med" oss fra stat til stat i USA de neste ukene :)

#roadtripusa #pakketips #sommerferie #sommer #usa #flytur #flymedbarn #leiebil #reise #reisetips #usapåtvers #muligensirrelevant #nettavisen 

hits