desember 2016

Tid for nye forsetter. Men ... hvordan gikk det med fjorårets?

Det er tid for å gjøre opp regnskap. I fjor lovet jeg meg selv å:

1. Se på tv minst én kveld i uka.

2. Ikke jobbe mellom kl. 16.00 og kl. 20.00.

3. Ha én teskje mindre sukker i teen. 

4. Spise to grønnsaker hver dag, og spise mer mat. 

5. Rydde huset etter prinsippene: Er den nyttig? Er den fin? Gjør den meg glad?

Slik gikk det:

1. NEI. Jeg har ikke begynt å se på tv. Men hva slags nyttårsforsett var det, egentlig? Det aner meg at det var inspirert av et desperat behov for å ha muligheten til å gjøre ingenting. Tre dager før listen ble skrevet solgte jeg nemlig nettbutikken min, hvor jeg (ved siden av 80% jobb på skole) var daglig leder, reklametekstforfatter, varetekstoversetter, fotograf, innkjøper, lageransvarlig, kundebehandler, varepakker, bud og renholdsarbeider.


2016 startet med et stort tomrom der butikklageret hadde vært, og forhåpninger om mer fritid. 
 

2. NEI. Jeg jobber fortsatt på litt ugunstige tidspunkter når jeg får en lys idé. Det gjelder å fange idéene når de flyr forbi, hvis ikke reiser de videre og finner noen andre som er mottagelige. Men omfanget av lyse idéer er foreløpig ikke så stort at dette går noe særlig utover familien min.

3. JA! Ikke bare har jeg en teskje mindre i - jeg har sluttet å bruke sukker i teen. Det er helt vilt. Ett år uten sukker i teen. (Regelen gjelder selvfølgelig ikke Chai Latte, da dette er en melkedrikk. Alle melkedrikker skal inneholde sukker).

4. Tja ... Jeg aner ikke. Jeg spiser i alle fall alltid de grønnsakene som står på bordet. Med unntak av rosenkål. Rosenkål er bare til pynt. Og jeg har blitt flinkere til å spise kveldsmat. 

5. JA! Dette har jeg faktisk gjort! I løpet av året som har gått har jeg jobbet meg gjennom hele loftet, i tillegg til egne klær og en del skuffer. Jeg har solgt kassevis med Donaldblader, puslespill, klær, sko og andre ting. Det gjenstår fortsatt litt arbeid, men jeg er veldig fornøyd med hvor langt jeg har kommet på et år.

I år har jeg bare ett nyttårsforsett, og det er å huske på å være takknemlig.

2016 har vært veldig spennende, og jeg har fått oppleve ting jeg ikke trodde var mulig. For andre, selvfølgelig, men ikke for meg. Tenk at jeg får lov å ha skrivingen som en jobb. Det er jeg veldig takknemlig for.

Vi har også vært gjennom vanskelige ting i året som har gått, og vi har mer i vente. Men det er min jobb å velge hva jeg vil fokusere på, og jeg skal velge de gode tingene. 

Det trenger ikke å være så stort. Akkurat nå er jeg glad for varmen fra vedovnen vår. Og kakao med marshmallows. Stabelen med nye bøker i hylla mi. Lakris. Puslespill. Favorittullsokkene mine. Og fordi jeg har avtaler i kalenderen min som jeg gleder meg til. 

Den aller største bølgen av takknemlighet treffer meg når jeg står og ser på de to små guttene våre når de ligger i sengene sine om kvelden. Delvis overveldet av kjærligheten til dem, delvis lykkelig fordi de sover så jeg vet at et par timers ro og fred venter. 

Jeg ønsker alle mine lesere et godt nytt år, og jeg vil si tusen takk for hver eneste "like", kommentar og deling av blogginnleggene mine. 

Følg gjerne bloggen min på Facebook, slik 234 andre gjør ;) 

#godtnyttår #velkommen2017 #takknemlig #nyttår #nyttårsforsetter

Same procedure as last year ...

Hver eneste romjul tenker jeg at til neste år må jeg få gjort alt tidligere, så de siste dagene før jul blir koselige og stressfrie. Et par ganger har jeg til og med notert ned når de forskjellige tingene bør gjøres for å komme i havn. Deretter har jeg lagt lappen på et lurt sted, og rotet den bort i god tid før neste jul.

Og hver eneste lille julaften løper jeg stressa rundt og tenker: hvor gikk det galt denne gangen?

Som oftest blir jeg litt klokere og gjør enkelte ting bedre enn året før. For eksempel klarte jeg å pynte juletreet i går, som planlagt. Og den siste julegaven bestilt på nett kom i posten i går, og ikke i romjula, sånn som den pleier.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Yes, juletreet er ferdig! 
 

Men jeg kompenserer liksom med å glemme eller utsette noe annet. I år har jeg utsatt å lage karameller, som har blitt en veldig viktig tradisjon her i huset. Og risboller. Ja, også hadde jeg planer om å vaske ned badet ordentlig, vegger og tak og alt. Det blir nok ikke noe av. Og alt skulle være ryddig, ned til den minste skuff. Her har jeg gjort en hederlig innsats, men jeg kom ikke i mål. Jeg har lovet Storebror at han og jeg skal se Alene Hjemme før julDet må visst bli i dag, det. 

Jeg hadde også tenkt at alt skittentøy skulle være vasket før jul. Alle senger skal ha rent sengetøy lille julaften, og det sengetøyet jeg tar av skal være vasket, tørket og på plass i skuffer igjen før julaften. Det er en salig blanding av tradisjoner og tvangstanker.

Siden jeg ikke begynte på klesvasken før i går kveld, og det er begrenset hvor mange ganger man rekker å kjøre én vaskemaskin i løpet av et døgn - blir det definitivt same procedure as last year.     

For den ene tradisjonen man virkelig kan stole på her i huset er denne: Når Kvelden før kvelden starter på NRK, flytter jeg det fulle tørkestativet og alt som er igjen av rot inn på kontoret mitt og lukker døra med bestemt hånd.  

Så deiser jeg utmattet ned i sofaen med en julebrus.

Og da er det jul.

 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :)   

#jul #julefeiring #tradisjoner #rot #aldriheltferdig #lillejulaften

Fem amerikanske juletradisjoner som er bedre enn våre

Mye kan sies om hvordan amerikanerne gjør ting og tang. Men når det gjelder juletradisjoner, synes jeg at vi nordmenn har litt å lære. 

1. Milk and cookies for Santa. Hos oss får julenissen melk og hjemmebakte pepperkaker. Når ungene sover søtt på lille julaften tar jeg en stor jafs av pepperkaken, og drikker litt av melken. Julenissen orker jo ikke å spise opp alt, han får kaker i alle hus han besøker. Med den amerikanske tradisjonen opprettholdes mystikken rundt julenissen. Barna får beholde sine koselige fantasibilder av ham, godt hjulpet av Disney og Coca Cola. 

I mange norske hjem kommer nissen på besøk utpå kvelden på julaften, litt etter middag. Han har på seg en rød filtbadekåpe og en stygg plastmaske. Han har like sko som pappa eller onkel, som måtte på do. Når nissen spør om det er noen snille barn der, beveger hele masken seg, og de barna som ikke løper og gjemmer seg kan kjenne at det stinker akevitt av ånden hans.

2. Julepynting. Jeg lar bildet tale for seg:


Amerikanerne kan julepynt.

 

3. Åpne gaver på første juledag. Jeg er så heldig å ha en stor familie. Når 20 mennesker skal åpne julegavene sine, én etter én gave så alle får se, flyr timene fort av sted. Derfor har vi blitt enige om at vi nøyer oss med å åpne gavene som er gitt av de som er tilstede, og lar resten være igjen hjemme.

Disse gavene får bli liggende under juletreet, og når vi står opp første juledag så feirer vi på amerikansk vis og går løs på gavene med en gang, selvfølgelig iført rutete pyjamas. Barna er opplagte, og de har hele dagen foran seg til å leke med det de pakker opp.

4. It's a wonderful life. Amerikanernes klassiske julefilm, den de bare MÅ se, er en amerikansk sort-hvitt film fra 1946. Den handler om George, som på julaften vil ta livet sitt. Skytsengelen hans dukker opp og viser ham hvilken viktig rolle han har spilt i andres liv. George forstår hvor bra livet hans egentlig er, og alle feirer jul. Setningen man husker: Every time a bell rings, an angel gets his wings. (sagt med søt barnestemme) 

Nordmenns klassiske julefilm, den vi bare MÅ se, er en østtysk/tjekkoslovakisk film fra 1973, hvor julen ikke er nevnt med et eneste ord. Alle replikker er dubbet av en og samme mann, som innimellom gjør noen halvhjertede forsøk på å høres ut som en dame. Alt mens det originale lydsporet surrer i bakgrunnen. Setningen man husker: Aaaskepott! Aaaaaskepott! (sagt av Knut Risan med tilgjort damestemme) 

5. Silent night. Da amerikanerne oversatte denne julesangen fra tysk, ble resultatet noe bedre enn da vi nordmenn gjorde det samme.

Silent night, holy night, all is calm, all is bright. Round yon virgin mother and child, holy infant so tender and mild. Sleep in heavenly peace.

Vakkert bilde, ikke sant? Jeg ser for meg en stjerneklar og stille natt med høytidsstemning i den lille stallen i Betlehem. Det nyfødte barnet som ligger og sover i himmelsk fred.

Så på norsk: Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradisgrønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt. Lønnlig i blant oss de går.

Helt fra jeg var liten har jeg sett for meg engler som kom i full fart ned fra himmelen og gjemte seg bak noen fjell. Man må dale fort hvis man skal holde seg skjult. Og hva betyr det at de ser hva for Gud er skjønt? Jeg vet heller ikke hva paradisgrønt er, eller hvordan man går lønnlig i blant folk. 

 

Følg bloggen min på Facebook :) 

#jul #juletradisjoner #amerikanskejuletradisjoner #norskejuletradisjoner #julenissen #julesanger #julefilmer #julepynt

Desemberdilemma

Hver eneste desember tenker jeg to litt motstridende tanker:

Jeg har lyst til å gi barna mine akkurat det de ønsker seg til jul. Det er så gøy å velge ut gaver til dem! Planlegge, kjøpe, pakke inn og se ansiktene deres i det de åpner og får se det som sto øverst på lista.

Men jeg vil absolutt ikke at de skal bli bortskjemte! Jeg vil at de skal vite hvor heldige de er, vite at de allerede har de viktigste tingene i livet - frihet, tak over hodet, mat på bordet og noen som elsker dem over alt på jord.


Illustrasjonsfoto. Gavehaugen hjemme hos oss er litt mindre firkanta og mye mer kaotisk. 

I tillegg til dekkede primærbehov har barna mine en aldri så liten overflod av leker. Sikkert ikke mer enn andre barn, men nok til at vi stadig må finne på nye oppbevaringsløsninger for å få plass til alt på rommene deres. Det er egentlig ikke sånn jeg ønsker å ha det. Jeg vil at barna mine skal ha oversikt over det de eier, og sette pris på hver ting.

Til tross for dette kjenner jeg tilløp til panikk ved tanken på at mitt barn skal stå med bøyd hode i skolegården og unnlate å fortelle om julegavene sine, fordi alle de andre har fått større, dyrere og kulere gaver enn ham.

Jeg vet at det er teit å tenke sånn. Og etter en liten samtale med Storebror skjønner jeg at dette sannsynligvis er et scenario som utspiller seg ene og alene i mitt hode. 

Når Storebror snakker om forrige jul, er det ikke gavene han husker. Han mimrer fra da han og jeg var ute i mørket en kveld og bygde snøborg. Han snakker om at det snødde da vi kom ut fra kinoen etter å ha sett en julefilm. Og om hvor gøy det var å få være med å velge ut og sage ned juletreet vårt. Han ler og spør om jeg husker da Lillebror svelget mandelen i grøten.

Jeg kommer fortsatt til å kjøpe fine julegaver til barna mine. Men jeg vil holde litt igjen på mengden. Jeg tror den ekstra tiden sammen med oss voksne er mye mer verdt for dem.

Så vi skal bake kaker og grise til kjøkkenet. Lage skeivt pepperkakehus. Lese gode, gamle julehistorier på sengekanten. Ha juleverksted med julemusikk, og drikke julebrus mens vi ser på julefilm. Jul, jul, jul. Jeg elsker jul. 

 

Bloggen min på Facebook :) 

hits