hits

desember 2015

Har stearinnissenes siste time kommet?

Jeg elsker julepynt. Dette er ingen overdrivelse. P plantegninger av mitt drmmehus har jeg tegna inn hovedmomenter som sofagruppe, peis, kjkkenbenk, spisestue - og en sirkel som viser hvor juletreet skal st.

Da jeg var barn hadde jeg naturlig nok litt begrensede muligheter til skaffe meg all den julepynten jeg hadde lyst p. I vinduene hos glassmagasinet s jeg de vakreste porselensnisser og sm hus med sn p taket og lys i vinduene. Uoppnelig nr man kun har n ukelnn rutte med og samtidig er fryktelig glad i godteri.

Men det fantes noe som var innenfor mitt budsjett. Stearinnisser. Jeg tok vare p dem som verdifulle skatter, og hvert r flyttet minst n ny nisse inn p rommet mitt. Den strste nissen fikk etterhvert sin egen hjemmestrikkede sovepose med psydd pute, s den skulle ligge behagelig fra 13. januar til 1.desember. (Jeg rettferdiggjorde denne forskjellsbehandlingen med at dette var min frste stearinnisse, men etter at jeg ble mamma til to forstr jeg at denne tankegangen er helt uakseptabel.)

N er jeg 33 r gammel og trenger ikke lenger velge mellom godteri og julepynt. Jeg kan takke ja til begge deler. Jeg har slutta kjpe stearinnisser, og investerer heller i litt finere julepynt, av den typen jeg drmte om da jeg var liten. Men stearinnissene fra barndommens jul er fortsatt med meg. De siste rene har jeg satt dem p en hylle helt oppunder taket, s folk (inkludert meg selv) skal slippe se dem p nrt hold. De er gulnet, oppskrapte og rett og slett ganske stygge.  

Hvis du synes tredjemann fra venstre ser litt ekstra blid ut, s er det nok fordi han har egen sovepose. 
 

Men de er der. De m vre der. De er ulselig knytta til gode minner om barndommens julefeiringer, minner fra den tiden da det alltid kom sn til jul. Tiden da Skomakergata fortsatt gikk p barnetv og vi hadde brennende, ekteflte nsker p nskelistene vre, fordi vi ikke hadde alt fra fr. Minner om g julebukk, turer ut i skogen for hugge juletre, lukt av nystekte kakemenn og brune pinner p kjkkenet hjemme - alt kommer tilbake til meg nr jeg ser p de stygge stearinnissene mine. 

I fjor tok jeg dem frem, og satte dem opp p hylla i den samme rekkeflgen som ret fr. Jeg tok noen skritt tilbake og s p dem en stund. Knipset bildet du ser ovenfor, i tilfelle det ble siste gang jeg s dem. S tok jeg dem ned igjen.

Motet svikta. Nissene ble satt tilbake i skapet, hvor de fortsatt str.

Klarer jeg kaste dem? Jeg vet ikke enda. Frst vil jeg, og s vil jeg ikke. Egentlig skulle jeg nske at jeg hadde brent dem opp mens jeg fortsatt var liten, fr all denne hersens nostalgien kom inn i bildet. 

 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });