hits

november 2017

It's the hap - happiest season of all

I morgen inntreffer en av rets strste begivenheter: 1. desember! Jeg eeelsker julen. Jeg er av den typen som begynner glede meg til jul med en gang sommerferien er over, og som kjenner en aldri s liten lykkerus nr julebrusen kommer i butikken. Jeg kjper den ikke i oktober. Men den er her, og det betyr at julen nrmer seg.

Den derre analytikeren jeg drassa rundt p fr pleide minne meg p at juletiden egentlig bare er vanlige dager, og at nisser og glitter neppe gjr verden til et bedre sted. Men hun sitter jo p en strand i California, s n gjr jeg som jeg vil!

Julen er magisk. S det s. Og i r har vi faktisk ftt kuldegrader og et pent hvitt lag p bakken i det vi gr inn i desember. Jeg er strlende fornyd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P kontoret mitt har jeg en julepynt stende fremme hele ret, og den teller ned til jul. Jeg pleier ikke bytte rundt p klossene hver dag, alts. Ting kan tyde p at jeg har hatt litt andre ting tenke p dette ret, for da jeg tok den ned fra hylla n sto det at det var 232 dager igjen til jul.

Akkurat n gleder jeg meg veldig til ta frem julepynten. Guttene startet litt i gr, s n ting er p plass:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og nr huset etter hvert er juleklart begynner all moroa: bake pepperkaker, lage nellikappelsin, pne sjokoladekalenderen, se p at guttene pner adventskalenderen sin, se en og annen episode av Skomakergata, se NRK's julekalenderserie, hre p julesanger, synge julesanger for guttene p senga, se p julefilmer, lese julehefter, tenne adventslys, pakke inn julegaver, lese julehistorier for guttene, hente juletre i skogen, pynte juletreet, se p Kvelden fr kvelden p lille julaften, gjre klar julestrmpene, vre sammen med familien p julaften og til slutt g i juleselskaper.

Enten blir du litt svett av lese dette, eller s blir du bittelitt lykkelig for pminnelsen om alt det fine som er i vente. Uansett om du elsker julen eller synes det er stress − gjr julen p din mte.

Ingen sier at du m lage pakkekalender, ingen sier at huset m vre vasket ned fra tak til gulv (tre r siden sist), ingen sier at julegavene m se ut som om de er tatt ut fra forsiden p et julemagasin (oh, I wish ... ) eller at julemiddagen m tilfredsstille Hellstrms gane (han hadde reist seg og gtt i protest). Nei, det er i grunnen ingen regler − du kan feire julen din akkurat snn du vil ha den. 

Jeg vil ha den med snille gutter, hjemmelagde pepperkaker, grankvister, nisser, Disney, glitter og sn. Mye sn, takk.   

nsker dere alle en fin adventstid! 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#jul #julefilm #pepperkaker #julesanger #juletre #juleglede #julehefte #julekos #desember #frjulstid #advent #muligensirrelevant #nettavisen   

Julebord med Tommy Steine og omvisning p Stortinget

For en som er ansatt i kommunen er det ekstra stas nr jobben til samboeren steller i stand julebord p hotell i Holmenkollen, med treretters middag med tilhrende vin, live musikk og privat stand-up show med Tommy Steine.

Dette er det eneste bildet jeg fikk tatt av Tommy Steine. Det er faktisk helt utrolig at det er mulig ta et s drlig bilde. 

Julebordet varte hele helgen, s p lrdags formiddag dro mange til Oslo sentrum for shoppe. Jeg hadde fortsatt en aldri s liten konomisk hangover fra forrige helg, og nyde meg med kjpe en liten gave hver til guttene. Det hjelper bittelitt p den drlige samvittigheten jeg har for reise p tur uten dem to helger p rad.

Vi tok t-banen ned, og etter et besk i en hattebutikk og litt surring rundt omkring endte vi litt snn tilfeldig opp i k til omvisning p Stortinget. Det stod noen folk der, vi lurte p hvorfor, s viste det seg at det var fem minutter til neste runde, og vi hadde litt tid svi av ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kan ikke huske at jeg var s sur som jeg ser ut. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette er hva hver stortingsrepresentant har foran seg nr de er p mte i stortingssalen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Fint tak i et annet rom p Stortinget. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og her er hotellet vi bodde p, Scandic i Holmenkollen. 

S snn var min helg. N har jeg ftt nok av reising for en stund, og gleder meg stort til bruke neste helg p pynte til jul ifrt pysjbukse. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#julebord #tommysteine #holmenkollen #stortinget #oslo #muligensirrelevant #nettavisen   

Er du heeelt sikker p at du ble trakassert?

I gr skrev Therese Sollien i et innlegg p Aftenposten at hun ikke kjenner seg igjen i bildet #metoo-kampanjen tegner, og at vi kvinner m skjerpe oss. Vi kan jo bare le det bort eller si "sj" hvis vi blir utsatt for ekle kommentarer, og dette har ingenting gjre i #metoo-kampanjen, mener hun. Per Sandberg synes vi skal svare p trakassering med en refik, og jeg er slett ikke dypt uenig i det. Men holdningen begge viser er at vi kvinner m ta ansvar for oppdra mennene nr de gjr noe galt. 

rlig talt. Hvis en mann ikke klarer la vre fortelle en tilfeldig kvinne at han har lyst til  stikke tissen sin i henne, og hun synes at det er ubehagelig hre, br det vre penbart hvem av de to som har en jobb gjre.  

Jeg er 35 r gammel n, og har ingen problemer med sette ufine mannfolk p plass. Men det var ikke like lett da jeg var 20. 

#metoo ble lansert som en kampanje hvor man ble bedt om skrive me too i sosiale medier dersom man hadde opplevd trakassering eller overgrep. Den frste invitasjonen ld: "If you've been sexually harassed or assaulted write 'me too' as a reply to this tweet" Ingen forbehold, alle var velkomne til delta.

Det betyr ikke at vi likestiller trakassering og overgrep, men det betyr at i denne kampanjen nsket man fokus p begge deler, for vise hvor stort omfanget er. Et innlegg i #metoo er verken sutring eller  innta en offerrolle − det er  fortelle at man har opplevd trakassering eller overgrep. Kanskje har man til og med delt ut en refik eller slengt en passe frekk kommentar tilbake da man opplevde det − likevel kan man med rette skrive #metoo om man har lyst til det. Tro for all del ikke at han som tok meg p rumpa kommer til prve seg p noe lignende igjen ... 

Definisjonen p seksuell trakassering er "unsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer." Definisjonen gir rom for at enkeltpersoner selv kan sette grensene for hva som er trakassering. I tillegg deles den inn i verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering; alts anerkjenner den at ekle kommentarer ogs kan vre trakassering.

Derfor synes jeg det er rttent bagatellisere andres innlegg i #metoo. Verken Therese Sollien eller andre kan bestemme at din opplevelse ikke er verdig deltakelse i denne kampanjen. "Skaff deg en utdannelse og st p egne ben. Ta ordet i forsamlinger. Ikke skam deg − ha selvtillit", skriver hun. Et spark mot den som ligger nede, tenker jeg. Og er det ikke nettopp skam man pfrer ved si at det de opplever som trakassering er ting de burde ha tlt?

Mange har brukt denne kampanjen som en anledning til fortelle om ubehagelige opplevelser for frste gang. Jeg snakker ikke om meg selv − jeg har delt s mye personlig p bloggen at det fortelle om 15 r gamle opplevelser med slibrige mannfolk kosta meg svrt lite. Men for mange har det krevd mot fortelle. Og selv om mye av det som fortelles om er ting som ikke jeg ville opplevd som trakassering, s gir ikke det meg rett til ta rollen som dommer over andres opplevelser.

#sdets 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #sdets #trakassering #seksuelltrakassering #verbaltrakassering #grenser #muligensirrelevant #nettavisen   

Er det s farlig ta lusekur hvis man ikke har lus?

Av og til fr vi beskjed fra skole eller barnehage om at det er oppdaget lus, og at vi m sjekke hver krinkel og krok av hodebunnen. Jeg har aldri visst eksakt hva det er jeg leter etter, siden jeg aldri hadde sett en lus, men jeg har pliktoppfyllende gredd gjennom hret til guttene mine og sett nye etter noe som beveger seg. Det har ikke vrt tegn til liv. h, jeg klr bare ved tanken p ha ekle sm insekter krypende rundt i hret mitt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Medfrer en viss slitasje p hret − anbefales ikke til daglig bruk. 

For en stund siden fikk vi p ny beskjed om at lus var oppdaget, og jeg plasserte barna under flombelysning, fant fram en kam og satte i gang.

Lenge var det ingenting se. Men s plutselig fikk jeg ye p noe. Rett foran meg, i hodet p en av mine snner, bevegde et lite kryp seg utover et hrstr. Lusen gjorde ingen forsk p gjemme seg, men spaserte bortover som om den hadde all verdens rett til vre der.

Jeg klippet av hrstret med lusen p, s snnen min skulle f se, og lusen fortsatte spaserturen sin som om ingenting hadde hendt.

Herfra gikk det slag i slag. Jeg tredde en stram lue p hodet hans, for vre sikker p hvor vi hadde de sm krypene, og s bar det til apoteket for kjpe lusekur. Rett hjem igjen, og s kjrte vi kur p samtlige hoder, for sikkerhets skyld. 

Jeg har hrt at man ikke skal gjre det, men jeg forstr ikke helt hvorfor. Hvis det ikke er lus der, s er det jo ingen som kan bli immune. De befinner seg i en annen persons hodebunn, og kan da ikke bli immune fordi jeg tar en lusekur i mitt hr? 

Alts, jeg forstr at lus over tid kan utvikle resistens mot virkemidler i lusekurene, men det m jo ndvendigvis skje gjennom at lusen blir utsatt for disse midlene? At det finnes overlevende etter en lusekur, og at disse legger egg som blir til superlus. Det er logisk. 

Men at lus skal bli resistente fordi jeg, uten ha pvist lus, tar en kur for vre p den sikre siden ...? Blir ikke det omtrent som tro at jeg er immun mot vannkopper fordi sstra mi har hatt det? Det er ikke logisk. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#lus #lusekur #resistens #immunitet #muligensirrelevant #nettavisen   

Afternoon tea p The Ritz

Jeg har lenge drmt om drikke afternoon tea p The Ritz i London − og denne gangen klarte jeg tenke spass langt frem at jeg booket det i s god tid som var ndvendig − omtrent en og en halv mned fr vi dro p tur.

Vi pyntet oss litt for prve passe inn, og ogs fordi de rett og slett ikke slipper inn folk som ikke flger kleskoden. Da vi omsider fant hovedinngangen gikk det veldig fint, vi kom inn og en mann spurte om han kunne hjelpe oss med noe. Vi fikk beskjed om at vi kunne sitte i baren eller the club room og vente til vi skulle drikke te, for vi var der nesten en halvtime fr tiden vi hadde booket.

Vi rakk aldri sette oss i baren, for frst skulle vi p powder room − ja, det sto faktisk det over dren − og s mtte vi gi fra oss jakkene i cloak room. Damen tok bde jakken og posen min med bker fra Waterstones, og jeg fikk en liten metallrunding med et 4-tall og en bl dusk p. Jeg holder den p bildet: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

In the powder room: Greit med et koselig sittehjrne rett ved dra inn til doen?

Vi var fortsatt litt tidlig ute, men de flakkende blikkene vre ble fanget opp av enda en hotellansatt. Are you here for the afternoon tea? spurte han, og da jeg sa ja sa han: Please remind me of your name. Som om jeg liksom pleier stikke innom og han bare hadde glemt navnet mitt. Nice touch.

S ble vi vist til bordet, stoler ble dratt ut, snne hvite tyservietter ble lagt i fangene vre, og s bestilte vi te. Vi fikk hver vr kanne, jeg bestilte The Ritz Chai, og min date Paulina bestilte Dragon Pearls.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P kakene stod det R for Ritz. Og for Renate. 

De frste fem minuttene satt vi rette i ryggen og smilte og s veldig verdige ut, men s ble fristelsen til dokumentere for stor. Det ble selfies og bilder av hverandre og bilder av det treetasjes fatet med mat som dukket opp etter hvert, og enhver illusjon om at vi var hyppige gjester brast med et brak.

Maten p det midterste fatet var brdskiver uten skorpe som var lagt dobbelt, omtrent det samme som vi nordmenn pleier gi til barn som ikke har ftt tenner enn. Men de var skikkelig gode, det var forskjellig plegg p alle, og litt forskjellig typer brd.

P toppen var det fem forskjellige sm kaker, og de delte vi i to s begge fikk smake p alle. Etter hvert fikk vi ogs scones med jordbrsyltety og clotted cream, som smaker som stt smr. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Taket i salen vi spiste i. 

Snn omtrent en halvtime etter at vi hadde ftt teen kom servitren og hentet den, og sa at n hadde den sttt s lenge at han skulle bytte den ut for oss. S kom han tilbake med to kanner fersk te av samme typer som vi hadde hatt, uten at han trengte sprre p nytt hvilke vi hadde bestilt. Jeg ble imponert.

Mens vi spiste spilte et orkester klassisk musikk, og jeg kjente igjen to sanger: When you wish upon a star og Happy birthday to you. En gjest hadde tydeligvis bursdag, og alle klappet da de hadde spilt ferdig. 

Da mltidet gikk mot slutten og servitren hadde forsikret seg tre ganger om at ikke det var mer han kunne gjre for oss, kom regningen. Der stod hvor mye vi skulle betale, men det var ingen linje for fylle inn hvor mye man ville gi i tips. Skal man gi tips da? Eller blir det sett p som en fornrmelse? Jeg ble spass i tvil at jeg spurte mannen som satt ved nabobordet. Han virket litt overrasket over bli snakket til, jeg tror kanskje ikke det er vanlig innlede samtaler med gjester ved andre bord mens man har afternoon tea. Men da jeg sa at jeg gjettet at de hadde vrt her litt flere ganger enn oss, s om han kunne hjelpe oss med et lite rd, smilte bde han og kona ganske vennlig. De kommer sikkert til fortelle den poshe familien sin om the silly norwegians we met at The Ritz.

Vel, vi fikk vite at vi skulle betale tips, og da kom neste problem. Hvor mye? Det ble for pinlig stille nabobordet enda et sprsml, for n var de inni en samtale igjen. Etter vr lille innrmmelse om mangel p afternoon-tea-etikette-kunnskap hadde vi tiltrukket oss en viss interesse fra vrige gjester, s jeg ventet til de s en annen vei igjen og smatt inn en 10-pundseddel fr jeg smekket igjen den lille permen som regningen l i.

Da vi skulle g husket jeg p snu den slitne veska mi snn at den siden som har en stor blekkflekk vendte inn mot kroppen. I det jeg reiste meg kjente jeg at strmpebuksa hadde seget littegranne, men jeg klarte motst trangen til rske den oppover helt til vi kom tilbake til powder room. Og vet dere hva? Inne p toalettet var det en liten gul drpe p setet. Jeg trodde virkelig ikke at slikt forekom hos middelklassen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P vei ut fra The Ritz.

Vi tok en del bilder av oss selv i powder-rommet, fr vi gikk til cloak-rommet og hentet jakker og poser. Jeg hadde hpet at noen ville vre fr oss i ken s jeg kunne se om de tipset kpedamen, men s heldige var vi ikke.

Og ute p gaten stod det en drmann med gullkantet frakk og flosshatt som lurte p om vi ville ha taxi, og s gjorde han tegn til en ventende taxi om kjre to meter fremover. Han pnet dren til taxien for oss, og da ble jeg usikker igjen. Skulle han ha tips? Jeg aner ikke, og rakk ikke gjre noe med det.

Min frste plan var skrive en slags afternoon tea for dummies-guide, men det er jeg dessverre fortsatt ikke i stand til. Jeg tror ikke det er meningen at snne folk som meg skal kjenne til triksene som skiller finere folk fra oss vanlige. Vi fr la dem ha hemmelighetene sine, det er jo sikkert ikke noe gy vre middelklasse hvis alle andre er like sofistikerte. 

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#reise #happymoment #theritzlondon #theritz #afternoontea #muligensirrelevant #nettavisen   

If it makes you happy ...

I gr fikk jeg en rabattkupong fra engelske Body Shop i innboksen min, og da ble jeg skikkelig glad. Jeg fr snne jevnt og trutt, men den som kommer i midten av november bruker jeg p min rlige Londontur. Frst og fremst til kjpe kilovis med smsper i alle mulige dufter og farger, og jeg er strlende fornyd nr jeg gr derfra med en pose som er s tung at skuldrene verker fr jeg er ute p gata igjen.

Lykkelig p juleshopping i Hyde Park. 

Disse Londonturene er fulle av snne sm lykkelige yeblikk. De kommer nr jeg ser julepyntingen i gatene, nr jeg setter meg p en pub som har fyr p peisen, nr jeg fr Eggnog Latte p Starbucks − den jeg alltid blir kvalm av men kjper likevel, nr jeg str ved inngangen til Sainsbury's med den tomme trillekofferten min, og veldig mange andre yeblikk. For andre hadde det kanskje ikke betydd noe som helst − men for meg er det helt magisk.

Oh my God − de har nissecornflakes! 

Er ikke det veldig rart? At jeg kan bli helt i ekstase ved tanken p shoppe dagligvarer p Sainsbury's? Jeg er en nysgjerrig grubler og analyserer det meste som skjer rundt meg. Heller ikke disse yeblikkene av lykke slipper unna. Jeg plukker lykken og magien fra hverandre og ser p de praktiske detaljene. Det jeg sitter igjen med da er at jeg skal inn i en dagligvarehandel og ta med meg diverse ting fra hyllene, betale for dem og g tilbake til hotellet. Greit nok, de har en del ting i England som vi ikke har hjemme, men er det virkelig noe vre s lykkelig over? Fargene og glitteret blekner til alt er grtt. 

For noen r siden spiste jeg middag p et hotell i London. Det var i slutten av november, og det var s fantastisk fint julepyntet der − jeg elsket det.

Da jeg i tillegg oppdaget at de hadde Crabtree & Evelyn spe OG fuktighetskrem p toalettet, og ordentlige kluter til trke hendene p, var jeg helt i himmelen. S kom den teite lille realisten jeg har et eller annet sted i meg og begynte plukke det hele fra hverandre. rlig talt, det er jo bare noen rde slyfer p noen trappestolper, og noen glasskuler p et tre ... Og spe, det er noe man bruker for vaske hendene, og s skyller man det bort og det forsvinner ned i sluket. Og krem ... serist? Du takler jo ikke ha krem p hendene fordi det blir s klissete. What's the big deal, liksom? Jeg ler litt hnlig av meg selv fordi jeg er s tpelig og dum og enkel at jeg blir glad av snne sm, rare ting.

Men n er det slutt p det tullet der.

Da jeg satt p en strand langs Highway 1 p Californiakysten i sommer, og s p at snnene mine og samboeren min stakk trne ut i Stillehavet for frste gang i sine liv, kom denne lykkeflelsen igjen. Og like raskt kom den analyserende tullingen og prvde dra meg ned p jorda. Det er jo bare vann, sa tullingen. Spiller det noen rolle om det er Stillehavet? Det er saltvann, akkurat som i Atlanterhavet. Og stranda? Det er bare sand, vanlig sand.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var da jeg bestemte meg for la den kritiske analytikeren seile sin egen sj. Hun sitter nok fortsatt p den stranda og furter, for jeg ville ikke ha henne med p resten av turen. Et vakkert sted bli etterlatt, hadde hun bare visst sette pris p det, den kyniske sadisten. 

For det var ikke bare sand og vann. Det var et nydelig sted, men mest av alt var det en drm som gikk i oppfyllelse. Det var forventninger til flere uker med nye drmmer som skulle oppfylles, og det var en stemning og en magisk lykkeflelse som jeg ikke vil eller kan sette ord p.

Livet kaster mye i fanget p oss, og jeg har ftt min "fair share" av utfordringer. S er det ikke bare gripe hvert eneste lykkelige yeblikk man fr? Bare vre i det s lenge det varer, og ikke stille sprsml ved om dette virkelig er noe fle lykke over?

Lykken kommer i sm blaff. Lukten nr man pner en ny kaffepose. sitte p et saueskinn foran en knitrende vedovn med en bok. se p guttene mine i et harmonisk yeblikk. bli ferdig med en oppgave som har hengt over meg en stund. At rets frste sn faller. At noen jeg er glad i kommer p uventet besk. vite at man har en spennende reise foran seg ...

Jeg elsker reise, det gir meg s utrolig mye glede. I morgen skal jeg ut p en ny reise. Og hvis jeg fler en latterlig lykke nr jeg str i kaffe- og tehylla p Sainsbury's til lrdag, skal jeg nyte hvert yeblikk av det ♥

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#lykkelig #feelgood #reise #lykke #hverdagslykke #yolo #livet #nyt #muligensirrelevant #nettavisen   

En "avslappende" filmkveld ...

Noen ganger etter lrdagsmiddagen slenger vi oss p sofaen alle sammen og ser en film. Jeg har nesten alltid mer lyst til ta frem en bok, og bare sitte der sammen med de andre, men det kan jeg bare glemme. Hvorfor, spr du? Lillebror, er svaret. Denne lille fyren her ♥: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

− Er de slemme?

− Er det en hest?

− Hvorfor har den vinger?

− Hva er det han drikker?

− Hvorfor drikker han det?

− Hvorfor gjr han snn med de?

− Er han slem?

− Er han en statue?

− Hvorfor er han en statue?

− Hvor kommer han fra?

− Bor de i himmelen?

− Mamma, er han slem?

− Hvorfor er han slem?

− Hvem er de jentene der?

− Hvorfor synger de?

− Er det huset hans?

− Hvorfor vil han vre i huset sitt?

− Hvorfor har han ingen?

− Hvorfor er de slemme mot ham?

− Hvorfor raste det?

− Hvem var det som gjorde det?

− Hvorfor synger han? 

− Hvorfor er han sterk?

− Kan han lfte et helt hus?

− Kan han?

− Kan han ta andre?

− Hvem sin jente er det?

− Men hvor bor ho?

− Hvorfor er han gre mannen slem?

− Hvorfor synger de? 

Dette var de frste 20 minuttene av Hercules. Jeg hper at ikke noen dmmer meg for kjenne en intens trang til stikke fingrene i rene og synge la-la-la-la-la? Etter denne seansen tenkte jeg at kanskje trikset er bare se noen f filmer om og om igjen? Da gjr man jobben grundig frste gangen man introduserer en ny film, kanskje man m repetere litt andre gangen − og deretter fr man sitte i fred med boka si.

Nei. 

− Se n! Mamma, se hva han gjr n. Vent litt. N skjer det. Se da! N, det er n det skjer! Hahahaha! S du det? S du det!?  x10-50 − alt ettersom hvor morsom filmen er. 

Jeg ser ingen annen utvei enn faktisk flge med p filmene vi ser. #ilandsproblem 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mamma #mammablogg #barn #filmkveld #svett #gnagsrirene #neidadeterikkesfltalts #muligensirrelevant #nettavisen   

Kvinner er de beste sjfrene

Tre ganger har jeg blitt pkjrt n. Eller, bilen min, blir vel mer riktig si.  

Frste gang; en buss traff bilen min mens den sto parkert p parkeringsplassen der jeg jobber. Sjfren var en mann. En rlig mann, for hele saken ble ordnet greit opp i gjennom forsikringsselskapet. 

Andre gang; en bil rygget p meg mens jeg kjrte forbi en midtrabatt p en stor bussholdeplass ved en skole. Bilen traff i dren p frersiden, og sendte meg sidelengs opp p midtrabatten. Sjfren var en mann. Ogs han en rlig mann, men det visste jeg ikke da, for frst var han en sinna mann. Han gikk ut av bilen og ropte: What are you doing?! What am I doing? svarte jeg, for det var n tross alt jeg som sto med bilen halvveis opp en midtrabatt med en dr som gikk innover. Han mente at plassen var en parkeringsplass, og at jeg ikke hadde noe med kjre forbi der nr han tenkte rygge inn og parkere. Jeg hadde gtt p skole der, og visste at dette slett ikke var noen parkeringsplass, og det var uansett ingen tvil om hvem som hadde skylden. Mannen roet seg ned, og skaden ble betalt gjennom forsikringsselskapet. 

Illustrasjonsfoto: Nettavisen/Gjensidige 

Tredje gang; en bil kjrte inn i bakfangeren p min bil, p en parkeringsplass i forrige uke. Det var bare et lett bump, jeg skulle akkurat til snu meg og be snnen min slutte sparke i setet eller hva han n drev med da jeg skjnte at det var noe annet som hadde skjedd. Sjfren var en mann. Han var ogs en rlig, og veldig hyggelig mann, og ptok seg skylden og beklaget i det jeg pnet bildren. Penger til fikse skaden var p konto fr kvelden var omme.

Alts; 100% av sjfrene som har kjrt p meg har vrt menn. Hvis dette var en vitenskapelig underskelse ville jeg nok ftt trbbel for trekke konklusjoner p syltynt grunnlag, men til mitt forsvar kan jeg si at underskelsen faktisk er basert p over 10 rs erfaring. Og jeg tar meg den frihet konkludere med at kvinner er de beste sjfrene, siden ingen av dem har kjrt p meg. 

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#tvilsomforskning #muligensirrelevant #nettavisen   

- Da du sa at du ikke var noe husmoremne ...

− Da vi nettopp var blitt sammen, og du sa at du ikke var noe husmoremne − du mente virkelig det, sa min samboer en dag. Det var en konstatering, ikke et sprsml. Bde stemme og kroppssprk vitnet om ren og skjr skuffelse.

Selvflgelig mente jeg det. Jeg har aldri vrt god til juge. Og hvorfor skulle jeg sagt det om ikke det var sant? Er det et sjekketriks, si at man ikke er et husmoremne? Samboeren innrmmer at han svarte at det passet ham utmerket, for det var s visst ikke noe husmoremne han var p utkikk etter.

N har vi bodd sammen i over tolv r, og han angrer nok litt. Han burde tatt det for det det var; en rlig advarsel.

Ingen av oss liker lage mat, og etter hvert har vi kommet til en slags stilltiende enighet om at han fikser den biten, ogs vasker jeg alle klrne. I tillegg er det han som tar seg av den tunge vaskingen, som gulvvask og vegg- og takvask de gangene det inntreffer. Det er veldig viktige ting, og veldig synlige ting. Og han gjr mer enn det ogs, han brer inn ved og fikser bilen og alt det der. Men det er ikke det jeg skal skrive om n.

Denne helgen har jeg nemlig vrt alene med guttene, faktisk helt siden torsdag, og jeg har klart meg utmerket. Guttene har ftt bde dusje og pusse tenner, de har blitt luftet, de har gtt med rene klr og de har ftt fire mltider om dagen. Jeg er fullstendig utslitt, men det er frst og fremst fordi jeg har gnagsr i rene og ikke har ftt s mye av min srt tiltrengte alenetid. De ekstra oppgavene klarte jeg ganske greit, til min store overraskelse. 

Jeg leste nylig en artikkel om at kvinnene oftest str for det emosjonelle arbeidet i familielivet. huske p ting, organisere ting og legge til rette for at hverdagslivet skal g rundt. Det kjente jeg meg veldig igjen i. Kanskje jeg drar en stor del av lasset likevel?

Det er mange oppgaver i et hjem som ikke fr s mye oppmerksomhet. Nr noen spr sier jeg ofte at det er samboeren min som gjr mest hjemme hos oss. Og det kan godt hende det stemmer.

Men jeg legger frem klr til guttene hver kveld. Og hvis en av dem skal ha med noe spesielt p skolen eller til barnehagen legger jeg det ved ytterdren s vi ikke skal glemme det. Jeg leverer og henter guttene i barnehage og p SFO, og gir og tar imot beskjeder der. Jeg handler klr og sko til guttene og sjekker jevnlig gjennom skuffer og skap om noe er blitt for smtt. 

Jeg har orden p konomien vr og betaler alt som skal ut fra felleskontoen. Jeg har satt opp et budsjett som forteller hvor mye vi m betale inn, s denne kontoen aldri gr tom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hykulturell opplring: It's a dirty job, but someone's gotta do it ...  

Og om nettene, mens min samboer har sovet stt ved siden av meg, har jeg stadig vrt inne p barnerommet og lett etter forsvunnede smokker og kosefiller. Jeg trster etter skumle drmmer, og jeg henter dyne og pute nr en liten gjest besker senga vr. Jeg har p vekkerklokke og ser til guttene nr de er syke. Jeg ringer legevakta nr det trengs (og kanskje et par ganger nr det ikke trengs), og tar dem med p helsestasjonen. Jeg vet nr neste tannlegetime er, og srger for at lreren eller barnehagen ogs vet det. Jeg vet ogs nr neste barnebursdag er og har gaven og antrekket klart. Foreldremtene, det er min jobb, i tillegg til alle de litt vanskelige samtalene med barna om hva voksne ikke har lov til gjre med barn, dden, blomster og bier og snt.  

Og bekymringen, den tar jeg meg av. Wow, jeg er helt r p bekymring. Jeg er til enhver tid 100% oppdatert p alle farer som truer, og har utviklet bde plan A, B og C dersom noe skulle inntreffe. Plan C innebrer flytte til utlandet. Ikke spr. 

Litt kultur srger jeg ogs for at guttene fr. Pappaen deres er blitt veldig flink til lese for dem p sengekanten, men uten min innsats hadde det ikke vrt s mange bker velge mellom. Jeg tar ogs ren for at de vet hvem bde Frank Sinatra og Aerosmith er, og for at de har et stort repertoar av nattasanger som de kan utenat. 

I tillegg passer jeg p at det er fyr i vedovnen fra september til litt uti april. Ogs baker jeg nr situasjonen krever det. Jeg henger stadig opp rene hndklr p kjkkenet og badet, og innimellom tar jeg en skikkelig opprydning hvor mange ting forsvinner ut av huset for alltid. Det hender faktisk ogs at jeg vasker et rom − og da flytter jeg ut mbler og vasker s nye at det tar en halv dag. Av andre superviktige jobber jeg utfrer kan jeg nevne at jeg lukker alle skapdrer som de andre lar st pne, og at jeg samler panteflaskene fra kjkkenbenken og setter dem i en pose p vaskerommet ... og snn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik-slipper-du-billig-unna-guide: Artikkel skrevet for "Glade barn i barnehagen", kraftig inspirert av eget liv. 

Til tross for denne selvskrytende oppramsingen m jeg dessverre fortsatt konkludere med at jeg ikke er noe srlig til husmor. Men jeg er et ganske bra mammaemne, det synes jeg. Og det m da vre minst like viktig som henge over vaskebtta i tide og utide? Jeg konkluderer med at mannen har gjort et kupp − ingen tvil om det. That's my story and I'm sticking to it. 

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#husmoremne #husmor #kjnnsroller #mammaemne #mammablogg #husarbeid #emotionallabor #emosjoneltarbeid #muligensirrelevant #nettavisen   

Pakkekalender - klar, ferdig, g!

I det vi gr over i november, er det p tide tenke p rets adventskalender. Det blir ofte med tenkingen, men det er da en start. Frst − hva skal kalenderen inneholde?

Jeg prver stadig f ned antallet leker p barnas rom, og gidder ikke at adventskalenderen skal vre enda et bidrag til overfloden av billig fjas, snne smleker som er gy akkurat der og da, men som havner i bunnen av lekekassa dagen etter og blir liggende der. 

Men la vre ha kalender er heller ikke aktuelt for meg, for jeg synes det er utrolig koselig. (Men bare s det er sagt − det er ikke synd p barna om ikke de fr pakkekalender. Jeg gjr dette mest for meg selv, om jeg skal vre helt rlig. Og det skal man jo.)

En ganske grei lsning har blitt bruke et middels stort lekesett som base, og dele det opp i mellom 15 og 20 pakker. Det kan vre en legopakke, et puslespill, playmobil, brio builder eller noe annet som har flere deler. S er det alltid en billett til en julefilm p kino eller en teaterforestilling i en av pakkene, men det kan ogs vre opplevelser som ikke koster noe, som "i dag skal vi i skogen og finne juletre". Det gr ogs an pakke inn et par nye ullsokker eller votter - ting barnet trenger uansett kan like gjerne bli en kalendergave. Mine gutter pleier  f ny pyjamas i kalenderen, og tfler har de ogs ftt et r.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er kalenderen guttene fikk i fjor. For dem som har to barn og mye ledig veggplass, her er oppskriften: 6 spiker, 3 lange biter med hyssing, 48 poser og 48 klesklyper. Kalenderen hos oss ser sjeldent lik ut to r p rad. Noen ganger ender pakkene i hver sin kurv − enklere blir det ikke. 

Bildet jeg har i hodet av hvordan kalenderproduksjonen skal foreg er veldig fint og koselig. Jeg skal begynne i god tid, og pakke inn lekre sm pakker mens jeg nipper til en kopp te og hrer p julemusikk. Snen skal helst dale sakte i store, hvite filler p utsiden av det nyvaskede (haha!) vinduet. 

I fjor ble teen ganske fort byttet ut med kaffe, ettersom timene gikk og 30. november ble til 1. desember. Det er faktisk det som er den egentlige tradisjonen her i huset, sitte og svette over pakkene natta fr den frste av dem skal pnes. 24 pakker x 2, det er 48 pakker det. Og siden valget ofte faller p lego, skal de pakkes inn i riktig rekkeflge etter bruksanvisningen, og deles inn i passelige porsjoner. Det skal i tillegg vre relativt lik strrelse p pakkene til Storebror og Lillebror hver dag (tvangstanker), selv om innholdet er ulikt. Og kjre dere som m gange 24 med 3, 4 eller mer − jeg sender dere en medflende tanke der jeg sitter, og hper dere er bedre til planlegge enn meg. Ogs bruker jeg dere litt til trste meg selv − det er noen som fr en enda lengre natt enn meg. (Det burde jeg kanskje ikke ha skrevet, men jeg var s godt i gang med vre rlig.) 

Anyway: Suksessformelen er  begynne n. Lage en plan p hva hvert barn skal f, kjpe det, og pakke inn noen f pakker snn n og da, s det blir et koselig prosjekt. Husker godt at jeg tenkte det samme i fjor, og ret fr. Og ret fr der, og ret fr der, nr jeg tenker etter. Ja, og ret fr der ogs ... Vel − i r skal jeg klare det! Tror jeg.   

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#adventskalender #kalender #julekalender #pakkekalender #overflod #jul #frjulstid #tradisjon #muligensirrelevant #nettavisen   

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });