hits

oktober 2017

4 mobbetiltak som fungerer

For noen uker siden fikk jeg mulighet til intervjue Ann-Mary Vuolab som deltok i NRK-dokumentaren Arnar og Mia, og denne helgen er artikkelen p trykk. Historien Ann-Mary fortalte gjorde inntrykk p meg. Snnen hennes, Arnar, ble mobbet hver eneste dag p skolen, i mange r. Han ble utsatt for slag, spark og trusler. Rektor kalte mobbingen samisk mte leke p, og selv de enkleste tiltak, som kontakte foreldrene til barna som mobbet, ble ikke gjort. For familien Vuolab ble lsningen til slutt flytte til den andre enden av landet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hper og tror at den ekstreme tiltakslsheten skolen viste i denne saken er et helt spesielt tilfelle. De fleste skoler nsker vel gjre sitt ytterste for stoppe mobbing?

Men tross gode intensjoner er mobbing vanskelig hanskes med. Det er heller ikke alltid lett oppdage, for n skjer ikke mobbing bare i skolegrden eller p skoleveien, elevene har tilgang p hverandre dgnet rundt p sosiale medier. 

Jeg leser alt jeg kommer over om mobbing, i hp om en gang finne en magisk formel som skal utslette problemet for alltid. N er det vel ikke akkurat magi, men i begynnelsen av oktober skrev Aftenposten om en underskelse to forskere nylig har gjort, for finne ut hva som er de beste tiltakene mot mobbing. De underskte skoler i fem fylker, og fant fire fellestrekk ved skolene som lykkes best i arbeidet mot mobbing:  

1. De regulerte elevens atferd med en god blanding av kontroll og omsorg. Tydelige forventninger og grenser, formidlet med varme.

2. De hadde et positivt syn p elevene og jobbet bevisst med f en god relasjon med hver enkelt elev. Slik kunne de forsterke god atferd og oppdage personlige problemer hos elever.  

3. De arrangerte sosiale aktiviteter for jobbe med klassemiljet.

4. I tillegg la forskerne merke til at disse skolene fulgte opp den minste lille ting, og klarte derfor sannsynligvis ta tak i konflikter fr de vokste seg store. 

Alle elever har krav p et trygt skolemilj, men det er ingen hemmelighet at ikke alle har det. Derfor m vi som jobber i skolen vre bevisst p det hver eneste dag, og hver enkelt av oss har plikt til melde i fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev blir mobbet. Og rektor har plikt til sette inn tiltak innen n uke. 

Ann-Mary og Arnars historie gir et innblikk i hvordan barn kan finne p behandle hverandre. Som foreldre er det lett tenke at egne barn ikke kan gjre slikt, men ingen er immune mot bli en mobber. Ann-Mary anbefaler selv vre et godt forbilde ved omtale andre med respekt. For selv om vi kanskje skulle nske det annerledes, s lrer barna vre mest av hva vi gjr, og ikke like mye av hva vi sier. Vi m lre barna vre empati. Og at det er lov, og til og med fint vre annerledes. Vi har plass til alle i samfunnet vrt.  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mobbing #nulltoleranse #mobbeloven #muligensirrelevant #nettavisen 

375 marengs og en veldig god sjokoladeguffe

Siden sndag har jeg laget marengs hver eneste dag, og det m jeg fortsette med resten av uka. Marengsene skal jeg selge p Strengereidmessa som jeg skal delta p til helga. Jeg tenkte at litt stsaker ville vre et friskt innslag p messa, og ante virkelig ikke at det ville ta all min fritid hele uka fr. Hver dag nr jeg kommer hjem fra jobb er det frste jeg gjr knekke 8 egg og sette i gang kjkkenmaskinen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I tillegg til marengsproduksjon har jeg prvd meg p en hel del andre stunt − jeg tenkte at jeg skulle finne p noe litt nytt og kult innen hjemmelagde godsaker.  Jeg liker egentlig ikke lage mat i det hele tatt, min interesse for lage stsaker og desserter drives av en enda strre interesse for spise dem. 

Den frste iden jeg ville prve var en type sjokoladekarameller som jeg fant opp ved et uhell for noen r siden. Jeg skulle lage sjokolademousse til et relativt stort selskap p nyttrsaften og glemte  piske inn flte p slutten. Resultatet ble en ekstremt seig og etter hvert ganske stiv masse. Jeg oppdaget feilen da jeg skulle servere og skjeen liksom ble sittende fast oppi der. Det var en ordentlig jobb f "moussen" ls fra bollen, men alle syntes det smakte veldig godt. Sa de. S da prvde jeg lage det i minimuffinsformer denne gangen, til selge p messa. Svigermor fikk smake p batch 1. "Du kan ikke selge det her", sa hun. Og det var helt sant. Merkelig nok oppstod samme problem igjen, massen satt dnn fast − denne gangen i papirformen. Og folk liker nok bedre kunne spise fra siden av ting, ikke fra toppen og nedover, da blir nesa s veldig i veien. Men den var god, det syntes svigermor ogs. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Batch 2, 3 og 4. Litt mindre vann kanskje? Sitter fortsatt fast. Mrk sjokolade? Sitter like fast. Smre papirformen? Lsner! Men formen er gjennomtrukket av formfett − det ser ganske udelikat ut og fingrene glinser etterp. 

Men man gir da ikke opp s lett. Jeg har jo kjpt inn ingredienser til lage en hel haug. Hva om jeg lager en slags spiselig form til ha sjokoladen oppi, tenkte jeg da. Serinakaker, kanskje? Optimistisk firedoblet jeg oppskriften og bakte serinakaker som jeg lagde en stor grop i midten p med enden p en kniv. Tok ut fra ovnen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og den store gropa var blitt til et lite skke. Ikke spesielt pene heller. 

Men man gir da ikke opp s lett heller! Denne sjokoladesmrja er virkelig god alts, folk m jo f smake. Hva om jeg lager en form av marengs, s kan jeg legge sjokoladen i midten? Jeg lagde et helt brett med sm marengspaier, og de s flotte ut da jeg puttet dem i ovnen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og kom ut igjen ganske s flate. Marengs hever?! Virkelig? I tillegg satt marengsen ogs fast i papirformen, s dette ble en grisete affre. Jeg fylte likevel et par av de minst flate med sjokoladeguffe, og serverte det som dessert etter middagen. Det var en perfekt kombinasjon. Nr man plutselig fr fantastisk godteri ved en tilfeldighet m det jo vises frem! S jeg gir ikke opp. Neste plan er lage marengs med spryte p bakepapir, og forme dem som en hyere skl. Og hvis ikke det heller gr? Da tar jeg med meg hele gryta med sjokoladeguffe og deler ut plastskjeer og trygler folk om smake. 

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#marengs #sjokolade #sjokoladekaramell #serinakaker #hobbykonditor #muligensirrelevant #nettavisen 

Sinte trakasserte menn

Etter innlegget jeg skrev p onsdag har kommentarfeltet mitt vrt uvanlig flittig brukt. Fra min side var ikke innlegget av de mest dypflte jeg har skrevet, jeg hadde bare lyst til gi mitt lille bidrag til #metoo-kampanjen. Det jeg skrev om var typisk hverdagstrakassering, og mange jeg kjenner har opplevd ting som er mye, mye verre. Det mtte jo bli en del nett-troll i kommentarfeltet, det skjnte jeg alt fr jeg postet det. Sextrakassering er ordentlig nammenam for troll.

Jeg har ogs ftt hre fra et par damer som selv har opplevd trakassering i serviceyrker, og en mann har fortalt om overgrep han har vrt utsatt for som barn. Fra en mann fikk jeg rd om  svare p trakasserende kommentarer med sarkasme. Det er faktisk et veldig godt rd, men jeg m jobbe litt med en forsinkelse i hjernen for f bedre utbytte av de smashing svarene jeg finner p. De kommer alltid 10 minutter etter at jeg hadde trengt dem, og jeg m nye meg med le hyt for meg selv, for personen som har fornrmet meg har gtt for lenge siden. 

Men ... det jeg egentlig vil skrive om i dag er den typen kommentarer det var aller flest av, og de kom fra sinte, trakasserte menn. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har tegna litt p morrakvisten. 

Innleggene er ganske aggressive, men jeg leser en srhet mellom linjene i flere av dem. Jeg blir beskyldt for innta en offerrolle, noe som er en vanlig hersketeknikk benytte nr man nsker at noen skal holde kjeft. En mann kaller hashtaggen #metoo for en genistrek laget av damer for damer, snn at vi kan hore etter oppmerksomhet og sympati. Vel, n har jeg lrt at #metoo er for alle, uansett kjnn, s fl deg fri til bli med p horingen du ogs! En annen mener at alle av og til opplever fremmede hender "bde her og der", og lurer p om det egentlig gjr noe? Eh ... JA

En mann fler seg stigmatisert kun i egenskap av vre mann, fordi han mener hashtaggen setter fokus hvor fle menn er. Er det noen vits i oppfre seg ordentlig mot kvinner, undrer han, nr man uansett er stemplet p forhnd? Svaret er ja, her ogs. Jeg setter stor pris p mennesker som behandler meg med respekt, uansett kjnn. En annen skriver om at jenter p byen "sjekker utstyret" p menn, ved rske tak i skrittet p dem. Han antar at jeg mener at snt er helt greit, han antar faktisk at jeg er en av disse damene. Nei. Definitivt nei. 

Jeg tenker at en del av dette er skrevet for provosere, og ikke noe srlig annet. Men n ting gr igjen i flere av innleggene, og det er det jeg tenker at fortjener litt oppmerksomhet. Mennene har opplevd bli krenket og trakassert av kvinner, men episodene har blitt bagatellisert og ledd av nr de har fortalt andre om det. De er sinte over at det skal vre s lett for oss kvinner fortelle, mens det er forventet at menn skal tle slikt og bare riste det av seg. Og det har de nok helt rett i − jeg tror at vi jenter mter strre forstelse.  

Men s kommer en pussig ting. De sinte mennene fler seg veldig sikre p at jeg synes at det er helt greit at kvinner trakasserer menn, uten at jeg klarer se hva i innlegget mitt som har forrsaket den tanken. Selvflgelig er ikke det greit! 

Jeg vil gjre det helt klinkende klart en gang for alle: Fordi om jeg forteller om episoder hvor det er menn som har trakassert, betyr ikke det at jeg synes at kvinner skal f lov ture frem som de vil. Jeg tror at de fleste forstr det, men nr man er veldig sint, snn som man kan bli nr man fler seg trakassert og latterliggjort, er det lett lese inn litt ekstra uvilje mellom linjene. De sinte mennene er tilgitt, og de har min sttte. Og kvinnene som tenker at alle menn synes det er hyggelig bli tafset p av fremmede mennesker i tide og utide − oppfordringen min i forrige innlegg om holde kjeft og holde fingrene av fatet gr til dere ogs. Det den ene leseren forteller, om f "sjekket utstyret", det er faktisk et overgrep. 

Vel, da var det sagt. God sndag! Gr og lager meg en kaffekopp og stlsetter meg for kommentarfeltet ;) 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #samfunn #trakassering #sintemenn #trakassertemenn #utsattmann #muligensirrelevant #nettavisen 

 

- Har du en sprekk jeg kan dra kortet i?

− Har du en sprekk jeg kan dra kortet i?

Det kunne kanskje vre en uheldig formulering, men gliset og blikket til den middelaldrende mannen som stod foran meg var ikke til ta feil av.

Jeg var tidlig i 20-rene og satt i kassa i en butikk som blant annet solgte jernvare og bildeler − hovedtyngden av kundene var menn. Ettersom jeg var den frste kundene s nr de kom inn, og den siste de s fr de gikk ut, s fikk jeg beskjed om at jeg var butikkens ansikt utad, og at det var viktig at jeg var blid og imtekommende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Blid og imtekommende: Jeg gir kassadamejobben cirka halve skylda for de dype sinnarynkene mine. 

Til tross for hederlig innsats ble det ndvendig minne meg p arbeidsinstruksen mer enn n gang. Noen ganger var det p sin plass med steinansikt og iskalde blikk, og jeg var raus med begge deler. Det var mitt eneste forsvar mot sleske kommentarer fra halvgamle gubber, sm slengkommentarer om utseendet mitt og smfrekke invitasjoner som til stadighet ble gjentatt til tross for at jeg takket nei. Mange kunder var hflige og hyggelige ogs, alts. Og jobben i seg selv var helt grei, men de jevnlige kommentarene ble s slitsomme at jeg til slutt sa opp, selv om jeg ikke hadde noen ny jobb g til. 

Da jeg s #metoo-kampanjen p Facebook var kort-episoden det frste jeg tenkte p. Men jeg kan jo alltids nevne et par til. 

P en annen tidligere arbeidsplass ble jeg klapset p rumpa av en overordnet, og som 17-ring p byen i Arendal mtte jeg en fyr som lot ynene gli over meg fra topp til t og konkluderte med "e hadde bnna du greit." Sistnevnte har frst og fremst brent seg fast i minnet som den mest harry "sjekkereplikken" jeg noensinne har vrt utsatt for. 

En venn av en eks kommenterte stadig at jeg hadde "sugetrut", og skulle jeg vre s uheldig gjespe mens vi var i samme rom sa han: "sitter du der og gaper etter kuk?" ...

Jeg skal overlate jobben med analysere hvorfor og hvem og hva og oppdragelse og gruppepress og kultur og ukultur og alt det der til noen andre. 

Men snn generelt s tenker jeg at det kan vre lurt filtrere ord og gjerninger kjapt gjennom et par hjerneceller fr man setter det ut i livet. Ved fortsatt tvil etter filtreringen kan det anbefales holde fingre og/eller kjeft i ro.  

Ja ... egentlig skulle jeg bare si #metoo

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#metoo #samfunn #trakassering #muligensirrelevant #nettavisen 

Like glad i barn nummer 2?

Da jeg gikk gravid med mitt andre barn, var jeg livredd. Jeg var allerede s vanvittig glad i Storebror − kunne jeg bli like glad i et barn til? Jeg var ganske sikker p at Lillebror i magen hadde lite stille opp med mot han som allerede hadde mottatt min udelte morskjrlighet i over tre r.

De siste ukene av svangerskapet vekslet jeg mellom vre trist p Storebrors vegne fordi han ikke kom til f like mye oppmerksomhet lenger, og vre trist p vegne av Lillebror i magen, fordi jeg ikke kom til bli like glad i ham som jeg var i broren.

Og hvis jeg mot formodning skulle bli like glad i Lillebror, s ville jo det bli veldig trist for Storebror. For da kom denne kjrligheten til tas fra Storebrors rettmessige dose, og jeg ville bli mindre glad i ham. Denne mer eller mindre logiske runddansen gikk dag og natt. Jeg smiler av det n, men da var jeg ordentlig lei meg, og i yeblikket ikke i stand til se hvilket unikt talent jeg er innen den litt ukjente sporten kreativ bekymring.

Det nye barnet ble fdt, og han var helt nydelig. Storebror kom p besk p sykehuset og var plutselig blitt s stor, men han var fortsatt like st og god selv om Lillebror ogs var st og god. 

Storebror hadde nok et forsprang i starten, men flelsene for den nye babyen ble sterkere for hver dag. Jeg ble veldig, veldig glad i Lillebror, og jeg var fortsatt veldig, veldig glad i Storebror. For en lettelse! Jeg hadde sett p morskjrligheten jeg hadde gi som en konstant dose, som n mtte deles. Men det var ikke snn. Med det nye barnet kom det mer kjrlighet, og jeg hadde nok til begge to. 

Og en ting til, som jeg ikke engang hadde tenkt p, var det nre forholdet mellom disse to guttene. Det er (muligens den eneste) fordelen med bekymre seg − man blir stadig positivt overrasket. Selvflgelig krangler de s filler og legoklosser fyker innimellom. Det hender til og med at Lillebror proklamerer med alvorstynget rst at de ikke er bestevenner lenger.

Uvennskapet har forvrig aldri vart lenger enn tjue minutter, og de leker sammen, de fr hverandre til le, de gir hverandre klemmer, de hjelper hverandre og i fredstid er de alts iflge Lillebror bestevenner for alltid.

Bekymringen min var (som vanlig) bortkastet energi. Han lille fremmede i magen var slettes ingen trussel, og han gir oss mye mer enn han tar. Hva skulle vi gjort uten ham? Det vil jeg ikke tenke p engang. Akkurat som storebroren sin passer han perfekt inn i vr hyst uperfekte familie. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #mamma #morskjrlighet #barnnummerto #tobarnsmor #bekymring #hverdag #muligensirrelevant #nettavisen 

Hei Reidun!

Jeg ER S LEI av all den skalt personlige reklamen som dumper ned i innboksen min sttt og stadig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er meg som er lei. 

Gratulerer med dagen, Renate! I anledning din bursdag vil vi gi deg et gavekort p 50 kr. , jippi, jeg er jammen heldig! Dere vet navnet mitt! Og husker p bursdagen min! , jeg blir s rrt. Ville aldri i verden funnet p handle noe hos dere ellers, for jeg trenger ingenting, men n som jeg har ftt 50 kr* (*hvis jeg handler for mer enn 200,-) − ja, n skal det handles!  

P tide med en reise, Renate? S dere vet at jeg er glad i reise? Og vet at jeg har sett p hoteller i London tidligere? , dere kjenner meg s godt! Jeg fler liksom at dere bryr dere om meg. Dette handler penbart ikke om at dere nsker tjene penger p meg, det er bare at hjertene deres strmmer over av godhet − s dere nsker at jeg skal ta meg litt fri og dra p en tur. Ogs har dere spesialtilbud til meg i tillegg − jeg er solgt!

Og denne her, som jeg fikk i gr, synes jeg liksom var litt ekstra koselig. S koselig at jeg svarte p den, faktisk. "Jeg heter ikke Reidun, og jeg er ikke forfatter", svarte jeg. Blant annet. 

Jeg har anonymisert teksten med spraymaling i paint. Hadde det s gy at jeg holdt p glemme hente snnen min p skolen.

I en epost som starter med God sndag, Renate finner jeg navnet mitt fire ganger, strategisk plassert rundt omkring i en lengre tekst.

Wow, har hun virkelig skrevet dette bare til meg? En hyggelig og hyst personlig epost, fra henne til meg. Det er en re f snn spesialbehandling, jeg bare m melde meg p kurset hennes. Jo fr, jo bedre. Hvor skal jeg skrive inn kredittkortnummeret mitt?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser jeg ut som om jeg er s dum? (Det var et retorisk sprsml, kjre kommentatorer) 

Ogs en gyal en: Good news, Renate − you'll like this! Jeg pner eposten og finner reklame for en stvsuger. En stvsuger! Hahaha! Oh, how well you know me ... 

Trenger vi flere eksempler? Jeg tror ikke det. Jeg vil egentlig bare si: 

SLUTT med det tullet der! 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#irritert #spersonligdaliksom #skrblikk #muligensirrelevant #nettavisen 

Kaste alle ting barna lager?

De siste rene er jeg blitt mer og mer opptatt av fjerne ting vi ikke har bruk for eller ikke har glede av fra huset vrt. Jeg har ryddet gjennom kasser p loftet, valgt ut litt jeg vil spare p, men har solgt unna og gitt bort alt vi har dobbelt opp av eller ikke har brukt p lenge. Gradvis fr vi et mer ryddig hus, og det begynner bli snn at vi faktisk vet hvor teipen er nr noen trenger teip. 

Men enkelte ting hoper seg opp. Jeg har n snn som elsker tegne, og n snn som elsker lage ting. Flotte, fargerike tegninger, og fine kreasjoner i glass, tre og melkekartonger, for nevne noe. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er med i en minimalistgruppe p Facebook − en gruppe mennesker som har som filosofi at man skal eie minst mulig. Noen av medlemmene er nede i mindre enn 100 eiendeler − inkludert klesplagg. Det er et altfor ekstremt opplegg for meg, men jeg liker la meg inspirere litt her og litt der, s jeg plukker med meg noen tips fra minimalismen innimellom. En hobbyminimalist, kan vi si at jeg er. Og for en stund siden ble et for meg svrt relevant sprsml stilt i gruppen:

Hva gjr dere med tingene barna lager? 

Noen f svarte at de ikke tvang sin egen minimalisme p barna − de fikk kjre sitt eget lp p rommet sitt. Men de fleste svarte faktisk at de hadde restriksjoner p hva barna fikk lov beholde av kunstverkene sine.

Enkelte sverget til ta bilder av tegninger fr de kastet dem, slik at de kunne oppbevare minnene digitalt. En dame skrev at barna til enhver tid fikk eie ett av sine kunstverk. Dersom de lagde noe nytt de nsket beholde, mtte de vurdere gammel og ny kunst opp mot hverandre, og kaste den gamle hvis de ville beholde den nye. Flere var enda strengere og sa at de lrte barna sine at det var prosessen med lage noe som var viktig − ikke resultatet. Alts, uansett hva de laget, gikk det rett i spla nr de var ferdige. I overkant brutalt? Og ganske ekstremt.

Men vet du hva som ogs er ekstremt?

Den hurtig voksende mengden tegninger og kunstverk som oppbevares i dette huset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har forelpig to kasser fulle av kunst fra barnehender, i tillegg til hyllen i det ene kjkkenskapet som er full av tegninger, pluss et par hyller p barnerommet og en del prosjekter som er av en slik strrelse at de er ndt til st utstilt permanent.

Og, hvis man skal vre rlig, s er det jo ikke alt som er like vakkert.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men, jeg har kvittet meg med store deler av klrne fra da guttene var mindre, jeg ber dem stadig om velge ut noen leker de kan donere eller selge, og bokhyllene deres blir innimellom ryddet med kritisk blikk. Vi kastet nettopp barnevogna de begge l i da de var bittesm − hjulene stod i 60 graders vinkel innover − men det var likevel trist. Jeg prver lre bde meg selv og barna mine at ting bare er ting. Og jeg har da vrt flink! Men et sted gr grensa, merker jeg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Man kan da ikke kaste slike sjarmerende typer i spla? 

S om jeg skal velge n ting frede − m det bli det guttene mine lager med sine egne sm hender. Resultatene av lange kter ved kjkkenbordet, eller ting de har med hjem fra skole og barnehage og stolt viser frem. Om tegningene trenger en forklaring, om nissen har tre yne eller om barnlene p julepynten er blitt brune og faller av, det spiller ingen rolle. Ved kaste det sier jeg jo egentlig at det ikke har noen verdi for meg, og det blir bare for hjerteskjrende si om noe barna har lagt ned s mye tid og krefter i. S vips, havnet hobbyminimalisten helt i andre enden av skalaen − jeg sparer p alt!

S fr de heller g gjennom kassene selv nr de blir eldre − og forhpentligvis ikke like sentimentale som meg. Jeg ser for meg at det kommer til bli en del grimaser og rynking p neser. "Hvorfor i all verden sparte du p dette?!" kommer de nok til si. Og da kommer nok jeg til trekke p skuldrene, ogs kan vi riste p hodene vre og le, alle sammen. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #barn #mamma #hverdag #barnekunst #minimalisme #oppbevaring #sentimental #muligensirrelevant #nettavisen 

Er vi blitt avhengige av smilefjes?

P sndag skrev jeg et innlegg med en serie bilder av reklamer fra 60-tallet. Det var, som de fleste av mine lesere forstod, et humoristisk innlegg. Men bde i Nettavisens og bloggens kommentarfelt kom det flere fornrmede kommentarer. Jeg vet jo at jeg har erta p meg en del nett-troll, s noen kommentarer var nok av det slaget. Men det virket faktisk som om enkelte oppriktig trodde at jeg hadde skrevet et pddesurt innlegg om hvor forferdelige reklamene var p 60-tallet. 

Jeg m selvflgelig ta med i vurderingen at jeg har en litt spesiell humor, men jeg begynner lure p om misforstelsene koker ned til fravret av smileys. Er vi blitt avhengige av dem for forst en tekst? 

Meldinger og tekster i sosiale medier er ofte s krydret med smilefjes at vi slipper lese mellom linjene eller tenke etter hvilken tone teksten har. Jeg er en ivrig smilefjesbruker selv, bde nr jeg skriver sms, eposter og Facebookmeldinger − og nr jeg deler blogginnlegg i sosiale medier. Hvis jeg skriver noe ironisk slenger jeg p et blunkefjes eller noe annet for vise at jeg bare tuller, og hvis jeg har skrevet om noe som gjr meg sint/trist/glad s avslutter jeg med et passende fjes, s det ikke er noen tvil. 

Bilde: Nettavisen. Det finnes mange emoticons jeg ikke skjnner noe av, men det hender jeg bruker dem likevel. (Hihi-smilefjes her) 

Og hvis noen sender meg en melding uten noe slags fjes, tenker jeg fort at de er sure p meg: 

"Ok :)" betyr at alt er ok. "Ok", derimot − det er noe heeelt annet ...  Hvis ikke det er jeg som sender "ok", da. Da betyr det bare at jeg er litt bizzi og hiver avgrde et kjapt svar. 

Ogs har vi passivt-aggressivt smilefjes. Mye brukt p omtrent denne mten: "Ikke tenk p det, det er jo bare et bryllup. Skjnner at hytteturen med kusina di er viktigere, alts. :)" Du har gjort det du ogs, ikke sant? (Blunkefjes)  

Men her p bloggen bruker jeg alts ikke smilefjes. Og ikke blunkefjes eller grinefjes eller sinnafjes. Jeg bare skriver med bokstaver, og prver s godt jeg kan formidle fjesfritt. I mnedsmagasiner og ukeblader som jeg skriver for bruker man nemlig ikke emoticons, som det heter p pent, s jeg vil ikke bli vant til hvile p smilefjesene − jeg skal klare f frem et budskap i ren tekst. Men ... det m jeg tydeligvis ve mer p. (Se for deg et "hehe-fjes" her)

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#kommentarfelt #smiley #smilefjes #emoticons #muligensirrelevant #nettavisen 

15 litt tvilsomme reklamer fra 60-tallet

Jeg abonnerer p Egmonts Donaldbladbker, og n er jeg kommet litt utp 60-tallet. Jeg er jo veldig glad i Donald, men reklamene i bladene er ogs en stor del av moroa. Bli med og ta en titt p reklamebransjens frste famlende skritt innen reklame rettet mot barn: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lreren gjr ikke noe forsk p skjule at hun er lite imponert over Strantes utholdenhet. Hun unnlater ogs henvende seg direkte til ham, men spr heller den arrogante klassekameraten hva som er i veien med Strante. Selvgodheten oser av Strutte mens han forteller at faren hans ogs har snakket nedlatende om Strante hjemme, og lreren sier ingenting p det. Hjertet mitt blr for Strante. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er Ola- og Kari-pultene. Ola kan sitte her og skrive og gjre lekser, mens Kari kan snu pultplaten og sitte og se seg i speilet. Under pultplaten kan hun ha sysakene og toalettsakene sine. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Guttebuksen er 70% sterkere. Og det er jo bra, for mens jentene sitter inne og syr og ser seg i speilet er guttene ute og leker. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P 60-tallet solgte de fotballsko som kunne score. Absolutt i trd med bladet det annonseres i − dette hres ut som noe Petter Smart kunne ha funnet opp. Heldigvis for annonsren var enn ikke markedsfringsloven kommet, og det var fritt frem for vill-ledende reklame. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi m tilbake til Stakkars Strante. "S dumt da, gitt!" Medflelsen fra Strutte kommer ikke helt fra hjertet, tror jeg. Og er det ingen som tenker p sjekke om det feiler denne gutten noe mer alvorlig enn forkjlelse? 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og mobbingen fortsetter, med Mllers velsignelse. Her fr jeg inntrykk av at Strutte deler med Strante av tranen sin ...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... men det hjalp visst ingenting. Stakkars Strante. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis ikke man likte tran kunne man heller prve Weifa-C. Det er helt utrolig hva litt C-vitamin kan gjre! Knut klatrer rett opp den glatte veggen og ned igjen med n hnd mens han brer ungen. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Knut tar C-vitaminen sin i dag ogs. Rampe-Ola fr seg en flyvetur, og Lille Sissel er imponert. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En vanlig taktikk i reklamene var be barnet sprre mor om f produktet de annonserer. De har forresten en snill politimann som hjelper dem med trekningen av konkurranser. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her er de hakket mer kyniske. Frst friste litt, s oppfordre til be om den, og s gi inntrykk av at det bare er et sprsml om hvilken type man vil ha − klart mor og far sier ja! Ren overtalelse. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og her: Far setter nok inn noen kroner mot f lne toget. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen av reklamene tok jeg med bare fordi de er litt koselige. Her fr du en gave i tynn plast hver dag frem til julaften. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og Bilofix, eller Briomec, som det het i min barndom er ren nostalgi. Tydeligvis tiltenkt gutter, men det var intet hinder for meg.  

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Bare vent til jeg blir stor", sier han. Og det kan jo hende at han blir hvis han spiser mye smr. Smret kan tilsynelatende ogs hjelpe ham f et mer elegant nedslag nr han hopper p ski. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Konkurranser som reklame er jo fortsatt superaktuelt. Men premiene har kanskje blitt litt mer attraktive? Her kan barna vinne ost for 50 kroner, og et brev fra sjlvaste Ostemannen. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men denne konkurransen er min absolutte favoritt. Se hvordan de elegant og umerkelig klarer f vist frem trusen "lillekonvall" p en helt naturlig mte. De har bare tilfeldigvis fotografert Kirsti i det skjrtet hennes la seg oppetter ryggen da hun byde seg frem for ta i mot navnet p vinneren som den snille politimannen har trukket ut.  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#nostalgiskreklame #frmarkedsfringsloven #retro #60talls #sekstitallet #muligensirrelevant #nettavisen 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });