hits

oktober 2015

Om skumle innvandrere og den veldig relative rettferdigheten.

Inspirert av kommentarfelt p facebook og aviser etter episoden p Englegaard ved Tvedestrand kom skrivetrangen. Jeg har ikke s mange svar, men jeg har mange sprsml. 

Disse fle menneskene som kommer inn til landet vrt for delegge for oss, ta over landet og stjele godene vre er holdninger som gr igjen hos mange.

Selvflgelig frer innvandring fra krigsherjede land med seg mange utfordringer. si noe annet er litt naivt. Traumatiserte mennesker, spesielt ungdom, vil i mange tilfeller ha en utfordrende atferd. Enkelte av innvandrerne har med seg en kultur som ikke er forenlig med vre verdier. Det krever ressurser lre innflytterne sprket vrt, og ta vare p deres fysiske og psykiske helse. Men kan et av verdens rikeste land la vre gi dem hjelpen de trenger og et trygt sted bo? Nei. Og kan det hende at vi treffer noen spennende, hyggelige mennesker blant flyktningene? Ja. 

Hver gang jeg tenker p dette kommer jeg tilbake til de samme sprsmlene: Hvorfor fortjener jeg alle godene og tryggheten jeg har i Norge? Er det fordi jeg har vrt s flink og smart at jeg valgte bli fdt her? Fordi muligens noen av mine forfedre har bidratt til bygge landet til det det er i dag? (Det kan ogs hende at noen av mine forfedre var drapsmenn, jobbet svart og banket konene sine, men snt er jo uvesentlig siden de var norske...) Har jeg en strre verdi fordi jeg tilfeldigvis er fdt i et rikt land? 

P hvilket grunnlag kan jeg si at jeg har rett til bo i et koselig hus i et fritt land, kjpe den maten jeg har lyst p, f lnn selv om jeg er syk, sende ungene mine p skolen gratis - men at et menneske fra Syria, Afghanistan eller Eritrea ikke har krav p de samme tingene? Er det riktig at landegrensene skal definere hvem vi er og hva vi fortjener?  

Jeg bare spr, alts. 

 

 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });