hits

september 2017

Om flttsyltety og Farmen og snn

Noen dager orker jeg ikke engasjere meg i debatter og hjertesaker, man kan jo ikke holde p med snt hele tiden.

S i dag vil jeg bare skrive litt om ting jeg tenker p.

P mandag s jeg p Farmen. Det var mange mneder siden sist jeg hadde satt meg ned for se et tv-program, og jeg ordna meg to brdskiver med bringebrsyltety fr jeg dumpa ned i sofaen. Skivene var frosne da jeg smurte dem, s jeg mtte vente litt fr jeg begynte spise. Da skivene endelig var klare hadde Farmendeltakerne begynt slakte l. Det var blod og grr over hele skjermen, og plutselig var ikke det rde bringebrsyltetyet like fristende lenger.

Dette tenkte jeg fortsatt p da jeg satte meg ned for spise frokost p tirsdag, denne gangen hadde jeg skive med blbrsyltety. (Jeg har snne perioder. Syltetyperioder, tomatostperioder og brunostperioder, med korte innslag av makrell i tomat med minst to ukers mellomrom.)

Da begynte jeg plutselig tenke p at en fltt som har sugd blod og etterp har blitt trkka p, ligner ganske mye p et most blbr. Plutselig smakte ikke blbrsyltetyet s bra heller. Tror det er p tide med en tomatostperiode. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er en lampe jeg fikk i bursdagsgave p sndag. Svogeren min har laget den til meg av en cymbal. #favorittsvoger #enestesvogerogsda

Jeg m forresten forklare hvorfor jeg s p tv, det gjr jeg jo nesten aldri. I r spilles Farmen inn noen f minutters kjring fra der jeg bor, s veldig mange av statistene er kjente fjes. Veldig kjente. Pappa, for eksempel. Og sstra mi. Og snnen min.

Det var sstra mi som tok med seg Lillebror p statistoppdrag en dag hun hadde fri. Men hun mener at han muligens kommer til bli klippet bort, for under innspillingen hadde han pekt opp p himmelen og sagt: Se! En drone! 

Det var alt for i dag. 

- Renate -  

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #farmen #syltety #hverdag #assosiasjoner #kjredagbok #muligensirrelevant #nettavisen 

Har du hrt om stoppskilt for barn?

Nei, sier han. Jeg vil ikke! ynene hans er redde. Hun er tlmodig og mild de frste fem minuttene, s blir hun mer og mer irritert.

Slapp av, det gjr ikke vondt, sier hun. Han vet at det ikke er sant, for han har gjort dette minst 20 ganger fr.

Jeg vil ikke! sier han. Han grter n, og er stram i hele kroppen.

Hvis du bare klarer slappe av s gjr det ikke s vondt! sier hun.  

Jeg ber ham om samarbeide, hennes stress og irritasjon smitter over p meg. S tpelig redd for vre til bry. 

N m vi f gjort det, jeg skal videre til andre pasienter, sier hun. Like etter gir hun opp, og som s mange ganger fr henter hun en sykepleier til. Sykepleieren som kommer vet hva som er jobben hennes, dette er kjent prosedyre:

Hun skal holde ham fast.

Hun fr jobben jeg har sagt nei til, og det er det eneste riktige jeg har gjort i denne situasjonen. Jeg str hjelpels og ser p. Kommer med tomme, sikkert ikke srlig trstende ord. Er ikke den sterke og beskyttende mammaen jeg pleier vre.   

Vi m f gjort dette. sier de. 

Han er ndt til gjre det i dag. sier de. 

Vi har ikke tid til s mye om og men. sier de. 

De fr gjennomfrt det de skal med makt, mens min lille snn skriker s det hres p hvert eneste rom p barneavdelingen. Mammaen hans gjr ingenting.

Det er over. Han er utslitt. 

Du var flink. Jeg vet det gjr vondt. Men du klarte det. N er det sikkert lenge til neste gang. Jeg trster til han puster rolig igjen, s grter jeg p gangen mens han hviler p senga med en film. Nr han har sovnet kysser jeg ham p kinnet og sier unnskyld.

Sykepleierne p vrt sykehus har nok ikke hrt om stoppskilt for barn. Irritasjonen deres kommer kanskje av tidspress og rdvillhet? Heller ikke jeg hadde hrt om stoppskilt for barn. Jeg trodde det mtte vre snn, og jeg godtok det, gang p gang. Og jeg angret etterp, gang p gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stoppskilt for barn er en id som ble utviklet av sykepleier Synne Johannesen og psykologspesialist Maren stvold Lindheim ved Rikshospitalet, for hjelpe de barna som har gjentatte negative sykehusopplevelser bak seg, eller som er spesielt redde av andre grunner. stvold Lindheim skriver p ekspertsykehusetblog: "Vi vet at alvorlig kronisk sykdom gir kt risiko for psykososiale vansker og posttraumatisk stresslidelse. 90% av barn p sykehus rapporterer om minst n skremmende hendelse i forbindelse med innleggelser, gjennomsnittet er p 3,14 hendelser."

Vi kan ikke gjre sykehusopphold helt smertefritt og supermorsomt, men disse tallene og vr erfaring tilsier at forbedringspotensialet er stort.

Iden med stoppskiltet er at barnet nr som helst i prosedyren kan holde opp skiltet, og sykepleieren m med en gang stoppe opp. Nr barnet fler seg klar, legger det ned skiltet, og sykepleieren fortsetter.

stvold Lindheim skriver videre: "Vi opplever, i samarbeid med fagpersonell p sykehuset, at sm barn som tidligere mtte holdes og som skrek, n klarer legge skiltet ned og f gjennomfrt prosedyrer p en rolig og kontrollert mte."

Og det er poenget −  ha kontroll. Vi lrer jo barna vre at de bestemmer over sin egen kropp, men det er et gode man fratas p sykehus.

Jeg snakker selvflgelig ikke om akutt livreddende behandling. Da gjr man det man m gjre, raskt og brutalt. Jeg snakker om tilfellene der man har god tid. Eller burde hatt god tid. Behandlingen m utfres, men om ikke det gr i dag, kan det gjres i morgen eller neste uke. Nr man har muligheten til unng traumatisere, br man gripe den.  

I situasjonen jeg beskriver i starten skulle jeg nske at jeg hadde hatt guts til be dem stoppe. Jeg skulle ha tatt med meg barnet mitt, og nektet komme tilbake fr noen med bedre kompetanse p denne prosedyren var p jobb. Traumene fra disse opplevelsene sitter i ham.  

N er heldigvis stoppskilt oppfunnet, og resultatene er gode. I en artikkel p sykepleien.no fr sykepleier Synne Johannesen sprsml om stoppskiltet har gjort det vanskeligere for sykepleierne f gjort jobben sin?

"Nei, det har vrt helt fantastisk se hvor trygge noen av barna kan bli. Noen omveier er snarveier. P sykehus jobber vi under tidspress og det er en oppfatning at behandlingen skal gjennomfres effektivt. Men det er ikke bra for barna presse dem undig fort gjennom noe, det er ikke effektivt, fordi det kan gi traumer og vanskeliggjre behandling senere. Vi m tenke p hva som er best for barnet", svarer Johannesen.  

Amen. 

Men hvor mange sykehus har tatt i bruk muligheten? Det vet jeg ikke, derfor vil jeg bruke min stemme til spre nyheten om stoppskilt. Vil du ogs at barn p sykehus skal f litt mer kontroll i de smertefulle behandlingene og underskelsene de m gjennom? Spread the word. 

Kilder: https://sykepleien.no/2017/02/gir-barna-stoppskilt-i-behandling  og https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/2017/08/09/stoppskilt-for-barn/

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mamma #mammablogg #stoppskiltforbarn #stoppskilt #sykehusbarn #barn #kronisksykdom #muligensirrelevant #nettavisen 

En nervs bursdagsarrangrs bekjennelser

I gr fylte Lillebror 4 r, og for en lett nevrotisk smbarnsmor er det ikke bare, bare ordne bursdag med alt som hrer med. Noen mennesker forholder seg ganske enkelt til det praktiske, det hndgripelige, om man kan si det snn. Jeg er ikke en av disse menneskene. 

Frst er det gavene. Jeg spr minsten hva han nsker seg omtrent en mned fr, og fr en del svrt svevende svar, og et par konkrete ting jeg kan f gjort noe med. Nettshopper alt for mye, og bestemmer etter hvert som ting dukker opp i posten at jeg m spare noe av det til jul.

Noen dager fr bursdagen m jeg ordne gratulasjonstekst til avisa. Det er en fullstendig tullete tradisjon, siden vi aldri kjper avisa, men det er like fullt en tradisjon. Hvert r er det like vanskelig finne ut hva jeg skal skrive. Jeg m jo passe meg s ikke jeg skriver det samme som i fjor. Ogs m den inneholde like mye skryt som Storebrors annonse. Ikke mer, ikke mindre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og hvordan var det igjen, skal jeg skrive som om jeg forteller andre at snnen min har bursdag, eller skal jeg skrive som om jeg skriver direkte til ham? Det siste er jo veldig merkelig, han kan ikke lese, og vi har ikke avisa. Likevel ender jeg p den formen. N kommer neste utfordring:

Jeg m ikke skryte for mye, s folk tenker at jeg tror at mitt barn er mye bedre enn deres barn. Men jeg kan ikke skrive helt nytralt heller, stakkars gutt, da vil jo folk tro at jeg ikke er glad i ham! Etter en times tid sender jeg inn to setninger til avisa, og bruker resten av kvelden p angre p at jeg brukte ordet rar. Det er jo ikke sikkert de som leser avisa forstr at rarhet er hyt verdsatt i vr familie. 

finne et brukbart bilde er ikke noe problem. Men det tar tid likevel, for hvilket skal jeg velge? Det er s mange fine. 

S er det invitasjoner til barneselskap. h, jeg hper de fleste kan komme! Tenk om det er veldig mange som ikke kommer, og Lillebror blir lei seg? Hvilket tidspunkt er greiest for folk, tro? Etter barnehagen p en hverdag? Nei, da er de jo s slitne. Lrdag? Folk vil vel kanskje helst bruke helgene p andre ting? Men hvis jeg legger det til formiddagen kan de jo gjre noe annet resten av dagen. Jeg blir spass usikker at jeg sjekker med et par av foreldrene om de kan, fr vi sender ut invitasjoner til lrdag formiddag.

Dagen fr dagen skal jeg pakke inn gavene, og blir usikker igjen. Er det nok gaver? Jeg vil jo ikke at han skal bli skuffa, vi m jo innfri de forventningene vi har bygd opp. Jeg kan ta frem igjen noe av det jeg tenkte han skulle f til jul ... Eller? 

Jeg pakker alle ting hver for seg, s det blir flest mulig gaver. Hmmm ... Er det for mye, tro? Jeg vil jo ikke at han skal bli bortskjemt heller. Nei, n fr det vre nok grubling. Det fr bli som det blir − jeg m lage pannekakerre. 

Klokka er nesten elleve nr jeg til slutt setter pannekakerra i kjleskapet og gr og legger meg. Jeg hper de husker bursdagen hans i barnehagen, er det siste jeg tenker fr jeg sovner. 

P den store dagen str jeg opp 45 minutter fr de andre s jeg rekker en kjapp dusj, fr jeg steker pannekaker, tenner telys og dekker bordet. Etter vi har spist fr bursdagsbarnet pne n pakke fr vi drar til barnehagen. Han begynner bygge litt p legoen han fr, og gleder seg til fortsette senere. Alle tradisjoner fulgt til punkt og prikke − alt vel. 

Nr jeg henter i barnehagen blir jeg nrmest overfalt av to jenter som snakker i munnen p hverandre og forteller at de skal til oss til lrdag, de har ftt invitasjon og de skal ha med kort og om Lillebror nsker seg noe? Hovedpersonen selv viser stolt frem bursdagskronen han har ftt. Han har ogs ftt plse i brd og is, og flagget henger ute bare for ham! 

Hjemme spiser vi taco, og s er det tid for pne resten av gavene. Lillebror er strlende fornyd fordi han har ftt lov velge middagen, og minner oss hvert femte minutt p at han er bursdagsbarnet. Det frste han pakker opp er en fargeleggingsbok med Minions og en pakke metalliske fargeblyanter, og det er nok. Han vil fargelegge, og de andre gavene kan vente. Vi m overtale en stund for f ham til pne resten. 

Resten av kvelden flyr forbi − rullekake og jordbr gr ned p hykant og Lillebror drar oss med i sin lykkerus. Han er bokstavelig talt hoppende glad, ynene hans glitrer enda litt mer enn de pleier og mammaen hans har senka skuldrene for denne gang. Mission accomplished. Puh. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mamma #mammablogg #bursdag #fdselsdag #bursdagsbarn #barneselskap #bursdagsfest #barnebursdag #firer #muligensirrelevant #nettavisen 

Vegg til vegg-teppe, Anna? Virkelig?

Anna Rasmussen pusser opp, og bloggverdenen frtser i agnene hun legger ut. Jeg har klart st i mot en stund, men n m jeg bare stille det penbare sprsmlet:

Vegg til vegg-teppe, med tre barn i huset? 

Jeg vokste opp p 80-tallet, og da var vegg til vegg-teppe skikkelig hot. Vi var en stor ungeflokk, og av og til slte vi selvflgelig litt melk eller mat. Vi glemte nok ogs noen ganger  ta av oss skoene fordi vi bare skulle inn og hente noe. Og jeg vet at hunden vr ved et par anledninger hadde diar. For en sjau det m ha vrt! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Meg (til hyre) og to av mine sstre p vegg til vegg-teppet vi vokste opp p. 

I frste omgang ble flekken skrubbet s godt det gikk an, men av og til mtte tepperenseren i hus. Det var en stor koloss av en maskin. Alle mblene ble flyttet over i et annet rom, og gulvteppet var vtt og luktet rart i flere dager etterp. Hjemme hos oss hadde vi et ganske flatt teppe med begrensede muligheter til gjemme seg bort, men hos familier som hadde valgt en mer langragget variant forekom det funn av levende markfamilier nedi teppehrene. 

Selv om jeg ikke er enig i hennes valg av gulvdekke, kan man beundre Annas skamlshet. Jeg ville personlig funnet det veldig vanskelig se folk i ynene etter et snt blogginnlegg. Spesielt nr jeg skulle hente barna mine i barnehagen og p SFO, vel vitende om at de ansatte kanskje hadde sett meg ligge der p alle fire ... og legge vegg til vegg-teppe ... nr alle vet at astma- og allergiforbundet anbefaler parkett. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#oppussing #veggtilveggteppe #annarasmussen #muligensirrelevant #nettavisen 

Er du en taper hvis du dr?

I gr dde tidligere bodybuilder Marthe Sundby. Jeg visste ikke hvem denne damen var fr jeg la merke til noe hun sa i et intervju med VG i august. Hun hadde leverkreft, visste at dden var nrt forestende, og hadde et siste nske:

avvikle uttrykket tape kampen mot kreften.

Ja! tenkte jeg da jeg leste det. Og ikke bare kreft. Det er helt undvendig si at noen taper kampen mot sykdom i det hele tatt. For dem som ikke har mistet noen nre hres det kanskje ut som flisespikkeri, og det finnes selvsagt verre ting ta tak i her i verden. Men jeg forstr godt at det er en ekstra belastning for de nrmeste om den avdde blir omtalt som en som har tapt, spesielt nr det er en kjent person og media skriver om det i lang tid etterp. 

tape handler om ikke vre god nok. Det handler om ikke ha gjort nok, ikke vre flink nok, og  ikke ha prvd hardt nok. Det handler om nederlag.

I dag dde ogs Per Fugelli, en mann jeg har stor respekt for. Han har brukt de siste mnedene sine godt − til formidle sine kloke ord til alle som tok seg tid til lese eller hre p. Ingen kan si at han gr ut av livet som en som har tapt. 

Den kjente psykiateren Ingvard Wilhelmsen skrev i en artikkel p nhi.no:

Har du lest overskrifter om personer som har kjempet mot kreften og vunnet? Nr jeg ser slike saker, leser jeg alltid hvilken type kreft de har hatt. Noen typer kreft er lette kjempe mot. Overskriften burde heller vrt: "Hadde flaks med type kreft og fikk god behandling". Vi fr ikke kontroll p dden.

Det blir jo det samme − man omtaler dem som har overlevd sykdommen som tffinger som tok fighten og klarte det − og da kan det lett leses mellom linjene at de som dde ikke var like tffe, eller like flinke til kjempe mot sykdom. Jeg har i alle fall n gang skrevet noe snt selv, det er fort gjort hvis man ikke har et bevisst forhold til det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen har flaks, andre har uflaks.  

Hvis han fortsatt var her ville lillebroren min, Adrian, fylt 20 r i dag. Han dde av hjernehinnebetennelse da han var 2 1/2 r gammel. Men jeg har aldri tenkt p det som at han tapte en kamp mot hjernehinnebetennelsen. Hvis det var en kamp, stod den i s fall mellom bakteriene i kroppen hans og medisinene legene gav. Hvis det var en kamp, var den fiksa p forhnd. Det var selvflgelig ingenting Adrian kunne gjort for pvirke utfallet. 

Hvem som overlever alvorlig sykdom, og hvem som dr, handler frst og fremst om flaks og uflaks.  

Jeg lover herved aldri mer skrive i en artikkel at noen har tapt eller vunnet kampen mot sykdommen. For det er ikke en konkurranse − det er kron eller mynt.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i kron eller mynt er det ingen som har noen garanti. Ikke en gang fetter Anton. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#helse #kreft #sykdom #flaks #uflaks #muligensirrelevant #nettavisen 

Bedreviteren du ikke liker kommer til stemme p partiet du hater

I dag vil jeg bare komme med en vennlig pminnelse fr valget. Jeg er drittlei hele valgkampen og orker nesten ikke skrive dette, men da gir jeg i alle fall mitt lille bidrag:

Husk stemme i morgen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uansett hvordan valget gr, vil vi nok komme bedre ut av det enn vre venner over dammen.

Ved forrige stortingsvalg stemte 78,2% av de omtrent 3 600 000 som hadde stemmerett. Det vil si at rundt 785.000 mennesker valgte bort muligheten til pvirke hvordan landet de bor i skal styres.

Det er mange.

Jeg har vanskelig for tro at over 20% av Norges voksne befolkning ikke har meninger om politikk. S hvorfor stemmer de ikke?

(Her er mitt eneste innlegg i valgdebatten

N kunne jeg kommet med en lang tale om hvor heldige vi er som har demokrati og alt det der. Og selv om det er sant, s har du hrt det s mange ganger fr at det preller av som vann p en oter. Men jeg skal gi deg en annen god grunn.  

Det finnes noen mennesker du misliker sterkt, ikke sant? Noen du er s grunnleggende uenig med i alt som betyr noe at du blir irritert bare du tenker p vedkommende? Noen du stadig kommer opp i heftige diskusjoner med, eller unngr snakke med fordi du ikke liker diskutere?

Ser du for deg noen ansikter n?

Da m du huske p en ting: Disse menneskene har ogs stemmerett.

Den irriterende, pstelige typen du tenker p n kommer selvflgelig til g til valgurnen i morgen og stemme p det partiet du absolutt ikke vil se i regjering.

Hva kan du gjre med det?

Bruke stemmeretten din. ;)

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#stortingsvalg2017 #stortingsvalg #valg #stemmerett #politikk #muligensirrelevant #nettavisen 

(Kilde: ssb.no) 

Slik blir du et nett-troll: 10 enkle trinn

Du har kanskje, som meg, latt deg fascinere av enkelte menneskers evne til dra enhver diskusjon av sporet, langt ut p viddene og inn i den mrke skogen der trollene bor. Nett-trollene. (Ja, det er lov skrive nett-troll med bindestrek.) Jeg har med nysgjerrighet og et passelig pent sinn studert dem over tid, og har utviklet denne guiden, til deg som nsker forske deg som nett-troll: 

1. Vr uenig i alt

Dette er nett-trollenes frste bud, og et selvsagt utgangspunkt om du vil vre med p leken. Uansett hva du leser − en kronikk, en artikkel, et blogginnlegg − du kan garantert finne et eller annet du er uenig i. Det trenger ikke vre et av hovedpoengene i stykket du leste, det kan like gjerne vre noe som er sagt i en bisetning. Din jobb er finne den ene lille detaljen du er uenig i, ta godt tak i den, vri gjerne litt p den, og bruk den for alt den er verdt.

2. Bruk caps lock

SI DET MED STORE BOKSTAVER!!! SETT P CAPS LOCK OG HAMRE LS P TASTATURET. KRAFTEN I ORDENE DINE KOMMER GJENNOM TIL LESEREN P EN HELT SPESIELL MTE NR DU SKRIVER UTELUKKENDE I BLOKKBOKSTAVER. MANGE UTROPSTEGN ER PRIKKEN OVER I'EN!!!

3. Grip alle muligheter

Med litt kreativitet kan de fleste artikler eller innlegg du leser brukes som en plattform for f formidlet dine meninger. Handler artikkelen for eksempel om btflyktningenes lidelser, kan det vre en fin mulighet for skrive litt om hvilken formidabel innsats du synes Hitler gjorde under andre verdenskrig.

4. Alle kan settes i bs

Det er viktig skjre alle over en kam. Mennesker kan alltid grupperes, og du vet s klart hva som kjennetegner hver gruppe. Ufretrygdede er snn, flyktninger er slik, idrettsfolk er snn, politikere er slik, menn er snn og kvinner er slik. Du tror ikke, du VET.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Les ogs: 10 tips til fremst (passelig) vellykket p Facebook

5. Skriftsprket skjemmer ingen

Rettskrivning er ikke det som vektlegges mest p Livets harde skole. Men at du ikke kan stave ordet inkompetent skal da ikke hindre deg i kalle andre det!

6. Flelser teller ikke p nett

Nr du kommenterer p nett slipper du se personen du trakasserer i ynene. Det gir uante muligheter til utvidet bruk av ytringsfriheten. Under en artikkel om en familie som har et kronisk sykt barn kan du for eksempel benytte sjansen til fortelle at du synes alle syke barn burde bli abortert bort, s slipper de bli fdt, og da slipper foreldrene sutre om det i avisa, i tillegg til at samfunnet slipper den ekstra utgiften. Kan godt hende noen blir lei seg, men det trenger ikke du tenke p, der du hopper videre til neste kommentarfelt.

7. Vr fargeblind

Nr du skal diskutere noe, er det viktig se alt i enten svart eller hvitt. Det finnes kun to sider av en sak, og du velger alltid den mest kontroversielle. Henvis gjerne til svrt tvilsomme kilder med en viden kjent, like tvilsom agenda. Pol mot pol, det er mlet ditt. 

8. Vr personlig

Uansett hva du diskuterer kan det lett og elegant gjres til et personangrep. Her handler det om konsekvent la vre skille sak og person. Mener han noe du synes er idiotisk, s er han helt klart en idiot, ikke sant? Og det er din jobb fortelle ham dette. I det hele tatt, dersom en person er uenig med deg, enten det handler om politikk eller hvem som er den beste keeperen p Gutter 7-laget, s er vedkommende et inkompetent, stinkende rasshl. Det er da ingen grunn til holde snne tanker for seg selv. Slipp ukvemsordene ls!  

9. Provoser selv om du nesten ikke gidder 

Hvis du leser et blogginnlegg som egentlig ikke vekker s sterke flelser, ikke la det hindre deg i trollingen. Du kan sikkert klare finne p noe − noen ganger m man bare f jobben gjort, selv om det kanskje blir litt halvhjerta. Til og med kakeoppskrifter kan provosere et ekte nett-troll. Du kan for eksempel antyde (i klartekst) at om bakebloggeren hadde tatt seg like god tid til pynte p det stygge trynet sitt som p den kaka, s hadde du sluppet bli s kvalm av se p henne.

10. Gi deg mens leken er god

Begynner det en av de andre debattantene sier virke fornuftig? Da er du p tynn is, og m s raskt som mulig bevege deg bort fra det aktuelle kommentarfeltet. Et ekte nett-troll lar seg nemlig aldri rokke. la seg overbevise av fornuftige innlegg som henviser til troverdige kilder er for rektumtryner, mongo hnsehuer og evneveike amber. Hold deg for god til slikt! 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#nettroll #nett-troll #trolling #kommentarfelt #nettkrigerne #kommentator #toppkommentator #ytringsfrihet #muligensirrelevant #nettavisen 

Samme gjengen - 30 r senere

Jeg og ssknene mine har et lite bildeprosjekt p gang, som dere skal f se resultatet av om noen mneder. Inspirert av dette fikk jeg lyst til ta et nytt bilde av gjengen med sskenbarn p min mors side, snn omtrent 30 r etter at dette frste bildet ble tatt.

Fra venstre: Tommy, Maria, Lene, Morten, en dukke, Linda, yvind, Stian, Natalie, Kai og Renate (meg). 

Det gr mange r mellom hver gang alle sammen treffes, men i gr feiret vi Mors 90-rsdag, s da hadde vi en perfekt anledning. Jeg hadde forberedt meg p mtte overtale og lirke litt, men det trengtes ikke med denna gjengen! De innrettet seg til og med etter instruksjoner om ansiktsuttrykk og sittestilling.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foto: Benjamin Antoni Andersen. Kinn har krympa, kropper har vokst, hr har skifta farge - men ellers er vi ganske like? 

Maria ville helst slippe ha skjrtet s langt opp som p det frste bildet, og hun fikk innvilget dette nsket. Det ble ogs gjort en lett justering av plasseringen av Mortens venstre hnd. starte kvelden med sitte p fanget var forvrig en effektiv icebreaker.

Dette var veldig gy − og n har vi kjempefin julegave til Knutsenslektas hvdinne − vr kjre, spreke 90-ring ♥ 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#familie #reunion #foto #familiebilde #muligensirrelevant #nettavisen 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });