hits

september 2016

Nr non-stick'en nekter slippe

Da vi var i Legoland i begynnelsen av september, fant vi en legomann-kakeform i butikken p hotellet. Det passet perfekt, siden Lillebror snart skulle fylle tre r, s snn en mtte vi ha. Uten snev av bekymring i mitt sinn lovte jeg guttene legomannkaker til bursdagene sine. Her ser du hva jeg skal servere gjestene som kommer i Lillebrors selskap i dag:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oisann, han har visst ikke noe ansikt. Og hva skjedde med beina? For ikke snakke om manglende fasong p hendene og alvorlige skader i brystregionen.

Jeg brukte en kniv til f ls sidene. Men jeg har ingen kniv som kan bye seg i 90 graders vinkel og lsne bunnen. Str det med liten skrift noe sted, at jeg trenger en snn kniv? Myk og enkel i bruk skriver de p en nettside som selger formen. Jeg er halvveis enig, det vil si; den er myk.

P lego.com kan man lese: Easy slip-out silicone baking mold. Jeg har aldri noensinne vrt ute for et s motvillig stabeis av et non-stick belegg. Det er andre gang jeg bruker formen, forrige gang lagde jeg gel, med et lignende, trist resultat. Denne non-stick formen mangler fullstendig evnen til gi slipp.

De skriver ogs: Bake up a tasty treat in one of your favorite LEGO shapes with this easy to use, easy to remove silicone baking mold. Er det ment som en spk? Ha. Ha. Ha. Jeg synes ikke det er morsomt.

Snn ser formen ut etter at den lett og elegant slapp taket i kaken min:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og se der er hendene, ja! Og ansiktet ...

Akkurat n er jeg ikke det minste interessert i tips til hvordan dette kan g bedre neste gang. Jeg vil bare vre sur.

 

#drittform #nonstickhahaha #slipperdegaldri #maltraktertlegomann #gidderikkebakemer #sur #lei  

Flg gjerne bloggen p Facebook! 

Bare en rutineoperasjon

− Ja, han m opereres. Men det er et ganske enkelt inngrep, en rutineoperasjon, sa overlegen for noen mneder siden da jeg satt p kontoret hans med to dype bekymringsrynker mellom yenbrynene, og stilte sprsml ved om dette virkelig var ndvendig.

Rutineoperasjon. Ordet gir frst og fremst assosiasjoner til nyhetssaker om operasjoner som gikk galt. Dde etter rutineoperasjon. (Google ordet og se hva som skjer...) Jeg trekkes mot slike overskrifter som mygg trekkes mot nattbordlampa mi. Det er et effektivt virkemiddel som treffer blink. Jeg leser mellom linjene: Det skjedde med Per (7) - det kan ogs skje din snn.

For legene er det selvflgelig rutine. For meg derimot, finnes ikke noe slikt som en rutineoperasjon. Det finnes bare operasjon. Og operasjon er skummelt. Narkose er skummelt.

Forrige gang Storebror skulle opereres presenterte narkoselegen seg og sa videre: det er jeg som har ansvar for ditt barns liv under operasjonen. Der og da sluttet jeg hre etter. Jeg aner ikke hva mer han sa. Det er mulig at denne formuleringen faller i god jord hos de fleste. S trygt og godt at noen passer p barnet mitt.

For meg var det bare en pminnelse om at det faktisk var ndvendig at noen srget for holde barnet mitt i live. Jeg oppfattet det som et lite hint om at det fantes muligheter for andre utfall, men at han skulle gjre sitt beste.  

I dag var tiden inne for operasjonen som tross motvilje fra meg ble planlagt i vr. Denne gangen ble det heldigvis ikke sagt noe som jeg kunne analysere og overtolke, s jeg var ved relativt godt mot da Storebror ble trillet inn p operasjonsstua. Pappaen hans ble med inn, vi har funnet ut at det er best for alle.

 


Bildet er lnt fra stscsurgery.com.
 
 

Tiden p venterommet gikk med til drikke iskaffe og spille kabal p mobilen. Jeg prvde frst skrive litt, men ble hele tiden distrahert av tanker som n kutter de i kroppen hans. De kutter i barnet mitt. Tenk om noe gr galt! S jeg begynte skrive p dette blogginnlegget i stedet.

Hver gang det kommer en med grnn hette inn, slutter jeg puste et lite yeblikk. Er det "vr" sykepleier? Jeg vet ikke hvor lang tid det har gtt, jeg vil tippe rundt fire timer. (Klokka heller mer mot at det er en og en halv.)

Endelig kommer sykepleieren og sier at Storebror er ferdig operert, og at han snart vil bli kjrt inn p oppvkningen s vi kan sitte hos ham. Jeg puster med magen igjen.

Storebror sover lenge, og nr han vkner virker han i fin form. Han fr litt mer smertestillende, og flger interessert med nr sykepleieren bytter bandasjen hans. Den er gjennomtrukket av blod og det pipler fortsatt litt ut. Jeg blir kvalm, m sette meg ned og se en annen vei.

Operasjonen er over. Det gikk bra. N kommer det som kanskje er den egentlige utfordringen: holde Storebror i ro til sret har grodd. 

 

Flg gjerne bloggen p facebook! :)

#narkose #operasjon #barn #mammablogg #mammaangst #katastrofetanker #rutineoperasjon #hsjtggikkerutineformeg

Hva er det med supermarkeder i utlandet?

Jeg satt p en restaurant i Billund og s lengselsfullt ut av vinduet. P andre siden av veien l Superbrugsen, en av Danmarks strste dagligvarekjeder. Det frste stoppet vi hadde etter vi kjrte av ferga var p Netto, hvor jeg fylte to handleposer. Men vi hadde jo bilen med oss - s mye uutnyttet plass! Dagen etter skulle vi til Legoland, s hvordan skulle jeg finne tid til et besk p Superbrugsen ogs? Det endte med at vi dro fra Legoland n time fr de stengte s jeg fikk shoppe litt til. (Slapp av, ungene hadde hatt to dager p rad i parken og var lei likevel). 

Hjemme syns jeg det er kjedelig handle dagligvarer. Veldig kjedelig. Men sett meg av i et mer eller mindre fremmed land, og jeg surrer lykkelig rundt i et supermarked i tre timer.

Det frste jeg gjr nr jeg skal p tur, s fort flybilletter og hotell er i boks, er sjekke ut supermarkeder i nrheten. Jeg sitter med Google maps p pcen og lagrer supermarkeder rundt hotellet, s jeg kan finne dem igjen med gps'en nr jeg er der. Det er ikke ferie fr jeg har vrt p supermarked. 

Sist jeg var i London var jeg helt i ekstase, jeg hadde bde en stor Sainsbury's og en ganske stor Waitrose i gangavstand fra hotellet! Jeg hadde advart sstra mi fr vi dro, s hun var innenforsttt med hva som kom til skje. Siste kvelden tmte jeg den ene kofferten min helt, plotta inn Sainsbury's p gps'en og s la vi i vei med trillekoffert p slep. Trenger jeg nevne at den var full p tilbakeveien?

Ja, jeg dro frem kameraet i kaffehylla. Nr jeg ser p dette bildet husker jeg hvor glad jeg var da jeg tok det. 

I fjor leide hele storfamilien hus sammen i New Jersey noen dager, og den kvelden vi flytta inn mtte det shoppes for fylle opp kjleskapene. Det var ikke ndvendig be meg to ganger. Tre andre ble ogs med, og vi gikk rundt inne p Walmart i to timer og plukka med oss alt mulig. Et av hydepunktene var en 1,25 liters flaske med Starbucks iskaffe. Snne skulle vi hatt hjemme! Disse to timene minnes jeg fortsatt med glede.


Walmart. Ah, Walmart. Vi sees igjen til neste r. 

 

Eneste gangen jeg kan huske ha gtt rett inn i et supermarked i utlandet og bare kjpt akkurat det jeg trengte var da vi senere p USA-turen gikk tom for vtservietter. Jeg meldte meg frivillig til g inn p Kmart og fikse det, mens de andre venta i bilen. Jeg hadde blikket festa i gulvet og s verken til hyre eller venstre. Noen pstr at jeg hadde med meg godteri da jeg kom ut i bilen igjen, men slik jeg husker det, handla jeg kun vtservietter. 

Nr venner som kjenner meg godt er p ferie, hender det de sender meg bilder av diverse supermarkeder. Fordi de kom til tenke p meg nr de var der, eller vil gjre meg misunnelig. 

S hva er greia, egentlig? Jeg vet ikke helt. Jeg vet bare at det er kjempegy! S mye i hyllene som jeg ikke har sett fr. Og hvis jeg fr kjpt med meg hjem mer av det jeg har drukket eller spist i ferien, s fr jeg liksom med meg en bit av stedet hjem igjen, som jeg kan ta frem i flere uker etterp. Kaffe, te, kakao og godteri som ikke finnes hjemme er mine favoritter. 

Gleder meg til Englandstur i november. 23 kg innsjekka bagasje p hvert av barna; Sainsbury's - here I come...  

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });