hits

september 2014

En drlig lytters bekjennelser

For noen dager siden l det et KK i postkassa mi. I bladet leste jeg noe som jeg hper skal f min svrt tvilsomme sosiale kompetanse opp p et nytt og hyere niv. 

"Bli en bedre lytter" het artikkelen. Her var det mange gode tips, blant annet fem trinn for bli en bedre lytter. Et av trinnene var vre oppriktig interessert i det den andre forteller. Det er vel strengt tatt ikke noe man kan gjre noe med? Oppriktighet kommer fra hjertet, og er man interessert s er man, og er man ikke s er man ikke. Ikke noe pokerfjes her i grden. Man kunne ogs gjerne stille sprsml. Det er noe jeg allerede gjr. Ikke at det faller naturlig for meg, men mens den andre snakker prver jeg tenke ut hva som muligens er en normal respons p det som blir sagt, og planlegger noen forhpentligvis relevante sprsml. Se personen i ynene var et annet tips. Det prver jeg gjre, men jeg har fortsatt ikke funnet den riktige formelen for hvor lenge man kan se noen i ynene fr man br se litt vekk, og hvor lenge man da skal se vekk fr man kan se personen i ynene igjen. Det stod det ikke noe om, dessverre. 

P slutten av artikkelen var det en test. "Synes du selv at du er flink til lytte til andre mennesker, er du ikke alene. Men virkeligheten kan vre en annen. Kjenner du deg igjen i flgende utsagn?" leste jeg, og det var her aha-opplevelsene kom p rekke og rad. Utsagnene var noe snt som dette: Hender det at du tar deg i ikke hre etter i en samtale fordi du vil si din mening? Sitter du og formulerer inni deg mens andre snakker, s du er klar nr de endelig tier? Forteller du en lignende historie eller prver overg den andre? Kommer du med lsningsforslag uten at samtalepartneren har bedt om det? Ppeker du det positive hvis noen forteller om noe vanskelig? Ja, ja, ja, ja og ja. 

Godt vite at man ikke er alene...

S jeg er alts en elendig lytter. 

Etter at jeg leste denne artikkelen har jeg vrt ekstremt selvbevisst. Det viser seg at det spesielt er ett av punktene jeg sliter med. P jobb i gr viste en kollega meg bilder fra det nye huset sitt, som veldig snart var innflytningsklart. Jeg klarte vise genuin interesse, ettersom jeg faktisk er veldig interessert i arkitektur og planlsninger. Ikke noe problem. Men etter ha sett gjennom bildene kjente jeg en sterk trang til fortelle at vi holder p pusse opp kjkkenet. Men det kom kanskje inn under kategorien fortelle en lignende historie eller prve overg den andre? Alts, hun har et splitter nytt helt hus, og jeg har et kjkken som blir fikset litt p. Det kan da ikke vre prve overg? Uansett, det var en sjanse jeg ikke var villig til ta, s jeg holdt kjeft og smilte. Klapp p skulderen. 

Men det var ikke mange timene senere fr jeg gikk p en smell. Jeg var med fireringen min p fotballkamp, og prvde konversere litt med de andre foreldrene. I et par gyldne yeblikk flte jeg at det gikk strlende. S fortalte en mamma hvorfor den ene snnen hennes ikke skulle spille i dag - han hadde ramlet ned en rulletrapp. Det krevde mye selvkontroll ikke buse ut med at min snn ogs har falt ned en rulletrapp. Det var riktignok ikke n nylig, men for et sammentreff! Jeg tenkte s p at jeg ikke mtte fortelle dette at jeg ikke fikk sagt noe i det hele tatt. S det tok ikke mange sekundene fr historien om min snns doble salto utfor rulletrappen datt ut av meg likevel. Det var det eneste relevante jeg kunne komme p si. Og ville det ikke vre litt rart ikke nevne det? 

Jeg hentet meg raskt inn igjen, (kom til tenke p tipset fra artikkelen; "still sprsml") og spurte hvor hennes snn hadde skadet seg. Hun svarte og spurte meg tilbake. Jeg fikk vite at hennes snn mtte sy, mens min slapp unna med skrubbsr, blmerker og en sjekk p legevakten. Alts overgikk jeg henne ikke. Flaks! 


I dagene som kommer skal jeg bli en bedre lytter. Jeg skal prve holde yekontakten passelig lenge. Fr jeg hre at niesen din p 16 er gravid skal jeg prve la vre fortelle at jeg kjenner ei som fikk barn som 14-ring, og i alle fall ikke legge til at det sikkert kommer til g heeelt fint! Hvis jeg ikke klarer vise oppriktig interesse skal jeg finne p en god unnskyldning for avslutte samtalen. Nr du forteller meg at du og pappaen til dine fire barn skal skilles, skal jeg prve la vre si at det sikkert blir deilig f litt tid for seg selv. 

Ingen glidende overgang

Responsen p mitt forrige blogginnlegg var enorm og overveldende. Tusen takk for alle fine kommentarer! At mine tanker om sorgen over lillebror kan bety noe for andre var en fin erfaring. skrive om ham er terapi for meg, la noen lese det jeg har skrevet var en ny opplevelse. Veldig skummelt, egentlig. Men det gikk bra. 

Det meste av det jeg har skrevet til n har hatt en litt lettere stemning, for si det snn. S i et par dager n har jeg tenkt: "hva i all verden skriver jeg om etter dette?" Jeg fant ikke noe tema som kunne tilby en glidende overgang. Derfor gjr jeg som min 4 r gamle snn, tar en br helomvending fra dypeste alvor og til dette:  

Det er en ting som har irritert meg lenge. I flere r faktisk. I godteriposen fra Malaco som heter Godt & Blandet, er det alltid flest gule biter. Og alle vet jo at de gule bitene er de kjipeste. Jeg prver ofte ta med et par gule biter nr jeg tar favorittbitene mine, bare for bli kvitt dem. Men tross denne ekstra innsatsen ender jeg alltid opp med kun gule biter igjen i posen. Til og med p bildet over her, som er et reklamebilde, s er det jo penbart en opphopning av gule biter. 

I dag bestemte jeg meg for sjekke om teorien min holder vann. Jeg la alle bitene i en pose Godt & Blandet p bordet, og lagde rett og slett en grafisk fremstilling. 

Jeg tenkte etterp at bakgrunnen var litt mrk, men det er begrenset hvor mye tid jeg gidder bruke p dette. 

Resultatet taler for seg. Det som overrasket meg var antallet lakrisfigurer, det var jo slettes ikke verst. Men, som jeg hadde en sterk mistanke om, var det svrt f av de ste lakrisene med hull i, de jeg liker aller best. S til det store sprsmlet. Hvorfor i all verden er det alltid flest gule biter i Godt & Blandet posen? Er de billigere lage? Tror produsenten at dette er den mest populre biten? Sitter det en langs samlebndet nr bitene blir sluppet ned i posen, og spiser de jeg liker best? 

Tenk litt p det neste gang du spiser en pose Godt & Blandet. 

I hjertet mitt bor en liten bror...

For nyaktig 17 r siden fikk jeg en ny lillebror. Han var det femte barnet i sskenflokken, og ble raskt bortskjemt p oppmerksomhet og kjrlighet fra oss alle. Som femtenring var jeg ikke s veldig interessert i babyer, men innen han fylte sitt frste r hadde han meg i sin hule hnd. Lillebroren min var et ordentlig sjarmtroll, til tider litt forut for sin alder. Han strdde om seg med morsomme og uventede kommentarer, krydret med en srdeles sjarmerende talefeil. Han syns det var litt kjedelig at vi andre skulle p skolen hver dag, og kom gjerne med andre forslag: "Mi g jite tu? Dr s drei, mi g jite tu?" Vanskelig si nei... Og nr jeg kom hjem fra skolen igjen stod han i dra med et strlende smil og utbrt fornyd: "Du pom hjem!" 


Vi var heldigvis lykkelig uvitende om at han ikke var her for bli. Da han var 2 1/2 r gammel ble han plutselig alvorlig syk. Etter de fire lengste dagene i vre liv, p en berg og dalbane av fortvilelse, hp, angst, nytt hp og til slutt en bunnls smerte og sorg, var vi tvunget til gi slipp p noe av det kjreste vi hadde.   

Noen ting lrer man p den aller hardeste mten. Lillebror lrte meg at sm ftter setter store og dype spor. Han lrte meg at det stort sett alltid er "pjass te to". Han lrte meg ogs at tiden ikke alltid leger alle sr. 


For sorg over et barn er ikke "bare" sorgen over det man har mistet - en sorg som er uendelig tung bre - men i rene som flger kommer ogs sorgen over alt som skulle ha blitt. I begynnelsen var sorgen skarp og farlig. Bare man nrmet seg den var smerten uutholdelig. N er sorgen litt rundere i kantene og jeg tler se den i ynene. Det er like greit akseptere den, for den kommer alltid til vre en del av meg. 

For meg er det ikke en selvflge at alle de jeg har rundt meg fortsatt er her i morra. Jeg kommer aldri til tenke at det ikke skjer meg. Jeg kommer nok alltid til vre litt p vakt.

I dag tenker jeg p lillebror fordi 13. september var bursdagen hans. Det er sjeldent at det gr en dag uten at jeg tenker p ham. Nr noen spr meg hvor mange ssken jeg har. Nr jeg ser navnet hans p en colaflaske, eller hrer noen rope navnet i skolegrden der jeg jobber. Nr jeg treffer noen som er fdt i samme r som ham tenker jeg p hvordan han ville ha vrt n. Nr jeg skriver listen over de jeg skal kjpe julegaver til, eller hrer en sang om savn p radioen. Nr jeg mter et barn som ikke har lrt si L enda. Noen ganger smiler jeg av gode minner, andre ganger blunker jeg bort et par trer.


Stolt og god storebror. "E hnne ho?"

Steder og situasjoner jeg vet at fr frem de vonde flelsene, kan jeg forberede meg p eller velge unng. Men sorgen kan ogs stikke innom nr man minst venter det. For et par r siden stod min andre bror p en scene med gitaren og stemmen sin, og foreldrene vre og hele sskenflokken satt i salen p releasekonsert for ep'en hans. Plutselig kom en overveldende flelse av at vi mangler en. Jeg satt der i mrket og svelga trer, krokanrull og bringebrbrus om hverandre, mens jeg tenkte p hvor stolt han ville ha vrt av storebroren sin.                                                       

Lillebror og storebror

Da jeg var 17 r og lillebror fortsatt gikk og rota i hyllene p rommet mitt, hadde jeg et bilde av ham i en slvfarget ramme med turkise steiner i. En ramme som ikke passer inn her jeg bor n i det hele tatt, men bildet str i den samme rammen. Jeg har den p badet, av en praktisk rsak: Hvis jeg fr lyst til ta bildet ned og prate litt til ham, kan jeg gjre det helt uforstyrret, uten at noen tror at det har rabla for meg. 


S dette er til den lille gutten som for alltid eier en bit av hjertet mitt: 

I thought of you with love today, but that is nothing new.

I thought about you yesterday, and days before that too.

I think of you in silence, I often speak your name.

All I have are memories and your picture in a frame.

Your memory is my keepsake, with which I'll never part.

God has you in his keeping, I have you in my heart.  

(Diktet er lnt - forfatter ukjent) 

Ryanair har ryddet opp!

Dette blogginnlegget er ikke sponset av Ryanair.

Jeg skal en tur til London i november, og har allerede bestemt meg for bruke et annet flyselskap, til tross for at Ryanair annonserer med flybilletter til 169,- Men... man blir jo litt nysgjerrig da, og jeg har tidligere benyttet meg av et av disse gode tilbudene. Det var en jungel av ekstra gebyrer og insisterende forslag til hvordan man kan bli kvitt litt ekstra penger.

S uten intensjon om oppgi kredittkortinformasjonen min p slutten, klikker jeg meg inn p ryanair.com og gjr et lite testkjp. Jeg velger et veldig ugunstig reisetidspunkt, og som lovet finner man da faktisk billetter til 169,-



Jeg kan deretter velge om jeg vil ha "rabattert betaling med kredittkort" hvor totalsummen er 169,- eller om jeg vil betale med kredittkort/paypal, hvor prisen blir 172,38. Jeg velger det frste. Det presiseres at denne prisen er ekskludert valgfrie kostnader, fr jeg trykker "fortsett". Det aner meg at jeg kommer til snuble over et par valgfrie kostnader.

P den neste siden fr jeg mulighet til velge reiseforsikring. Rett under er det en boks der det str bostedsland, s jeg klikker p Norge. Vips s er en reiseforsikring lagt til totalsummen. Frst da legger jeg merke til at det str nederst med litt slankere skrift at hvis du allerede har forsikring skal du velge "ikke forsikre meg" i stedet for skrive inn hjemland. Etter ha lett i en lang liste med land finner jeg "Ikke dekk meg" midt mellom Finland og Latvia.

Punktet for innsjekking av bagasje hopper jeg over. Ikke at jeg noensinne har reist til London uten komme hjem med minst 20 kg i bagasjen, men n skal jeg sjekke om det faktisk gr an f en flybillett til 169,- og det lar seg definitivt ikke gjre hvis man velger bagasje som koster mer enn flybilletten. Jeg er ogs litt redd for ende opp med en unsket ny koffert, men det ser faktisk ut til at den funksjonen der man tidligere mtte klikke "none" for unng kjpe koffert, er tatt bort.



Det mangler ikke p tilbud nedover, man kan reservere sete, booke transport fra flyplassen og ikke minst kan man f tilsendt en sms med informasjon om flygningen til bare 55,- ... Nesten gratis, alts.

I det jeg klikker meg over p neste side forventer jeg se ruten med beskjeden: "du har ikke valgt reiseforsikring" komme opp, der man pleide f valget mellom "bestill reiseforsikring" og "jeg tar risken". Men neida, det skjer ikke det heller! Dette er jo nesten kjedelig.

P siden man n kommer til kan man leie bil. Her har de spart meg for mye jobb med forhndsutfylle mitt navn som sjfr p bilen, og fylt inn tidspunktet jeg kan hente bilen og nr jeg skal levere den igjen. Valget mitt str tilsynelatende mellom 6 forskjellige biler, men helt nederst finner jeg heldigvis en syvende mulighet: "fortsett". Jeg kommer til en side der Ryanair tilbyr seg booke hotell for meg ogs. Scroller langt nedover p siden fr jeg finner det jeg leter etter: "fortsett"-knappen.

Ser du et ledig sete s ikke la deg lure, passasjeren er nok bare p do.

P siste side fyller man inn kontaktinformasjon og jeg fr enda en overraskelse. Sist jeg bestilte flybillett hos Ryanair oppdaget jeg i det jeg skrev inn kortopplysningene at jeg hadde kjpt noe Ryanair kalte en "ekstra reisetjeneste", nemlig et administrasjonsgebyr til 12. Denne gangen er det faktisk ingen ekstra gebyrer, s lenge man betaler med kredittkort.

Jeg er overrasket og egentlig litt skuffet, dette ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg m konkludere med at man faktisk kan komme seg til London for de annonserte 169,-

(Hvis man orker Ryanairkundenes spesielle kkultur, trives med sitte som sild i tnne med knrne oppi seteryggen p passasjeren foran og glatt kan legge til side diverse moralske grunner, selvflgelig)

Skal det vre litt glutenfritt, kanskje?

For noen dager siden gjorde jeg et nytt tappert forsk p ta min eldste snn med p kaf. Ny kaf, samme resultat. Matallergi er tydeligvis ikke et tema kafansatte lres opp i, til tross for at det er over 250.000 mennesker i Norge som har en matallergi - statistisk sett br dette vre omtrent hver 20de kunde. Et enkelt A4-ark (som alle ansatte vet om) der det er listet opp hva de kan tilby allergikere, ville spart oss for mye tid. 

Vre forsk p kafbesk foregr for eksempel snn:

- Hei, har dere noen bakervarer uten melk?

"Uten melk?"

Jeg stiller samme sprsml igjen, denne gangen litt tydeligere: 

- Ja, snnen min har melkeallergi, har dere noen bakervarer som ikke inneholder melk eller melkeprodukter?

"Eeeh, jeg veeet ikke?" 

- Kanskje du kan sjekke? 

"Hvilke ting skal jeg sjekke?" 

- Hva som helst egentlig, vi er ikke bortskjemte p utvalg. Kanskje horn eller bolle er uten melk? 

Fristelser. S nrt, men likevel s fjernt. 

 

Hun blar febrilsk frem og tilbake i en ringperm. 

"Det er ikke melk i bollene!" 

- S bra!   

Jeg spr min snn om han vil ha en bolle, og han smiler og nikker ivrig. 

"Men det er smr i, gjr det noe?"  legger hun til. 

- Ja, det gjr noe. Sukk... Kan du sjekke horn, eller kanskje rundstykke? 

Jeg forklarer min skuffede firering at han ikke kan f bolle likevel, men at vi sikkert kan finne noe annet. 

"Nei, det er melkepulver eller smr i alt,"  sier hun til slutt og legger fra seg permen. 

- Har dere ikke en liste noe sted over mat uten melk, gluten, ntter og snt? Snne ting som er vanlig at folk er allergiske mot. 

Hun tar opp permen igjen og pner den p den frste siden. 

"Jo, her str det, ja! Vi har glutenfrie rundstykker!" 

Hun ser fornyd og litt forventningsfullt opp p meg. 

- Dere har glutenfrie rundstykker? 

"Ja!"  Hun smiler fornyd, plukker ikke opp sarkasmen i stemmen min. 

- Men du har ingenting som er fritt for melkeprodukter? 

"Nei, det ser ikke snn ut." 

Vi gr derfra med en flaske Fanta som vi er ndt til kjpe fordi min tlmodige, lille snn har sttt og tygd p korken en stund. P vei hjem stikker vi innom Meny og kjper en bolle og et horn med skinke p, som han spiser i baksetet mens vi kjrer hjem.  

 

(kilder: naaf.no/ssb.no/kalkulatoren min) 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });