hits

august 2016

Det er en ordentlig jobb, tror jeg...

Nr er det du begynner p jobb igjen da? spurte de som tok imot barna mine p SFO og i barnehagen noen dager fr skolestart. Vanlig smprat, de vet jo at jeg jobber p skole. Og det gjr jeg, men dette skoleret jobber jeg tre dager p skolen, og to dager hjemme med artikkelskriving. Jeg kunne med rak rygg ha svart: Jeg har begynt p jobb. Har jobba de siste to ukene, sene kvelder eller med tv som barnevakt. Gleder meg til jobbe p dagtid og f kveldene fri!

I stedet mumla jeg et eller annet om at jeg begynner p jobb i morgen, men skal liksom skrive litt i dag, for det er jo liksom en jobb det n da, og jeg fr liksom ikke gjort s mye nr guttene er hjemme. Liksom. S lenge jeg stiller meg spass tvilende til min frilansjobbings status som reelt arbeid, m det vre nrmest umulig for andre ta det serist. 

Jeg hadde skikkelig drlig samvittighet for levere guttene fra meg. De hadde hatt ferie i seks uker, gtt i ring rundt hverandre av kjedsomhet den siste uka, og jeg var desperat etter f skrive mer enn to setninger uten bli avbrutt. Likevel hadde jeg drlig samvittighet, for jeg skulle jo bare kjre hjem igjen. 

Hadde jeg levert dem for g p jobb hos en arbeidsgiver som sa at jeg mtte vre p jobb klokka tte, hadde det vrt annerledes. Da mtte jeg jo vre der klokka tte da. Ingen vits i ha drlig samvittighet for det man ikke kan gjre noe med.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg har en stol med hjul, et saueskinn, en pc og en ekstremt billig kontorpult. 
 

Jeg jobber med saken. Jeg sier til meg selv hver dag at dette er en ordentlig jobb. Den faste lnna mi er n litt lavere enn de faste trekkene p kontoen min. Det gir motivasjon, for si det litt forsiktig. Jeg sitter og skriver p pcen min i en stol med hjul, som jeg har kjpt nettopp for at det skal fles litt mer som om jeg er p jobb. Rommet jeg sitter i har jeg kalt kontoret i mange r, fra da jeg drev en nettbutikk. Jeg skriver. Jeg er p kontoret. Dette er en jobb.

Ofte skriver jeg en liste over hva jeg skal bruke dagen til. kunne stryke det ene punktet etter det andre i lpet av dagen bidrar til flelsen av ha utrettet noe. Det kan vre sende tre artikkelider til et magasin, stille en ekspertkilde sprsml til en annen artikkel, skaffe fotograf til en tredje, mens jeg skriver videre p en fjerde.

De dagene jeg blir helt ferdig med en artikkel og kan levere den inn sammen med en faktura, er de aller beste dagene.

Jeg er p kontoret. Jeg sender fakturaer. Da m det vre en jobb, da. 

 

#frilansjournalist #skribent #sporadiskblogger #nykarriere #skummelt #gy 

Flg gjerne bloggen p Facebook :) 

Jeg vet hva du har gjort i sommer!

mte venner igjen etter sommerferien er ikke helt det samme som fr.

For 15 r siden spurte vi hverandre om hvor vi hadde vrt og hva vi hadde drevet med. Noen ganger visste vi hvor vennene vre hadde vrt p ferie, fordi vi hadde ftt postkort derfra.

Snne i papp, som vi fant i postkassa, med hndskrift og frimerke p. Men budskapet var alltid kort og intetsigende: "Er p Mallorca, kjempefint vr, vi koser oss. Har ikke plass til skrive mer, snakkes nr vi kommer hjem!", s vi visste ikke s mye likevel. 


Under USA-ferien i fjor holdt vi Facebook lpende orientert om sm og store hendelser. Her er Storebror i Empire State Building. 
 

Nr vi traff hverandre igjen viste vi frem bilder, hvis vi hadde rukket fremkalle dem, og fortalte historier fra steder vi hadde beskt. Vi fulgte interessert med p det den andre hadde fortelle, og lagde egne bilder i hodene vre av stedene vi ikke fikk se fotografier fra.

Men det var fr. Fr, i gamle dager.

 

N er det snn her:

 

Jeg: Hei! Har dere hatt det fint i sommer?

Ja, kjempefint. Vi har vrt mest hjemme, men hadde en uke i Italia i begynnelsen av juli.

Jeg: Ja, jeg s det! Det s ut til vre en koselig by.

Ja, veldig koselig. Vi bodde p et hotell som l rett ved stranda, med fantastisk utsikt.

Jeg: Ja, det s jeg p bildene du la ut. Helt nydelig!

Ja, dit drar jeg gjerne igjen. Ferien hadde vrt helt perfekt, hadde ikke Mina brent seg p den maneten.

Jeg: Ja, huff, jeg s det! Det s vondt ut, alts. P magen, var det ikke?  

Jo. Det la en demper p moroa en stund, for si det snn. Men n er hun i farta igjen, var p turninga igjen i gr.

Jeg: Ja, jeg s det! S bra at hun er i form igjen.

Ja, det er det virkelig. Tok en stund fr hun ville bade i sjen igjen, men i gr fikk jeg henne med p stranda.

Jeg: Ja, stemmer. Stlsvika, var det ikke?

Jo. Det ble rets korteste strandtur! Vi hadde bare vrt der en halvtime da det begynte hljregne.

P dette tidspunktet er jeg s lei av svare bekreftende at jeg vurderer late som om jeg ikke har sett bildet av den klissvte strandveska, snn at hun kan f lov til fortelle litt. Men jeg har sannsynligvis klikka liker p bildet, og da vil det jo virke noe underlig om jeg n later som om jeg ikke har sett det. S vi fortsetter.

Jeg: Ja, jeg s bildet av veska di. Kjipt alts!

Ja, det var jo det. Heldigvis ble den ikke delagt. Men hva har du gjort i ferien da?

Vrt altfor mye p Facebook, tydeligvis. Jeg prver tenke ut noe spennende som har skjedd, noe jeg ikke har informert Facebook om. 

Jeg kommer ikke p noe. 

 

Flg gjerne bloggen p facebook! :) 

#facebook #ferie #sommer #sommerferie #barn #foreldre #humor #observasjoner #SoMe #blogg #familie

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });