august 2014

Ting tar tid

Vi planlegger å kjøpe nytt dusjkabinett. Denne planleggingen hadde allerede pågått en stund, da jeg høsten 2011 i et snev av irritasjon over at dørene ikke ville lukke seg inntil hverandre, smalt dem sammen så hardt at den ene falt halvveis av. Problemet med lukkingen hadde vedvart noen måneder, og min samboer "skulle ordne det". Døra ble hengende i det ene hjørnet, med motsatt hjørne stikkende gjennom bakveggen på dusjkabinettet. Ja, det ble et lite hull. 

 

Det gjorde meg på ingen måte mindre irritert, så jeg røska like gjerne av hele døra og kasta den ut på gulvet på badet. Så dusja jeg ferdig, og gikk ut til min samboer og sa rolig, muligens med en litt monoton stemme: "Det er ikke dør på dusjkabinettet lenger. Vi trenger nytt dusjkabinett." 
 
  Det viste seg at min demontering av døra ikke hadde vært helt lydløs - en forklaring var ønsket. Jeg opplyste om at dørene fortsatt ikke ville lukke seg, og at av den grunn lå den ene nå på baderomsgulvet. "Å, det er jo lett å fikse problemet med lukkingen!" tok han sjansen på å svare, i en oppgitt tone... Så døra ble satt på igjen og problemet med lukkingen ble omsider fikset. Siden dusjkabinettet da per definisjon var brukbart, ble hullet i veggen også "reparert", med denne lekre løsningen: (nå litt preget av tidens tann) 
 
 

Fugemasse kan brukes til så mangt. En sprekk i døra som påstås å ha oppstått under sammenstøtet med gulvet, ble fikset med samme metode. 
 

Som sagt, vi planlegger å kjøpe nytt dusjkabinett. På ett tidspunkt var det såpass seriøst at vi parkerte bilen på utsiden av en baderomsforretning. Men de hadde stengt. Så inntil videre har jeg gleden av å praktisere den daglige hygienen i disse lekre fasilitetene. 
 
(Det er i ettertid innhentet et halvhjertet samtykke fra omtalte samboer, under forutsetning av at det gjøres oppmerksom på at denne historien på ingen måte er betegnende for standarden her i huset) 

Herr Weidemann

5. juli bestilte jeg noen bøker hos amazon. De skulle leveres her omtrent 18. juli. Lesestoff til ferien var dermed i boks. Trodde jeg. 

7. juli fikk jeg en epost der det stod at bøkene mine var sendt, og at jeg fortsatt kunne forvente levering rundt 18. juli. Alt var i rute. Hurra! 

18. juli kom og gikk uten bøker i postkassa, og det gjorde uka etter også, så da gikk jeg inn og spora ordren. Her kunne jeg lese at noen hadde forsøkt å levere ordren min 18.juli og 21.juli, og at noen dager etter hadde de funnet at det var et problem med adressen min. Den adressen jeg har hatt registrert hos amazon siden 2006 - adressen de har levert 106 bestillinger til, og hvor jeg fortsatt bor. 

28. juli spora jeg pakka igjen, og nå kunne de fornøyd opplyse om at de hadde fiksa problemet med adressen min. De hadde bytta ut mitt poststed med navnet på en by i nærheten her. Matcher ikke postnummeret, men hvis det kan hjelpe budet? Helt greit for meg. Det stod at pakka muligens kunne bli forsinka med enda en dag eller to. 


31. juli hadde jeg venta tålmodig lenge nok, og spora pakka igjen. Her hadde det skjedd saker og ting, gitt! "Fiksingen" av adressen min hadde tydeligvis gjort underverker, for 30. juli ankom pakka mi ... HAMBURG! Hmmm... Klokken 6.35 samme dag var den registrert inn hos budbilen i Staufenberg, og 9.58 kunne amazon stolt meddele at pakken var levert og signert for, i Bad Hersfeld. Eh...   



Får håpe Herr Weidemann liker Jodi Picoult.  

 

hits