juli 2017

Niagara Falls. Eller ... er vi kommet til Las Vegas?

Niagara Falls var et mildt sjokk. Da vi stod i gata på utsiden av hotellet vårt, hadde vi de flotte fossene på den ene siden, og skikkelig støyete, glorete Las Vegas-stemning på den andre siden. Vi hadde rom med utsikt mot fossene, og det var virkelig verd pengene. For meg som ikke kan fordra folkemengder var det mye bedre å sitte på rommet i fred og ro og se fossene litt på avstand, enn å være midt oppi det og måtte albue seg frem til en plass langs gjerdet så man fikk tatt noen bilder. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fossene lyses opp om kvelden. Dette ble gjort første gang i 1860, og senere ved spesielle anledninger, ofte med flere års mellomrom. Nå gjøres det hver eneste kveld, og hele regnbuen er representert i lysshowet som styres manuelt fra Canada-siden av elva. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det enkle er ofte det beste − hvitt lys. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hotellet vårt, med casino som nærmeste nabo. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gata på venstre side av hotellet. Her var det smekkfullt av folk, og aktivitetstilbud og ivrige innkastere for hver meter man gikk. . 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var dette vi kom for. American Falls. Wow. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Horseshoe Falls, sett fra siden. Da vi stod her spurte Lillebror om det gikk an å bade der ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den obligatoriske selfien. Hvis jeg ser ukomfortabel ut så er det fordi jeg er det. Hvorfor? 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På grunn av disse. Man må kjempe seg gjennom noen lag med mennesker for å komme seg bort til gjerdet. Eller vente. Jeg liker ingen av delene. 

Men jeg har et insidertips, som jeg ikke fikk brukt selv. Folk sover lenge her − gå og se fallene om morgenen. Da vi stod opp i ni-tiden og satte oss ved vinduet og så ut, var det ikke ett eneste menneske i parken foran hotellet. Det var noen få som allerede var på vei mot fossene, men det var et ubetydelig antall. 

Vi var på badeland noen timer før vi dro over til USA igjen, og jeg hadde ikke lyst til å bli i Niagara ett minutt lenger. Fossene var flotte, som forventet, men "fornøyelsesparken" de har bygd rundt det kunne de gjerne ha spart seg for. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #niagarafalls #niagara #canadasiden #canada #americanfalls #horseshoefalls #crowded #muligensirrelevant #nettavisen 

Et fotogent esel og andre dyr i Fort Wayne

Fort Wayne ligger omtrent midt mellom Chicago og Cleveland. Da vi så på nettet at de hadde en fin dyrepark, valgte vi å overnatte to netter her, og Fort Wayne Children's Zoo skuffet ikke. Dyreparken var akkurat passe stor, sånn at vi rakk gjennom hele uten noe stress. De hadde flere dyr vi ikke har sett før, og i tillegg var det ganske lite folk den dagen vi var der − en gigantisk bonus for min del. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ble naturlig nok mange dyrebilder, men ingen av de mer eksotiske dyrene kunne posere som denne karen. Han lå og koste seg i sola med et smil om mulen. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Orangutangpappaen nusser litt på babyen sin. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Båttur på en liten elv i dyreparken. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skumle typer.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skal, skal ikke? Pingvinen feiga ut og gikk opp igjen uten noe bad. Det skjønner jeg godt, for de andre var akkurat ferdige med å bade og gadd ikke å bli med. Det er jo ikke noe gøy å bade alene.  

I Fort Wayne fikk vi noen nye venner under frokosten på hotellet, så neste gang vi er i USA er vi invitert til Chicago. 

Guttene begynner å bli vant til kjøringen − de ser på film, tegner og spiller på iPad. Etter tre timers kjøring her en dag sa Storebror at det føltes som å kjøre til Kristiansand. Det er én times kjøring fra der vi bor. Det er sjeldent de spør om hvor lenge det er til vi er fremme, og når det skjer har vi alltid kjørt i minst et par timer. Jeg synes også kjøringen går lettere og lettere, spesielt etter at jeg kjøpte "The girl on the train" på Walmart. 

Men likevel, et to-netters opphold på samme sted gjorde godt. Vi har planer om å ta flere to-nettere, vi må bare få gjort unna litt flere miles først, så vi er sikker på at vi har god tid. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #fortwayne #fortwaynechildrenszoo #dyrepark #esel #alligator #orangutang #pingvin #muligensirrelevant #nettavisen 

Elvecruise på Wisconsin River + presidentsuite i Naperville

Etter Watertown skulle vi videre til Rochester, men en glemt lommebok og et voldsomt uvær gjorde at vi endte opp i Redwood Falls i stedet. Jeg tror jeg var litt distrahert på grunn av bildeinnkjøpet, jeg gikk liksom og svevde litt over bakken i min egen verden. I Redwood Falls gjorde vi ikke noe annet enn å stupe i seng og stikke igjen uten frokost dagen etter, da vi satte nesa i riktig retning igjen − mot Mississippi, Wisconsin og byen La Crosse. 

Elvecruise på Mississippi var fullbooket, og vi måtte videre, men på veien kom vi over et annet elvecruise, Dell Boat Tours på Wisconsin River. Det var en to-timers tur hvor vi så mye flotte sandsteinsformasjoner. 

Slik så fjellveggene ut langs Wisconsin River. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi sov i Naperville, en forstad til Chicago, der vi hadde Presidential Suite på Best Western. Det høres dyrt ut, men når man booker hotell på veldig kort varsel kan man finne mange gode tilbud. Hvis stedet er populært stiger gjerne prisene ettersom overnattingstidspunktet nærmer seg, så da bør man ikke vente. Men hvis stedet er mindre besøkt, eller overfylt av hoteller, kan man vente og gjøre kupp. Dette rommet bestilte vi dagen før, og betalte 884,-. Hotellene vil gjerne ha fylt opp rommene sine, så man kan ofte se at prisene synker jevnt hvis man gjør samme søk flere dager på rad. 

Guttene syntes det var veldig gøy med et helt eget boblebad, så det ble veldig vått på gulvet. Vi spiste kinamat på en restaurant like ved hotellet, og bestilte milkshakes "to go" til dessert, som vi drakk i boblebadet på rommet. Stas. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er fra DuPage Children's Museum i Naperville, Illinois. Jeg syntes museum var et rart navn på senteret, for det var ingenting gammelt der, men jeg googlet ordet museum og lærte noe nytt: "Museum: a building in which objects of historical, scientific, artistic, or cultural interest are stored and exhibited." Da gav det mer mening, for dette var lek med vitenskap − det var som en utvidet og litt mer leken versjon av Vitensenteret hjemme i Arendal. 

I følge guttene var det morsommere enn Disneyland. Jeg kan godt forstå dem, for man fikk være mer deltakende her. Selv om det var mye folk var det ikke nødvendig å stå i kø, det var alltid en ledig aktivitet man kunne hive seg over og utforske. Guttene lekte med vann, lagde bilder av staver med neonlys, bygde luftkanon, lekte med treklosser og koblet strømkretser for å se hva som skjedde. De elsket det, og hadde ikke spesielt lyst til å dra derfra da tiden var inne. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er min jobb på bilturene. Jeg bestiller alle hotellene og leter opp aktiviteter vi kan gjøre, plotter dem inn på gps'en, og er sånn levende gps-stemme. "4,2 miles igjen til avkjøring", sier jeg f.eks. Og så:"Exiten er til høyre og du skal på Interstate 99 South." Det hender jeg glemmer å si fra, men ikke så ofte. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #dupagechildrensmuseum #naperville #illinois #dellboattours #wisconsinriver #presidentsuiten #hotellbooking #hotelltips #muligensirrelevant #nettavisen 

 

Custer Park, Mt. Rushmore, rotfylling i Rapid City og Redlin Art Center.

Nå driver jeg og skviser inn en hel masse i hvert blogginnlegg. Jeg kunne gjerne skrevet ett innlegg om hver ting, men jeg har ikke tid til å poste dem så ofte, så jeg tar skippertak. Her er en oppsummering fra hele oppholdet i South Dakota, fra vest til øst. 

I Custer Park traff vi på bison, eller buffalos, som de kaller dem her. Jeg postet en liten video fra det på fredag, ganske dårlig filming, fordi jeg syntes han var litt intens, så jeg turte ikke ha vinduet oppe så lenge. Store dyr med horn tuller man ikke med. I tillegg stod det skilt langs veien: "Buffalos are dangerous. Do not approach". De så egentlig veldig fredelige ut, men likevel ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjørte omtrent like fort som en snegle beveger seg fremover, fordi alle ville se, og fordi bisonene spaserte mellom bilene med den største selvfølge. Det var tross alt deres park vi var på besøk i. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne karen her var en av de kraftigste. Han gikk ved siden av bilen vår et godt stykke før vi kom bort til selve flokken. Han gikk og gryntet for seg selv, og noen ganger mot oss. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var vår gode venn som slikka på bilen. Vi hadde salt fra saltslettene i Bonneville på bilen vår, og det smakte visst godt.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn så bilen ut etter de var ferdige med å slikke salt. Vi kjørte den en runde i vaskehall dagen etter. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Senere samme dag så vi Mount Rushmore. Det er gratis å komme inn der, man betaler bare $10 hvis man skal parkere, og da gjelder parkeringa et helt år. Nyttig om man skulle få lyst til å stikke innom igjen. Og igjen. Sikkert mange som benytter seg av. Men å se det én gang var i alle fall veldig stilig. Ganske utrolig at det på den tiden gikk an å lage noe så stort, og klare å zoome ut og zoome inn så detaljene får helheten til å se bra ut, og resultatet virkelig ligner på menneskene det skal ligne på. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen dager før vi kom til South Dakota begynte jeg å få fryktelig vondt i en tann. Jeg kjøpte litt ibux og en ganske kul bedøvelseskrem jeg kunne ta utenpå tanna, men det holdt ikke i lengden. Mens jeg satt i et par forskjellige tannlegestoler rundt omkring i Rapid City, var guttene med pappaen sin på minigolf ... 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... og på Storybook Island, en veldig fin lekeplass. Da jeg var ferdige klokka fem, hadde guttene hatt en fin dag, og jeg hadde hatt det helt forferdelig. Ikke nok med at jeg måtte gjøre en rotfylling og signere på at jeg skulle betale $1451 for moroa, jeg var nødt til å mumle beskjeder på engelsk med munnen full av bomull og gummi og metall og jeg vet ikke hva.

"It's leaking through!" var en av tingene jeg prøvde å få sagt, rett etter at tannlegen sa at "nå kommer det til å lukte litt svømmebasseng", men i stedet smakte det svømmebasseng − med ekstremt mye klor. Prøv å si "through" mens du gaper med munnen full av ting. Da jeg hadde sittet i tannlegestolen i én og en halv time med hvite knoker og stramme muskler fra tærne til nakken, og endelig var ferdig, utbrøt jeg til tannlegen: "I'm exhausted!" Han svarte: "I'm a little tired myself!" 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tanna førte til en ekstra natt i Rapid City, og vi flyttet fra et relativt lugubert motell og over til dette stedet, som hadde vannsklie i hotellbassenget. Storebror var lykkelig.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men, alle sorger var slukket, eller i alle fall midlertidig glemt, da vi ankom Watertown og Redlin Art Center. Da vi for flere år siden begynte å snakke om å ta en roadtrip i USA, sa jeg med en gang at da skal vi til South Dakota og se Terry Redlins bilder. Han døde dessverre i fjor, så jeg rakk ikke å treffe ham, men nå har jeg fått sett alle originalbildene som er utstilt her. Redlinfamilien gav maleriene til South Dakota for å takke for stipendet Terry fikk som ung, som gjorde det mulig for ham å begynne på kunstskole. Redlin har bestemt at det skal være gratis å besøke galleriet. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Parken utenfor senteret blir omtalt som "Redlin's living painting", siden den har mange av elementene som går igjen i bildene. Terry var selv med på å utforme parken, som har dammer, 8 broer og over 2 km med gangsti. (Som var fulle av bæsj fra alle fuglene der.) Også parken er til fri bruk for hvem som helst, da vi var der stod det fiskere ved den ene dammen.  


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et av Redlin's bilder: "Summertime". Jeg har så mange favoritter at det var vanskelig å velge hvilket opptrykk jeg skulle kjøpe med hjem. Det ble et høstbilde, som jeg skal vise frem en annen gang.

Det var helt fantastisk å være på Redlinsenteret. De ansatte var veldig pratsomme, og syntes det var gøy at vi kom helt fra Norge for å se bildene. Da jeg dro fikk jeg klem av damen som solgte meg bildet, og vi snakket om å bytte hus for en uke hvis hun skulle til Norge og vi skulle til Watertown igjen. :D Vi fikk også sett litt i lokalmiljøet, et par steder Terry brukte som inspirasjon til bildene; Lake Kampeska og broen i Riverside Park. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #redlinartcenter #terryredlin #redlinart #buffalo #bison #rapidcity #southdakota #storybookland #rotfylling #tannlege #mountrushmore #muligensirrelevant #nettavisen 

En bisonokse slikker på bilen vår

I Custer Park i South Dakota traff vi på denne karen, og omtrent 1300 andre bisonokser. Vi hadde tidligere vært og kjørt på saltslettene i Bonneville, og hadde en masse salt i hjulbuene og nederst på bilen. Bisonen synes tydeligvis at dette smakte veldig godt, og slikket i vei. Bilkøen gikk veldig seint der, så det var flere bisonokser som tok en tur bort og smakte litt.

Da han tittet over kanten syntes jeg det var på tide å rulle opp vinduet - dette er stooore dyr! (Med horn.)

Saltslettene i Bonneville, 4th of July feiring og byen med fire innbyggere.

Saltslettene i Bonneville er kanskje mest kjent for Bonneville International Speedway, hvor det er satt mange fartsrekorder opp igjennom. Jeg anbefaler solbriller hvis du skal hit, det var veldig, veldig hvitt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi gikk litt rundt på saltslettene, de var ru og egentlig ganske vonde å gå på, men det var veldig stilig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tidligere på året ligger saltslettene under vann, og det var fortsatt vann igjen på et lite område. Lillebror satte seg ned der, og da shortsen tørka var den kritthvitt der den hadde vært våt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine farger på saltslettene. 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tips fra Tripadvisor: "If you're gonna drive on the saltflats, always use a rental." Det gjorde vi. 

 

4th of July feiret vi på Casper Speedway i Wyoming. Her var det dirttrack racing, og jeg lot meg overtale fordi arrangementet også innebar å se fyrverkeriet som ble sendt opp fra Casper sentrum.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Klokka ti på kvelden tok racinga pause, lokalradioen ble satt på med skikkelig patriotisk Amerika-musikk, og fyrverkeriet var i gang. Bildene mine av fyrverkeriet ble helt ubrukelige, siden jeg bare har kameraet innstilt på "auto", og ikke har funnet utav hvordan man tar bilder i mørket. (Uten blits, altså. Det bare ødelegger.) 

Lost Springs

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg lette på kartet etter steder vi kunne overnatte, lå Lost Springs passelig til. Men jeg klarte ikke å finne noe hotell der når jeg søkte på nett, så vi bestilte overnatting i neste by. Da vi kjørte forbi der var det ikke lenger så veldig merkelig at det ikke fantes hotell. "Byen" har fire innbyggere. (Pop=population) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er hele Lost Springs. Byen har to forretninger; den ene en bar og den andre "Antiques & Stuff". Hadde vi hatt bedre tid ville jeg sjekka ut hva slags stuff det var snakk om. 
 

Snart kommer det mer - vi har sett Buffalos på ekstremt nært hold. Visste du at bisonokser liker salt? Det visste ikke jeg før turen vår i Custer State Park i South Dakota ... Følg med i neste episode. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #lostsprings #bonneville #saltflats #speedway #casperspeedway #fourthofjuly #dirttrackracing #muligensirrelevant #nettavisen 

Sånn går det når man ikke sjekker værvarselet

Hvis du er på tur i USA, sjekk værvarselet hver dag. Og et råd til, som jeg også skal begynne å følge selv; pass på lommeboka!

Jeg skal starte fra begynnelsen. Vi hadde planen klar for denne dagen. Jeg skulle innom Redlinsenteret når de åpnet klokka 12, kjøpe bildet jeg hadde valgt ut dagen før, og så skulle vi kjøre fra Watertown til Rochester, en tur på 4 ½ time.

Bildet ble betalt, pakket og lagt i bilen, og vi plottet inn Rochester på gps'en. På veien hadde vi to stopp, først en bensinstasjon etter tre kvarters kjøring, og så stoppet vi på Applebee's i Mankato, da hadde vi bare 1 time og 15 minutter igjen til målet. Vi kjørte fra Applebee's, og da vi hadde nøyaktig 1 time igjen til Rochester, kom jeg plutselig på noe.

Lommeboka mi lå igjen på toalettet på bensinstasjonen.

Heldigvis hadde samboeren min tatt vare på kvitteringen for bensinen, så vi kunne finne ut hva det het der. Etter en del lettere hysterisk googling, stadig avbrutt av oppgitt gniing av hender i ansikt og små verbale utbrudd, fant jeg også et telefonnummer.

Det var 2 ½ time å kjøre dit, og like langt tilbake, i tillegg til timen vi også hadde igjen fra der vi var nå. For å si det litt forsiktig; det var dårlig stemning i bilen. Jeg ringte og fikk tak i ei jente på bensinstasjonen. Hun hadde lommeboka mi! 

Det var ingenting annet å gjøre enn å snu, og selvsagt love en masse bestikkelser til de stakkars små i baksetet som gledet seg til å være fremme på hotellet om en time, og nå hadde seks timers kjøring foran seg i stedet.

Humøret i bilen steg litt etter hvert som vi nærmet oss lommeboka mi, og da vi kom veldig nærme fikk vi se et skikkelig tordenvær langt borte. Det lynte i ett sett, og jeg filmet og sa til guttene at de måtte se, et så voldsomt tordenvær hadde vi aldri sett hjemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette tok jeg mens tordenværet fortsatt var morsomt og spennende. Det er sent på kvelden, men lyn, som kan sees oppe til høyre i bildet, lyste opp himmelen opptil flere ganger i sekundet. 
 

Jeg fikk hentet lommeboka, betalt den snille jenta en liten finnerlønn og takket og bukket, og vi begynte endelig å kjøre i riktig retning igjen. 3 timer og 45 minutter stod det på gps'en, og klokka var akkurat rundet ti på kvelden. Vi hadde ikke kjørt så veldig lenge før det ble klart at det spennende og eksotiske tordenværet var på vei mot oss, og snart kjørte vi midt inni det villeste været jeg har opplevd.

video:Video fra tordenværet i Minnesota.Dette været kjørte vi inn i klokka ti på kvelden, og kjørte i det til vi ankom motellet halv tolv. (Dette er min første bloggevideo, jeg håper det fungerer som det skal.) 

Regnet hamret mot frontruta, og det var ikke en eneste annen bil å se på flere mil. Man kunne se noen få meter fremover, vinden tok stadig tak i bilen, og det lynte flere ganger i sekundet. Torden brakte, og en liten stund haglet det også. Hele tiden håpte vi at det skulle bedre seg og at vi skulle kjøre ut av været snart. Guttene var redde, og jeg skal ikke påstå at jeg heller var så veldig tøff. Det var en klaustrofobisk følelse å være midt inni dette været og ikke vite hvor ille det var, eller hvilken retning vi burde kjøre for å komme oss utav det. Heldigvis forsvant ikke nettet, så jeg googlet værvarsel i området, og fikk opp ekstremvarsel med «thunderstorms, some possibly severe» og «dangerous storms possible across west Minnesota» og «Tornado watch in 34 Minnesota counties». 

Akkurat da visste jeg ikke hvilke 34 counties det var snakk om, men jeg viste at vi var vest i Minnesota. Vi googlet været i et par byer på vei mot Rochester, og fant ut at været skulle samme vei som oss. Gps'en viste at vi hadde 2 timer og 49 minutter igjen å kjøre, så vi bestemte oss for å forandre planene. På nettet fant jeg et hotell som lå 26 minutter fra der vi var, et sted som het Redwood Falls. Jeg fikk bestilt på mobilen, og kunne servere ungene nytt mot da bookingen var i orden og gps'en klar for å vise oss en kortere vei til ly. 

Det ble litt lettere å puste etter hvert som vi nærmet oss det nye målet, og jeg har aldri i mitt liv vært så lykkelig for å komme inn på et motell. Jeg bar med meg Lillebror inn med bare én sandal på, jeg brydde meg ikke om hvordan rommet så ut, og jeg sjekket ikke om det var edderkopp under puta en gang. Jeg bare la meg oppi senga med en liten kar på hver arm og sang nattasanger mens jeg smilte.

Da guttene hadde sovnet leste vi litt mer om været på pcen, og fant ut at tornadovarselet lå over hele området vi hadde kjørt i, fra et stykke før bensinstasjonen hvor jeg fikk tilbake lommeboka, over Redwood Falls hvor jeg sitter og skriver dette, og videre langs veien nesten helt til Rochester. Også «severe thunderstorms» var varslet for hele området. Nå på morgenen leste jeg nettopp at det var en tornado i Mankato, byen vi spiste middag i tidligere på dagen og skulle kjørt gjennom igjen i natt. Jammen godt vi fant et annet sted å sove. 

Alt dette på grunn av en glemt lommebok! Heretter skal lommeboka ligge i veska, og værvarselsjekk inn i morgenrutinen. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA .

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #tordenvær #ekstremvær #muligensirrelevant #nettavisen 

Spøkelsesby, Grand Canyon og lille Hurricane

Calico

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Calico er en såkalt «ghost town», en forlatt by hvor minearbeidere bodde på 1800-tallet. Den var ikke like forlatt lenger, de hadde både gift shop, restaurant og toaletter der − men det virket likevel ganske øde. I tillegg til oss var det bare to-tre andre familier der, og det var mange naturlige spøkelsesaktige lyder. Uling, knirking i gamle tredører og klanking av metall, forårsaket av den konstante varme vinden.

Calico er lett å stikke innom på vei fra Los Angeles til Las Vegas, det er bare en kort avstikker fra hovedveien, og verdt besøket. 

 

Grand Canyon

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er drøyt to timers kjøring på småveier inn til North Rim av Grand Canyon. 
 

Vi valgte North Rim, et mindre besøkt område av Grand Canyon. Bare 10% av Canyon-turistene kommer hit. Grunnen er nok at det er ganske langt å kjøre inn, og den siste timen kjører man på en blindvei. Den ender i North Rim, og man må kjøre samme vei tilbake. Det nærmeste stedet vi fant overnatting var i Hurricane, som ligger 2 ½ times kjøring fra Grand Canyon. Vi passerte hotellet på vei inn dit, og visste at vi hadde 5 timers kjøring foran oss før vi kom tilbake dit for natten. Det var heldigvis verdt kjøreturen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Selfie er obligatorisk for å bevise at man har vært der. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På den inngjerdede biten stod vi og tok bilder. 
 

Verken bilder eller forklaring kan rettferdiggjøre dette synet − det var noe helt spesielt, som jeg anbefaler å oppleve hvis man har mulighet. Jeg måtte minne meg selv på å puste da vi gikk ut på utkikksposten. Det var så enormt stort, og høyt ned. Ingen tvil om at dersom man falt var det det siste man gjorde.   

 

Hurricane

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En søt liten by i Utah, som hadde et mini-vannland tilknyttet den offentlige lekeplassen. Gratis og åpent for alle, det var bare å parkere og spasere inn. Guttene storkoste seg her før vi satte oss i bilen og kjørte nordover. Der ventet Salt Lake City og Bonnevilles saltsletter, mer om det i neste innlegg. 

Vi begynner å bli vant til å være på tur nå. Vi har funnet et greit system, med toalettsaker og et par skift til hver av oss i én koffert, så vi trenger bare å ta med denne ene kofferten inn på hvert hotell. Hvis vi skal være et sted i to netter, vasker vi klær første kvelden, og henger dem opp over hele rommet til tørk mens vi er ute dagen etter. Souvenirer og ting som ikke skal brukes resten av turen, samler vi i en koffert som ligger i bilen. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Denne sommeren kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #grandcanyon #northrim #hurricane #calico #ghosttown #muligensirrelevant #nettavisen 

Las Vegas med barn

Jepp, vi dro med barna til Las Vegas. Jeg ser ikke for meg at dette er stedet småbarnsfamilier drar på en ukes sommerferie, men å stikke innom en liten tur når vi først skulle forbi, det syntes jeg var innafor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi overnattet i to netter, så vi hadde én hel dag der. Vi startet den med å spise pannekaker til frokost inne i Fremont-gata, siden den lå rett ved siden av hotellet vårt. Allerede på denne tiden av døgnet var det en del liv og røre der, og vi hadde ennå ikke rukket å innta frokosten da vi fikk se en fyldig mann med kaninører, iført hotpants og trekantbikinitopp. Jeg hadde forventet at de som kledde seg på denne måten rettferdiggjorde det med en skikkelig dose godt humør, men der tok jeg feil. Den middelaldrende mannlige bunnyen så pottesur ut.    

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når ikke det finnes lekestativ klatrer man på det man har. 
 

Etter frokost og litt shopping satte vi oss på en Deuce-buss. Man kunne gå av og på i 24 timer for $8 for voksne og $4 for barn. Vi hadde tenkt å gå av på et buss-stopp nær et lite bilmuseum, men forstod ikke at vi faktisk måtte trykke på stopp-knappen for å få bussen til å stoppe, så vi gikk av et stopp for sent. Ikke noe problem, på gps'en så det ut som om det gikk an å ta noen snarveier gjennom et par bygninger, så ville vi være der på noen minutter. Første bygningen vi gikk gjennom var Circus Circus, og det gikk greit. Så var det bom stopp.

Vi kom til en slags militærbase som vi var nødt til å gå rundt, og gps'en sa at det ville ta en halvtime. I skyggen var det 42 grader, men det var ingen skygge på denne strekningen ... Vi gikk langs hovedveien, ved siden av seks filer med biltrafikk, og det eneste mennesket vi så på hele gåturen var en mann som lå ved et veikryss. Han spurte om han kunne få en vannflaske av oss, og å gi ham den ble det eneste utbyttet vi fikk av turen. Da vi hadde gått i et kvarter, gav vi opp. Varmen var helt uutholdelig, og vi gikk inn i den første bygningen vi kom til, et casino, og satt der og lot airconditionen blåse liv i kroppene våre igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Litt senere fant vi et Deuce-stopp, og tok bussen til Bellagiofontenen. Storebror likte vannshowet, mens Lillebror syntes det bråkte for mye.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Venezia-kanalbåter i et basseng. 
 

Restauranten vi spiste middag i var like barnevennlig som noen annen vi har vært på, og guttene fikk fargestifter og meny til å tegne på. Da alle var mette tok vi bussen tilbake til Fremont Street, som var nærmeste stoppested til hotellet. Siden guttene alt hadde sett en del tilfeldige mennesker ute på gata ikledd høye hæler, lakk, lær og lite annet, gikk vi like gjerne gjennom Fremont på vei til hotellet. Så fikk de sett puppedusker også. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter bare én dag der skal jeg ikke komme med noen anbefaling for eller imot Las Vegas med barn − men selv syntes vi at denne éne dagen var nok. Greit å ha fått sett det, men det var litt bråkete og masete for min og guttenes smak. I følge barna var hotellbassenget det beste med oppholdet der, og basseng finner man jo en del andre steder også ... 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? I tre uker til kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #lasvegas #lasvegasmedbarn #vegas #bellagio #muligensirrelevant #nettavisen 

Highway 1, Sequoias og Hollywood

Innimellom San Francisco og Disneyland hadde vi en tur litt lenger nord i California, hvor vi besøkte Calaveras Big Trees State Park. Her gikk vi en rute på omtrent 2,5 km gjennom skogen, hvor de gigantiske Sequoiatrærne vokste fritt. Det eldste treet der var ca 1250 år gammelt. Det var varmt, men utrolig fin stemning, med fuglekvitter og prat om trær som eneste lyd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse trærne er stooore. 


Vi hadde tenkt å kjøre Highway 1 fra Carmel-by-the-sea, men etter at deler av veien raste for en stund siden, har mye av veien vært stengt. Vi kjørte derfor en interstate nedover og tok Highway 1 fra mellom Cambria og Harmony, og hele veien til Santa Monica. Lange strekninger av denne veien går helt ved kysten, så man har en fantastisk utsikt over Stillehavet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et stoppested langs Highway 1. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt fra veien der vi stoppet og gikk til stranda. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Neste stoppested var Morro Bay, hvor vi spiste lunsj på en benk ved en lekeplass, og hadde denne utsikten. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et av de siste stoppestedene langs Highway 1. Her fikk Storebror øye på to spekkhoggere.  
 

Etter et par dager I Anaheim tilbrakte vi en dag på Venice Beach og Santa Monica Pier, og en kveld i Hollywood. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Venice Beach.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kom til Hollywood litt utpå kvelden, så dette var det eneste Hollywoodskiltet jeg fikk tatt bilde av. Skilt er skilt. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette  er hva vi ser aller mest av.

Nå er vi ferdige med California og har bevegd oss litt østover. Mer om det i neste innlegg. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? I fire uker til kjører vi på tvers og litt i sikk-sakk over USA 

#roadtrip #roadtripusa #usamedbarn #ferie #sommerferie #reise #hollywood #highway1 #sequoia #venicebeach #muligensirrelevant #nettavisen 

 

hits