juni 2017

San Fransisco dag 2 - selfie på Golden Gate

Fredagen startet vi også i San Fransisco. Vi besøkte Walt Disney Family Museum, som ligger rett i nærheten av Golden Gate. Dette er muligens for spesielt interesserte, men jeg er en av dem. Og beliggenheten var egentlig verdt et besøk i seg selv. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Parken utenfor Disney-museet. De røde tingene skiftet funksjon fra solseng til vanlig benk ettersom hvilken vei man kantet dem. Funket også bra som lekestativ.  
 

På en klar dag ville vi sett Golden Gate broa fra denne parken, men denne dagen var som de fleste i San Francisco − tåkete.  

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En hel gate med hus i all verdens farger og fasonger. Den er sikkert kjent, men jeg glemte å sjekke hva den het. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På Golden Gate.  

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg tar ikke selfie så ofte. Finn én feil. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skulle gjerne hatt med den der broa ... Prøver igjen ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmmm ... Litt til høyre ... Nå da? Nei. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Måtte til slutt gi fra meg kameraet. Det ble ingen selfie, men det ble et bilde av meg foran en rød bro. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst (og litt i sikk-sakk) i USA de neste fem ukene :) 

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #goldengate #muligensirrelevant #nettavisen  

Første dag i San Fransisco

Nå blir det reiseblogg her i noen uker fremover!

Turen fikk en skikkelig kickstart. Da vi gikk ut av bilen på Kjevik grytidlig onsdag morgen fikk jeg en sms om at flyet vårt til Oslo var to timer forsinket. Det ville ødelegge resten av dagen. Vi ville ikke rekke flyet til Kastrup, noe som igjen ville gjøre at vi ikke ville rekke flyet til San Francisco.

Jeg rakk å føle på panikken i omtrent fem minutter før vi fikk beskjed i skranken om at hvis vi var raske, kunne vi hive oss med et fly som gikk til Oslo om ti minutter. Vi ble fulgt løpende forbi hele køen i sikkerhetskontrollen, og ble de nest siste passasjerene som fikk bli med, 50 minutter før vi egentlig skulle flydd.

Før vi dro var jeg optimistisk til de to første flyturene, og veldig skeptisk til den lengste, fra Kastrup til San Francisco. Det viste seg at jeg hadde ganske rett, men jeg må si meg strålende fornøyd med de første åtte timene. Etter det var jeg i grunn ganske lei selv, så jeg klandrer ingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjermen som teller ned er fin å ha når tålmodigheten blir litt snau. 

 

Vi henta leiebilen og stupte i seng litt før klokka seks lokal tid onsdag kveld, etter en over 20 timer lang reise. Jeg våkna igjen klokka to på natta, og sliter fortsatt litt med å komme inn i riktig døgnrytme.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spisesalen på hotellet vårt, sett fra syvende etasje der vi bodde. Ikke for folk med høydeskrekk. Ikke for meg, altså. 
 

Første dagen vi våknet i San Francisco kjørte vi inn til sentrum, parkerte bilen og gikk mot Lombard Street. Det var en usedvanlig klar dag, så vi kunne faktisk se Golden Gate broa derfra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillebror og Storebror skuer utover San Francisco fra toppen av Lombard Street. Golden Gate i bakgrunnen. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etterpå gikk vi ned til havna og spiste lunsj der. Jeg fikk et hår i maten min, så den ble gratis. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne fikk vi en tur med gjennom gatene. Opp og ned, sittende på benkene som såvidt kan sees til venstre på vogna.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsikt fra turen i vogna. Vet ikke helt hvor vi er. 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi avsluttet byturen med en milkshake. 

Jeg ble veldig glad da jeg så at de hadde Hãagen Dazs milkshake på Nordstrom senteret, og bestilte fire stykk uten å spørre hva de kostet. De kostet 10 dollar hver, nesten 90 kroner, og ungene likte dem ikke ... Men min, den var verdt hver krone.

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst (og litt i sikk-sakk) i USA de neste fem ukene.

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #muligensirrelevant #nettavisen  

Skjebnen kan ikke motstå en god nyhetssak

Statistisk sett, hvis du skal ha en realistisk sjanse for å oppleve en flyulykke må du oppholde deg i et fly i omtrent hundre år, både dag og natt. Omtrent 92.000 fly tar av og lander trygt hver dag.*

Men når det først skjer noe nytter det lite å lene seg på statistikk. Hvis en uoppdaget teknisk feil eller en gal flykaptein kommer til å forårsake en ulykke i akkurat det flyet du sitter på, så er det ingen trøst at 91.999 andre fly har landet trygt den dagen. Generelt sett har man kanskje 0.0000001 promille sjanse for å dø, men for de som sitter i akkurat det flyet, er sjansen 100%.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klassisk fly-gjennom-flyplassvindu bilde. 
 

Sånne ting tenker jeg på før jeg skal på tur. Og jeg tok ikke sjansen på å skrive om det rett før jeg dro, fordi jeg mistenker skjebnen for å ha sansen for en god nyhetssak. «Blogget om flystyrt samme dag som flyet hun satt i styrtet.» Den hadde slått an på forsiden av VG.

Kvelden før jeg skal fly ligger jeg alltid våken en stund, og tenker på mulighetene for at alt som skjer i livet er bestemt på forhånd. At jeg er som en karakter i en bok eller en brikke i et spill. At jeg ved å sette meg på et fly, tar et valg som kommer til å bli en av de siste tingene jeg gjør.

Disse tankene kommer som en sånn allvitende fortellerstemme som gir frampek i en bok. «De skulle ikke ha satt seg på det flyet. Men for å se det positive; de ville få svært liten tid til å dvele ved angeren.» (Jeg vet at dette er en smule sprøtt, men så lenge man vet at man er gal så er man innafor.)

Men så tenker jeg at dersom alt er forhåndsbestemt, så vil jeg jo før eller senere bli skrevet ut av showet likevel. Da kan jeg like gjerne leve det livet jeg ønsker, og ta sjansen på denne flyturen.

Heldigvis gjorde jeg det − for nå sitter jeg i San Francisco og skriver dette. Fantastisk fin by! Forteller mer om det senere. 

(Dette innlegget skulle egentlig kommet på onsdag, men på grunn av wifitrøbbel ble det først nå. Første oppdatering fra turen kommer veldig snart!) 

 

*Kilde: Foreldre & barn, intervju med purser Ellen Halvorsen.

Vil du følge bloggen min på Facebook? Vi kjører fra kyst til kyst i USA de neste fem ukene :) 

#roadtrip #roadtripusa #usa #usamedbarn #reise #sommer #ferie #sommerferie #flyskrekk #muligensirrelevant #nettavisen  

Slik får du ferien til å svare til forventningene

Dagene før en lang ferietur er alltid fulle av forventninger. Dette skal bli så bra! Endelig skal vi få tid til å bare være sammen. Vi skal være så avslappede, vi skal spise supergod mat hele tiden, og vi skal kose oss så vanvittig. Vi har jo planlagt denne turen i flere måneder, det kan ikke bli annet enn perfekt!

Eller ... hvordan var det på forrige ferietur, igjen? Kranglefantene ble til små englebarn som satt og holdt hverandre i hånden med et smil, sola skinte hver dag, all maten var god, hotellet var fantastisk, ingen ble slitne, alle var blide hele tiden og mannen syntes plutselig det var kjempemorsomt å være med på shoppingtur.

Nei? 

Jeg tror den store hemmeligheten ligger i å være realistisk. Pessimistisk vil noen kanskje kalle det, men jeg holder på mitt; jeg er realistisk.


De magiske øyeblikkene kommer selv om man forventer litt motgang − jeg lover! 

 

Jeg er realistisk fordi:

♥ Vi skal dra hjemmefra mellom klokka fire og fem om morgenen på avreisedagen.

♥ Vi skal fly i til sammen 13 timer og 20 minutter med to ganske små barn.

♥ Det er midt på dagen når vi kommer frem, mens i våre hoder er det midnatt.

Jeg har ingen rosa forestillinger om at dette kommer til å gå som smurt. (Her kan du lese om vår forrige flytur

 

Og når vi kommer frem:

♥ Vi skal på roadtrip med barn som pleier å spørre «Er vi fremme snart?» fem ganger på en halvtimes kjøretur.

♥ Det blir sikkert et par spyepisoder i bilen.

♥ Vi kommer til å spise en del kjip mat fordi vi ikke synes vi kan snu etter vi har satt oss og sett menyen.

♥ Det kan godt hende det blir regn akkurat den uka vi skal være på stranda.

♥ Vi kommer noen ganger til å bli litt lei av hverandre, og ønske at vi hadde reist sammen med flere familier.

♥ Ungene kommer til å bli slitne og grine, og minst et par ganger i uka kommer de til å si at de vil hjem igjen − nå!

♥ Vi kommer til å bruke tid på å komme oss til typiske turiststeder, som ikke var så spennende likevel.

♥ Jeg kommer til å bli solbrent.

♥ Vi kommer til å feilberegne hvor lang tid det tar å kjøre fra A til B, så vi blir tvunget til å leie rom på det første, men slettes ikke beste overnattingsstedet vi finner. 

Dette høres kanskje litt negativt ut? Neida! Ikke i det hele tatt. Dette er tross alt ting som etter all sannsynlighet kommer til å skje innimellom.

Din liste ser kanskje litt annerledes ut, men poenget er det samme. Så lenge du ikke har en illusjon om en perfekt ferie, har ikke sånne hendelser noen kraft til å ødelegge. Når det skjer, kan du trekke på skuldrene og ikke bry deg så mye om det. Og hvis det ikke skjer, får du en positiv overraskelse. Ingen spying i bilen i år? Yes!

Jeg forventer faktisk at det blir en superbra ferie. Og jeg gleder meg vanvittig! Det er ingen motsetning mellom å se frem til sol, god mat, shopping, bading og flotte opplevelser, og det å vite at litt dagligdags småtrøbbel har en naturlig plass i bagasjen. 

God ferie! ♥

 

Hvis du klikker her og følger bloggen på Facebook, kan du "bli med" oss fra stat til stat i USA de neste ukene :)

#roadtripusa #sommerferie #sommer #ferie #usa #flymedbarn #reise #reisetips #usapåtvers #muligensirrelevant #nettavisen 

USA på tvers med barn - hva pakker vi?

Nå er det bare én uke igjen til vi drar på fem ukers roadtrip i USA, og pakkingen er i full gang. Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av å pakke minst og lettest mulig − i går vurderte jeg seriøst å veie badehåndklærne våre for å velge ut de fire letteste.

Det er utrolig irriterende å komme hjem igjen med noe i kofferten som ikke har vært i bruk. Drasse med seg et klesplagg eller et par sko over halve jordkloden uten å bruke det? Det gidder jeg ikke, altså.  

Derfor er jeg interessert i høre fra mer eller mindre erfarne familieroadtrippere, hva pleier dere å ha med, og hva dropper dere?  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er rimelig sært, ja. Men jeg kan forklare. Det skal fungere som et alternativ til donuts-frokoster + som billig lunsj i bilen når vi er på farta. Og har du prøvd å finne skikkelig grovt brød i USA? Da skjønner du nok.
 

Jeg har også noen tips å dele, siden vi var i USA for to år siden:

♦ Selv om dollaren svinger en del er prisnivået i USA − med unntak av New York og andre storbyer − mye lavere enn i Norge. Så om du reiser med små barn er det liten vits i å pakke bagen full av barnemat, babysåpe, bleier og våtservietter hjemmefra. Utvalget er helt topp − og du vil finne mange varemerker dere kjenner fra før.

♦ Ikke pakk klær for mer enn én uke, selv om dere skal være mye lenger. Det er selvbetjeningsvaskerier på de fleste overnattingssteder.

♦ Hvis økonomien tillater det, bestill eget sete på flyet til barn som er mellom 9 måneder og 2 år. Det er tungt å ha et barn på fanget i 8 timer eller mer, og hvis poden etter hvert sovner er det godt å få armene fri en stund. Er barnet yngre enn 9 måneder kan du forhåndsbooke en hengekøye gratis, og er barnet over 2 år bestiller du vanlig barnebillett med eget sete.

♦ Leie av GPS i bilen er dyrt, og unødvendig. Google Maps på telefonen fungerer nemlig helt utmerket. På forrige tur brukte vi min telefon til å finne veien, og ekstrautgiften for databruk i utlandet var på 85 kroner. 

♦ Å leie bilseter til barna hos utleiefirma er også dyrt. Invester i å leie barnesete til minstemann hvis det er behov for bakovervendt, og ta med rimelige sitteputer hjemmefra til eldre barn. Denne gangen har vi skaffet oss ett «sammenleggbart» bilsete til minstemann på finn, og jobber med å skaffe en rimelig sittepute til eldstemann. Planen er å donere dem til utleieselskapet ved hjemreise, for å frigjøre plass i koffertene til alt vi har shoppet.

Vi er vant til å tenke på planter som trenger vann og post som må tas inn − men når turen varer i fem uker er det litt flere hensyn å ta.

Maten i kjøleskapet − det er ikke mye som kan holde seg hele sommeren, så vi prøver så godt vi kan å spise det tomt før vi drar.

Regninger i posten − vi trenger muligens noen som kan åpne brev og ringe oss og lese opp kid- og kontonummer så vi kan få betalt før fristen går ut.  

Skittentøy − det bør ikke ligge noenting i skittentøyskurvene, på fem uker kommer forråtnelsesprosessen godt i gang hvis det er litt fuktig oppi der. Så her er det bare å vaske i vei.

Er det flere ting også kanskje, noe jeg ikke har tenkt på?

Og kanskje noen har gode tips til 11-12 timers flytur med to gutter på 7 og 3 år? Da blir jeg glad.   

 

Hvis du klikker her og følger bloggen på Facebook, kan du "bli med" oss fra stat til stat i USA de neste ukene :)

#roadtripusa #pakketips #sommerferie #sommer #usa #flytur #flymedbarn #leiebil #reise #reisetips #usapåtvers #muligensirrelevant #nettavisen 

Tiden er kommet for å gi ungdommene et spark bak

Årstiden, altså. Ingen har godt av å svime rundt uten noe å gjøre i to måneder. På tide å få seg en sommerjobb! 

I tillegg til å forstå sammenhengen mellom arbeidsinnsats og belønning, blir det for mange en inngangsport til en deltidsjobb etter skoletid. Advarsel: Nyttig livsvisdom kan følge med på kjøpet. 


Sommerjobben trenger ikke å vare hele sommeren, altså. Noen stranddager må alle få tid til.  
 

En slik jobb fikk jeg da jeg gikk på ungdomsskolen. Her lærte jeg mye, men ingenting av det var direkte relatert til jobben: 

Jeg var 15 år gammel og vasket fellesarealene i et leilighetskompleks for eldre mennesker. Noen av beboerne mente at jeg brukte for mye vann, andre mente at jeg brukte for lite. Når jeg møtte noen i gangen var det alltid uforutsigbart om det var en av dem som synes det var for mye, eller en av dem som syntes det var for lite. Det eneste som var stabilt var at ingen var fornøyde. Lærdom: Man kan ikke gjøre alle til lags. 

Toalettet jeg måtte vaske var den verste delen av jobben. Det var alltid tiss på gulvet rundt doen, oppå lokket og på setet, og lukten var intens. De første gangene sparte jeg dette til slutt, fordi bare det å gå inn der bydde meg sterkt imot. Men etter hvert ble jeg lei av å grue meg til å vaske doen, så jeg gjøv løs på den med en gang jeg kom dit. Lærdom: Gjør unna det verste først.

Vanligvis gikk jeg dit rett etter skolen, på en snarvei gjennom skogen. Men i vinterferien måtte jeg ta bussen dit, og sovnet. Da jeg våknet og så hvor jeg var trykket jeg på stoppknappen og gikk en smule omtåket av på neste buss-stopp. Det snødde tett, og jeg gikk i en time før jeg var tilbake der jeg skulle gått av bussen. Jeg ankom fra motsatt retning av det jeg pleide, og det hadde snødd så mye at alt så annerledes ut. Jeg fant ikke stien jeg pleide å gå, og gikk meg rett og slett vill på vei til jobb. Etter å ha stolpet rundt på et jorde en stund, fant jeg tilbake til hovedveien, og fulgte den i stedet. Da jeg kom frem, sliten, nedsnødd og forfrossen, følte jeg at jeg hadde besteget Mount Everest. Og jeg satte i gang å vaske. Lærdom: Det er ingen kjære mor. (Og hold deg våken på bussen!)  

I tillegg til alle de eldre bodde det en yngre mann der, han var nok i 30-årene. Han var ubarbert, gikk alltid i joggebukse, og pleide å komme ut fra leiligheten sin og henge rundt der jeg vasket. Det var sjeldent han sa noe, og han virket heldigvis likegyldig til vannmengden. Han bare fulgte meg med øynene. De gangene han snakket til meg spurte han om å bomme røyk, eller om jeg ville være med inn i leiligheten hans. Én gang fristet han med nystekt Grandiosa, men jeg holdt stand og vasket videre. Lærdom: Ikke ta imot alle tilbud du får.

Så har du ungdommer i huset, gi dem et (vennlig) spark bak, så de kommer seg ut og finner en sommerjobb. De får egne penger i lomma, du får beholde flere av dine penger og de får høyst brukbar livsvisdom på kjøpet. Ingen dårlig deal, det? 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? :)

#sommerjobb #ungdom #førstejobb #livsvisdom #lommepenger #muligensirrelevant #nettavisen 

Money, money, money ...

Jeg har tømt sparebøssa! 

I flere år har jeg lagt 20-kroninger på en lukket sparebøsse, og hadde absolutt ingen anelse om hvor mange penger det kunne være på den, før i går. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


De siste ukene har bøssa vært så full at jeg måtte legge myntene inn litt på skrå og gi dem en ekstra dytt for å få dem nedi.

Det er den letteste sparingen jeg har gjort noen gang - hver gang jeg har fått en 20-kroning eller to i vekslepenger, har jeg lagt dem på bøssa. Jeg anbefaler metoden! Det er så lite der og da, man merker ikke at pengene blir borte - akkurat som når man bruker en 20-kroning her og en 20-kroning der ... 

I går fant jeg frem boksåpneren og lot myntene renne ut på kjøkkenbenken. Det ble en imponerende haug, synes jeg. 

Jeg la dem i stabler på fem, og rekker på ti. Ser du hvor mye det ble? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

3960,- Ikke så verst? 198 20-kroninger. 

Pengene har hele tiden vært øremerket en spesiell ting; et lerretsopptrykk av et av Terry Redlins bilder. I sommer når vi skal til USA, skal jeg endelig besøke galleriet hans i South Dakota og ta et av favorittmotivene mine med meg hjem.  

Nå er det bare to uker til vi drar på tur, og mange kvelder går med til å sitte og stirre drømmende på USA-kartet på google maps. Jeg zoomer inn sånn at jeg ser hele landet fra kyst til kyst, ser på alle stjernene jeg har merket av, og legger til noen nye stjerner. 

Jeg gleder meg til å blogge om alt vi opplever på turen - håper dere vil følge med oss fra stat til stat! 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? :)

#sparing #sparebøsse #mangebekkersmå #snartroadtripusa #muligensirrelevant #nettavisen

Er det lov å snakke om kroppspress når man er tynn?

Nesten hver gang kropp debatteres så nevnes catwalkmodellene. De er for tynne. De har spiseforstyrrelser. De er dårlige forbilder. Og bare så dere vet det; menn liker kvinner med former.

Kroppspress handler om mer enn vekt

Ja, vi burde hatt et større mangfold på catwalken. Men det handler da om så mye mer enn det! Handler det ikke egentlig om at jenter læres opp til å tenke at verdien deres er lik hvor fysisk attraktive de er? Og at hvor fysisk attraktive de er vurderes ut ifra hvor mye de ligner på det typiske kvinneidealet? Og at det typiske kvinneidealet begynner å inneholde mer og mer kunstige fyllstoffer?  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Du trenger litt kjøtt på beina

Flere ganger har jeg hevet stemmen og sagt noe om kroppspress, og blitt møtt med blikk som går oppover og nedover kroppen min, og beskjed om at jeg ikke vet hva jeg snakker om.  

Jeg har veid det samme siden jeg var 14, og har alltid fått høre at jeg er for tynn. Det er ingen ende på kommentarene, og jeg har selvsagt blitt mistenkt for å ha spiseforstyrrelser. «Du trenger litt kjøtt på beina», «Renate kan få det siste kakestykket, hun trenger det», «Åh, du drikker helmelk, så bra! Det har du godt av». Jeg fikk også høre tidlig i tenårene at stroppeløs kjole ikke var noe for meg, fordi jeg «ikke hadde noe å henge den på».

Er ikke dette også kroppspress?

En stund i tenårene fikk alle kommentarene meg til å tro at jeg så anorektisk ut. Det hendte at jeg pekte ut en ekstremt tynn jente og hvisket til venninna mi om jeg så like tynn ut som henne. Jeg ville ha bekreftelse på at jeg ikke var så tynn som jeg var blitt inni hodet mitt.

Er du tynn får du holde kjeft

Nå er jeg voksen, og vet at det er noe som heter å være naturlig tynn. Det innebærer at man kan ha et normalt kosthold, eller til og med spise veldig mye, uten at det vises på kroppen. Det kan virke urettferdig for dem som jobber med å holde vekta nede, så jeg pleier klokelig å holde kjeft når kvinner rundt meg snakker om slanking. Jeg har innsett at det ikke er noe poeng for meg å ta del i en slik samtale, alt jeg måtte finne på å si vil tolkes som en provokasjon. Det går fint, jeg har uansett ingen slanketips å bidra med.

Men jeg nekter å la mine gener hindre meg i å ha en stemme i debatten om kroppspress.

Jeg er ikke en representant for de tynne. Hvilket tall kroppen min utløser når jeg tråkker på en vekt har da veldig lite med meg som person å gjøre? Jeg velger selv hva jeg vil representere, og jeg er en av dem som er drittlei av at alt skal være så perfekt.

Fiks meg her og fiks meg der

Kroppspress handler nemlig ikke bare om det å være tynn eller tjukk. Det handler om at det finnes normer for hver eneste bittelille bit av kvinnekroppen.

Idealene er ofte modeller, filmstjerner og artister med et helt crew av makeupartister i ryggen, og vi ser dem bare på instagram, i magasiner og på tv. Det er plettfri fasade og symmetri som gjelder, og vekt er bare en liten del av dette.

Like viktig er størrelse og fasong på pupper og rumpe, hvor stram man er i kroppen og hvor glatt huden er. Størrelsen på nesa, fargen på tennene, teksturen på hårmanken. Lengden på øyevippene, formen på leppene og symmetrien i øyenbrynene. I NRK serien «Innafor» lærte vi i episoden «Fiks meg» at det til og med finnes en standard for hvordan en kvinnes underliv skal se ut. 

«Kan man operere bort et dårlig selvbilde?» spurte programlederen.

«Ja, i veldig stor grad. Helt klart», svarte kirurgen. Han som tjener penger på hver eneste operasjon, på hvert eneste kompleks.

Nye pupper i stedet for lappen?

Ikke misforstå - jeg prøver også å gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg er ikke motstander av sminke eller av å barbere leggene. Med ujevne mellomrom får jeg innfall om å trene litt, eller å spise litt sunnere. Jeg farger til og med håret mitt, siden det begynte å bli grått da jeg var 18. (Vel, gjorde i alle fall ...

Det jeg protesterer mot er at jentene som vokser opp nå skal bombarderes med retusjerte bilder, skjønnhetsopererte bloggere og rabattkoder på forstørrelser av alt som måtte være for lite fyldig.

Vi må reagere på dette før det blir så normalt at ingen lenger tenker selv, og foreldre begynner å overtale døtrene sine til å la være å røyke ved å friste med nye pupper i stedet for billappen.

Får man flere venner av å være pen?

Veldig mye av det vi mennesker gjør, gjør vi for at andre skal like oss. Et sosialt liv er viktig for å ha det bra. Er det derfor mange vil fikse på ting?

Er utseendet det du setter mest pris på ved vennene dine?  

Menneskene jeg bryr meg om kommer i alle former, farger og fasonger. Noen setter jeg pris på fordi de har en fantastisk humor. Andre er omsorgsfulle og gode lyttere. Noen har samme interesser som meg. Andre deler de samme nevrosene. Noen ganske få har alle disse egenskapene. Vi støtter hverandre når ting går dårlig og heier på hverandre når ting går bra.

Mange har jeg vokst opp sammen med og deler historie med. Enkelte har jeg truffet på skole eller jobb. Én, som nå er en av mine aller nærmeste, møtte jeg fordi vi trengte en gitarist i et band jeg spilte i.  

Aldri har jeg møtt noen og tenkt; oi, hun er pen, jeg håper vi kan bli venner.

Kravene jeg stiller til menneskene rundt meg har ingenting med utseende å gjøre. Jeg krever at de er til å stole på. At de tåler at jeg er meg. Og jeg setter pris på om de har en personlig hygiene som ikke gjør det problematisk å oppholde seg i samme rom.

Du er mer enn kroppen din

Det er liksom noe stusselig over å ha kroppen som sitt beste kort. Hvis man baserer selvtilliten på utseendet sitt er man dømt til å gå på en smell før eller senere. Uansett hvor mange penger man legger i å fikse her og fikse der, så vil tyngdekraften gjøre seg gjeldende til slutt.

Bortkasta penger i det lange løp, altså. Bruk dem heller på å reise og oppleve ting. Ta et kurs og lær noe nytt. Spis middag på restaurant med gode venner.

Og enten du er tjukk eller tynn, har smale eller fyldige lepper, stor eller liten rumpe - du har lov til å si fra:

Jeg er god nok som jeg er! Og jeg er mer enn det du ser.  

 

(Teksten har tidligere vært publisert på Kvinneguiden.) 

Vil du følge bloggen min på Facebook? :)

#sommerkroppen2017 #kroppspress #selvbilde #sunnfornuft #muligensirrelevant #neiforrestendetteerrelevant #nettavisen

hits