juni 2016

10 tips til å fremstå (passelig) vellykket på Facebook

Facebooketikette er et minefelt. Det gjelder å fremstå sånn akkurat passe vellykket. Du vil ikke virke som en kjedelig person med et skikkelig A4-liv, men du vil også for enhver pris unngå å falle nedi «irriterende perfekt» -båsen.

Det gjelder å finne balansen, det gjelder å please publikum, som er vennelista di. Og det er lettere enn du kanskje tror! For det som er så fint med Facebook er at vi kan klippe ut (la være å poste) det som ikke passer og lime inn (poste) det som passer inn i det virkelighetsbildet vi ønsker å servere verden. Ved å følge disse tipsene vil du oppnå en kledelig grad av vellykkethet (på Facebook).  


Har du postet skrytebilde av den perfekte dagen i alpinbakken, kan du senere jevne det ut med et bilde som røper hvordan den perfekte dagen endte.  

1. Hvis du ikke er sammen med venner så ofte, og kanskje heller ikke har så mange − post bilder på Facebook hver eneste gang du er hos noen, får besøk eller går på kafé. Ettersom det er mer vanlig å bare poste fra en og annen sammenkomst innimellom, vil frekvensen bli omtrent lik andres, og ingen kan vite at du har dokumentert 100% av ditt sosiale liv.

2. De fleste statusoppdateringer som omhandler kroppslige symptomer bør unngås. Å fortelle at du ligger på sykehuset med brukket arm er innafor, men hvor mange timer du tilbrakte på toalettet etter en nattlig kebab fra en restaurant på hjul, er utafor. Helt utafor.

3. Hvis du ser smashing ut i bikini, ikke post bikinibilder. Det er utrolig irriterende å se bilder av folk som ser bra ut i bikini, spesielt hvis det er #nofilter og på stranda langt syd. På den annen side, hvis kroppen din liker seg best under et pledd på sofaen og bærer preg av det i både form og farge - post bikinibilder. Da er du tøff, kul og feminist.

4. Vær ærlig, men ikke for ærlig. For mye ærlighet er klaging. Ingen liker folk som klager. Da er det bedre å juge litt. Eller nei, det er ærlighet vi vil ha. Nei, forresten, hvordan folk egentlig har det blir bare for mye å ta inn over seg. Jug. Det er det greieste.

5. Ikke post så mange koselige kjærestebilder og offentlige kjærlighetserklæringer. Husk den gyldne regelen: «The best sign of a healthy relationship is no sign of it on Facebook.» Ergo: Jo flere søte nussebilder og klissete beskjeder på den andres vegg - jo sikrere blir vennelista di på at forholdet deres synger på siste verset. Og det er jo ikke særlig vellykket, er det vel?


Har du skrytt av dine fantastiske karameller, kan du gjenopprette balansen ved å poste bilde av ditt katastrofale forsøk på ostekake. 

6. Hvis du brenner for noe, og liker å fortelle om dette på Facebook, husk at størsteparten av vennelista di ikke er like tent. Enten det er politikk, religion eller jobben din som får deg i fyr og flamme, holder det å minne folk på det sånn omtrent en gang i måneden. Husk - du skal please publikummet ditt, det er det som gjelder på Facebook.

7. Ikke bruk ordet hverdagslykke. Her er det bedre å gå for «show - don't tell». Se over profilen din en gang i blant. Er det mye lykke, sørg for å poste noen litt sure oppdateringer. Det krever litt øvelse å treffe blink her, det må ikke gå over i klaging. Start forsiktig med å ytre mild misnøye over været en dag det regner.  

8. Oppdater profilbildet ditt akkurat så ofte at de som stalker deg ikke mister interessen, men ikke så ofte at du virker selvopptatt. Hvis det er mindre enn én uke siden sist du byttet profilbilde, og ansiktet ditt fra en ny vinkel er det mest interessante du har å dele med verden - ta en Facebookpause frem til trangen til å dele går over. Når du først poster nytt profilbilde, unngå trutmunn og intenst blikk. Gå for «jeg er snill, søt og til å stole på» -looken.

9. Er du i en periode der livet føles helt perfekt, husk at dette kan virke støtende på andre. Let etter uperfekte elementer du kan krydre statusoppdateringene dine med. Det trenger ikke å være så ille, men det vil redde deg fra «irriterende perfekt» -båsen. Hvis du vanligvis poster utenlandsturer, restaurantbesøk, vakre barn, glitter og stas, vil selv enkle ting som en vissen blomst i vinduskarmen (Å nei! :O Glemte å be noen om å vanne mens vi var på Maldivene!) eller en litt rotete kjøkkenbenk (Mannen har laget middag igjen - OMG er det  vanskelig å rydde etter seg?) høste stående applaus i form av mange likes.

10. I motsatt fall, du har mista jobben, kjæresten har flytta ut, bilen vil ikke starte og det er vepsebol under verandaen din - finn ørsmå positive ting og fokuser på dem. Unngå å belemre vennelista med dine vanskeligheter. Trøstespiser du is? Dander isen lekkert, gå ut i sola og ta bilder av den. Ta av sokkene og få med føttene dine på bildet. Post bildene med kommentaren «koser meg med is på verandaen», og løp inn igjen før vepsen rekker å stikke deg. 

For flere livsendrende leseopplevelser, følg bloggen på facebook! :) 

#facebook #hverdag #humor #lesmellomlinjene #sosialemedier #facebookhumor #gøy #hæsjtægg #muligensirrelevant

"Kan vi itte jime den?"

 

- Lillebror, er det du som har ødelagt Storebrors fly? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

«Ja, det var jeg. Jeg gjo'e det. Jeg kjippa den»

- Klippa du i Storebrors fly?!

«Ja, jeg gjo'e det.»

- Det var veldig dumt. Storebror kommer til å bli lei seg når han får se det.

«Kan vi jime den?»

- Jeg vet ikke om vi kan lime den, det er ikke så lett.

«Kan vi itte jime den?»

- Jeg tror ikke det blir så bra, vingen er så tynn.

Et øyeblikks betenkningstid. 

«Kan vi gjemme den?» 

...

Følg gjerne bloggen på facebook :) 

Beklager, faktor 30, men jeg orker ikke mer!

Vi kom ikke mange dagene inn i solkremsesongen før jeg fikk nok. Av faktor 30. 

Jeg er så drittlei av den seige, tjukke smørja jeg må gni inn i ansiktet på to svært motvillige barn hver eneste morgen. Med en gang jeg finner frem solkremen, løper guttene mine i hver sin retning. Den ene synes det er litt morsomt frem til jeg får tak i ham, men idet en klatt krem plasseres på hvert kinn er moroa over. Den andre skriker i panikk og jeg finner ham hyperventilerende under et bord eller bak en gardin, mens han prøver å dekke mest mulig av ansiktet med hendene sine. Jeg klandrer ham ikke. Solkremen har omtrent samme konsistens som sinksalve, (er det sinksalve?) og å spre denne guffa utover et ansikt i bevegelse er ikke gjort på et øyeblikk. 

På apoteket informerer de mer enn gjerne om hvor viktig det er at barna blir beskyttet mot solen, og det er bred enighet om at det magiske faktortallet er 30. Minst faktor 30. Aller helst vil de selge meg faktor 50, og de har ingen skrupler med å spille på dårlig samvittighet. Solkremprodusentene ønsker selvfølgelig at vi skal kjøpe mest mulig solkrem.

Mor i huset bør ha en egen ansiktssolkrem med høy faktor, som både gir matt hud og forhindrer rynker. (Matt hud? På en varm sommerdag? Svett hud er ikke matt, uansett hvor god kremen er.) De yngste må selvsagt ha faktor 50 fra hårfestet til tåneglene, mens andre familiemedlemmer kan klare seg med faktor 30, så lenge de husker å smøre seg ofte, med en håndfull krem hver gang. Og restene som blir igjen er det nesten livsfarlig å bruke neste år. Kast det og kjøp minst tre nye solkremer! 


I denne habitten spiller det kanskje ikke så stor rolle om han er smurt med faktor 20 eller 30? 
 

Jeg har delvis latt meg rive med, men faktor 50 har jeg aldri kjøpt, der går grensa. Faktor 30 er ille nok, og bra nok. For hvordan i all verden kan man bli solbrent når huden er dekket av et hvitt lag som fysisk forhindrer solstrålene i å treffe huden?

Med overtalelsesteknikker og andre (mindre pedagogiske) metoder har jeg hver dag klart å få klint gørra sånn passe jevnt fordelt utover ansiktene til mine stakkars små, så de løper ut med en tynn, hvit film i ansiktet. Her er det i alle fall ingen fare for at noen skal bli solbrente! Ei heller brune.

Men nå er det altså nok. Faktor 30 - din tid her i huset er forbi.

Jeg har trosset alle gode råd og anbefalinger, og har kjøpt inn én solkrem til hele familien. Ja, det er en dramatisk avgjørelse, jeg er klar over det. Tenk - bare én! Den er uparfymert, har faktor 20 og er kjøpt på apotek, jeg er da ikke helt uansvarlig heller. Men det viktigste er at den er lett å smøre ut, og uttrykket i øynene til guttene mine når jeg tar den frem er betydelig mindre angstfylt og desperat enn blikket faktor 30 tuben fremkaller.  

Som dere sikkert skjønner er dette innlegget ikke sponset av solkremprodusenter. (Men hvis noen skulle ønske å sende meg noen tuber, så kjører vi altså faktor 20 fra nå!)  

Følg gjerne bloggen på facebook! :) 

hits