juni 2015

Crazy fan møter verdens beste trommis...

Oppe til høyre: "I'm watching you..."  Skeptisk livvakt. 

Det at jeg velger å legge ut et såpass uheldig bilde av meg selv, attpåtil på en skikkelig bad hairday, burde kanskje si alt. Men, for å forstå betydningen av dette bildet trengs litt bakgrunnsinformasjon. 

Jeg har selvfølgelig alle Foo Fighters platene. Og dvd'ene. Jeg har minst 10 Foo Fighters t-skjorter. Og en tacky Foo Fighters julegenser med en sinna rockepepperkakemann på. Jeg har en stor, innrammet plakat av Foo Fighters på veggen hjemme. Og en tøyveske det står Foo Fighters på. Jeg går så klart på alle konsertene. 

Da min første sønn ble født, 9 uker før termin, satt jeg med ham på brystet i dager og uker inne på nyfødtintensiven og sang «Still» av Foo Fighters, så lavt at ingen andre kunne høre hva jeg sang. Den er perfekt til å synges lavt, og min lille baby roet seg hver gang jeg sang den. Jeg fortsatte å synge den som nattasang i flere år, og han liker den ennå. 


Dette bildet av min lille (nå litt større) sønn har vi på veggen hjemme. Ordene på bildet er fra en låt Dave Grohl skrev etter en episode der han trodde han skulle miste Taylor. Teksten passer perfekt til situasjonen vi var i da bildet ble tatt.   

Av Foo-medlemmenes sideprosjekter er Taylor Hawkins & the Coattail Riders min favoritt. Jeg spiller trommer selv (på et litt annet nivå...), og bruker selvsagt Zildjians Taylor Hawkins trommestikker.

Det skal være sagt - det hadde ikke gjort noe å treffe på Dave, altså! Men han hadde dratt avgårde litt tidligere med familien sin.

I Oslo bor rockestjernene på ett hotell. Hver gang. Så går man kanskje tilfeldigvis forbi bakdøra til dette hotellet noen timer før Foo Fighters skal spille, og der står det muligens 6 svarte van'er med skyvedørene åpne, mens det rundt dørene på bygningene står et par menn det oser bodyguards av lang vei. Da ville kanskje enkelte falle for fristelsen til å bli en stund. Når de ansatte på hotellet begynner å feie fortauet mellom hotellet og bilene, kan det kanskje være vanskelig å løsrive seg? Ja, det kan kanskje det. 

Jeg vil faktisk ikke fortelle mer. Annet enn at jeg lovet Taylor å ikke ta bilde av babyen hans, og det gjorde jeg ikke heller. Jeg ventet høflig mens han plasserte ungen i bilen. Men jeg har sett babyen til Taylor Hawkins, bare så dere vet det. 

Var forresten på konserten også! Som en sånn liten btw-notis. 


Først stod jeg bak her. Foo Fighters fansen er ikke tam, og ettersom jeg verken er veldig høy eller veldig sterk valgte jeg å bli på plassen jeg fant ved gjerdet inntil "scenetungen". Jeg stod rett ved en litt større sirkel som var midt på scenetungen, og lurte litt på hva dette var. 

Det viste seg plutselig at det var en liten scene, og plasseringen vår var tidenes lykketreff. Mens Dave stod langt ute på scenetungen og holdt show alene, steg plutselig resten av bandet opp "fra gulvet" rett foran meg. RETT FORAN. Og Dave kom løpende tilbake.  


Kvelden var reddet! Jeg stod faktisk så midt i smørøyet at kameramannen fant ut at det beste stedet å stå var her: 

Men det gjorde ingenting, for jeg kunne se over ham. 

The end. 

 

hits