hits

mai 2017

6 ting vi kan lre av barna

Et lite hverdagsglimt fra i fjor hst:

Snn som nettopp har sttt opp med feil bein: Jeg er SULTEN! Jeg er sulten N!

Upedagogisk, irritert mamma som forsker f fyr i vedovnen for tredje gang, og har meglet i minst fire krangler om lego fr klokka sju: Da synes jeg du skal kjenne godt etter p den flelsen, og tenke p at snn er det mange barn som har det hver dag - men de fr ingen mat.

Snn som var med og bar bsse for tv-aksjonen: Jo-ho! De som ikke har mat, de fr av Rde Kors!

Han hadde jo samlet inn penger som Rde Kors skulle bruke p skaffe de fattige mat - og dermed var verdens sultproblemer lst.

Og der har vi frste leksjon fra de sm:

1. Ditt lille bidrag er viktig

Barn har som oftest en urokkelig tro p at deres egen innsats betyr mye - de tror p at det gr an forandre verden, rett og slett. 

Ettersom vi vokser og erfarer, og daglig ser all verdens elendighet p nyhetene, s forsvinner denne innstillingen hos mange. Det er s mye som m endres p, det blir for overveldende. Spiller det noen rolle hva lille JEG gjr, i den store sammenhengen? Har det virkelig noe si om jeg bruker stemmeretten min, sorterer spla mi, handler brekraftige varer eller gir noen kroner til Unicef? 

Selvflgelig gjr det det! ville han nok sagt, 7-ringen som tok med seg en sort sppelsekk, og skulle ut og plukke all spla i hele verden.

Og jeg synes vi skal hre p ham.

Du er kanskje en drpe i havet, men uten drper hadde det ikke vrt noe hav. 

2. Tr  prve

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fr Lillebror gikk p skateboardet hadde han sett Storebror gjre det, og sa: Jeg 'kaj ogs 't p 'kateboard!

Under en fotballkamp snnen min var med p skulle keeperen byttes inn, og en gutt p laget argumenterte for f prve seg: Kan jeg? Jeg har aldri sttt i ml fr! 

Barn tenker som oftest at de kan, inntil det motsatte er bevist. Og hvorfor ikke? 

Er det noe du har skikkelig lyst til - prv det! En ny treningsform, et sprkkurs, en jobb du har lyst til ske p eller kanskje en person du har lyst til bli kjent med? Gr det ikke s bra som du hadde hpet, s har du i alle fall prvd. Sjansen er stor for at du fr det til, og at dette nye vil gi deg mye glede. 

3. Spr nr det er noe du lurer p

Hvorfor har du p deg den? Hva er det for noe? Hvorfor heter den det? Jammen hvorfor?

Barn spr om det de lurer p, og lrer derfor mye hver eneste dag. Hvorfor slutter vi med det egentlig?

4. Lev i yeblikket

Barn lever her og n, og det som skjedde for en time siden eller skal skje i morgen, vies lite oppmerksomhet. Falt verden i grus klokka to, er da ikke det noe hinder for vre tvers-i-gjennom lykkelig klokka tre!   

Det er ikke like lett for oss, med alle vre voksne bekymringer og forpliktelser. Men kanskje vi kan klare det av og til? la alle stressende tanker fare, og bare nyte det som skjer her og n, enten det er en god middag, et varmt bad eller en fin kveld med venner. 

5. Si det som det er

Her br vi kanskje ikke flge barnas eksempel helt til punkt og prikke - det er ikke akkurat ndvendig fortelle en tilfeldig forbipasserende hvor stor du synes rumpa hennes er.

Men mten barna snakker p er s befriende - de er ikke bundet av andres forventninger om hva som er vanlig, akseptabelt eller kult. De bare sier det som det er, og vi slipper lure p hvor vi har dem.

Jeg liker vre sammen med folk som tr vre rlige - bde om seg selv og om ting som gjelder meg.

6. Lag dine egne regler

Nr jeg spiller spill med Lillebror aner jeg ikke hva som foregr. I dag spilte vi Memo, et spill jeg trodde jeg kunne. Men nei da, her var det om gjre plukke de beste kortene, og den som rakk grabbe dem til seg raskest vant. Jeg tapte, for jeg hadde visst tatt de drlige kortene. 

S lenge det ikke skader noen andre, kan du lage dine egne regler i livet. G med flosshatt, si opp jobben og flytt ut i skogen, f tte unger eller mal huset ditt rosa, hvis det er det du har lyst til. Det er gy nr folk gjr ting litt annerledes!

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :) 

#barn #hverdag #familie #inspirasjon #frihet #glede #rlighet #muligensirrelevant #nettavisen

rets frste sommerdag - slitet er i gang!

P fredag hadde vi den frste skikkelige sommerdagen - en snn dag som inviterer til hoppe i bikinien, smre hele kroppen inn med solkrem og legge seg ut i sola med en bok og et glass iskald drikke.

S er det bare ligge der hele dagen og se glamors ut. Det er jo helt fantastisk endelig kjenne sol p kroppen etter en lang vinter! Dette er den eneste akseptable holdningen til rets frste sommerdag. Og jeg prver passe inn - jeg prver virkelig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg gidder ikke prve se glam ut med mine blekbl legger med blmerker og elefanthud p knrne, s jeg tok bilde av Mozell-glasset mitt i stedet.

Men jeg kan ikke fordra sole meg.

Dog har jeg lyst til bli fin og brun, og tenker optimistisk hver eneste vr: Dette skal bli det ret jeg blir skikkelig brun! Pappas sorthrede side av slekten blir lett og fort brune om sommeren. Et par av ssknene mine har arvet dette - men ikke jeg. (Jeg fikk i stedet genene for tidlig grtt hr.) Men jeg gir ikke opp. Fr eller senere m jeg jo bli litt mrkere, hvis jeg orker ligge lenge nok i sola.

ligge p magen er det greieste. Da slipper jeg f sol i ansiktet, og jeg kan lese. Det er litt guffent bla i bker med klissete solkremfingre, og de hvite boksidene reflekterer nok sollys til blende meg, men det er greit nok, jeg har i alle fall noe gjre.

P verandaen vr er det et yrende liv av insekter. Nr jeg frst har fersket ett insekt i kravle over meg, regner jeg deretter med at alle uregelmessigheter er insekter. Enhver summende lyd og ethvert hrstr p avveie frer til hysterisk skriking og ukritisk klasking i st og vest.  

Nr jeg har lagt en stund p magen gjr det vondt i knrne. Det er jo ogs viktig variere litt s ikke man bare blir veldig brun p den ene siden - det er ikke srlig stilig. S jeg snur meg.

Jeg har ingen forstelse for at folk kan ligge snn p ryggen i timevis. Jeg kan ikke lese, for da skygger boka for sola, og skal jeg frst sole meg s skal jeg gjre det skikkelig. S da ligger jeg bare der da. Bare ligger der, og gjr absolutt ingenting. Mens sola steker i ansiktet mitt til tlmodigheten tar slutt og jeg spretter opp. Det tar omtrent ti minutter.

Allerede fr jeg fikk barn mislikte jeg denne solingen sterkt. Men n er det enda verre. N fr jeg ikke lide i fred engang!  

P fredag fylte jeg opp plaskebassenget til guttene, og tenkte at det ville underholde dem en stund. Da jeg var ferdig holdt vannet 14 grader, og Storebror sa at det gjorde vondt i beina. Han begynte helle btter med varmt vann oppi bassenget, inntil han inns hvor lang tid det ville ta gjre temperaturen levelig. Da satte han seg inn i stua og s p Scooby Doo i stedet.

Lillebror syntes ogs det var for kaldt, og ville heller leke med lego. Jeg tok med legoen ut p verandaen og la ut et pledd til hver av oss. S begynte jeg lese i boka mi. Jeg hadde ingen grunn til tro at det skulle bli en suksess, for jeg vet jo at Lillebror liker holde meg lpende orientert om alt han gjr med legoen. Og at han ikke gir seg fr jeg sier ja eller tft eller den var fin.

Men jeg holdt ut med konstant avbrutt lesing, ubehagelig varme, vonde knr, irriterende insekter og vanvittig kjedsomhet i over en time. Jeg ser absolutt ingen forskjell p hudfargen, men synes det er en god start.

N ser jeg at yr.no byr p overskyet og regn i et par dager fremover, og det passer meg utmerket.

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#sol #sommer #bleik #vilblibrun #foretslit #varmt #kjedelig #soleseg #muligensirrelevant #nettavisen #behindthescenes

(Jeg bytta tittel p innlegget og droppa hele behind the scenes serien, fordi jeg kom p at det er jo det jeg driver med hele tiden, s jeg trenger egentlig ingen egen serie. Ogs ble den noen sabla drlige titler utav det. :P ) 

Du vet det er p tide begynne trene nr ...

Vi er i siste halvdel av mai, og det er p hy tid tenke litt p sommerkroppen. Sprsmlet er: Hvor hyt skal lista legges? 


Dette er meg etter en av mine svrt sjeldne joggeturer. Det kan se ut som om jeg har tatt i s jeg ble svett, men neida. Det regna. 
 

Jeg tenker at det er p tide trene litt hvis: 

 

1. Du m gynge noen ganger frem og tilbake fr du har nok fart til reise deg fra sofaen.

2. Du er stl i lrene i to dager etter ha satt deg p huk for legge klr inn i vaskemaskinen.

3. Det er litt tungt holde halvannenliters flasken med cola nr du drikker av den.

4. Du er s andpusten etter ha gtt til postkassa at du m sette deg nedp litt fr du gr hjem igjen.  

5. Du blir s sliten av barbere den ene leggen at du bestemmer deg for ta den andre leggen en annen dag.

6. Rumpeballene dine klasker mot baksiden av lrene nr du lper opp en trapp.

7. Du sitter n og tenker: Lpe opp en trapp?! Hvorfor i all verden skulle noen finne p lpe opp en trapp?!

 

Og hvis du ikke kjenner deg igjen i det hele tatt, synes jeg du skal gi deg selv en klapp p skuldra. Sommerkroppen 2017 er i boks - stikk ut og nyt sola! 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#sommerkroppen2017 #sommerkroppen #trening #helse #lavterskel #sommer #sprek #muligensirrelevant #nettavisen 

Hva skal vi si til barna?

Jeg har egentlig sagt at jeg ikke skal skrive om terror, fordi jeg da er med p gi det mer oppmerksomhet. Men n er virkelig grensen ndd for hvor mye jeg kan ta inn uten at noe m komme ut igjen. I dag satt jeg og grein mens jeg spiste frokost. Jeg grein for alle foreldrene som gr og leter etter barna sine i Manchester. 

Hvordan kan noen vre s fulle av hat? Selv for disse krypene hadde jeg et hp om at det fantes en sperre et sted. Men nei.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette for min syv r gamle snn, som sikkert kommer til hre om det p skolen i dag. Jeg fr sprre ham om hva han lurer p, og ta det derfra. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag har de, tilfeldigvis, engelskdag p skolen hans. Snnen min gledet seg. Han har vrt i England flere ganger, og fler nok at dette er litt hjemmebane for ham. Barna har kledd seg i mrk bukse og lys skjorte for etterligne skoleuniform, og de skal snakke engelsk hele dagen. Det britiske flagget er trykket p ukeplanen.

Jeg vet at dette ikke er frste gang det skjer angrep rettet mot barn. Og jeg var p ingen mte upvirket av angrepet mot en familiepark i Pakistan i fjor, eller bussangrepet i Aleppo for en mned siden.

Men det er ikke til komme unna at det som skjer nr oss pvirker oss enda sterkere. Ikke fordi vi mener at vestlige liv er mer verdt. Men fordi det skjer i omgivelser vi kan kjenne oss igjen i, og i situasjoner som ligner det livet vi selv lever - situasjoner vi lett kan se oss selv i.

Jeg skulle nske barna mine kunne f leve i en lykkelig uvitenhet om ondskapen som finnes der ute. Men nr man vet at de sannsynligvis fr med seg hva som skjer, er det like greit pne opp for sprsmlene, og prve berolige s godt man kan.

Bde Unicef, Redd barna og forskjellige krisepsykologer gir rd i media om hvordan vi skal snakke med barna vre. Det kan oppsummeres omtrent slik:

Svar barnet enkelt og konkret, tilpasset alderen deres.

~ Skjerm dem for sterke bilder, og ikke la pcen eller tven st p med nyheter uten at det er voksne tilstede.

~ Mindre barn trenger ikke se nyheter, mens barn i skolealder gjerne kan se Supernytt. Ta god tid etterp til snakke om det dere ser.

~ Fortell at slike ting skjer svrt sjeldent, og at politiet gjr alt de kan for at ikke det skal skje. Og at du ogs vil passe p dem. 

S kan vi jo hpe p at nr sprsmlene er besvart, s hopper barna videre p trampolina, tegner en dinosaur som kjrer bt eller bygger verdens kuleste legobil. Barn lever i yeblikket - og bekymringen deres varer sannsynligvis ikke like lenge som vr.

Av og til er det noen som river ned, men det er ingenting annet gjre enn  fortsette bygge opp. 

 

Her kan du flge bloggen min p Facebook

#terror #Manchester #snakkmedbarna #nettavisen #muligensirrelevant 

Et interessant pavlovaeksperiment

Jeg har alltid lurt p hvor mye pavlova jeg ville klare spise, hvis jeg hadde tilgang p ubegrensede mengder.  

Sist jeg tenkte p dette var forrige sndag, da jeg hadde laget pavlova til min brors konfirmasjon. Alltid nr jeg lager pavlova, s er det fordi det skal vre et selskap. Og nr vi er mange som deler, s fr jeg aldri s mye som jeg har lyst p.  

Aldri i hele mitt liv har jeg spist s mye pavlova at jeg har tenkt: N har jeg ikke lyst p mer pavlova.

En gang vi ikke var s veldig mange, fikk jeg forsynt meg tre ganger. Men s var det tomt, og jeg hadde fortsatt lyst p mer pavlova. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
De hadde ikke blbr p butikken. 

Etter ha ftt min bit av konfirmasjonspavlovaen nevnte jeg, s ungene hrte det, at det hadde vrt gy lage en pavlova hjemme uten noe selskap, s vi kunne spise masse. Storebror foreslo at vi kunne gjre det til lrdag, og jeg hadde akkurat skrapet tallerkenen for de siste pavlovarestene, s jeg sa ja.

Slik gikk det til at jeg i gr lagde en langpanne med pavlova til tre personer. Det var bare jeg og ungene som skulle vre hjemme, og de spiser ikke s mye, s jeg visste at jeg hadde minst 3/4 av kaken for meg selv. 

Og jeg spiste. 

Og spiste ...

Og spiste ... 

P et tidspunkt begynte jeg fle meg litt skjelven. Jeg tok en kort pause og drakk masse vann, fr jeg spiste videre.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Guttene hadde hver sin bit omtrent p strrelse med kakespaden, resten spiste jeg. 

N vet jeg tre ting:

1. At jeg ikke klarer spise en hel langpanne med pavlova. 

2. At jeg klarer spise nesten en halv.

3. Hvordan det er ha en pavlova foran meg uten ha lyst p mer pavlova. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#pavlova #dessertmage #dessert #sukker #lrdagsgodt #eksperiment #nettavisen #muligensirrelevant

Hipp hurra - for en slitsom dag!

Skal man tro det store internettet s skal vi alle arrangere flotte selskaper med lekre desserter i rdt, hvitt og bltt, selv om gjestene allerede har spist fem is hver. 

Vi skal pusse bunadslv og skotupper, og stryke skjorter og dandere hret i de lekreste kreasjoner.

Vi m ha ekstra strmpebukser i veska i tilfelle noen skulle lfte p stakken og oppdage en liten revne i fasaden.

Og husk gnagsrplaster - dette er dagen for ta frem de vondeste skoene du har. Her skal det traskes til fttene blr. Hipp Hurra!

Jeg har aldri vrt s veldig glad i 17. mai.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tre sstre. Hun smrblide i midten - det er meg.  

Da jeg var liten var distansen vi gikk i barnetog uendelig lang, nesten like lang som de grrkjedelige talene. Det var fryktelig mange mennesker overalt, og folk gratulerte meg stadig med dagen, noe som var svrt forvirrende. Skoene var selvflgelig vonde, og jeg mtte g i rosa kjole. (Beklager mamma, jeg vet at det var mye jobb sy tre like kjoler til oss, og de var veldig fine.)

Fortsatt smgruer jeg meg i flere uker i forveien. Fortsatt synes jeg at talene er kjedelige, og at toget tar lang tid. Fortsatt synes jeg det er utmattende forholde meg til denne overveldende mengden mennesker. Men jeg gr ikke lenger i vonde sko, og det er minst 28 r siden sist jeg hadde p meg noe rosa.

Det er jeg som er problemet, jeg innser det. Mten vi feirer nasjonaldagen p i Norge er flott, men jeg passer ikke helt inn i konseptet. Vi har ogs et barn som ikke har det godt nr det skjer for mye p en gang. Tidligere feiringer med action fra morgen til kveld har endt i utrstelig grt, og n har vi tatt til vettet. 

Vi har funnet en 17. mai rutine som fungerer for oss:

Frst sover vi skikkelig lenge. Det er viktig vre uthvilt nr man str foran en stor utfordring.  

Til frokost har vi egg og bacon eller noe snt, hvis noen har husket p kjpe det. Ingen faste mattradisjoner. Regelen er bare at frokosten ikke m vre st, for det fr vi nok av resten av dagen. Mens vi spiser har vi NRK p i bakgrunnen - massevis av 17. mai-stemning.  

Litt utp formiddagen pynter vi oss og tar en tur til brannstasjonen. Svigermor jobber der, s vi blir invitert hvert r. Guttene fr lpe fritt blant brannbiler mens de spiser is og plse, og kunne ikke hatt det bedre.

Barnetoget hos oss gr frst p ettermiddagen, s da reiser vi til Storebrors skole og er med p opplegget der. Der treffer vi flere av guttenes besteforeldre. Tog, taler, is, sang, korpsmusikk og leker med godteripremier - der fr vi hele 17. mai-pakka p en plass - komprimert til fire timer. Nr det er slutt drar vi hjem, og ingen protesterer. 

f med seg alt som skjer fra soloppgang til solnedgang er ikke ndvendigvis oppskriften p en perfekt 17. mai. 

Det viktigste er vel at barna fr en bit av stemningen? En passelig stor bit.   

 

Vil du flge bloggen min Facebook? :)

#17mai #nasjonaldag #feiring #barnetog #kjole #pynt #stress #senkskuldrene #nettavisen #muligensirrelevant 

snu p hver krone

De siste mnedene har jeg flt meg litt snn ... ikke akkurat fattig ... men snn p-student-budsjett, kanskje? Det er ikke det minste synd p meg, alts. Jeg har valgt dette selv, og jeg ville aldri i verden valgt annerledes.

I sommer skal vi krysse USA p tvers.


Storebror og kusinen hans skuer utover Atlanteren fra boardwalken i Point Pleasant, New Jersey for to r siden. We'll be back ... 

Vi starter med storbyferie i San Francisco og ender opp med strandferie i New Jersey. I fem uker skal vi kjre gjennom omtrent 20 stater og krysse fire tidssoner. Forelpig har vi booket de tre frste nettene, og de fire siste - resten tar vi p sparket. Dette er selveste Drmmeferien. For en opplevelse det skal bli! 

Flybillettene og leiebilen er betalt for lenge siden, og jeg skal innrmme at jeg av gammel sydentur-vane tenkte at da er mye gjort. Bare sette av noen tusen til hotell, og begynne spare litt lommepenger!

N tenker jeg: Ha. Ha. Ha.

Vi skal ha 35 overnattinger. Vi skal spise mat p farta i 36 dager. De fleste av disse dagene skal vi vre med p aktiviteter som koster penger. Og vi m selvflgelig shoppe litt.

Det er et r siden vi begynte spare, og vi var ganske avslappede de frste mnedene. Vi tok oss til og med rd til en Englandstur. Vi hadde jo goood tid, det var et helt R til vi skulle dra!

Vel ... Et r gr fort.


On the road again ... just can't wait to get on the road again ... 

Etter som mnedene har flyet forbi har et mer realistisk reisebudsjett tatt form. Dette blir dyrt! For nr vi frst har reist s langt har jeg absolutt ikke tenkt g glipp av muligheter vi kanskje fr bare denne ene gangen, fordi pengene tar slutt.

Derfor er vi blitt mer og mer bevisste p hvor pengene forsvinner ut i det daglige - vi har rett og slett snudd p hver krone. 

Det siste halve ret har jeg ikke kjpt meg et eneste nytt klesplagg. Ei heller sko. Jeg har brukt opp kremer og kosmetikk jeg har stende i skapet i stedet for kjpe noe nytt nr jeg gr lei. (Akkurat det skal jeg fortsette med. Skjerpings!)   

Restaurantbesk har vi droppa helt. Jeg har tatt imot fint arvety til Storebror fra fetteren hans, og Lillebror har arva fra Storebror - vi har kun kjpt nytt nr det har vrt helt ndvendig. I stedet for bde pensko og joggesko til vren har guttene hver ftt ett par nytrale, mrke joggesko. De kan passere som pensko p 17. mai fordi de er rene og ubrukte, og senere brukes til hverdags.

Jeg har heller ikke kjpt noe nytt til huset, og vi har spist en del posesuppe til middag.

Ikke at vi vanligvis pleier slenge ut penger i st og vest, alts. Men det har vrt interessant se nrmere p alle hverdagsinnkjpene - og bli bevisst hva som faktisk er helt ndvendig, og hva vi er villige til ofre for f akkurat den ferien vi nsker oss.  

N er det dryt fem uker igjen til vi drar, og selv om vi har relativt god kontroll p reisekonomien, skulle vi nok nske vi hadde begynt vre fornuftige litt tidligere.

S hvis noen har et oppdrag til en ivrig frilansskribent - bring it on! ;) 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#usa #roadtrip #ferie #tur #sommer #sparing #penger #reise #reisebudsjett #smugjobbsknad #muligensirrelevant #nettavisen 

Er det fint ha ekte grtt hr nr man er 34?

Jeg mistenker at svaret er nei. Jeg faller litt mellom to stoler, jeg. For gammel til kle snn kult grtt hr som ungdommene har, men for ung til kle snn gamling-grtt hr.

Det frste gr hret fant jeg i tinningen som 18-ring. Sakte men sikkert har det spredd seg, og fr de mrkebrune hrstrene rakk forst hva som skjedde, hadde de gr utkonkurrert dem. De er n i overtall, og jeg er i villrede. Skal jeg farge hret, eller la vre? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er to grunner til at jeg forelpig gr rundt og ser snn her ut:

1. Jeg er drittlei av farge hret hver fjerde uke! Det er grisete, det stjeler av min dyrebare tid og det stinker. Skal noen gjre drittjobben for meg, koster det mer enn jeg kan betale.

2. Jeg er litt nysgjerrig p hvordan hret mitt egentlig ser ut. P de 16 rene som har gtt siden det frste gr hret dukket opp, har jeg aldri latt det vokse ut mer enn et par centimeter fr jeg har farget igjen. 

Denne gangen har jeg latt snn omtrent fem centimeter grtt hr vokse ut.

I gr var jeg hos hudpleieren "min" og fikset p yenbrynene, (dette er min eneste luksusvane) og jeg gruet meg litt til hre hva hun syntes. Hun er en kjempest og veldig rlig dame, noe jeg setter stor pris p. Men overfor henne var jeg litt flau over at jeg har latt meg forfalle p dette viset. 

Etter at jeg brakte temaet p banen, uttrykte hun ganske raskt bekymring for hva jeg skulle gjre p 17. mai. Da kommer du til mte mange folk, sa hun.

Jeg foreslo at jeg kan bruke hatt, men hun hadde flere andre ider, og alle involverte hrfarge. (Hun driver ikke med hrfarging, s dette var bare gode rd inkludert i prisen, alts.) Stripe det for f en mer glidende overgang til grtt, var det beste forslaget. Og jeg er helt enig i at det ville sett mye bedre ut. Men da m jeg jo fortsette styre med hrfarge sttt og stadig likevel, og da kan jeg like gjerne fortsette farge alt sammen. 

S hva gjr jeg n? Skal jeg virkelig la alt det gr vokse ut?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er faktisk en del hr som er helt hvite ... 

Hvis jeg skal sjekke ut hvordan det er vre (relativt) ung med grtt hr, er det n jeg har sjansen. Men orker jeg virkelig g gjennom mange mneder, kanskje et par r, med snn "jeg har slutta bry meg om hvordan jeg ser ut" -look p hret?  

Jeg tror egentlig ikke det, men det blir spennende se hvor lenge jeg holder ut. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#hr #grtthr #hvitthr #frisr #dilemma #ilandsproblem #nettavisen #muligensirrelevant 

Jeg elsker reise - hvis man ser bort ifra selve reisen

Reiseliv prioriteres hyt her i huset. Finnes det noe bedre bruke penger p enn samle spennende opplevelser og fine ferieminner sammen? Vi koser oss med planlegge - bestemme reiseml, bestille flybilletter og finne det perfekte hotellet. Jeg svever i lykkeboblen helt til avreisedagen. Da venter en brutal snartur ned p jorda igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vr neste ferietur gr til San Francisco, og jeg og Storebror startet nedtelling p kjleskapet da det var 60 dager til avreise. At vi skal sitte i et fly i 12 timer velger jeg forelpig fortrenge. N bare gleder vi oss! 

h, jeg elsker reise! Hvis man ser bort ifra selve reisen.

Forrige gang vi var p familietur gikk det ikke noe passende fly fra Kristiansand, s vi startet dagen med en firetimers kjretur til Gardermoen. Det frste sprsmlet om hvor lenge det var til vi var fremme kom etter 10 minutters kjring. Guttene vre p tre og sju r rakk stille dette sprsmlet omtrent tjue ganger til (hver) fr de endelig sovnet. Minstemann sov helt til vi kom til parkeringa ved flyplassen, og humret var ikke helt p topp snn med en gang. Jeg fortalte gledesstrlende at vi var fremme, og minsten svarte: Nr skal vi hjem igjen?

Etter litt krangling med automaten som skulle scanne passene vre, (hvordan skal jeg gjette at man skal legge passet ned og holde det stille, nr skjermen viser at man skal sveipe det sidelengs forbi?) gikk vi p leting etter et sted levere bagasjen.

Da vi endelig fant en ledig skranke som tilhrte riktig flyselskap, fikk vi beskjed om at den kun var for de som reiste p plus og business. Det gjorde ikke vi. Jeg spurte om vi kunne f lov levere bagasjen til henne ettersom det ikke var noen andre der. Nei, det kunne vi ikke, for dersom det kom noen andre som faktisk hadde plus eller businessbillett mens hun holdt p hjelpe oss, s ville de som faktisk hadde plus eller businessbillett mtte vente, og det var ikke greit. Hun himlet med ynene da jeg gikk. Jeg himlet ogs med ynene da jeg gikk.

Noen meter lenger borte forbarmet en dame fra samme flyselskap seg over oss, og vi ble kvitt bagasjen.

Ken til passkontrollen var omtrent like lang som ken til Tusenfryd midt i fellesferien, og nr dette var oversttt kom vi til en lst dr ved gaten. Det sto da go to gate p skjermen! Der ble vi stende i en halvtime i en stadig kende folkemengde. En halvtime er lenge nr man str som sild i tnne med to barn som allerede er drittleie av reise. Er vi snart fremme? ble byttet ut med Jeg vil ikke p tur!

Alle menneskene som kom til fant det ndvendig trenge seg forbi oss for sjekke at dren virkelig var lst. Det kunne jo hende at vi bare stod der fordi vi var for dumme til pne en dr.

Etter mer venting inne p gaten skulle vi kjre buss ut til flyet, og der stappet de inn akkurat s mange mennesker som det gr an f inn i en buss. Men bussen kjrte ikke. Da drene lukket seg ble vi bare sittende, og de mindre heldige - stende - mens tiden sneglet seg av sted. Det nrmet seg tiden da flyet skulle lette.   

Etter et kvarter med nrkontakt med fremmede som langt overskred min intimgrense, kom et par flyplassansatte og spurte etter en som het Halvor. De gikk opp og ned midtgangen i bussen og inspiserte oss nye, som om det gikk an se p folk om de bar navnet Halvor. Da det etter hvert ble klart at Halvor ikke var tilstede, kjrte bussen oss endelig ut til flyet, noen minutter etter at vi skulle tatt av.

Under flyet l det to kofferter. Nr ikke Halvor vil vre med flyet, s fr ikke koffertene hans heller lov. Jeg sttter den avgjrelsen.

Da vi hadde funnet plassene vre nsket kapteinen oss velkommen med informere om at det var forventet turbulens de frste 20 minuttene av flyturen. Der forsvant siste rest av humret mitt.  

Jeg er livredd for fly. Ikke redd nok til la vre, men redd nok til at enhver flytur har innslag av hvite knoker, trer og/eller hyperventilering. (Og skal jeg p tur alene lirer jeg av meg et slags testamente fr jeg drar.

Denne turen ble intet unntak. Som vi ble lovet, etter kort tid i lufta lyste fest setebeltet-lampa opp, og ristingen var i gang. Det er bare litt turbulens, sa jeg til guttene og tok opp boka jeg hadde i veska. Jeg smilte oppmuntrende til dem fr jeg lente meg stivt tilbake i setet og leste den samme boksiden om og om igjen, uten f med meg et ord.


P vei hjem fra New York. Blid som sola og superklar for tte timer innestengt i en metallboks flere tusen meter over bakken. 

Inntil flyet er p bakken, har bremset ned og vi kjrer inn mot terminalen p reisemlet, anser jeg det for vre snn omtrent 50 % sjanse for at vi skal overleve. Frst i dette yeblikket begynner turen for min del. Euforisk lettelse skyller gjennom kroppen - vi overlevde reisen, og turen kan begynne.

Og da − da elsker jeg reise.  

(Teksten har tidligere vrt publisert p kvinneguiden.no) 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#reise #flyskrekk #familietur #gardermoen #reiseliv #ferie #tur #fly 

Vask hendene - s lever du (kanskje) litt lenger!

I dag hrte jeg p Radio Norge at det er verdens hndhygienedag. Jeg er litt usikker p hva som blir gjort med det annet enn nevne det p radioen, s jeg vil gjerne bidra litt, for sikkerhets skyld. For det er absolutt behov for en snn dag.  

Jeg ser det stadig, folk som spaserer ut fra et offentlig toalett, rett forbi vasken og ut dra. Det er krksli*! Rett og slett grrkrksli** er det! Folkehelseinstituttet anbefaler vaske hendene i 40-60 sekunder. 

Det har vi tid til, alts.  

Snne skitne steder som drhndtak p offentlige toaletter og knottene p en kortautomat - hvis alle som hadde tatt p disse stedene hadde vasket hendene sine skikkelig, s hadde jo ikke snne steder vrt s skitne. Verden hadde rett og slett blitt et litt bedre sted. 

Jeg velger tro at tiden vi bruker p hndvask legges til levetiden vr, med renter, p grunn av sykdommer vi unngr nr vi spiser frre tarmbakterier, smittsomme virus og andre skumle sm vesener. Da viktigheten av hndvask ble oppdaget p midten av 1800-tallet reddet det i alle fall mange liv. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
3-ringen min stilte villig opp som hndmodell, etter ha plukket perler i sanden og spist en saftis.  
 

Det er ikke s vanskelig, bare husk at hvis du har tatt p noe ekkelt, s br hendene vaskes. 

Ekle ting kan for eksempel vre: kroppslige avfallsstoffer, dyr, kortautomater, hndtak p offentlige steder, penger eller hendene til folk du mistenker for ha et i overkant avslappet forhold til personlig hygiene. 

Hendene br ogs vaskes fr du skal ta p ting som er rene og br fortsette vre rene, som for eksempel mat eller en nyfdt baby.

S mitt bidrag til verdens hndhygiene er denne oppfordringen: 

Vask hendene - s blir verden et litt bedre sted, og du fr (kanskje) leve litt lenger. (Man kan for eksempel bli pkjrt av en buss selv om man har nyvaskede hender, s jeg lover ingenting.) 

 

*krksli = et fabelaktig srlandsk uttrykk som favner betydningen av kvalmt, motbydelig og ekkelt. 

**grrkrksli = gradbyning av ordet krksli 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#verdenshndhygienedag #hygiene #hndvask #renehender #vaskdem #krksli

Behind the scenes - Perfekt lunsjpause p verandaen

Noe av det viktigste p sosiale medier er jo se bra ut, og aller helst f andre til bli misunnelige.

Da gjelder det vise frem det aller beste. Men jeg vil pst at det handler minst like mye om hva du ikke viser frem. Hva du bevisst velger utelate.

Dette vil jeg sette litt fokus p i ett og annet innlegg fremover - en slags guide til hva som tar seg bra ut i sosiale medier og hva som br utelates. I dag handler det om lunsj p verandaen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sinnsykt digg p verandaen i dag! Nyter lunsjen ute i sola - og utsikten er ikke s verst ;)

Vi later som om jeg posta dette p Facebook i gr. De som har pent kontorlandskap som eneste utsikt ble sikkert grrmisunnelige! 

Og jeg ly ikke, jeg hadde denne utsikten ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... da jeg sto akkurat der pilen peker. 

Men da jeg satt i stolen p verandaen s jeg alt dette i tillegg. La meg forklare litt. Posen med jord ligger der fordi vi plantet om et epletre rett fr pske. Og hvem vet, kanskje vi skal plante noe mer snart? Og jordhaugen som er innrammet av steinheller skal snart bli til en plen, og i pvente av dette bruker guttene det som en slags sandkasse. (Bare at det er jord. Forskjellen kan virke ubetydelig, helt frem til klrne deres skal vaskes). Hva den stolen gjr borte ved trampolina, det vet jeg ikke. Vi har stige ogs, den ligger bak stolen.  

Det er ogs viktig velge sine ord med omhu. Jeg valgte  skrive at jeg "nyter lunsjen" fordi det hres litt flottere ut enn bare "spiser lunsj", og sjansen er strre for at du tror at jeg hadde laget meg en fin og fristende lunsj. 

Det hadde jeg ikke. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg spiste knekkebrd med blbrsyltety, og drakk melk med o'boy. 

Da jeg la dette ut p Facebook s fortalte jeg heller ikke at jeg fylte kakaokruset s fullt at da jeg skulle pne verandadra s gikk litt av kakaoen over kanten ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... og landa oppi den ene stvelen min, fordi de av en eller annen grunn sto akkurat snn her foran drstokken.

Neida, jeg fortalte ikke noe av dette da jeg la ut bildet p Facebook. Hadde jeg gjort det s ville jo ingen blitt misunnelige p meg. Og hva er vitsen med sosiale medier, hvis jeg ikke klarer f folk til bli misunnelige? 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#perfekt #glam #utsikt #lunsj #fasade #hav #sj #ikkefortellalt #oboy #blbrsyltety #vr #hverdag #behindthescenes

 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });