hits

april 2016

Idioter, altså!

Jeg kjører på E-18, og trafikken går omtrent i fartsgrensa. Jeg er ute i god tid, koser meg med en iskaffe og Foo Fighters på cd-spilleren, og holder god avstand til bilen foran.

Et blikk i speilet og jeg får øye på ham. Han ligger så nærme at jeg ikke kan se frontlyktene på bilen hans. Irritasjonen min når kokepunktet på et øyeblikk. For en idiot!


 

Jeg leker litt med tanken på å bråbremse for å skremme ham, men sjansen for at han klarer å bremse med den avstanden der er såpass liten at jeg dropper det. Nakkesleng er nok vondt. Han fortsetter å ligge noen skarve meter bak meg, og jeg fortsetter å mumle stygge ting for meg selv, helt til han drar forbi meg på en slette og legger seg helt oppi bakruta på neste bil.

Dagen etter skal jeg på et møte klokka åtte om morgenen, på andre siden av byen. Morrarutinen går ikke helt på skinner, så jeg har dårlig tid. Jeg kjører rundt 10 kilometer over fartsgrensa, og er i godt sig helt til jeg kommer til et hinder i veibanen.

En irriterende søndagsturist av en sjåfør ligger nøyaktig i fartsgrensa foran meg. Igjen koker irritasjonen. Finnes det noe mer irriterende enn de som ligger akkurat nøyaktig i fartsgrensa?

Alle vet vel at speedometeret viser litt feil, man kan trygt ligge litt over. Jeg prøver å hinte litt ved å kjøre nærmere, men ikke så nærme at jeg står i fare for å ikke kunne bremse. Sjåføren tar ikke hintet, og vi kjører videre i nøyaktig 50 kilometer i timen. Jeg ligger så langt bak at jeg akkurat rekker å telle til 1002, hvis jeg teller fort. 

Endelig skal han en annen vei enn meg. I det han svinger av tråkker jeg litt ekstra på gassen for å demonstrere hvor irritert jeg er.

Neste dag er jeg og Storebror på vei hjem fra byen, og han sier fra at han begynner å bli kvalm.

«Hold ut», sier jeg, «vi er snart hjemme, men jeg skal kjøre litt seinere resten av veien». Jeg legger meg rett under fartsgrensa, og i svingene kjører jeg enda litt seinere. Svingene er jo verst når man er kvalm. Det går ikke mange minuttene før jeg har en av disse idiotene klistra oppi bakruta igjen. 

#%€&*/#€%! Er det mulig?!

 

Følg gjerne bloggen min på facebook! :)

#alterrelativt 

Dråper på et dosete...

Du har helt sikkert opplevd dette: Du har litt dårlig tid, haster inn på et offentlig toalett, og først i det du har satt deg ned kjenner du noe vått som skvises utover under vekten av låret ditt.

Andre ganger ser man dråpene før man setter seg, og kan snu i tide. Noen ganger er dråpene gjennomsiktige. Ofte er de gule. En sjelden gang er de røde. Jeg har også dessverre vært ute for størknede flekker med krøllete hår i. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Kanskje best å la være.

Men i det du sitter der med noe vått på undersiden av låret, og ikke har sett deg for før du satte deg ned, så vet du ikke hvilken farge det er på dråpene du sitter på. Bare fantasien setter grenser.


Hva venter bak de halvåpne dørene? Best å sjekke FØR du setter deg. 
 

Felles for alle dosetedråper er at ingen av de sannsynlige forklaringene på hvordan de kom dit er særlig beroligende.

Har den forrige toalettgjesten...

...drukket Solo eller appelsinjuice på do og sølt litt? (Dette er min usannsynlige favoritt-teori, men jeg tviholder på den.)

...nyst i det hun har snudd seg for å trekke ned? 

...trukket ned og det har på et eller annet vis sprutet dovann opp på setet? 

...vært en mann med prostataproblemer, som ikke gadd å sette opp dosetet?  

...brukt dokosten, og noen dråper toalettvann iblandet diverse ulumskheter har dryppet ned på setet i det dokosten ble satt tilbake?

...tenkt at hun av hygieniske årsaker skal gjøre sitt ærend stående med lett bøy i knærne (som en skihopper på vei ned ovarennet) og siktet litt dårlig?

Sannsynligheten er dessverre størst for at du har en eller annen kroppsvæske fra et fremmed menneske på låret ditt. Moralen må bli: Det er like viktig å se seg for før man setter seg på et offentlig toalett, som det er å se seg for før man går over veien. I alle fall nesten.

*Ulumskheter er egentlig ikke et ord, men jeg bruker det likevel. Dosetedråper er faktisk et ord, og jeg lurer på hvorfor. 

 

lg gjerne bloggen på facebook! :) 

Når man må legge noe på hylla

Den lille monologen som var et av punktene i innlegget 10 ting jeg IKKE kommer til å savne fra småbarnstiden, var på ingen måte oppdiktet.

«Gi den tilbake, det var han som hadde den først. Nei, kom her. Gi den tilbake! Hvis ikke du gir den tilbake så tar jeg den. Slutt å skrike! Nei, ikke slå ham, det er ikke lov å slå. Hvis ikke dere tier stille nå legger jeg den opp på hylla, så får ingen av dere den!»

Dette er den fryktede hylla. Den er så høyt oppe at ingen av guttene rekker opp dit selv om de står på en stol, og derfor perfekt til sitt formål. I går da vi satt og spiste middag tok jeg en titt opp på den og oppdaget at det er en stund siden de har fått noe tilbake:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
For ordens skyld: Den lille oransje firkanten er en del av gjenstand nr. 1. 
 

Det er hovedsakelig tre årsaker til at ting havner på hylla:

Den første er at en gjenstand har forårsaket skader på inventar, som blomsterpotter, bilderammer og melkeglass. I disse tilfellene foreligger det ingen diskusjoner i forkant, gjenstanden inndras med øyeblikkelig virkning. Se gjenstand nr. 1, 2, 3 og 4 fra venstre.

Den andre er at gjenstanden har forårsaket et øredøvende leven som selv med mengder av godvilje ikke kan kategoriseres som musikk. I slike tilfeller er jeg diplomatisk til en naturlig grense er nådd. Jeg påtar meg ansvar ved å si at jeg er litt sliten i dag, og ber pent om at gjenstanden tas med til en annen del av huset. Men om denne oppfordringen ikke tas til følge etter gjentatte anmodninger inndras gjenstanden. Se gjenstand nr. 5 fra venstre.

Den tredje og mest vanlige årsaken er at guttene krangler om en gjenstand, og jeg ikke klarer å finne utav hvem som hadde den først og dermed har rett på gjenstanden. Men selv om jeg i utgangspunktet ser hvem som har rett, kan den som har rett ødelegge for seg selv ved å utøve vold mot den andre, da havner også gjenstanden på hylla. Også i tilfeller der den som hadde gjenstanden først skal gi den videre til sin bror, men broren i stedet for å be om å få gjenstanden forsyner seg med makt, såkalt selvtekt, havner gjenstanden på hylla. Typisk eksempel, gjenstand nr. 6 fra venstre. Gjenstand nr. 1, 3. og 5. har også vært innblandet i slike disputter. 

Slik løser vi altså konflikter hjemme hos oss. 

Følg gjerne bloggen på facebook! :)