hits

februar 2018

Kanskje vi voksne ogs trenger grenser?

I 2018 finnes det ikke begrensninger. Valgmulighetene vre er uendelige − the sky is the limit.

Da jeg var p hyttetur i vinterferien opplevde jeg det motsatte. Mulighetene var begrensede. Og etter ha sltt meg til ro p hytta, opplevde jeg det som veldig avslappende ikke ha s mye forskjellig ta meg til. Ski? Yatzy? Lese litt, kanskje?

I denne artikkelen snakker den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann om ndvendigheten av begrensninger.

− Forbrukersamfunnet har gtt av hengslene, og vi kan ikke si stopp, n er det nok vekst. Og nr ingenting er godt nok, ja, da har vi jo egentlig den viktigste ingrediensen i en depresjon. Da m vi i stedet gjenfinne en verdi i begrensning, sier han til Aftenposten.

Livet er en lekeplass uten gjerder.

Jeg leste en gang om en svensk barnehage som gjorde et forsk med ikke ha gjerde. De ansatte var spente p hvordan dette ville g, om enkelte barn ville forske stikke av, men det motsatte skjedde. Barna brukte et mindre areal enn de pleide, de var redde for g seg bort og holdt seg derfor nrmere barnehagebygget enn tidligere. De flte seg utrygge.

Barn trenger grenser. Og det gjr kanskje vi voksne ogs?

En litt yngre meg, lettere irritert p samboer som ikke ser begrensninger nr det gjelder parkeringsmuligheter. 

Hver dag blir vi bombardert med oppfordringer om forbedre og fornye oss, mulighetene er ubegrensede:

Du trenger ny garderobe, for stilen fra i fjor er bare s 2017. Kast stvlettene med spiss tupp, for i r er det runde former som gjelder! Bytt gjerne ut interiret i huset ogs, det finnes jo s mye fint at det kan vre vanskelig bestemme seg for hvilken stil man vil ha. Og nr du frst er i gang, han mannen du deler postkasse med, begynner ikke han ogs g litt ut p dato? Det finnes nok av fisk i havet, vet du!

Og husk utvikle deg selv, kanskje med en ny hobby? Yoga og bokklubb er fint det, alts, men tenk om spinning og rosemaling er mye morsommere? Eller hva med et sprkkurs? Greit, du snakker kanskje flytende fransk, men du kan ikke spansk? Og sommerferien gr til hytta ved sjen i r igjen ... Hva er vitsen med det, nr det finnes s mange andre muligheter? Forresten, bilen din, er ikke den fra 2014? Eh ... du vet at det er kommet en ny modell som har bde firehjulstrekk og justerbare bakseter?

Og den samme gamle jobben du har hatt i femten r, den er sikkert fin den, alts, men rlig talt, er det ikke p tide prve noe nytt? Det er viktig ikke stagnere, vet du! Ja, ogs var det den sveisen, da. Kanskje du trenger en liten make-over? Og nr du frst er i siget er det sikkert noe mer som kan fikses p, det er bare legge seg inn p nrmeste klinikk.

Ja, for ikke snakke om telefonen din. Litt flaut ha fjorrets modell, hh? Og det holder ikke med n strmmetjeneste, en serie gr her og den serien der, best abonnere p alle. Visste du forresten at det n finnes en kaffemaskin som er s intelligent at den har kaffen klar nr du kommer inn dra? Du trenger en snn en. Du m ha det, du bare m ha det!

Hvorfor blir vi utsatt for alt dette gnlet, p epost, i sosiale medier, i magasiner, i aviser, p radio, p tv og til og med i vr egen stue av masete telefonselgere? Fordi ingen tjener penger p at du er fornyd med det du har.

S lenge ingenting er godt nok og vi aldri blir fornyde kan forbrukersamfunnet leve videre. Vi jager etter lykken, hopper rundt fra det ene til det andre, utvalget er bredt − vi bruker, vi kaster − men vi gr sjelden dypt ned i noe. Og flere og flere blir deprimerte og fr konsentrasjonsproblemer, srlig de unge sliter mer psykisk enn fr.

I vinterferien, da jeg hadde blitt vant til vre i ei hytte omgitt av sn p alle kanter, satt jeg i sofaen med boka mi og tenkte at dette var i grunnen veldig beroligende. Jeg trengte ikke virre rundt meg selv og velge mellom 30 forskjellige aktiviteter. Den eneste avgjrelsen jeg mtte ta var om jeg ville bli med p yatzy eller om jeg heller ville lese videre i boka mi. Det gav et snev av ro i sjela, rett og slett.  

Kanskje det hadde vrt greit gjerde inn lekeplassen litt, at noen sa; nei, du fr ikke lov kjpe ny telefon, den gamle fungerer helt fint. Eller; du kler bootcut, hvorfor skal du la noen andre fortelle deg at du m ha bukser med stramme legger n? Og; n har du begynt p yoga, da fortsetter du p det ut sesongen. Det holder med n aktivitet i uka.

Men det er nok ingen som setter grenser for oss, det m vi gjre selv.

Det er kanskje ikke s vanskelig som det hres ut, hvis man slr av alt stket rundt seg og tenker etter: Hva er det som er viktig for meg? Hva er det jeg virkelig nsker bruke pengene mine p, og viktigst av alt − tiden min p?

Ta en pause fra alt gnlet og lytt til mageflelsen.  

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#roisjela #grensesetting #grenser #begrensning #valg #psykiskhelse #helse #samfunn #forbrukersamfunn #brukogkast #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Nr den siste Butterfingeren er spist ...

Da vi var i USA i fjor sommer kjpte jeg med meg en del godteri hjem. Vi tok en tur p Walmart − et av mine favorittsteder − og jeg rasket med meg bde favoritter og ting jeg ikke hadde smakt p enn. Deriblant to poser med forskjellige sjokolader i bite size som de kaller det. Og oppi der l det en sjokolade som het Butterfinger. Det var ikke den frste jeg smakte p, verken pakningen eller navnet var spesielt fristende. Men som kjent skal man ikke dmme en bok ut ifra coveret.

Den var litt spesiell, ja, med en oransje kjerne av noe flakete, merkelige greier som smakte som stt peanttsmr men med en helt annerledes konsistens. Det hres rart ut, og det er det egentlig ogs. Men jeg likte dem. Veldig. Fr jeg hadde lest ferdig boka jeg begynte p under flyturen hjem, var begge posene fullstendig ribbet for Butterfinger. Jeg var veldig irritert p meg selv. Hvorfor smakte jeg ikke p en Butterfinger mens vi fortsatt var i USA, snn at jeg kunne kjpe med meg mer av den?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Butterfingerlse mneder gikk forbi, men i desember skulle sstra mi og mannen til New York og beske familie. Hun lurte p om jeg hadde noen julegavensker? Ja. Det hadde jeg.

Det var et lykkelig yeblikk da jeg pnet julegaven fra dem − flere esker med sm Butterfingers og to poser med litt strre biter, som den p bildet. Da jeg pnet gaven fortalte min svoger at mannen til kusinen hans hadde rynket p nesen da han s hva de hadde kjpt, for det var den ekleste sjokoladen han visste om. Svogeren min hadde blitt nysgjerrig og smakt p en, og var helt enig − ekkel sjokolade.

Jeg ble nesten litt i tvil, om jeg hadde bare hadde hatt et anfall av forbigende drlig smak, og n ville hate dem, men det var ingen grunn til bekymring. Litt etter litt spiste jeg meg gjennom hele lageret av Butterfingers, og n, to mneder senere, er det tomt. Helt tomt. Ikke en eneste Butterfinger igjen. Alt som var av stt og godt, det er borte stort og smtt ... Jeg synes det er litt trist, s jeg ville bare fortelle det til noen. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#sjokoladeblues #butterfinger #nestle #tomt #spistoppalt #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Hyttelivets farer og fornyelser

Det snr og det snr og det snr nesten ned − og hva gjr man da? Drar til et sted hvor det snr enda mer, s klart! Nrmere bestemt ei hytte i Brokke, hvor vi var blitt invitert med av min sster og mannen i frste del av vinterferien. Det var et par ting som bekymret meg litt fr denne turen. Litt er en underdrivelse − jeg var s nervs at jeg knapt sov natten fr vi skulle dra. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillebror ble litt svnig etter scooterturen hjem igjen. 

Min frste bekymring dreide seg om at vi skulle kjre snscooter opp til hytta. 10 personer med tilbehr skulle lastes p en scooter med to hengere, og s skulle vi kjre 5 kilometer i stupmrke. Det finnes ingen veier, det snr og det snr ... Enkelte steder var trasen s humpete at den minnet om en kulekjringslype, og Lillebror syntes ristingen var svndyssende. Selv var jeg alt annet enn svnig der jeg satt og niholdt den stadig slappere kroppen hans med en stadig mer verkende venstrearm, mens jeg holdt meg selv p plass med hyrearmen. Vi hoppa og spratt, og hjelmene til Lillebror og kusinen hans som satt rett foran klinka mot hverandre hele tiden. 

Plutselig stoppet svogeren min scooteren. Klokka var blitt over ti om kvelden, og det eneste jeg s var svart mrke rundt oss og hvit sn under oss. Han pekte opp i heia og ba en av dem som hadde lykt om lyse opp dit s vi kunne se. Da lykta sveipet over kunne jeg se en stripe av noe mrkere i alt det hvite, et par hundre meter fra oss, p toppen av en bratt bakke. Det var hytta. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det s omtrent snn ut, minus lyset, og p mye lengre avstand. 

Hengerne mtte hektes av, og s ble vi kjrt to og to opp bakken. Det er noe av det skumleste jeg har gjort i mitt liv. Gassen i bnn opp en bratt bakke, opp et par meter dyp sn, delvis hardpakket, delvis ls − et veldig uforutsigbart underlag. Men opp kom vi, og inn i hytta som holdt 7 grader. Det er visstnok ikke s verst, min ssters svigerfar hadde latt parafinovnen st p siden forrige gang han var der, ellers ville det vrt minusgrader. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den frste timen var det ikke annet gjre enn vente, for alt av mat og sengety l igjen i den ene scooterhengeren som fortsatt stod nede ved trasen. Mennene gjorde en veldig god innsats for f brakt alt sammen opp, men etter ha kjrt seg fast flere ganger, kantet et par ganger og revnet en jakke mtte de gi opp hengeren, og begynte i stedet kjre opp n etter n bag. Snn rundt midnatt var ting p plass s vi kunne legge ungene. Da var temperaturen i stua steget til 13 grader. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var tid for neste punkt p angstlista. Gr det an fryse ihjel mens man sover, uten at man frst vkner av at man er kald? Jeg var en smule bekymret for Storebror, som skulle sove sammen med fetteren sin borterst i gangen, lengst vekk fra bde vedovn og parafinovn. Da vi gikk og la oss var det 16 grader i stua, men langt kaldere inne hos guttene. Det endte med at Storebror l med to lag ullty p en skinnfell opp madrassen, inni en sovepose, med to ullpledd og en dyne opp. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjkkenvinduet hadde "utsikt" mot baksiden av hytta. Da klokka var rundt to fikk vi voksne ogs lagt oss, og jeg ble liggende vken en god stund og fundere over alt som kunne g galt. Med all den snen p taket var det vel en viss mulighet for at hytta ville rase sammen? Og dersom det skjedde, ville kyesengen som l p tvers over fotenden av senga vr falle ned og brekke beina vre, eller var det mer sannsynlig at bjelken som gikk i samme retning som vi l ville knekke p midten og ... tanken p hva som ville skje da er for makaber til gjengi her. Og kunne vi kanskje sovne stille inn p grunn av gasslekkasje fra kjleskapet? 

Gleden var stor da jeg vknet neste morgen og oppdaget at alle var i live. N kunne hytteturen begynne for alvor, med matlaging p parafinkomfyr, hndvask med vtservietter, snurredass og yatzyspill i stearinlysopplyst rom. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min storesster graver frem verandaen. 

Ungene koste seg i snen i timevis, og vi voksne fikk ogs lekt litt. Etter mye snscooterkjring opp bakken ble det hardpakket nok til prve snowboardet. Noen hang etter scooteren p snowboard, ski og akebrett. Ikke jeg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg var veldig redd for at ungene skulle forsvinne under to meter sn, s de fikk streng beskjed om holde seg der det var kjrt opp og akt ned. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

8-ringen og 9-ringen koste seg med grave store snhuler. 

Vi hadde oss en skikkelig langrennstur en av dagene − det var fine lyper, helt fri for gul sn. En stund var jeg litt redd for at vi skulle bli en overskrift i en avis; "Familie savnet i fjellet", for nr vi hadde gtt spass lenge at de fleste synes det var nok, kom vi fortsatt lenger og lenger bort fra hytta. Hver gang vi kom til en ny fjelltopp eller rundt en ny sving, fikk vi se at lypa videre gikk enda lenger i feil retning. Det var ikke spesielt aktuelt g utenfor lypa − nevnte jeg at det var 2 meter sn med varierende fasthet? Men til slutt kom vi til et kryss der vi kunne komme oss inn p snscootertrasen igjen − s vi kom tilbake til hytta i god behold. Jeg var sikkert den eneste som noen gang var i tvil. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Samboer og svoger gjr klart til plsegrilling etter en lang og strabasis skitur. 

Jeg har et par tips til uerfarne fjellfolk som skal p hyttetur: 

Klipp neglene. Det er litt lettere holde hender rene med vtservietter hvis ikke man har en halv cm lange klr. Man kan ogs ta med inn en snball innimellom, for f flelsen av skrubbe hendene i litt vann. 

Ta med hodelykt, det er mye lettere finne yatzyterningen som forsvant under sofaen hvis man har litt ekstra lys lett tilgjengelig. Men sl av hodelykta nr du skal p utedoen. Enkelte syn egner seg best i dunkel belysning. 

Ta med nok pappservise. Da vi begynte g tom for pappbeger, hadde jeg samme beger i ett dgn, og det brukte jeg til cola, appelsinjuice, kaffe med melk, vann til skylle mens jeg pusset tennene, og s til eplejuice og kaffe igjen dagen etter. sj. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra hytteverandaen. 

Hytteangsten min forsvant gradvis mens vi var der, og da vi dro hjem aksepterte jeg stilltiende (med hjertet i halsen) Storebrors nske om  f henge etter scooteren p rattkjelke siste halvpart av trasen. Med hjelm, selvflgelig. 

Her er hele gjengen klare for dra hjem. Scooteren med last p vei ned bakken.  

Da vi kom hjem igjen flte jeg frst og fremst en ny glede over ha tilgang p rennende vann. Det er et fantastisk gode vi har, som slett ikke er noen selvflge for alle. The end. Nei, forresten, en historie om en hyttetur fortjener en skikkelig avslutning: 

Og alle var enige om at det hadde vrt en fin tur.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#hytteliv #hyttetur #vinterferie #skitur #snscooter #snowboard #langrenn #brokke #sn #vinter #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Romantikk for smbarnsforeldre

To sm gutter str i gangen med hver sin sekk p ryggen. De skal p overnattingsbesk hos besteforeldrene sine, mens mamma og pappa skal benytte muligheten til f litt av denne kjrestetiden som alle samlivseksperter anbefaler s varmt.

Lillebror p to r er strlende fornyd, til tross for at sekken er s tung at han gr bakoverlent ned trappen mens han puster og peser.

Storebror p seks er litt mer skeptisk. Han hadde ikke tenkt dra p overnattingsbesk akkurat i dag, og dessuten har han veldig lyst til g p restaurant, han ogs. Jeg skjuler en gjesp og forklarer ham at av og til m de voksne ha litt tid alene sammen, og at vi uansett kommer til vre ute til langt over hans leggetid.

Innerst inne vet jeg allerede n at det siste er en lgn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar, ferdig, g!

Vi har bestilt bord til klokka sju. Etter at barna er levert har jeg fem minutter til rdighet fr vi m stikke. Skifte klr, eller sette p en vaskemaskin?

Valget er enkelt. Jeg er vel fin nok?

Inn i maskinen med de tissevte klrne jeg fikk i en pose fra barnehagen, pluss den verste halvmeteren fra en vre tre fulle skittentyskurver. Deretter river jeg med meg handlelappen fra kjkkenbenken, trkker ned i noen gode, praktiske sko − og lper til bilen.

En liten pause fra barna

Med rumpa godt plantet i en sofa p restauranten senker skuldrene seg litt. Vi skravler i vei en stund, jeg om jobben min, han om jobben sin. God mat blir servert, og vi spiser en stund i stillhet. Det er faktisk han som nevner dem frst:

"Storebror synes det var greit nr vi frst kom til mormor og morfar."

"Ja", svarer jeg, "det gr som regel bra nr han fr tenkt seg litt om." Jeg vet det s godt. Kjrestetid-regel nummer n: Snakk om noe annet enn barna.

Men akkurat n kretser vre liv rundt disse to, og samtalen triller av grde som en snball ned en bratt bakke. Vi snakker om morsomme ting de har sagt og om hvordan det skal g nr de skal dele rom mens vi pusser opp. Plutselig kommer jeg p en viktig ting: Vi m huske kjpe vtservietter p vei hjem, jeg sendte med lillebror den aller siste pakka i sekken. Og fr jeg vet ordet av det er jeg langt inne i en svrt detaljert bekrivelse av yeblikket der man str ved stellebordet med lillebrors pne bsjebleie foran seg og fisker i verste skuffen etter vtservietter som viser seg ikke vre der. Vi ler hyt.

Er vi tomme for dopapir?

Nr vi gr ut fra restauranten, spr han om vi ikke skal ta en titt rundt i byen fr vi drar hjem. Han gjesper mens han spr. Vi stopper opp et yeblikk mens vi tenker oss om. Jeg er s trtt, det er jo tross alt fredag. Dessuten har jeg glemt ta p stillongs − jeg fryser!

Og s m vi jo f handla. I butikken tar vi oss god tid, det er egentlig ganske behagelig g p handletur bare oss to. Vaskepulver m vi ha. Trenger vi mer dopapir? Jeg mener vi er nesten tomme, han mener det ligger en del ruller helt innerst i skapet p badet, bak de sm hndklrne. Ogs var det disse vtserviettene da.

I bilen p vei hjem snakker vi om hva som kommer p tv i kveld. Kanskje vi rekker hjem til Nytt p Nytt?

Idet vi kommer inn dra piper vaskemaskinen for si ifra at den er ferdig. Det brenner fortsatt i ovnen. Innen Nytt p Nytt er ferdig, har vi begge sovnet p sofaen.

- Renate -

(Innlegget har tidligere vrt publisert p foreldre.no) 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#valentinesday #valentine #romantikk #smbarnsforeldre #kjrestetid #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Beklager at det er s rotete her!

Det hender jeg fr en sms fra noen som er i nrheten og lurer p om vi vil ha besk. Og det vil vi! Det er superkoselig med uventet besk, hittil vet jeg bare om ett eneste unntak fra den regelen. S jeg skriver tilbake: Er hjemme, bare kom *smilefjes*

Er der om et kvarter *smilefjes* skriver de tilbake − og panikken setter inn her hjemme. Vi flyr desperate fra rom til rom i snn spinjitzu-stil (hvis du ikke vet hva det er s se for deg Taz i Looney Tunes) og forsker pynte p fasaden i full fart. Klr fjernes fra trappa, tegnesaker fra sin nesten faste plass p gulvet, sko slenges opp p skohyller, magasiner, tegninger og bker samles i en bunke og badet fr en megakjapp oppshining. Helt til det ser snn ut: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ha ha! Neida. Dette er et hotell, jeg snubla over bildet da jeg lette etter et hverdagsbilde av stua vr, og fristelsen ble for stor. Det er bildet under som er av stua vr, men det er alts et fr-bilde. Jeg gikk inn i stua n nettopp, en lrdagskveld rett etter at guttene er i seng, og tok et bilde uten rre en eneste ting. Jeg burde kanskje skamme meg, og jeg kjenner et lite snev, men ikke nok til la vre legge ut bildet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter-bilde blir det dessverre ikke noe av i dag, men bare se for deg dette her, minus tffelen og verktykassa, med legoen samlet p teppet og alt av filmer, papirer og blader samlet i en sirlig bunke. Det er min tffel, men det er ikke jeg som driver og drar den rundt omkring i huset. (Gardiner skal opp snart, det er bare det atte vi nettopp har malt stua, n nettopp, ja ... i september. Greit, jeg innrmmer det, interir har jeg aldri helt ftt til.)  

S kommer gjestene inn dra, og jeg prver skjule at jeg er andpusten mens jeg smiler unnskyldende og sier: Beklager at det er s rotete her, alts!

Hvorfor sier jeg det egentlig? Jeg M liksom bare si det. Delvis fordi jeg er litt flau over at det aldri er ordentlig ryddig hos oss. Men hvis jeg skal vre helt rlig s sier jeg det mest fordi jeg vil at de skal tro at det vanligvis ser mye bedre ut her, de var bare beklageligvis litt uheldige med tidspunktet for besket sitt. (Igjen.) Og jeg vil i alle fall ikke at de skal finne ut at synet som mter dem egentlig er det vi kaller ryddig.

Uansett − det er litt merkelig beklage overfor gjestene, er det ikke? Hvis ikke det er spass at ting gror oppover veggene er det vel ingen grunn til tro at litt rot plager dem den lille stunden de er innom. Det er jo oss det gr utover − vi som tilbringer hver dag her. Jeg merker jo at jeg trives bedre nr det er ryddig, og nylig fikk jeg det bekreftet i en artikkel, at rot ikke er bra for psyken vr. Psykologen Sherrie Bourg Carter sier til Psychology Today at rot er en stor kilde til stress i livene vre. Kort oppsummert mener hun at:  

♦ Rot gjr det vanskeligere slappe av, bde fysisk og psykisk, fordi det sender signaler til hjernen vr om at vi ikke er ferdig − jobben er ikke gjort enn.

♦ Rot forrsaker stress og engstelse fordi vi tenker p hvordan vi skal f orden p alt sammen.

♦ Rot kan vre deleggende for produktivitet og kreativitet − det distraherer oss. 

♦ Rot gjr det vanskeligere for oss finne det vi trenger, og letingen tar opp verdifull tid vi kunne brukt p bedre ting.

Jeg synes dette hres veldig fornuftig ut − selv fler jeg det er mye lettere jobbe nr jeg en sjelden gang har en ryddig kontorpult, og jeg kjenner at jeg slapper av p et annet niv nr jeg synker ned i sofaen etter at all klesvask er tatt og huset ser ganske s presentabelt ut. Mlet mitt er ha det snn til daglig, men det er fortsatt en vei g.

Jeg leser artikler med ryddetips; alt m ha sin faste plass, man m ha en god rydderutine, alle m ta ansvar for sine ting og bla, bla, bla. Det fungerer sikkert for organiserte mennesker. Men jeg har funnet ut at for meg, et snn helt vanlig disorganisert menneske som bor sammen med tre til av samme sort, s er den eneste lsningen eie frre ting. Helst kun de tingene man trenger, bruker og har glede av.

Det finnes ingen lettvint lsning for oppn dette, man m rydde seg gjennom hver eneste skuff og hvert eneste skap, se p hver eneste gjenstand og stille seg de tre sprsmlene: Bruker jeg denne? Gir den meg glede? Har den hy affeksjonsverdi? Hvis jeg kan svare nei p alle disse sprsmlene skal gjenstanden ut av huset mitt. Hvis jeg er i tvil kan den ligge i en venteboks p loftet et rs tid, s kan jeg sjekke igjen og se om jeg har savnet den.  

Mlet er en dag kunne ta imot meldinger om plutselige visitter med ren glede. Og skamlst med rolig pust nske dem velkommen inn, be dem sette seg ned, se dem i ynene med rak rygg og si: S koselig at dere stikker innom. Vil dere ha kaffe?

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#rydding #ryddeprinsipper #rot #stress #psykiskhelse #humor #tips #gjester #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

My guilty pleasure ...

Jeg har aldri sett mye p tv, og klarer aldri huske p nr et program gr snn at jeg fr fulgt med p noe fast. Men for noen r siden var det et program som fanget interessen min. I s stor grad at jeg noterte ned tidspunktet i kalenderen min hver uke − med alarm. Hvis jeg ble invitert p noe p en onsdag mtte jeg tenke litt p det fr jeg svarte ja, for jeg ville absolutt ikke g glipp av favorittprogrammet mitt.

Jeg pleide ordne meg noe godt spise og en kopp te, pakket meg inn i et pledd i sofakroken og satte meg godt til rette. Nr alle sparegrisene falt ned og knuste gav det meg samme flelse av forventning som om jeg skulle hatt en stor skl med smgodt foran meg. Hvor ille ville det vre i dag? Alt under 1 million i gjeld var en skuffelse − la n konomene f litt bryne seg p!

Foto: Nettavisen

Luksusfellen er ikke lenger en fast post i kalenderen min, men jeg ser gjerne en episode om det mtte passe.

I begynnelsen er deltakeren alltid litt nonchalant − ler gjerne av overforbruket sitt, og enkelte virker nrmest stolte over ha klart bruke nyaktig dobbelt s mye som de tjener hver mned.

Jeg rister p hodet og drikker litt av teen min. At det gr an vre s dum! Snart kommer Hallgeir p skjermen og snakker til kamera: Han trur han skylde 2 milliona, men realiteten e mye verre. Eg har'kje sett maken! Jeg gnir meg i hendene.

S fr de den obligatoriske realitetsorienteringen. Hvis ikke konomene klarer knekke dem p frste forsk kaster de inn noen elementer egnet til gi drlig samvittighet. Er du klar over at moren din har tatt opp forbruksln for kunne gi deg pengene du spr etter? eller Har du tenkt over at om du hadde latt vre kjpe energidrikker hadde du hatt rd til la datteren din delta p hndball? Endelig kommer grten, jeg fr et snev av sympati for deltakeren, og helbredelsesprosessen kan begynne.

Summen deltakeren har lnt er alltid mye strre enn han hadde trodd − gjerne tre ganger strre.

Og han er alltid like overrasket over at forbrukslnet med 20% rente, som han tok for ha rd til betale kredittkortregningen, som har blitt s stor fordi han har vrt p byen tre dager i uken og bruker den vanlige lnna p betale p andre kredittkort og kjpe nye klr s han kan vre fin nr han er p byen, har vokst til minst det dobbelte. Hh?! Hvordan kan det ha skjedd?

Alenemdre som virker som om de har kommet i en uheldig situasjon og andre mennesker jeg synes oppriktig synd p, gir meg ingen glede se p. Nei, jeg vil se ekstremt overforbruk og folk som bestiller et boblebad til ha i hagen fordi de vil muntre seg selv opp etter den forferdelige smellen de gikk p da businessiden om selge shave-is p Nordpolen ikke ble noen suksess. Jeg vil se folk som bruker hele lnnen sin p kjpe nye porselensugler til samlingen sin og tar opp forbruksln for dra til Ullared og hamstre billig bacon. Jo mer dustete pengeforbruket er, jo bedre er episoden.

Noen ting gr igjen − avhengighet av et eller annet fryktelig usunt, som oftest energidrikker og ryk, en hang til kaste upnede brev i sppelkassa og en uvanlig evne til lukke ynene for virkeligheten. Og det omtale seg selv som en spandabel fyr, selvflgelig.  

Og jeg koser meg med se p hvor dumme de er.

Men s begynner de ta seg sammen. De avbestiller Spania-turen, de var jo tross alt p Seychellene i forrige uke. De selger unna tre av de fem tv-skjermene sine, to av de fire bilene og begynner se at mange bekker sm gjr en stor . Da skjer det magiske − jeg begynner heie p dem.

Hallgeir vrir hjernen sin for finne lsninger og forhandler med kreditorene, mens en av psykologene snakker med deltakeren og leter etter den egentlige rsaken til den ukontrollerte pengebruken. Stakkars, han har jo bare prvd kjpe seg venner!

Og til slutt str de der med en budsjett-tavle som er til leve med. Stramt skal det vre, bruke penger man ikke har i revis skal komme med en pris. Men det ordner seg. Fullmakten rives i to og et ryddig liv kan begynne.

Og jeg, jeg synes plutselig de 157 kronene jeg har igjen p konto nr neste lnning kommer inn er litt av en prestasjon. Jeg er dritflink, jo! Har stlkontroll!  

Jeg ♥ Luksusfellen

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#luksusfellen #hallgeirkvadsheim #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

- Jo grovere overgrep, jo bedre

P fredag publiserte Aftenposten saken De norske nettovergriperne i A-magasinet og p Aftenposten p nett for abonnenter. Aftenposten har kartlagt 89 av de siktede, tiltalte eller dmte mennene i Dark Room-saken, og informasjonen de har ftt tilgang p er mildt sagt rystende. Det er s dryt at jeg flere ganger mtte legge ned magasinet og ta en liten pause. Hvorfor leser jeg det da? tenker du kanskje.

Fordi jeg m tle det. Nr barn m tle g gjennom det, er det minste jeg kan gjre tle hre om det. Og nr jeg vet hva som finnes der ute er jeg bedre rustet til forst og til takle det dersom jeg kommer i en situasjon der et barn viser tegn til eller forteller om at det har vrt utsatt for overgrep. Det er noe jeg m kunne, fordi jeg jobber med barn.

Foto: Kripos/Nettavisen 

Ogs politiet mener at vi m orke lese og vite. Featureredaktr i A-magasinet, Lillian Vambheim, skriver i sin lederartikkel at det er nettopp det som er grunnen til at redaksjonen i denne artikkelen gr lenger enn de pleier i beskrive overgrep mot barn.

Europol sier at utviklingen de ser i overgrepssaker er slik: Jo yngre, jo bedre. Jo grovere overgrep, jo bedre.

I videoene de har funnet hos mennene s politiet en jente som blir utsatt for overgrep mens hodet hennes er fastspent i en hjelm som er skrudd fast i veggen. Et annet barn ligger p magen p en madrass, med hender og ftter bundet bak p ryggen. I en video begs overgrep mot en baby som er s ny i denne verden at den fortsatt har rester av navlestrengen p magen sin.

Det er jo ikke ekte, det er bare film, sa flere av mennene da de ble tatt.

I artikkelen gjengis ogs utdrag fra hvordan de pedofile chatter om barn. Ordbruken er kvalmende. Politiet forteller at de chatter om gjre damer gravide for kunne misbruke babyene. De chatter om voldta en firering og kaste henne, som sppel, etterp. De tipser hverandre om hvordan man skal penetrere et spedbarn p en slik mte at det ikke oppstr skader som kan oppdages. 

Dette er bare sm utdrag, og det er etter at Aftenposten har sknet oss for det mest brutale − det som ikke egner seg p trykk.

Eivind Borge i Kripos sier til Aftenposten at om han hadde prvd skrive ned det mest groteske han kunne klare tenke seg, ville han likevel ikke vrt i nrheten av det disse mennene chatter om  gjre med barn. Det er en blanding av seksuelle overgrep og tortur.

Over halvparten av mennene som brukte disse videoene som underholdning bodde sammen med barn da de ble arrestert. 10 av dem jobbet med barn, i barnehage og p SFO.

Nr jeg leser artikkelen fr jeg vondt i magen. Disse mennene ser p vre barn, de vakre sm skapningene med bollekinn og latter i blikket, og tenker p grotesk seksuell mishandling. Trene presser p, jeg blir kvalm, og jeg fr lyst til skrike: Jammen hva skal vi gjre, da?!

Vel, nr dette frst foregr, s er det jo et slags lyspunkt oppi jvelskapen at politiet n vet hva de str overfor, slik at de kan begynne gjre noe med det. Det har skjedd gode ting etter at Dark Room-saken kom frem i lyset: 

♦ I flge Kripos er over 800 av barna p videoene identifisert de siste to rene. Tallet er sjokkerende i seg selv, men nr man vet hvem de er kan de i alle fall f hjelp.

♦ I 2017 fikk Kripos 25 millioner og 30 nye stillinger til jobbe med overgrepssaker, skriver Aftenposten. Eivind Borge i Kripos sier til avisen: −  bekjempe vold og overgrep mot barn er noe av det viktigste norsk politi skal jobbe med i 2018. S en ting er sikkert: Flere norske menn kommer til bli pgrepet.

Mistenker du at et barn du kjenner blir utsatt for overgrep? Les denne artikkelen for rd om hvordan du gr frem. nsker du snakke med egne barn om seksuelle overgrep som et forebyggende tiltak? Les denne artikkelen for tips til hva man skal si. En annen god side for informasjon er jegvilvite.no

Takk for at du orket lese hele innlegget − del gjerne. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#dutrordetikkefrduserdet #duserdetikkefrdutrordet #seksuelleovergep #barn #overgrep #darkroom #kripos #stinesofiestiftelse #jegvilvite #reddbarna #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });