januar 2017

Da har vi en avtale! ... Eller?

Når gjorde du sist en avtale minst én uke frem i tid - og møtte opp på avtalt sted og tidspunkt uten å bekrefte avtalen i mellomtiden?  

Lenge siden?

Det er svært få mennesker jeg kan gjøre slike avtaler med, men det er noen. Tannlegen, for eksempel. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De aller fleste avtaler jeg gjør, blir fulgt opp av flere bekreftelser på sms eller Facebook. Først får jeg melding noen dager i forveien, for å stadfeste at tidspunktet vi avtalte fortsatt er ok, og så gjerne en melding samme dag. «Ses i kveld?» Ja, selvfølgelig ses vi i kveld. Hadde vi ikke en avtale, da? Er det virkelig nødvendig å gjøre samme avtalen tre ganger? 

Men jeg har begynt å sende slike meldinger selv også. Noen ganger unnlater jeg til og med å avtale nøyaktig tidspunkt første gang, bare en dato. Da har jeg en god grunn til å ta kontakt igjen kvelden før og få bekreftet at den andre husker avtalen.

En gang stod jeg nemlig og ventet på ei som aldri dukket opp, og fikk svar på Facebook senere at hun regnet med at ikke det ble noe av. What? Jeg hadde ikke avlyst. Neida, men hun hadde ikke hørt fra meg kvelden før.

Visste ikke om den regelen, jeg.  

I det siste har jeg solgt en del ting på nett, og gjort avtaler om henting. Den samme holdningen gjelder tydeligvis her, men med behov for enda hyppigere bekreftelser. Jeg svarer kanskje at jeg er hjemme fra klokka fire dagen etter. Kjøperen svarer at da kommer hun etter fire en gang. Greit, svarer jeg. I mine øyne en ganske klar avtale.

Men neida; i fem-tiden dagen etter sender hun en ny melding og spør om jeg er hjemme. Jeg blir litt irritert. Jeg skrev jo i går at jeg skulle være hjemme hele kvelden fra klokka fire! Noen ganger blir mobilen min liggende på lydløs i veska noen timer etter jobb, så jeg ikke ser meldingen før senere på kvelden, og kjøperen unnlater å dukke opp. Hun fikk jo ikke svar, og antok at jeg ikke var til å stole på. 

Mens jeg gikk med ørene på stilk hele kvelden for å ikke gå glipp av banking på døra.  

Hvorfor har det blitt sånn, tro?

En utfordring: Gjør en avtale én uke frem i tid. Avtal nøyaktig tid og sted, og la være å kontakte den andre frem til møtet. Stresser det deg? 

 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :) 

#enavtaleerenavtale #samfunn #hverdag #tanker

Fingrene ut av koppen min!

Jeg stod ved kassa på McDonalds, overtalt av to små gutter som regner hamburger og pommes frites for å være en bedre middag. Siden jeg ikke er enig nøyde jeg meg med å bestille en cola. Nå stod jeg og så på at jenta bak kassa tok et pappbeger fra en høy stabel, snudde det rundt og grep tak i kanten på det med to fingre oppi koppen.

To fingre som nettopp hadde tatt imot kontant betaling for min cola og guttenes Happy Meal. To fingre som i løpet av de siste timene hadde tastet inn mange beløp på en skitten betalingsterminal. To fingre som muligens hadde sveipet tankeløst innom eierens nese, for alt jeg vet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Illustrasjonsbilde: Slik leverer du ikke ut en kopp som andre skal drikke av. Ok? 
 

Jeg kjempet med meg selv. Jeg svettet. Var det virkelig så nøye? Bakterier får man vel i seg overalt. Og det man ikke vet har man kanskje ikke vondt av.

Men jeg visste det. Jeg hadde sett det. I noen få sekunder var disse to fingrene inni koppen jeg skulle drikke av. Jeg så det. Det kunne ikke reverseres.

Da hun satte pappkoppen fra seg på brettet foran meg hadde jeg tatt en avgjørelse.

«Kan jeg få en ny kopp?»

Hun så spørrende på meg, og så på koppen som stod på brettet. Jeg så hva hun tenkte: Var det noe galt med den?

«Eh, du ... eh ... hadde fingrene dine oppi koppen, jeg bare ... eh ... liker ikke det. Fingre i kopper. Som jeg skal drikke av.»

Hun smilte litt, mer av meg enn til meg, og fant frem en ny kopp. Hun holdt, kanskje litt demonstrativt, i utsiden av koppen hele veien bort til brettet, og jeg pustet lettet ut. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn. Sånn skal det gjøres. Ok? 

 

Hadde fingre i kopper kun forekommet på nevnte spisested, hadde det vært lett å unngå. Dessverre er problemet meget utbredt. Som oftest begås udåden av snille, velmenende, hjelpsomme mennesker.

De deler ut kaffekopper på foreldremøter, står i kaféen på idrettsarrangementer eller hjelper til med å dekke bord til et selskap. De gjør det ikke for å være ekle, men det er ekkelt likevel.

Ønsker du å slippe skitne fingre på innsiden av kopper? Del innlegget, så bidrar du til å opplyse samfunnet om dette fryktelige i-landsproblemet, som enkelt kan unngås. 

 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :) Jeg har fått én ny følger siden sist! 

hits