hits

januar 2016

Du næne fittekant, mamma?

"Du næne fittekant, mamma?" Lillebror ser på meg med et bedende blikk og holder frem en tjukk, lilla fargestift. Det høres ikke noe særlig pent ut, men min to år gamle sønn spør meg bare om jeg kan tegne en firkant. 

 

Den alderen han er i nå er fantastisk. Han kan si nesten alt, men samtidig ikke uttale noenting helt riktig. Sånt blir det mye morsomt av! Og han sier J i stedet for L, akkurat som min egen lillebror gjorde. Akkurat det er litt rart, men mest fint. 

 

Guttene mine har hver sin babyminnebok hvor man skal fylle inn milepæler fra fødsel og frem til skolealder. Akkurat disse milepælene har jeg ikke fulgt opp så godt, men inni hver bok ligger en voksende bunke med håndskrevne A4-ark. Storebrors er stappfull av morsomme uttalelser og hendelser jeg vil huske, og nå begynner arkene som ligger i Lillebrors bok også å fylles opp. Disse A4-arkene er nok det mest verdifulle jeg eier. 

 

Et av minnene skrev jeg for tre år siden etter å ha spist middag sammen med en treåring som stirret mistenksomt på en kjøttbit i lapskausen og spurte meg med alvor og oppriktig bekymring i stemmen: "Hva er dette, mamma? Er det sau?" En liten hverdagshendelse som sier noe om Storebrors personlighet, og jeg tenkte at han sikkert kommer til å synes det er morsomt en dag. Heldigvis skrev jeg det ned, for da jeg leste om dette og drøssevis av andre søte minner i dag, så skjønte jeg at de lå gjemt så langt bak i hukommelsen at jeg nok ikke hadde funnet dem igjen uten disse arkene. 

 

Om Storebror har jeg skrevet om hvordan han alltid satte bilene sine på rad, sortert etter farger, og kunne mange av replikkene i Cars-filmen utenat. Jeg har skrevet ned at han sa "min" i stedet for jeg, og eksempler på hvordan han blanda engelsk og norsk en stund; "ai tok skjeia og forken i sink". Det står at "øgaks" betyr ødelagt og at "tillegomm" betyr Tigergutt, og om hvordan han begynte helt forfra igjen hver gang han sa et ord feil eller ble avbrutt i en setning. Om hvordan han alltid legger merke til detaljer og nyanser de fleste ikke ser, og kan bygge lego beregnet på langt eldre barn. Det står om hvordan øynene hans glitrer når han forteller noe morsomt eller viser frem noe han er stolt av. Og om alle de dype spørsmålene han stiller meg, som jeg sjeldent kan svare på. 

 

 Lillebror bare sjekker ut om spillet går riktig for seg. 

Om Lillebror beskriver jeg hvordan han spaserte rundt med hendene bakpå hoftene på en minigolfbane i New Jersey som om han eide stedet, og hvordan han alltid insisterer på å bruke både gaffel og skje når han spiser middag, uansett hva som blir servert. Jeg skriver at "føjj" betyr smør, at "æi jite itte" betyr jeg liker ikke og at han kunne gå i trapp alene før han var 1 1/2. At han blir rasende hvis noen prøver å sette sammen Playmoen hans slik den egentlig skal være, og at han i en periode protesterte kraftig da jeg prøvde å synge godnatt-sang for ham. Hvordan han våkner blid som en sol om morgenen og informerer oss om at han har "såsa godt". Og om at vi alltid må beregne litt ekstra tid når vi skal noe, fordi en bestemt Lillebror "klæå søj!" (klarer selv) og skal på ingen måte ha hjelp til noe. Jeg gleder meg til å fylle flere sider... 

 

Når guttene mine blir eldre og leser alt dette ønsker jeg at de skal se særtrekkene sine gjennom mine øyne, og se hvor unike, morsomme, kloke, rare, fine og gode de var og er. Jeg prøver å fange øyeblikkene med ord. 

 

For tiden går så fort - snart kan Lillebror tegne både fittekanter og andre geometriske former - helt uten min hjelp. 

 

Følg gjerne bloggen på facebook! 

Hvis alle er med lover jeg snø til neste jul!

Endelig kom juleværet! I januar, som vanlig. Løsningen er for meg helt åpenbar.

Det er jo ingen tvil om at det norske folk er drittlei vind, regn og i beste fall litt slaps som julevær. Vi er opplært til å forbinde jul med snø. I Skomakergata snødde det alltid. Lite la seg på bakken, men det snødde! I alle julefilmer er det snø. Vi synger julesanger om snø, og drømmer om å traske gjennom hvite gater mens det knirker under føttene våre, på jakt etter de perfekte julegavene. Det skal jo snø i desember! Hvis vi gjennomfører planen min tør jeg nesten å garantere hvit jul i overskuelig fremtid. Det krever litt vilje til omstilling, men jeg tror vi skal få det til.

Hvis du synes dette bildet ser kjent ut kan det hende det er fordi det er det første bildet som kommer opp på google når man søker på "winter wonderland". 

Det er like enkelt som det er tungvint: Vi forskyver kalenderåret med en måned! Samme hvor i landet du bor, så er det snø i størsteparten av januar, og ofte hele måneden. Men det ville ikke blitt det samme om nissene på låven i Amalies jul skulle synge «det er første janua-ar, i dag! I dag er det første janua-ar!» ville det vel? Derfor kan vi kalle januar for desember. Så enkelt er det. Desember blir årets første måned, deretter kommer januar, og så videre. 

Eller, det er ikke kjempeenkelt heller. Det er det ikke. Noen utfordringer vil dukke opp. En av de største; når skal vi gjøre forskyvningen? På et eller annet tidspunkt må vi legge inn en ekstra måned, bare dette første året. Jeg foreslår at vi kjører på nå med januar og februar og hele pakka, også venter vi til sommeren med å legge inn en ekstra måned. Det er hyggeligere med en ekstra måned om sommeren enn om vinteren.

Denne ordningen vil bli ryddigere når vi blir vant til det. Vinteren begynner da offisielt etter nyttår, og vi får tre vintermåneder med tilhørende vintervær. Når mars kommer er det jo egentlig april, dermed vil det faktisk føles som vår.

17. mai synes jeg at skal fortsette å feires den 17. mai. Ellers blir det så tungvint å forklare for de neste generasjoner. Klimamessig er vi da i juni, og muligheter for solskinn og temperaturer som rettferdiggjør bruk av den fine, nye sommerkjolen er helt klart større.

Positive ringvirkninger vil spre seg, som kjent kommer ofte godværet i august. Når man akkurat har begynt på jobb igjen. Med månedsforskyvningen vil august hete juli, og fellesferien vil få det beste været. Det er ofte varmt utover i september også, så det passer fint at september er den nye august. Været vil være fint nok til at det er lett å komme seg opp om morgenen, men ikke så fint at du skulle ønske du kunne sitte hjemme på verandaen i stedet for å være på jobb.

Høstmånedene kommer da på samme tidspunkt som høstværet. Det er lettere å akseptere det kjipe desemberværet hvis det faktisk bare er november, ikke sant? 

Bursdager og andre jubiléer er jo kanskje det som blir vanskeligst for folk flest. Her tenker jeg at man kan gjøre som man vil. Ønsker du å flytte bursdagen din en måned for å få det kronologisk riktig, er det helt greit. Ønsker du å fortsette å ha bursdagen din på samme dato som før, eldes du jo en måned ekstra før bursdagen din, og kan for alltid skylde på dette dersom noen skulle finne på å antyde at du ser eldre ut enn alderen tilsier. «Å ja det er sikkert på grunn av månedsforskyvningen i 2016», kan du si da.

Håper mange vil dele dette innlegget, så kanskje statsministeren leser det til slutt, og setter planen min ut i livet. For jeg tror nok at Erna også ønsker seg snø til jul. 

(Hadde for så vidt også vært greit å få med Obama og et par stykker til på denne planen, ellers vil enhver tur utenfor Norges grenser bli en slags tidsreise. Men for å se dette også fra den positive siden - det vil definitivt gjøre harryturene mer eksotiske.)

Følg gjerne bloggen på facebook!