hits

Interiør

Beklager at det er så rotete her!

Det hender jeg får en sms fra noen som er i nærheten og lurer på om vi vil ha besøk. Og det vil vi! Det er superkoselig med uventet besøk, hittil vet jeg bare om ett eneste unntak fra den regelen. Så jeg skriver tilbake: «Er hjemme, bare kom *smilefjes*»

«Er der om et kvarter *smilefjes*» skriver de tilbake − og panikken setter inn her hjemme. Vi flyr desperate fra rom til rom i sånn spinjitzu-stil (hvis du ikke vet hva det er så se for deg Taz i Looney Tunes) og forsøker å pynte på fasaden i full fart. Klær fjernes fra trappa, tegnesaker fra sin nesten faste plass på gulvet, sko slenges opp på skohyller, magasiner, tegninger og bøker samles i en bunke og badet får en megakjapp oppshining. Helt til det ser sånn ut: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ha ha! Neida. Dette er et hotell, jeg snubla over bildet da jeg lette etter et hverdagsbilde av stua vår, og fristelsen ble for stor. Det er bildet under som er av stua vår, men det er altså et før-bilde. Jeg gikk inn i stua nå nettopp, en lørdagskveld rett etter at guttene er i seng, og tok et bilde uten å røre en eneste ting. Jeg burde kanskje skamme meg, og jeg kjenner et lite snev, men ikke nok til å la være å legge ut bildet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter-bilde blir det dessverre ikke noe av i dag, men bare se for deg dette her, minus tøffelen og verktøykassa, med legoen samlet på teppet og alt av filmer, papirer og blader samlet i en sirlig bunke. Det er min tøffel, men det er ikke jeg som driver og drar den rundt omkring i huset. (Gardiner skal opp snart, det er bare det atte vi nettopp har malt stua, nå nettopp, ja ... i september. Greit, jeg innrømmer det, interiør har jeg aldri helt fått til.)  

Så kommer gjestene inn døra, og jeg prøver å skjule at jeg er andpusten mens jeg smiler unnskyldende og sier: «Beklager at det er så rotete her, altså!»

Hvorfor sier jeg det egentlig? Jeg MÅ liksom bare si det. Delvis fordi jeg er litt flau over at det aldri er ordentlig ryddig hos oss. Men hvis jeg skal være helt ærlig så sier jeg det mest fordi jeg vil at de skal tro at det vanligvis ser mye bedre ut her, de var bare beklageligvis litt uheldige med tidspunktet for besøket sitt. (Igjen.) Og jeg vil i alle fall ikke at de skal finne ut at synet som møter dem egentlig er det vi kaller ryddig.

Uansett − det er litt merkelig å beklage overfor gjestene, er det ikke? Hvis ikke det er såpass at ting gror oppover veggene er det vel ingen grunn til å tro at litt rot plager dem den lille stunden de er innom. Det er jo oss det går utover − vi som tilbringer hver dag her. Jeg merker jo at jeg trives bedre når det er ryddig, og nylig fikk jeg det bekreftet i en artikkel, at rot ikke er bra for psyken vår. Psykologen Sherrie Bourg Carter sier til Psychology Today at rot er en stor kilde til stress i livene våre. Kort oppsummert mener hun at:  

♦ Rot gjør det vanskeligere å slappe av, både fysisk og psykisk, fordi det sender signaler til hjernen vår om at vi ikke er ferdig − jobben er ikke gjort ennå.

♦ Rot forårsaker stress og engstelse fordi vi tenker på hvordan vi skal få orden på alt sammen.

♦ Rot kan være ødeleggende for produktivitet og kreativitet − det distraherer oss. 

♦ Rot gjør det vanskeligere for oss å finne det vi trenger, og letingen tar opp verdifull tid vi kunne brukt på bedre ting.

Jeg synes dette høres veldig fornuftig ut − selv føler jeg det er mye lettere å jobbe når jeg en sjelden gang har en ryddig kontorpult, og jeg kjenner at jeg slapper av på et annet nivå når jeg synker ned i sofaen etter at all klesvask er tatt og huset ser ganske så presentabelt ut. Målet mitt er å ha det sånn til daglig, men det er fortsatt en vei å gå.

Jeg leser artikler med ryddetips; alt må ha sin faste plass, man må ha en god rydderutine, alle må ta ansvar for sine ting og bla, bla, bla. Det fungerer sikkert for organiserte mennesker. Men jeg har funnet ut at for meg, et sånn helt vanlig disorganisert menneske som bor sammen med tre til av samme sort, så er den eneste løsningen å eie færre ting. Helst kun de tingene man trenger, bruker og har glede av.

Det finnes ingen lettvint løsning for å oppnå dette, man må rydde seg gjennom hver eneste skuff og hvert eneste skap, se på hver eneste gjenstand og stille seg de tre spørsmålene: Bruker jeg denne? Gir den meg glede? Har den høy affeksjonsverdi? Hvis jeg kan svare nei på alle disse spørsmålene skal gjenstanden ut av huset mitt. Hvis jeg er i tvil kan den ligge i en venteboks på loftet et års tid, så kan jeg sjekke igjen og se om jeg har savnet den.  

Målet er å en dag kunne ta imot meldinger om plutselige visitter med ren glede. Og skamløst med rolig pust ønske dem velkommen inn, be dem sette seg ned, se dem i øynene med rak rygg og si: «Så koselig at dere stikker innom. Vil dere ha kaffe?»

- Renate - 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)   

#rydding #ryddeprinsipper #rot #stress #psykiskhelse #humor #tips #gjester #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Post holiday blues ...

Dagen er her; julepynten skal ut av huset, og jeg liker det ikke. I går tok jeg bort juleduker, vasket både dem og julehåndklærne og julekoppehåndklærne og juleklutene (ja, jeg har det også). Jeg ryddet bort det aller meste av pynten, og satte litt etter litt nedi slagbenken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Huset mitt blir så trist med en gang julepynten er borte.

Kanskje har det litt sammenheng med at jeg normalt ikke er spesielt interessert i nips og pynteting, så julepynten er ikke bare julepynten, det er pynten. Når pynten er borte sitter vi igjen med tomme vinduskarmer, og tomme bord som etter kort tid returnerer til sin dagligdagse oppgave; midlertidig oppbevaringsplass for magasiner og halvferdige tegninger.

For å gjøre rydde-bort-jula-dagen litt lettere bestemte jeg meg i fjor for at de nyinnkjøpte telysholderne som ser ut som snøballer som har blitt til is, ikke nødvendigvis bare må være julepynt. Så de fikk bli. Og i år har jeg kjøpt en ny bordlampe som har form som en stjerne. Riktignok var varebetegnelsen «adventsstjerne», men det betyr ikke at den absolutt ikke kan brukes som noe annet en julepynt. Jeg tror den blir, den også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Julenissene er borte, men plastikkgranbaren blir. Det er vinterpynt.

Juletreet er det verste å kvitte seg med. Juletrær er noe av det fineste jeg vet om. Med mange lys, og massevis av pynt som glitrer og reflekterer lysene − jeg setter pris på det hver eneste dag det står der. Og jeg rekker jo aldri å bli lei, for vi setter det opp et par dager før jul, så det føles så altfor tidlig å skille seg av med det igjen i begynnelsen av januar. Jeg vurderer seriøst å bare fjerne pynten, spraye treet med snøspray og kalle det et vintertre i stedet. På den måten kan vi ha det stående i alle fall ut februar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ene Terry Redlin bildet mitt er et julemotiv, og derfor hadde jeg tenkt at det må bort med julepynten. Men nå som dagen er her har jeg ikke så lyst lenger. Det store bildet mitt er jo et høstmotiv, og jeg vurderte aldri å ta det ned da høsten var over ... Saken er klar − Redlin-julebildet blir.

Da har jeg is-snøball-telysholdere, falsk granbar, et julebilde på veggen, en stjernelampe og muligens et tre en stund til. (Bare muligens. Jeg er usikker på om det vil være sosialt akseptert.) Og det får holde, altså. Selv om jeg er veldig glad i julepynten min så kommer man til et tidspunkt der det liksom ikke er like moro lenger. Og hvis man ikke tar ting bort, får man heller ikke gleden av å ta det frem igjen. Jeg må vel rett og slett innrømme at det er litt godt å få det unna. (Ja, det treet ryker senere i dag.) Men at jeg samtidig gleder meg til å ta det frem igjen til neste år. Ja, sånn er det. 

- Renate - 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)   

#ryddebortjula #postholidayblues #muligensirrelevant #nettavisen #side2

Julepynt - estetikk eller nostalgi?

Stearinnissene er tilbake! 

For et par år siden hadde jeg en diskusjon med meg selv, og ba om råd fra leserne angående mine kjære stearinnisser. Jeg synes egentlig de er litt stygge, og da jeg skrev om dem sist hadde jeg hatt dem stående i skapet de siste julene, og lurte litt på å kaste dem. Den lille hyllen over kjøkkenåpningen hadde jeg i stedet pyntet med granbar og store, nyinnkjøpte juletrekuler i glass. Det var egentlig veldig fint. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men i år er altså nissene tilbake på plassen sin. Hvorfor? Det ble en liten kamp mellom nostalgi og estetikk, og nostalgien stakk av med seieren. Det er gøy med ny julepynt, og det er nok muligens også litt finere å se på. Men disse gamle stearinnissene har noe som ikke den nye pynten har. Hvis disse nissene kunne snakke ... Noen av dem har vært med meg fra jeg var 7-8 år gammel. og de er proppfulle av fine juleminner. 

I det hele tatt har jeg fortsatt mye julepynt som jeg har eid siden jeg var barn. Blant annet har jeg en fjøsnisse med et litt creepy ansikt, men den fikk jeg i gave av besteforeldrene mine da jeg var veldig liten, og kommer alltid til å beholde. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Samtidig har jeg skaffet meg ny julepynt som har blitt den pynten som mine barn gleder seg til å se igjen år etter år. Mikkes jul og et juletre fullt av Disneyfigurer er de største favorittene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja, det er mye Disney ... Men jeg har en del annen julepynt også. Dette skiltet med utsnitt av et Terry Redlin bilde, for eksempel: OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva går du for når du pynter til jul? Estetikk eller nostalgi? 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#jul #nostalgi #juleglede #nisser #julekos #desember #førjulstid #advent #muligensirrelevant #nettavisen   

Vegg til vegg-teppe, Anna? Virkelig?

Anna Rasmussen pusser opp, og bloggverdenen fråtser i agnene hun legger ut. Jeg har klart å stå i mot en stund, men nå må jeg bare stille det åpenbare spørsmålet:

Vegg til vegg-teppe, med tre barn i huset? 

Jeg vokste opp på 80-tallet, og da var vegg til vegg-teppe skikkelig hot. Vi var en stor ungeflokk, og av og til sølte vi selvfølgelig litt melk eller mat. Vi glemte nok også noen ganger å ta av oss skoene fordi vi bare skulle inn og hente noe. Og jeg vet at hunden vår ved et par anledninger hadde diaré. For en sjau det må ha vært! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Meg (til høyre) og to av mine søstre på vegg til vegg-teppet vi vokste opp på. 

I første omgang ble flekken skrubbet så godt det gikk an, men av og til måtte tepperenseren i hus. Det var en stor koloss av en maskin. Alle møblene ble flyttet over i et annet rom, og gulvteppet var vått og luktet rart i flere dager etterpå. Hjemme hos oss hadde vi et ganske flatt teppe med begrensede muligheter til å gjemme seg bort, men hos familier som hadde valgt en mer langragget variant forekom det funn av levende markfamilier nedi teppehårene. 

Selv om jeg ikke er enig i hennes valg av gulvdekke, kan man beundre Annas skamløshet. Jeg ville personlig funnet det veldig vanskelig å se folk i øynene etter et sånt blogginnlegg. Spesielt når jeg skulle hente barna mine i barnehagen og på SFO, vel vitende om at de ansatte kanskje hadde sett meg ligge der på alle fire ... og legge vegg til vegg-teppe ... når alle vet at astma- og allergiforbundet anbefaler parkett. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#oppussing #veggtilveggteppe #annarasmussen #muligensirrelevant #nettavisen 

Sofa laget av en halv veteranbil

I dag fyller min samboer 30 år, og i går feiret han bursdagen her hjemme. Han har lenge hatt en halv Dogde Dart stående i garasjen, og en plan om å lage en sofa av den. Vi trengte litt flere sitteplasser til festen, så da ble plutselig sofaen ferdig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stilig? Bilen er en 66-modell Dodge Dart, med baklykter fra en 65-modell, har jeg blitt forklart. Sideplatene og platen under puta i sofaen er laget av finérplatene vi måtte kjøpe på Lowe's i USA i sommer for å gi bildet jeg kjøpte litt ekstra beskyttelse. Amerikanske plater, altså. Det er nok ikke mange som går så drastisk til verks for å gjøre byggverket gjennomført amerikansk. 

Fra før hadde vi to slike stoler, også hjemmelagede av min samboer: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Putetrekkene har min lillesøster laget, for samboeren min er ikke så glad i å sy. Ikke jeg heller. Vi pleier å ha tønnestolene i garasjen, men for anledningen kom de opp i stua. Ganske fin? Den er sånn passe god å sitte i. Bilsofaen er litt bedre. 

Det var alt for i dag! Nå må jeg bake kake.  

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#diy #sofa #bilsofa #dodge #dart #prosjekt #veteranbil #amcar #gjørdet selv #tønnestol #muligensirrelevant #nettavisen 

Amerikas styggeste sengeteppe?

Dette innlegget blir ikke på langt nær så morsomt som jeg hadde tenkt. Sannsynligvis blir det ikke morsomt i det hele tatt. Men når jeg først har gjort jobben med å ta alle disse bildene, og notere hvilket hotell det er ... ja, da skal det jaggu meg bli blogginnlegg av det også! 

Når jeg har sett på bilder på nett av hotellrom i USA, noe jeg har gjort mye de to forrige månedene, så har det vært en god del blomstermønstre i grelle farger å se. Allerede før jeg reiste på tur hadde jeg bestemt meg for å kåre Amerikas styggeste sengeteppe. Og det begynte helt strålende: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 1: Old Marina Inn, Marina, California.

Også dette er ganske gyselig, i alle fall i fargen: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 2: Rodeway Inn & Suites, Pasadena, California. 

Så kom det en med snurresirkler på, og linteppe på tvers, egentlig ikke så verst: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 3: Hampton Inn, Rock Springs, Wyoming. 

Den neste i en lekker farge som ofte omtales som spygrønn: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 4: Fair Value Inn, Rapid City, South Dakota. 

På dette tidspunktet var vi halvveis i turen vår, og jeg begynte virkelig å lure: Hvor blir det av alle de heslige blomstermønstrede sengeteppene? Skuffelsen var stor. Dette kreppaktige sengeteppe ble en liten opptur: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 5: Grand Gateway Inn, Rapid City, South Dakota. 

Dette er jo ganske kult: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 6: Country Inn & Suites, Watertown, South Dakota. 

I den lille byen LaCrosse kom det neste store høydepunktet. Fugler! Endelig, endelig! tenkte jeg da jeg så dette: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 7: Grandstay Hotel & Suites, La Crosse, Wisconsin. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si om dette: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 8: Best Western, Naperville, Illinois. 

Og så kom krusedullene på rekke og rad: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 9: Comfort Suites, Altoona, Pennsylvania. 

Er det fordi begge er i Pennsylvania, eller fordi begge er Comfort Suites? Sannsynligvis det siste. I alle fall, her er flere kruseduller i samme stil: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 10: Comfort Suites Amish Country, Lancaster, Pennsylvania. 

Dette ser egentlig ut som sofaen vår: OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kandidat nr. 11: Chauncey Hotel & Conference Center, Princeton, New Jersey. 

Det har aldri vært tvil i min sjel om at det må bli enten nr. 7 eller nr. 1. Fugler eller blomster, hva er verst? Egentlig synes jeg fugler − men den glossy soveposeaktige overflaten på kandidat nr. 1 fikk det til å vippe over i dennes favør.

Vi har en vinner: Old Marina Inn, Marina, California. Dette var også det stedet som hadde det største misforholdet mellom pris og kvalitet, av alle de 25 overnattingsstedene vi besøkte. En verdig vinner, altså.

 

Vil du følge bloggen min på Facebook, og få flere irrelevante blogginnlegg i newsfeeden din? Klikk her :)  

#sengeteppe #kåring #usa #hotell #sværtirrelevant #muligensirrelevant #nettavisen 

En helt annerledes interiørreportasje, del 2

Det er helt åpenbart et marked for litt alternative vinklinger på interiør. Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene på "En helt annerledes interiørreportasje"! Vil også rette en spesiell takk til han som opplyste meg om at barnevernet noen ganger bruker rotete hus som en årsak til å frata folk barna. Jeg takker for omsorgen og lover å ha det i bakhodet.

Før du leser videre, skru gjerne ned forventningene litt. Oppfølgeren blir sjelden like bra som originalen. 

Det vil nok overraske mange å høre at jeg faktisk er litt opptatt av interiør. Jeg liker å se på fine bilder, og blir veldig fascinert og bittelitt misunnelig når jeg besøker noen som har det skikkelig lekkert i huset sitt.

Men jeg har liksom ikke evnen til å sette fingeren på hvilke detaljer det er som gjør at jeg liker et hjem eller et bilde, for så å bruke denne informasjonen når jeg selv skal dekorere, eller style heter det kanskje? Jeg tror det er et slags handicap, på lik linje med å mangle øye-hånd koordinasjon.

Det er også et gap mellom mine ønsker og hva vi for øyeblikket har økonomi til, eller hva vi fysisk kan få til i huset vi bor i. 

 

Nei, dessverre ikke fra vårt hus. Dette er en av mine drømmetrapper. Er den ikke helt fantastisk? Jeg hadde inntil nylig en hel bunke med trappekataloger i en skuff (ja, det hender jeg rydder, til og med i skuffer) fordi jeg dypt og inderlig ønsker meg en ny trapp. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er trappa vår. En helt standard malt furutrapp av kjedeligste sort. Det hjelper selvsagt ikke at vi benytter den som et midlertidig klesskap, og oppbevaring for leker som guttene skal ta med seg opp ved en passende anledning.  

 

Dette er sånn omtrentlig slik husets ildsted ser ut i mine drømmer. Ørelappstolen foran er en viktig del av drømmen. Jeg har ennå ikke fått kjøpt meg den perfekte ørelappstolen ... 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... men heldigvis kjøpte jeg en liten en til Storebror da han var ett år gammel, og den klarer jeg akkurat å skvise rompa nedi. Nailed it, liksom. 

 

Ettersom jeg jobber en del hjemmefra, ønsker jeg meg veldig en lekker kontorpult. Som denne. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I virkeligheten sitter jeg her og jobber. Papirene du ser er ikke rot, de er sortert etter mitt eget system. 

 

Jeg lovet i forrige innlegg at jeg hadde en del naturlige stilleben å by på. Stilleben er et ord jeg sjelden bruker, så jeg googlet det for å være sikker på at jeg ikke har misforstått. I følge Wikipedia er stilleben et kunstverk som gjengir objekter i ro, gjerne hverdagslige gjenstander fra naturen, som blomster og frukt, eller menneskelagde ting.  

Så jeg tok en tur i huset på jakt etter naturlige stilleben av blomster og frukt. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette var det første blikket mitt falt på. Tilsynelatende tilfeldig, men det trente øye vil raskt oppdage den vakre symmetrien i bananenes plassering. Og hva gjør saksen der? Litt mystikk og rom for tolkning er det som gjør kunst til kunst. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Den sterkestes rett til å overleve", har jeg kalt dette stillebenet. 
 

Og der stopper vi brått. Nok interiør for denne gang. 

 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :) 

#interiør #trapp #kontor #kontorpult #vedovn #ørelappstol #stilleben #blomster #frukt #inspirasjon #side2 #nettavisen #muligensirrelevant

(Lånte foto, bilde 1, 3 og 5 er fra henholdsvis pinterest, housebeautiful og urbandesignoffice) 

En helt annerledes interiørreportasje

Når det kommer til interiør så er nok jeg familiens sorte får. Min storesøster er interiørkonsulent og min lillesøster driver interiørbutikk, mens jeg har mer enn nok med å få mitt eget hjem til å se sånn rimelig presentabelt ut. Burde kanskje be søstrene om litt hjelp. 

Det hender jeg ler høyt for meg selv ved tanken på hva folk ser når de kommer inn i huset vårt og tar inn inntrykkene med friskt blikk. Med øyne som ikke er sløvet av å se det samme hver dag.

Jeg har plukket ut noen godbiter til dere. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Inngangspartiet i et hus er viktig ettersom det er førsteinntrykket man får av et hjem. Jeg føler at gangen vår sier «Velkommen inn, sleng fra deg skoene og senk skuldrene. Vi pleier ikke å bruke dørmatta så det trenger ikke du heller.»

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I gangen mellom bad og stue oppbevarer vi ting vi har brukt for noen uker siden og glemt å rydde vekk etterpå. Dette gir et spennende og stadig varierende innslag av farger, som står fint til den hvite veggen.  

Etter at jeg malte badet turkis fant jeg stadig ting som var i nesten samme farge som veggen, og tenkte lykkelig at denne passer jo perfekt på badet vårt! Det har resultert i en slags kamuflasjestil hvor det ser ut som om jeg prøver å få gjenstandene til å gå i ett med veggen, men ikke lykkes helt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Baderomsinnredningen vår er delvis inspirert av shabby chic stilen. Den er kanskje ikke så chic, men den er 13 år gammel og begynner å bli ganske shabby. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når det gjelder å sette et personlig preg på omgivelsene så finnes det områder i huset hvor vi absolutt har mer å gå på. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Guttene våre på 7 og 3 år deler soverom og et ganske romslig lekerom. Jeg skulle ønske jeg kunne si at dette bildet er fra et av disse rommene, men ærlighet varer som kjent lengst: Dette er loftstua vår. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg liker at ting har faste plasser, slik at man slipper å lete. Tidligere stod det en kommode her, hvor laderne lå i en liten skuff. Etter at kommoden ble flyttet var det litt vanskelig å endre denne vanen, så nå oppbevarer vi dem på gulvet rett under der skuffen pleide å være. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse gardinene kjøpte jeg på januarsalg for noen år siden, og hang dem opp på kontoret. Til min store irritasjon var de nøyaktig like lange som veggen, noe som hadde passet perfekt om gardinstengene hang i taket. Omtrent 30 cm av gardinene ble liggende i en krøll på gulvet.

Jeg var irritert, det lå en saks i nærheten ... Metoden er gratis og lynrask. 

Dette er en test for å se om verden er klar for alternative interiørreportasjer. Viser det seg at det er et marked for slikt skal dere ikke se bort i fra at det kommer en del to. Vi kan blant annet by på flere interessante stilleben som har oppstått helt naturlig. (Det kom en del to :)

- Renate - 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :) 

#interiør #shabbychic #oppbevaring #gang #bad #kontor #stue #loftstue #gardiner #enkleløsninger #diy #side2 #nettavisen #muligensirrelevant