hits

I-landsproblemer

Komfort eller gratis trening?

Bli med p klrnes (og min) vandring fra etasje til etasje ...

Klrnes vei fra skittentyskurven og tilbake til stedet der guttene kler p seg er kanskje undvendig lang, srlig med tanke p at det er i samme rom. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vaskemaskinen vr str i frste etasje. Skittentyskurvene str p badet i andre etasje. Kommodene vi har klrne i str i tredje etasje.

Nr jeg skal vaske klr brer jeg en kurv full av skittent ty ned til frste etasje, og gr opp igjen til andre etasje. Nr maskinen er ferdig gr jeg ned i frste etasje og brer klrne opp igjen til andre etasje.

Der henger jeg klrne til trk p trkestativet p badet. Nr de er trre bretter jeg, legger guttenes klr i bunker i trappa, og lar bunkene ligge der til en passelig anledning byr seg, da brer jeg dem opp i tredje etasje og legger klrne p plass i guttenes kommoder. Fr jeg gr ned igjen til andre etasje, selvflgelig.  

Nr jeg skal legge frem klr til guttene til neste dag gr jeg opp i tredje etasje igjen, tar klrne ut av kommoden igjen og brer dem ned p badet i andre etasje, hvor jeg legger frem et sett klr til hver av dem.

 

Her kommer det store sprsmlet: Er det p tide samle ting i n etasje, eller br jeg bare sette pris p den gratis treningen all denne trappetraskingen er? 

Dette har jeg tenkt p en stund. 

- Renate - 

(Interessert i mer klesvask-prat? Her kan du lese om vaskemaskinen min som ikke kan klokka.)  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#trening #husarbeid #klesvask #komfort #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Vr tids strste helsetrussel

Dette er et tema jeg lenge har hatt lyst til skrive om, og en artikkel i Foreldre & barn minnet meg p det igjen i dag. Vr tids strste helsetrussel, det er hva lege Imran Rashid kaller skjermbruken vr.

Han begrunner det frst og fremst med at vi gjennom underholde hjernen vr konstant, endrer hjernens mte fungere p, og skaper en generasjon hjerner som hele tiden sker etter det som er aller morsomst. Rashid nevner ogs flere av problemene som jeg har tenkt p nr jeg har tatt avgjrelsen om at Storebror ikke skal f mobiltelefon enn, og da jeg sendte iPaden p ferie i sommer. Evnen til konsentrere seg pvirkes, utviklingen av de sosiale ferdighetene kan hemmes, og evnen til vre til stede i yeblikket og fordype seg i ting er definitivt p hell. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det finnes ikke tvil i min sjel om at skjermbruken pvirker barna vre negativt. I sommer erfarte jeg det selv, jeg hadde for mye gjre en av ukene jeg var alene med barna, og var derfor mindre streng med iPadbruken. Lat, kan vi ogs kalle det. Etter noen dager hvor minstemann hadde ftt spille i et par timer hver eneste dag, ble plutselig iPaden hovedfokuset hans, hele tiden. Det var rett og slett skremmende. Han snakket om spillene, maste om nr han skulle f spille neste gang, og ville hjem nr vi var hos andre, fordi han ville spille. Da jeg la bort iPaden etter dagens spilletid l fireringen p sofaen og vred seg i frustrasjon. Han var sint p meg, og oppfrte seg p en mte som ikke lignet ham i det hele tatt. spille var det eneste han ville gjre, alt annet var kjedelig. Og jeg snakker om en gutt som vanligvis kan surre rundt i to timer alene p utsiden av huset vrt og samle insekter i en btte.

Jeg bestemte meg for legge bort iPaden for en lengre periode. De frste dagene var det ganske ille, oppfrselen ble verre fr den ble bedre. Men etter en dry uke uten iPad hadde jeg den harmoniske, kreative gutten min tilbake. Etter det har begge guttene kun ftt lov til spille en halvtimes tid innimellom, det kan fort g en uke mellom hver gang. Denne moderate bruken gir ikke de samme symptomene.

Endringen i Lillebrors atferd skjedde etter bare noen dager med mye skjermbruk. Hva skjer da med barn som sitter i timevis, dag etter dag, uke etter uke? Alle reagerer nok ikke p samme mte, det skal jeg ikke pst. Men at de mister noe verdifullt, det er jeg sikker p. 

Ja, det var barna.

Og s kommer vi til oss voksne, da.  

Vi har ingen som tar fra oss mobilen nr vi har brukt den for lenge. Det scrolles og klikkes enten vi er p besk hos venner, er p podens fotballkamp eller ligger i senga om kvelden. Vi bruker ofte mobiltelefonen samtidig som vi gjr andre aktiviteter. Ddtid, hva er det?
− Mamma, s du mlet jeg scorte?! S du det? 
− Eh ... nei.  

Jeg merker det godt p min egen tlmodighet, hvordan jeg har blitt vant til hoppe fra den ene aktiviteten til den andre. For noen r siden leste jeg alltid n bok om gangen, og den bar jeg med meg rundt i huset, leste litt i sofaen, litt ved kjkkenbenken og litt i senga. N har jeg en hel bunke med underholdning som jeg drasser med meg fra sted til sted i stua. For yeblikket inneholder bunken en fagbok, en skjnnlitterr bok, et psykologimagasin, et foreldremagasin og en sudokubok med en penn inni. Jeg er innom de fleste flere ganger i lpet av en ettermiddag. Dette behovet for stadig skifte av aktivitet er kanskje ogs et resultat av nettbruk?

Nr man er p besk eller har besk, hender det at det oppstr pauser i samtalen. Fr i tiden brukte man kanskje disse pausene p tenke seg litt dypere ned i noe som var blitt sagt, eller finne p et nytt samtaletema. N tar vi opp mobiltelefonene vre. Flere minutter kan g uten at noen sier noe, vi smiler og humrer mot skjermene vre helt til en eller annen kommenterer at vi er jammen sosiale, gitt. S draaar den ene etter den andre blikket bort fra skjermen og returnerer mentalt til selskapet, frem til neste pause i samtalen. Lather, rinse, repeat.

Og hvordan pvirker vr mobilbruk barna? Det synes jeg er det aller mest skremmende. Jeg er glad for at jeg ikke hadde smarttelefon da Storebror ble fdt, og glad for at jeg fortsatt ikke hadde knyttet meg s veldig til den da Lillebror ble fdt. Flere helsesstre kaller mobilbruk for en stille omsorgssvikt. De ser til og med foreldre som bruker mobil mens de sitter inne p helsessters kontor med babyen sin.

Et spedbarn speiler seg i sine foreldres ansikter. Du har kanskje hrt om still face? Det er et psykologisk eksperiment hvor mor og barn frst har vanlig samspill i noen minutter, hvor moren smiler og responderer p barnets signaler. S blir hun steinansikt og unnlater i et par minutter reagere p noe som helst. Barnet blir veldig frustrert og etter kort tid helt fortvilet.

I en kronikk sammenligner psykiater Finn Skrderud en forelder med mobiltelefon med en forelder med still face. Barnet fr ikke kontakt, og forelderen gr glipp av de sm signalene som er barnets mte kommunisere p.

Det gr ikke bare ut over spedbarna − helsesstrene mter ogs skolebarn som forteller om utilgjengelige foreldre som er bortreist i skjermene sine. Barn og ungdom sender ogs ut sm signaler, som det kan vre vanskelig fange opp om man er tilkoblet den digitale verden. Kanskje har snnen din hatt en kjip opplevelse p skolen, men sier ingenting. Han henger litt med hodet, og spiser ikke s mye av middagen sin, men du ser det ikke, fordi du holder p oppdatere deg p hva naboen har postet p instagram.

Jeg er faktisk enig med legen Imran Rashid − skjermbruk br begrenses kraftig for bde store og sm. Vi er lagd for mtes ansikt til ansikt, og barna vre trenger oppleve at de er spass viktige for oss at vi daglig kan gi dem stunder hvor de har vr fulle og uavbrutte oppmerksomhet.

Om det virker vanskelig, start med noen sm skjermfrie delml:

♥ De frste 15 minuttene dere mtes etter jobb, skole og barnehage. Den beste tiden for fange opp viktige signaler. 

♥ Ved middagsbordet. Snakk sammen i stedet!    

♥ Under lesestunden om kvelden. Les heller med innlevelse og lag morsomme stemmer. (Jeg anbefaler Roald Dahl og David Walliams.) 

Barna dine vil takke deg. Kanskje ikke med en gang, men det m du bare leve med; responsen er ikke alltid bare et klikk unna ...

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#psykiskhelse #barn #foreldre #skjermbruk #skjermtid #mobilbruk #sosialemedier #instagram #facebook #finnskrderud #imranrashid #nettbruk #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Kilder: Artikkelen Digital helsetrussel i Foreldre & barn, https://sykepleien.no/forskning/2017/12/mobilbruk-kan-vaere-en-stille-form-omsorgssvikt
https://www.aftenposten.no/kultur/i/Mg8pyR/Nar-barnet-ikke-har-noen-a-speile-seg-i_-dor-selvfolelsen--Finn-Skarderud

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Forumskriser: I-landsproblemer p sitt beste.

Er det farlig for en baby inhalere promp? Br man selge unna noen truser nr man har 99 stk? Og blir trne mindre rde hvis man har dem hyt oppe? Sprsmlene er mange, og svarene fr du i forumene.

Det er ikke den ting man ikke kan f hjelp til i et forum, og mange av problemene vre faller definitivt inn i kategorien i-landsproblemer. Anonymitet senker terskelen for sprre om det man lurer p snn innerst, innerst inne, og noen ganger kan det bli ganske s underholdende. Her er noen av mine favoritter: 

HASTAR! Ang. pannekakerre

Kan pannekakerre st (feks. i kjleskap) lenge? I s fall kor lenge? Saka er at eg har laga det, og s har sambo vore hos tannlegen og kan ikkje spise p ei stund.. Alternativet er jo steike opp alle, s fr han varme dei opp igjen men det er jo ikkje like godt..

M spy etter jeg har spist plse.

Hei. Jeg har i alle r flt at jeg m spy etter at jeg har spist. Da jeg var rundt 11 s slutta jeg med det etter f tatt kontakt med doktor og fikk medisiner mot sure oppstt. Etter det har jeg kun mtte spy(flt at jeg mtte spy) etter at jeg hadde spist plse. Jeg har det son fortsatt og begynner g lei av mtte spy/spy etter plsemltider. Det skjer kun etter at jeg har spist plse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Inhalering av promp

Promper en god del sammen med dama, og ogs p soverommet nr vi skal sove. Kan min promp vre skadelig for henne som er gravid p noen mte, og hva med babyen som etterhvert kommer. Vi tenker ha babyen p samme soverom som oss til den blir strre. Kan promp skade babyen p noen mte? Er jo gass / karbondioksid som inhaleres, og hvis mye av det blir liggende inne p et soverom nr man puster inn i svn, lurer jeg p om det er skadelig. Dama sier ihvertfall at det ikke er bra.

Hvorfor er det s mange mter bli rik i USA og ingen av de funker i Norge?

Denne plsebua suger. Man kan f.eks. lne mot livsforsikringen sin i USA, men ikke i Norge. Dermed kan man ikke akkumulere verdier i seg selv, det eneste man kan gjre her i Norge er bli gjeldsslave. Man m arve titalls millioner for kunne satse i Norge. Da blir man applaudert som noen som har jobbet seg til rikdommen mens man i virkeligheten har arvet den fra f.eks. en far som har drevet mafiavirksomhet og svindlet folk for millioner og albuet seg inn i det lokale nringslivet.

Hvor mye underty er normalt ha?

Driver og rydder i skaper og skuffer rundt i huset, inkl. Klesskapet..  Har forelpig kastet 99 truser og 40 Bh`r.. Fikk litt sjokk av at det er var s mye.. Pleier rydde i klrna ganske ofte, men ikke altfor ofte jeg gr gjennom undertyskuffen tydligvis. Frister nesten forske f solgt mine brukte truser. Hvor mye underty har folk egentlig?

Mindre rd p tr nr jeg har trne hyt oppe?

Hei! Er rd p trne i det siste, og prvde ha dem hyt oppe n. Da ble rdheten lavere? S kommer den tilbake nr jeg har dem nede igjen? Blodsirkulasjon?

For sistnevnte forumsbruker var det imidlertid ikke s mye hjelp f. Innlegget fikk to kommentarer; F deg et liv og Slutt spam forumet med trder om trne dine. Bare slutt.

Vil du lese om flere i-landsproblemer har jeg samlet mine i egen kategori p bloggen. Om dopapirtrbbel, for eksempel. 

- Renate - 

(Kilder: diskusjon.no og forum.kvinneguiden.no) 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#ilandsproblemer #forum #sprsml #undring #tr #pannekaker #underty #promp #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Ordet frre er litt verre

Da jeg vokste opp eksisterte ikke ordet frre i mitt vokabular. Det var ingen rundt meg som brukte ordet, i stedet sa de mindre eller s sa de ikke s mange som. 

Etter at jeg begynte lese selv dukket ordet opp i forskjellige bker, og ut ifra sammenhengen forsto jeg betydningen. Men siden jeg aldri hrte noen si frre, antok jeg at det var et snt typisk bok-ord, alts et ord som ofte ses i bker, men som man aldri hrer i muntlig tale, som for eksempel forbauset. (Ordet forekommer muligens fortsatt i dagligtale i enkelte penere strk p Oslos beste vestkant, men jeg mistenker at det dde med Wenche Foss.)  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er jeg sammen med en pingvin. Visste du at det stadig blir frre pingviner i Antarktis? 

N i voksen alder er jeg nesten komfortabel med ordet frre. Ja, bare nesten − fortsatt fler jeg et sterkt behov for overforklare akkurat dette ordet for mine barn hvis det dukker opp nr jeg leser for dem. Som om akkurat dette ordet er vanskeligere forst enn flere.

Hyere − lavere, strre − mindre, flere − frre. De to frstnevnte motsetningene tar jeg som en selvflge at barna mine forstr, sistnevnte tar jeg en liten pause etter for gi dem tid til sprre hvis de ikke forstr. Det virker jo litt rart, men er det likevel noe i det, tro? 

Bare tenk p dette: Hvis man gir fem seigmenn til snnen sin og fire til datteren, hva sier datteren da? Jo, hun sier: 

"Han fikk flere enn meg!" Det er derimot veldig sjeldent man hrer et barn si: "Jeg fikk frre enn ham!" 

Jeg tror faktisk vi under-bruker ordet frre. Og det er jo tullete, for ord kan ikke brukes opp, s vi kan jo bruke det akkurat s mye vi vil. Dessuten er det urettferdig for flere at det ikke fr ha en likeverdig motpart, slik som hyere og strre har. Her m vi ta et felles ansvar, slik at vre barn ogs i fremtiden skal ha muligheten til uttrykke seg mer presist angende mengde, skjevfordeling, nedgangstider og utrydningstruede dyr. 

Ja, det var de tankene jeg hadde p hjertet i dag. Ingen flere − ingen frre. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#ordgeek #frre #geek #ord #grammatikk #norsk #orddiskriminering #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Lever av at vi gr p limpinnen

Den saken som ble aller mest delt p sosiale medier i mai var et blogginnlegg med nyheten om at du i sommer kan spise deg full p smirnoffis. Innlegget er det Rene Kleveland som har skrevet. Han er iflge ham selv Norges beste blogger og Bergens stolthet. Han informerer om at han har en solbrun og perfekt kropp, og lover deg spenning i hverdagen hvis du flger ham. Og spenning er det helt sikkert nok av, problemet er bare at ingenting av det han skriver om er sant.

Illustrasjonsbilde, siden Facebook var litt vrang nr det gjaldt screenshot som delingsbilde. Hvis jeg ville gjort dette til en viralsak kunne jeg f.eks skrevet: "Gutt (4) stod p hodet i tre timer med ny meditasjonsteknikk."  

Storyboard analyserer delinger og spredning i sosiale medier, og lager toppliste over hvilke sider som har flest delinger i snitt pr. innlegg hver mned. I mai var det nettsiden dagmagasinet.com som l helt p topp, med bloggen til Rene Kleveland p andreplass.

Da jeg var innom dagmagasinet for et par dager siden var siste nytt at tamponger blir gratis for alle mellom 13 og 30 r, og at en mann som glemte igjen 1500 kondomer p Bergen Lufthavn etterlyses. Nettsiden eies av Leo Lunde, som sier at han ikke str for innholdet p siden, han har bare opprettet denne og andre sider for en bloggervenn.  

Nettstedene skriver kun tullesaker, de har blant annet opplyst det norske folk om at det er sett hai i Stavanger, og at det vanket bot p 4500,- p alle som vget vifte med unorske flagg i 17.mai-toget.

Screenshot fra Facebooksiden Kundeservice, som har nesten 9000 flgere. 

En Facebookside som heter Kundeservice deler innhold fra bde Rene Kleveland og Leo Lunde sine nettsteder, som i tillegg til de nevnte inkluderer nyhetsbildet.com, creepysaker.no, viralstarz.com og toppmag.com. Ofte bruker de bilder de har lnt fra et eller annet sted og dikter opp en sjokkerende sak. Som bildet av en svrt overvektig gutt, med teksten; Hkon (15) gikk opp 96 kg p 6 mnd. ved spille Fortnite − spilte 17 timer dagen.

S hva er problemet?

For det frste at folk ikke forstr at det er tull. Det finnes kanskje noen som flger siden fordi de synes det er underholdende, men veldig morsomt er det ikke, og mange deler videre fordi de tror p det de leser, det kommer tydelig frem i kommentarfeltene. Sakene er alltid oppsiktsvekkende, men de er ofte skrevet p en slik mte at det ikke penbart er lgn. Flere ganger har saker fra disse nettstedene spredd seg spass mye at innholdet m avkreftes av statlige selskaper, som da Mattilsynet mtte avkrefte at det var funnet sd i en kebab, da kommunikasjonsrdgiveren i Vinmonopolet mtte informere om at smirnoffis er et fantasiprodukt eller da Havforskningsinstituttet mtte avkrefte at maneten portugisisk krigsskip har blitt registrert i norske farvann. 

For det andre bruker omtrent halvparten av norske barn og ungdommer sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. Blant 18-ringer er det rundt 60% som leser nyheter i sosiale medier. At lgnsakene fra tullenettsteder blir spredd s mye som de gjr er med p fordumme den oppvoksende generasjon, rett og slett. Der de kunne engasjert seg i samfunnsdebatten deltar de heller i diskusjoner rundt oppdiktede idiotsaker. 

Men hva kan man gjre med dette, da? 

Lre barna og ungdommene vre kildekritikk. (Noen eldre trenger ogs lre det.) I 2018 tenker jeg at kildekritikk m vre noe av det viktigste man kan lre seg, nr s mye informasjon tas inn gjennom sosiale medier. Og magasiner fyller stadig flere sider med skalt "contentartikler", alts artikler som er skrevet i samarbeid med en produsent. For eksempel et hyggelig intervju med en kjendis, mens kjendisen spiser en navngitt og avbildet is ... 

Internett er ogs fullt av sider som har en helt klar politisk agenda, og kun sprer informasjon som sttter deres syn p saken. ukritisk spre videre informasjon fra slike sider bidrar til polarisere debatter, ofte i saker som handler om mennesker.  

Noen sprsml stille seg: Hvem har produsert informasjonen? Er det en kjent avis, eller har du aldri hrt om nettsiden fr? Str det navnet p den som har skrevet artikkelen? Hvem er denne personen? Str det fullt navn og bosted p dem artikkelen handler om? Finnes de? Er informasjonen bekreftet av en person som har noen myndighet p omrdet? Kan den som har publisert informasjonen tjene p spre dette budskapet? Finnes det kontaktinformasjon p nettsiden? Kan man f bekreftet denne informasjonen noe annet sted? 

De oppdiktede sakene er ofte egnet til engasjere − til gjre deg sint, sjokkert eller f deg til le. De som har produsert sakene vet at det ker muligheten for at du deler. 

Ikke g i fella! ♥

- Renate - 

 

Kilder: https://journalisten.no/faktasjekkno-viralt-faktasjekk/les-flere-faktasjekker-pa-faktiskno/323276 og https://journalisten.no/sosiale-medier-some-facebook/sosiale-medier-er-barn-og-unges-viktigste-nyhetskilde/319600

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#kildekritikk #oppspinn #vs #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Det er travle tider

Nr det nrmer seg skoleferie skal liksom alt skje p en gang. I tillegg til de vanlige fotballtreningene, kampene og cupene skal bde skole, barnehage, fritidsaktiviteter og jobber ha sine avslutningsfester, s det er ikke en eneste ledig kveld i kalenderen p en god stund.

Alle snne arrangementer er hver for seg veldig hyggelige, men jeg blir litt stressa av at det ikke er noe ddtid i sikte. I tillegg har jeg vrt heldig og ftt en del skriveoppdrag de siste ukene, og snt takker ikke en stakkars frilanser nei til. S i gr satt jeg oppe til halv tolv og svarte p eposter fordi jeg kom hjem alt for seint fra enda et (veldig hyggelig) arrangement, selv om jeg skulle opp igjen klokka seks i dag og pakke til bttur med 9. trinn p skolen der jeg jobber. Men blogginnlegg, det ble det ikke tid til, s i stedet satte jeg meg bare ned n og lirte av meg denne lille tiraden om hvor travelt jeg har det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg kom hjem fra jobb i stad s jeg i gangen at Storebror ogs har hatt det travelt − med f lest Donaldbladet som kom i posten. Jeg fant ham og bladet i sola p verandaen, og da s han ikke s travel ut lenger. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#travletider #travelt #stress #snartsommerferie #sommer #mamma #barn #skolebarn #fotballmamma #hsjtggsergy #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg

Slik overlevde vi gratisdagen i Dyreparken

Hvert r fr alle barn som har konto i Sparebanken Sr invitasjon til en gratis dag i Dyreparken i Kristiansand. Nei, nei, dette er ikke et snt innlegg som jeg har ftt betaling for skrive. Og nettopp fordi det ikke er det, s kan jeg fortelle deg akkurat hvordan det er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snn. Snn er det. Blant annet. 

Det er s mye folk! Det er s sjukt mye folk! Den frste gangen vi skulle dit p gratisdagen dro vi s tidlig at vi var der da parken pnet. Eller, rettere sagt, vi sto fortsatt i bilk p E-18 da parken pnet. Og s fikk vi parkeringsplass langt oppi hutiheiti og brukte 20 minutter p g tilbake til parken, og s sto vi i k i 20 minutter til fr vi kom inn. 

S i gr dro vi dit to timer etter at parken hadde pnet. Vi mtte fortsatt parkere et stykke fra Dyreparken, men som dere kan se av bildet i dette innlegget, har min samboer ingen problemer med finne litt alternativ parkering, s vi trengte ikke g fullt s langt som mange andre.

Og her kommer overlevelsesstrategien: Vi skrur ungenes forventing ned til omtrent nullpunktet fr vi drar. Vi skal ikke ta tmmerrenna, bobbanen eller Colorline-bilene. Vi skal ikke ta noe som helst som man m st i k til. Vi skal ikke se p noe show, og nr dyrene skal mates og alle flokker seg rundt kommer vi til vre i andre enden av parken. Vi har med niste, s vi kan spise nr vi blir sultne uten st i k eller slss for finne et bord. Guttene tok det med fatning.

Og en viktig ting til: Man trenger ikke rekke alt! Vi liker si at vi drar p slike arrangementer for ungenes skyld, men vi drar dem som oftest med oss fra det ene til det andre for rekke mest mulig, uten sprre hva de vil.

I dag tilbrakte vi faktisk aller mest tid p lekeplassen og i jungellypa, snn ble det bare. Og det var veldig gy! Storebror og fetteren hans gjorde flere runder her. Fortjener jeg et par ekstrapoeng for gjennomfrt jungellype med sekk?  

Vi traff flere venner, helt tilfeldig, eller egentlig ikke s veldig tilfeldig kanskje, siden nesten alle vi kjenner var der. 

N hres det kanskje ut som om jeg takler snne dager helt flott, men sannheten er at jeg egentlig ikke takler det i det hele tatt. Det er derfor vi har utviklet overlevelsesstrategien. Jeg blir aggressiv og srdeles utrivelig nr jeg utsettes for folkemengder, derfor er det best for alle at jeg unngr dem. Jeg krydrer teksten herfra med litt dyrebilder jeg tok i gr, mens jeg forteller om alt som irriterte meg under grsdagens dyreparkbesk. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kan jo begynne med damene som gr side om side med hver sin barnevogn og skravler. Side om side. P den to meter brede gangstien ... Og folk som tyner seg frem fordi de tilsynelatende er litt viktigere enn oss andre. Jeg og Lillebror ble nrmest dyttet ut av en av de smale passasjene mellom to hus i Kardemomme by, av en dame som lurte p om hun kunne komme ut. Ja, vi er ogs p vei ut, sa jeg da og gikk videre det ene skrittet som var igjen ta fr vi var ute. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og folk som gr med sekk som har glemt at de gr med sekk og brsnur seg nr de str ved siden av deg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I tillegg irriterer jeg meg over ting som ikke gr ut over meg i det hele tatt. I gr sto vi p gangveien i et omrde i parken som heter Nordisk villmark. Vi s ulv p den ene siden av gjerdet, og p den andre siden satt det en ugle i et tre. En mamma drev og maste p datteren sin om se p ugla, mens den to-tre r gamle datteren var opptatt med helt andre ting. Jenta tittet opp og s seg litt halvhjertet rundt hver gang moren gjentok at hun mtte se p ugla og pekte og forklarte ivrig hvor hun skulle se. Jenta s ingen ugle og s definitivt ikke ut til plages av det. Til slutt tok moren tak under haken hennes og holdt hodet til jenta slik at hun kunne se ugla. Sikkert godt ment, men kjre vene for et gnl!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nr man er mange tusen mennesker samlet p et sted er det ikke noe som heter ha noe for seg selv. Nr man skal fotografere barna sine inni fengselet i Kardemomme by, for eksempel. Nei, jeg nekter ikke barna mine g inn der fordi du vil ta bilde av dine barn alene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men ellers var det en super dag, veldig hyggelig av banken invitere oss. Vi fikk se mange dyr. Tigeren l opp taket p tigertunnelen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

S dette var alt vi fikk se av tiger, i alle fall akkurat da. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Til slutt fikk jeg sukkerspinn, og dermed var dagen komplett. Det blste veldig der jeg kjpte det.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#dyrepark #dyr #dyreparken #mammablogg #familieliv #familie #fjellrev #gaupe #gepard #tiger #alligator #sparebankensor #gulle #gulledag #gratis #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg

Ett r med grtt hr

N er det gtt litt over ett r siden forrige gang jeg farget hret mitt, s det er p tide med en oppdatering.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da jeg postet dette bildet i fjor hadde jeg droppet hrfargen i et par mneder, og var i tvil om jeg kom til klare la vre farge. Jeg har jo tross alt farget hret siden jeg var femten r gammel, s det var litt rart plutselig droppe det. 

Men nysgjerrigheten vant, i tillegg til det faktum at hret mitt VIRKELIG fortjener en pause. Den verste mishandlingen jeg har pfrt mine lokker var da jeg bleket dem med hjemmebleking to ganger p rad, gredde midtskill og farget den ene siden bl og den andre rd. Siden fargen p hret mitt etter blekingen var mer gul en blond ble det bl hret snart grnt og den rde siden ble oransje.

Dette var p den tiden H&M solgte shampo som gradvis farget hret, s jeg kjpte en med oransje farge, og mtte opp til frste skoledag p videregende med knall oransje hr som rakk omtrent til midjen. Senere meldte jeg meg gjerne som prvekanin hvis frisrlrlinger skulle ve seg med kjemikalier, og da jeg ble lei hele greia holdt jeg meg til variasjoner av sort og mrkebrunt. Helt til i fjor.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle foto: Natalie Andersen 

S snn ser det alts ut. Jeg hadde fotosession med lillesster p fredag, og fikk for frste gang se ordentlig selv hvordan hret ser ut fra alle vinkler. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen fordeler fr man med grtt hr; jeg har ikke blitt spurt om legitimasjon p polet de siste mnedene. Det var n fordel. Er det flere tro? At jeg slipper farge. Men jeg ser litt blass ut i ansiktet − det er ikke en fordel. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er liksom tre lag av farger. Det verste er helt naturlig, det midterste er antakelig farget med snn farge hvor det str p pakka at den vaskes ut etter tte uker, men som alle vet at aldri vaskes helt ut. Og resten er farget lag p lag med mrkebrun farge av den typen som virkelig holder lftet sitt om vre permanent. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hudpleieren min, som var litt bekymret for hva jeg skulle gjre p 17. mai i fjor, synes n at hret mitt ser mye bedre ut, og synes de naturlige stripene mine er interessante. Og Storebror, som nettopp kom innom og lurte p hva jeg driver med og fikk se fr-bildet, sa at hret mitt ikke ser s grtt ut n som det gjr p bildet. Og det var ikke bare for vre snill, for han lurte p hvorfor. Kanskje fordi kontrasten ikke er s skarp lenger? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nr det fargede kommer litt lenger ned kan jeg nok slippe unna med kalle det dip-dye. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nr jeg setter hret i strikk, som jeg holder p med her, fr det en litt rar effekt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det gr slutter akkurat der strikken er, s jeg har ftt et par kommentarer om at det ser ut som at hestehalen er fake hr som er festet p. Det er nok ikke ment som et kompliment. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men, som man kan se her, er det en del naturlige striper. Det vil si; jeg er ikke helt gr enn! 

Planen videre n er bare la det gr fortsette vokse ut i fred og fordragelighet, til alt er grtt. S skal jeg g snn til jeg blir lei, og begynne farge det mrkt igjen − senest rett fr jeg fyller frti. Jeg begynner bli vant til det gr hret, og trangen til forklare meg til alle jeg mter er nesten borte. Det er mitt hr, s det er jo jeg som bestemmer. 

Og det er lettere n enn det var de frste mnedene. Nr man gr med to-tre cm ettervekst ser det bare ut som om man er lat, mens nr det er snakk om nrmere 20 cm s skjnner folk at dette er noe man gjr med vilje. Og det er greiere, synes jeg, selv om de sikkert lurer p hvorfor. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#hr #grtthr #hvitthr #frisr #dipdye #ilandsproblem #ettrmedgrtthr #prosjektgrtthr #nettavisen #muligensirrelevant #side2 

Kom mars du fle, kalde ...

Mens jeg skriver dette blogginnlegget er det tre plussgrader og sola skinner. Smeltet sn har dryppet fra hagemblene hele dagen, og innimellom rumler det som torden nr store lass av sn raser ned fra taket. En liten stund hadde jeg flelsen av at vren var p vei.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helt til jeg sjekka yr.no. Der fikk jeg den harde realiteten rett i fleisen − dette godvret er bare lureri. En liten vrteaser for erte oss − det er snn vret skulle vrt i mars. P vrvarselet de neste dagene er det bltt i bltt, og i helga er det meldt minus 8 grader begge dagene, med litt vind, selvflgelig, s flt temperatur blir minus 14. Langtidsvarselet viser minusgrader i overskuelig fremtid − det skal fortsette vre drittkaldt.   

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er snn vr jeg nsker meg i jula, men aldri fr! (Jeg har forresten funnet en god lsning p dette, nr skal noen hre p meg?) I januar er det ogs fint med sn, og i februar er det greit nok. Men s holder det, alts! N er vi i midten av mars, og jeg er lei.

Jeg er s lei. Jeg er lei av grave frem bilen, lei av kjre seint p glatte veier, lei av spinne i slaps, lei av dra meg etter rekkverket for komme opp den glatte bakken til jobb, lei av trke votter og luer, lei av g i tre lag med ull og likevel fryse, lei av vaske klrne til de to andre i huset som gr med tre lag, lei av vintertrre hender som sprekker og blr, lei av tunge vintersko ... ja, jeg er bare lei av hele vinteren.

Det str jo mars i kalenderen! Mars skal liksom vre en vrmned!   

1. mars pleier jeg alltid endre rstidskalenderen min fra vinter til vr, men i r henger fortsatt vinterskiltet der som en stille protest, for denne vren er forelpig en drlig vits.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her stod det frst bare jeg vil ha vr, og det helst i gr, men s hadde jeg allerede oppe rimordboka for finne noe gy som rimte p skjnne, milde (fant ikke) s da ble det plutselig til et forferdelig drlig dikt. Jeg beklager p forhnd: 

Blveisen har drlige kr, det knirker fortsatt der jeg trr. Jeg sklir og faller nr jeg gr, det er glatt her nr Kong Vinter rr. Kulda gir meg magesr, forskyve ret er det jeg foreslr. Sn i mars er svidt jeg utstr, man kan bli deppa nr yr.no spr. Jeg vil ha vr! Og det helst i gr. 

- Renate -

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#sutring #ilandsproblem #drittsn #fryser #iskaldt #vrduliksom #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Kanskje vi voksne ogs trenger grenser?

I 2018 finnes det ikke begrensninger. Valgmulighetene vre er uendelige − the sky is the limit.

Da jeg var p hyttetur i vinterferien opplevde jeg det motsatte. Mulighetene var begrensede. Og etter ha sltt meg til ro p hytta, opplevde jeg det som veldig avslappende ikke ha s mye forskjellig ta meg til. Ski? Yatzy? Lese litt, kanskje?

I denne artikkelen snakker den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann om ndvendigheten av begrensninger.

− Forbrukersamfunnet har gtt av hengslene, og vi kan ikke si stopp, n er det nok vekst. Og nr ingenting er godt nok, ja, da har vi jo egentlig den viktigste ingrediensen i en depresjon. Da m vi i stedet gjenfinne en verdi i begrensning, sier han til Aftenposten.

Livet er en lekeplass uten gjerder.

Jeg leste en gang om en svensk barnehage som gjorde et forsk med ikke ha gjerde. De ansatte var spente p hvordan dette ville g, om enkelte barn ville forske stikke av, men det motsatte skjedde. Barna brukte et mindre areal enn de pleide, de var redde for g seg bort og holdt seg derfor nrmere barnehagebygget enn tidligere. De flte seg utrygge.

Barn trenger grenser. Og det gjr kanskje vi voksne ogs?

En litt yngre meg, lettere irritert p samboer som ikke ser begrensninger nr det gjelder parkeringsmuligheter. 

Hver dag blir vi bombardert med oppfordringer om forbedre og fornye oss, mulighetene er ubegrensede:

Du trenger ny garderobe, for stilen fra i fjor er bare s 2017. Kast stvlettene med spiss tupp, for i r er det runde former som gjelder! Bytt gjerne ut interiret i huset ogs, det finnes jo s mye fint at det kan vre vanskelig bestemme seg for hvilken stil man vil ha. Og nr du frst er i gang, han mannen du deler postkasse med, begynner ikke han ogs g litt ut p dato? Det finnes nok av fisk i havet, vet du!

Og husk utvikle deg selv, kanskje med en ny hobby? Yoga og bokklubb er fint det, alts, men tenk om spinning og rosemaling er mye morsommere? Eller hva med et sprkkurs? Greit, du snakker kanskje flytende fransk, men du kan ikke spansk? Og sommerferien gr til hytta ved sjen i r igjen ... Hva er vitsen med det, nr det finnes s mange andre muligheter? Forresten, bilen din, er ikke den fra 2014? Eh ... du vet at det er kommet en ny modell som har bde firehjulstrekk og justerbare bakseter?

Og den samme gamle jobben du har hatt i femten r, den er sikkert fin den, alts, men rlig talt, er det ikke p tide prve noe nytt? Det er viktig ikke stagnere, vet du! Ja, ogs var det den sveisen, da. Kanskje du trenger en liten make-over? Og nr du frst er i siget er det sikkert noe mer som kan fikses p, det er bare legge seg inn p nrmeste klinikk.

Ja, for ikke snakke om telefonen din. Litt flaut ha fjorrets modell, hh? Og det holder ikke med n strmmetjeneste, en serie gr her og den serien der, best abonnere p alle. Visste du forresten at det n finnes en kaffemaskin som er s intelligent at den har kaffen klar nr du kommer inn dra? Du trenger en snn en. Du m ha det, du bare m ha det!

Hvorfor blir vi utsatt for alt dette gnlet, p epost, i sosiale medier, i magasiner, i aviser, p radio, p tv og til og med i vr egen stue av masete telefonselgere? Fordi ingen tjener penger p at du er fornyd med det du har.

S lenge ingenting er godt nok og vi aldri blir fornyde kan forbrukersamfunnet leve videre. Vi jager etter lykken, hopper rundt fra det ene til det andre, utvalget er bredt − vi bruker, vi kaster − men vi gr sjelden dypt ned i noe. Og flere og flere blir deprimerte og fr konsentrasjonsproblemer, srlig de unge sliter mer psykisk enn fr.

I vinterferien, da jeg hadde blitt vant til vre i ei hytte omgitt av sn p alle kanter, satt jeg i sofaen med boka mi og tenkte at dette var i grunnen veldig beroligende. Jeg trengte ikke virre rundt meg selv og velge mellom 30 forskjellige aktiviteter. Den eneste avgjrelsen jeg mtte ta var om jeg ville bli med p yatzy eller om jeg heller ville lese videre i boka mi. Det gav et snev av ro i sjela, rett og slett.  

Kanskje det hadde vrt greit gjerde inn lekeplassen litt, at noen sa; nei, du fr ikke lov kjpe ny telefon, den gamle fungerer helt fint. Eller; du kler bootcut, hvorfor skal du la noen andre fortelle deg at du m ha bukser med stramme legger n? Og; n har du begynt p yoga, da fortsetter du p det ut sesongen. Det holder med n aktivitet i uka.

Men det er nok ingen som setter grenser for oss, det m vi gjre selv.

Det er kanskje ikke s vanskelig som det hres ut, hvis man slr av alt stket rundt seg og tenker etter: Hva er det som er viktig for meg? Hva er det jeg virkelig nsker bruke pengene mine p, og viktigst av alt − tiden min p?

Ta en pause fra alt gnlet og lytt til mageflelsen.  

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#roisjela #grensesetting #grenser #begrensning #valg #psykiskhelse #helse #samfunn #forbrukersamfunn #brukogkast #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Nr den siste Butterfingeren er spist ...

Da vi var i USA i fjor sommer kjpte jeg med meg en del godteri hjem. Vi tok en tur p Walmart − et av mine favorittsteder − og jeg rasket med meg bde favoritter og ting jeg ikke hadde smakt p enn. Deriblant to poser med forskjellige sjokolader i bite size som de kaller det. Og oppi der l det en sjokolade som het Butterfinger. Det var ikke den frste jeg smakte p, verken pakningen eller navnet var spesielt fristende. Men som kjent skal man ikke dmme en bok ut ifra coveret.

Den var litt spesiell, ja, med en oransje kjerne av noe flakete, merkelige greier som smakte som stt peanttsmr men med en helt annerledes konsistens. Det hres rart ut, og det er det egentlig ogs. Men jeg likte dem. Veldig. Fr jeg hadde lest ferdig boka jeg begynte p under flyturen hjem, var begge posene fullstendig ribbet for Butterfinger. Jeg var veldig irritert p meg selv. Hvorfor smakte jeg ikke p en Butterfinger mens vi fortsatt var i USA, snn at jeg kunne kjpe med meg mer av den?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Butterfingerlse mneder gikk forbi, men i desember skulle sstra mi og mannen til New York og beske familie. Hun lurte p om jeg hadde noen julegavensker? Ja. Det hadde jeg.

Det var et lykkelig yeblikk da jeg pnet julegaven fra dem − flere esker med sm Butterfingers og to poser med litt strre biter, som den p bildet. Da jeg pnet gaven fortalte min svoger at mannen til kusinen hans hadde rynket p nesen da han s hva de hadde kjpt, for det var den ekleste sjokoladen han visste om. Svogeren min hadde blitt nysgjerrig og smakt p en, og var helt enig − ekkel sjokolade.

Jeg ble nesten litt i tvil, om jeg hadde bare hadde hatt et anfall av forbigende drlig smak, og n ville hate dem, men det var ingen grunn til bekymring. Litt etter litt spiste jeg meg gjennom hele lageret av Butterfingers, og n, to mneder senere, er det tomt. Helt tomt. Ikke en eneste Butterfinger igjen. Alt som var av stt og godt, det er borte stort og smtt ... Jeg synes det er litt trist, s jeg ville bare fortelle det til noen. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#sjokoladeblues #butterfinger #nestle #tomt #spistoppalt #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Har de ikke en jobb de burde vrt p?!

Selv om jeg elsker jul, er det to ting ved jula jeg ikke liker.

Det frste er juleshopping i desember. Gatene er pyntet, alle butikkene spiller julemusikk, det er julepynt og julevarer hvor enn du snur deg. Alt er lagt til rette for koselig shopping − hadde det bare ikke vrt for alle de andre menneskene. Jeg liker ikke folkemengder, og det forandrer seg definitivt ikke i jula. 

Siden jeg har to dager i uken hvor jeg selv bestemmer arbeidstida, prver jeg legge den uunngelige shoppingen til en ukedag, tidlig p dagen, i hp om slippe unna det verste kaoset. Men heller ikke da gr det an f fred, gitt. Det er folk overalt, k i alle butikker og biler p alle parkeringsplasser.

Hvordan i all verden har s mange mulighet til vimse rundt i byen midt i arbeidstida? Har ikke folk jobber de burde vrt p? Jeg skjnner ingenting. Og jeg har ingen som helst sympati for at de andre har tenkt det samme som meg og har tatt seg en fridag. Jeg er bare irritert over alle kene, og alle som brstopper nr vi er i godt sig i gangen p kjpesenteret, fordi de treffer noen kjente. De har tydeligvis ikke lrt trikset med holde blikket langt fremme, s man avverger slikt i tide. Det er da ingen skam snu og g en annen vei om man ser noen som er tilbyelige til sl av en prat. 

Et av de f stedene jeg kan tolerere juleshoppingen er i London. Lykkerusen over vre der hjelper − dessuten er engelskmenn flinkere til bevege seg smooth i folkemengder, og jeg treffer aldri kjente. 

Da jeg var liten var jeg hver jul p n shoppingtur med pappa, og n med mamma. Det var veldig koselig, jeg fiksa gaver til ssknene mine, og nr det var unnagjort spiste vi horn med ost og skinke og drakk kakao p kaf. Med pappa startet byturen alltid med at han spurte meg hvor jeg hadde tenkt g, og at jeg svarte jeg vet ikke. Han ville nok helst at det skulle foreligge en liste over butikker vi skulle til og hvilke gaver som skulle handles inn. Mens jeg var happy med surre rundt og se hva som dukket opp, og hpe p at inspirasjonen kom fallende ned i hodet p meg.

N forstr jeg utmerket godt hvordan han hadde det − jeg er blitt akkurat lik selv. Enkelte ting m man jo fortsatt til byen for ordne, som innkjp av julemarsipan hos den lokale bakeren, en tur til hudpleieren eller banken. Da skriver jeg en liste over det jeg skal, raser gjennom den s fort som mulig og kommer meg hjem igjen. 

Heldigvis har det vidunderlige fenomenet nettshopping dukket opp, det har hevet julegavehandelen min til et nytt niv. Jeg kan hre p min egen julemusikk og sitte i min egen julepyntede stue mens jeg bestiller julegaver til alle, uten at noen trkker meg p trne eller dulter borti meg med vesken sin. Det eneste stedet jeg str i k n er p postkontoret.

Den andre juletingen jeg ikke liker? Rosenkl.

- Renate -  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#jul #juleshopping #nettshopping #altformyefolk #asosialavogtil #sr #muligensirrelevant #nettavisen  

375 marengs og en veldig god sjokoladeguffe

Siden sndag har jeg laget marengs hver eneste dag, og det m jeg fortsette med resten av uka. Marengsene skal jeg selge p Strengereidmessa som jeg skal delta p til helga. Jeg tenkte at litt stsaker ville vre et friskt innslag p messa, og ante virkelig ikke at det ville ta all min fritid hele uka fr. Hver dag nr jeg kommer hjem fra jobb er det frste jeg gjr knekke 8 egg og sette i gang kjkkenmaskinen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I tillegg til marengsproduksjon har jeg prvd meg p en hel del andre stunt − jeg tenkte at jeg skulle finne p noe litt nytt og kult innen hjemmelagde godsaker.  Jeg liker egentlig ikke lage mat i det hele tatt, min interesse for lage stsaker og desserter drives av en enda strre interesse for spise dem. 

Den frste iden jeg ville prve var en type sjokoladekarameller som jeg fant opp ved et uhell for noen r siden. Jeg skulle lage sjokolademousse til et relativt stort selskap p nyttrsaften og glemte  piske inn flte p slutten. Resultatet ble en ekstremt seig og etter hvert ganske stiv masse. Jeg oppdaget feilen da jeg skulle servere og skjeen liksom ble sittende fast oppi der. Det var en ordentlig jobb f "moussen" ls fra bollen, men alle syntes det smakte veldig godt. Sa de. S da prvde jeg lage det i minimuffinsformer denne gangen, til selge p messa. Svigermor fikk smake p batch 1. "Du kan ikke selge det her", sa hun. Og det var helt sant. Merkelig nok oppstod samme problem igjen, massen satt dnn fast − denne gangen i papirformen. Og folk liker nok bedre kunne spise fra siden av ting, ikke fra toppen og nedover, da blir nesa s veldig i veien. Men den var god, det syntes svigermor ogs. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Batch 2, 3 og 4. Litt mindre vann kanskje? Sitter fortsatt fast. Mrk sjokolade? Sitter like fast. Smre papirformen? Lsner! Men formen er gjennomtrukket av formfett − det ser ganske udelikat ut og fingrene glinser etterp. 

Men man gir da ikke opp s lett. Jeg har jo kjpt inn ingredienser til lage en hel haug. Hva om jeg lager en slags spiselig form til ha sjokoladen oppi, tenkte jeg da. Serinakaker, kanskje? Optimistisk firedoblet jeg oppskriften og bakte serinakaker som jeg lagde en stor grop i midten p med enden p en kniv. Tok ut fra ovnen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og den store gropa var blitt til et lite skke. Ikke spesielt pene heller. 

Men man gir da ikke opp s lett heller! Denne sjokoladesmrja er virkelig god alts, folk m jo f smake. Hva om jeg lager en form av marengs, s kan jeg legge sjokoladen i midten? Jeg lagde et helt brett med sm marengspaier, og de s flotte ut da jeg puttet dem i ovnen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og kom ut igjen ganske s flate. Marengs hever?! Virkelig? I tillegg satt marengsen ogs fast i papirformen, s dette ble en grisete affre. Jeg fylte likevel et par av de minst flate med sjokoladeguffe, og serverte det som dessert etter middagen. Det var en perfekt kombinasjon. Nr man plutselig fr fantastisk godteri ved en tilfeldighet m det jo vises frem! S jeg gir ikke opp. Neste plan er lage marengs med spryte p bakepapir, og forme dem som en hyere skl. Og hvis ikke det heller gr? Da tar jeg med meg hele gryta med sjokoladeguffe og deler ut plastskjeer og trygler folk om smake. 

- Renate - 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#marengs #sjokolade #sjokoladekaramell #serinakaker #hobbykonditor #muligensirrelevant #nettavisen 

Hei Reidun!

Jeg ER S LEI av all den skalt personlige reklamen som dumper ned i innboksen min sttt og stadig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er meg som er lei. 

Gratulerer med dagen, Renate! I anledning din bursdag vil vi gi deg et gavekort p 50 kr. , jippi, jeg er jammen heldig! Dere vet navnet mitt! Og husker p bursdagen min! , jeg blir s rrt. Ville aldri i verden funnet p handle noe hos dere ellers, for jeg trenger ingenting, men n som jeg har ftt 50 kr* (*hvis jeg handler for mer enn 200,-) − ja, n skal det handles!  

P tide med en reise, Renate? S dere vet at jeg er glad i reise? Og vet at jeg har sett p hoteller i London tidligere? , dere kjenner meg s godt! Jeg fler liksom at dere bryr dere om meg. Dette handler penbart ikke om at dere nsker tjene penger p meg, det er bare at hjertene deres strmmer over av godhet − s dere nsker at jeg skal ta meg litt fri og dra p en tur. Ogs har dere spesialtilbud til meg i tillegg − jeg er solgt!

Og denne her, som jeg fikk i gr, synes jeg liksom var litt ekstra koselig. S koselig at jeg svarte p den, faktisk. "Jeg heter ikke Reidun, og jeg er ikke forfatter", svarte jeg. Blant annet. 

Jeg har anonymisert teksten med spraymaling i paint. Hadde det s gy at jeg holdt p glemme hente snnen min p skolen.

I en epost som starter med God sndag, Renate finner jeg navnet mitt fire ganger, strategisk plassert rundt omkring i en lengre tekst.

Wow, har hun virkelig skrevet dette bare til meg? En hyggelig og hyst personlig epost, fra henne til meg. Det er en re f snn spesialbehandling, jeg bare m melde meg p kurset hennes. Jo fr, jo bedre. Hvor skal jeg skrive inn kredittkortnummeret mitt?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser jeg ut som om jeg er s dum? (Det var et retorisk sprsml, kjre kommentatorer) 

Ogs en gyal en: Good news, Renate − you'll like this! Jeg pner eposten og finner reklame for en stvsuger. En stvsuger! Hahaha! Oh, how well you know me ... 

Trenger vi flere eksempler? Jeg tror ikke det. Jeg vil egentlig bare si: 

SLUTT med det tullet der! 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#irritert #spersonligdaliksom #skrblikk #muligensirrelevant #nettavisen 

Er vi blitt avhengige av smilefjes?

P sndag skrev jeg et innlegg med en serie bilder av reklamer fra 60-tallet. Det var, som de fleste av mine lesere forstod, et humoristisk innlegg. Men bde i Nettavisens og bloggens kommentarfelt kom det flere fornrmede kommentarer. Jeg vet jo at jeg har erta p meg en del nett-troll, s noen kommentarer var nok av det slaget. Men det virket faktisk som om enkelte oppriktig trodde at jeg hadde skrevet et pddesurt innlegg om hvor forferdelige reklamene var p 60-tallet. 

Jeg m selvflgelig ta med i vurderingen at jeg har en litt spesiell humor, men jeg begynner lure p om misforstelsene koker ned til fravret av smileys. Er vi blitt avhengige av dem for forst en tekst? 

Meldinger og tekster i sosiale medier er ofte s krydret med smilefjes at vi slipper lese mellom linjene eller tenke etter hvilken tone teksten har. Jeg er en ivrig smilefjesbruker selv, bde nr jeg skriver sms, eposter og Facebookmeldinger − og nr jeg deler blogginnlegg i sosiale medier. Hvis jeg skriver noe ironisk slenger jeg p et blunkefjes eller noe annet for vise at jeg bare tuller, og hvis jeg har skrevet om noe som gjr meg sint/trist/glad s avslutter jeg med et passende fjes, s det ikke er noen tvil. 

Bilde: Nettavisen. Det finnes mange emoticons jeg ikke skjnner noe av, men det hender jeg bruker dem likevel. (Hihi-smilefjes her) 

Og hvis noen sender meg en melding uten noe slags fjes, tenker jeg fort at de er sure p meg: 

"Ok :)" betyr at alt er ok. "Ok", derimot − det er noe heeelt annet ...  Hvis ikke det er jeg som sender "ok", da. Da betyr det bare at jeg er litt bizzi og hiver avgrde et kjapt svar. 

Ogs har vi passivt-aggressivt smilefjes. Mye brukt p omtrent denne mten: "Ikke tenk p det, det er jo bare et bryllup. Skjnner at hytteturen med kusina di er viktigere, alts. :)" Du har gjort det du ogs, ikke sant? (Blunkefjes)  

Men her p bloggen bruker jeg alts ikke smilefjes. Og ikke blunkefjes eller grinefjes eller sinnafjes. Jeg bare skriver med bokstaver, og prver s godt jeg kan formidle fjesfritt. I mnedsmagasiner og ukeblader som jeg skriver for bruker man nemlig ikke emoticons, som det heter p pent, s jeg vil ikke bli vant til hvile p smilefjesene − jeg skal klare f frem et budskap i ren tekst. Men ... det m jeg tydeligvis ve mer p. (Se for deg et "hehe-fjes" her)

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#kommentarfelt #smiley #smilefjes #emoticons #muligensirrelevant #nettavisen 

Reiseforsikringen dekket mindre enn 10% av utgiftene

Mens vi var p ferie i USA i sommer fikk jeg tannverk. Det var tre uker igjen av turen, s etter et par dager, og innkjp av 90 ibux og en bedvelseskrem p Walmart, kontaktet jeg Gjensidige, hvor jeg har reiseforsikringen min. De satte meg over til samarbeidspartneren SOS International, som igjen skaffet meg adresser til tre forskjellige legevakter i byen vi var i.  Jeg fikk beskjed om frst g til en vanlig lege, og bli henvist til en tannlege. Besket hos legen ville forsikringsselskapet betale for, mens tannlegebesket skulle jeg selv legge ut for, og bli refundert senere.

Morgenen etter gjorde jeg som jeg ble bedt om, selv om verken jeg eller de ansatte p Urgent Care klinikken i Rapid City forsto poenget med at jeg skulle innom dem. De fortalte meg at det ikke var ndvendig med henvisning fra lege for g til tannlege, s uten ha registrert meg som pasient dro jeg derfra med en post-it med navnet p et tannlegekontor − noe som sannsynligvis sparte Gjensidige for noen tusenlapper.

Jeg var heldig og fikk tannlegetime hos Aspen Dental litt senere p formiddagen − og ettersom skjemaene man m fylle ut for beske helsetjenester i USA er omtrent like omfattende som en sknad om svangerskapspermisjon her hjemme, fly ventetiden forbi mens blekket sprutet.

Hos den vanlige tannlegen s jeg p tv mens jeg satt i tannlegestolen. De viste et program som het "Killer kids", som var spass ubehagelig se p at det tok tankene bort fra det faktum at man satt i en tannlegestol. Jeg antar at det m ha vrt hensikten. 

For gjre en lang dag til en litt kortere historie − jeg fikk beskjed om at nerven i tannen min var i ferd med omkomme, livet sto dessverre ikke til redde, og rotfylling var eneste lsning. Tannlegen henviste til en spesialist, og da jeg ba ham sjekke hva behandlingen kom til koste startet han setningen med I'm really sorry, fr han leverte det nedslende budskapet. Han syntes faktisk s synd p meg at han ba sekretren om slette rntgenbildene fra regningen, s jeg betalte bare $79 for hele tannlegebesket, omtrent 670 kroner.

Her er jeg hos den andre tannlegespesialisten, klar for 90 minutter i stolen. 

Spesialisten var en trrvittig type, og selv om han serverte meg vitser som det var penbart at han hadde lirt av seg tusen ganger fr, s lo jeg litt siden det var frste gangen jeg hrte amerikanske tannlegevitser. Som da han etter ha stappet munnen min full av bomull, metall og plastikk sa: Yeah, I know it's a mouthful. Eller da jeg sa at jeg var utslitt etter halvannen anspent time i stolen og han svarte: I'm a little tired myself.

Fr jeg forlot stedet dro jeg mastercardet p $1451. Eller 12380 kroner, om du vil. Ja, du leste riktig. Tolv tusen, tre hundre og tti kroner.

Neimen se det, det ble ikke s kort likevel. Men n skal jeg komme til poenget.

Jeg kom hjem, sendte inn kvitteringer og uttalelser fra begge tannlegene, og etter noen uker fikk jeg et brev fra Gjensidige hvor det sto at jeg hadde ftt utbetalt 1000 kroner. En tusenlapp. Det var deres standardsum for tannbehandling p reiseforsikring − ferdig snakka. Det er ... la meg finne frem kalkulatoren ... 7,66 % av mine utgifter. Takk, liksom.

Vi er ikke ferdig snakka, nei! tenkte jeg. Men det var vi, gitt. Fr helgen fikk jeg et brev med svar p den siste av mine to klager. (Utrolig rask saksbehandling, s mye gir jeg dem.)

Brevet kort oppsummert: De forsto at det var kjipt bruke over 13000,- av feriebudsjettet p en tann, de hadde ingen andre forslag til hva jeg skulle gjort, men de utviste ikke skjnn i slike saker. De forklarte meg at reiseforsikringen var bygget opp slik at den dekker de hendelser som er nevnt i forsikringen, og dersom en hendelse ikke er nevnt, dekkes den ikke.

Min feil, jeg har ikke finlest alle sidene i reiseforsikringen min. Som man jo pleier gjre ...  

Jeg er skuffa, alts, jeg innrmmer det. Vi har hatt reiseforsikring i Gjensidige i mange r, og jeg har aldri mista bagasje eller noen ting, og har holdt meg unna trbbel. Det eneste vi har plaget dem med er en liten sykdomsepisode med en trering i London for noen r siden, og da var de veldig snille. Men, jeg forstr at vi ikke bor i Kardemomme by, og man opptjener tydeligvis ikke goodwill hos forsikringsselskapet selv om man er en ansvarlig og lite plagsom kunde.

Gjensidige opplyste forresten ogs om at dersom jeg hadde vrt i en ulykke og hadde sltt ut tennene, da ville de dekket utgiftene mine. Hvis tannlegen hadde vrt litt uheldig og gitt meg en overdose bedvelse som sendte meg rett i koma med pflgende sykehusopphold, hadde de ogs tatt regningen. (Det sto ikke i brevet.) Og jeg vet jo at hvis jeg hadde ftt en akutt blindtarmsbetennelse eller et hjerteinfarkt og mtte ha en operasjon til flere hundre tusen, hadde Gjensidige betalt det uten blunke.   

S hva er moralen her? Det m bli: Hvis du skal benytte deg av helsehjelp i utlandet, s gjr det skikkelig

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#reiseforsikring #reise #forsikring #ferie #gjensidige #tannlege #usa #dettabledyrt #muligensirrelevant #nettavisen 

snu p hver krone

De siste mnedene har jeg flt meg litt snn ... ikke akkurat fattig ... men snn p-student-budsjett, kanskje? Det er ikke det minste synd p meg, alts. Jeg har valgt dette selv, og jeg ville aldri i verden valgt annerledes.

I sommer skal vi krysse USA p tvers.


Storebror og kusinen hans skuer utover Atlanteren fra boardwalken i Point Pleasant, New Jersey for to r siden. We'll be back ... 

Vi starter med storbyferie i San Francisco og ender opp med strandferie i New Jersey. I fem uker skal vi kjre gjennom omtrent 20 stater og krysse fire tidssoner. Forelpig har vi booket de tre frste nettene, og de fire siste - resten tar vi p sparket. Dette er selveste Drmmeferien. For en opplevelse det skal bli! 

Flybillettene og leiebilen er betalt for lenge siden, og jeg skal innrmme at jeg av gammel sydentur-vane tenkte at da er mye gjort. Bare sette av noen tusen til hotell, og begynne spare litt lommepenger!

N tenker jeg: Ha. Ha. Ha.

Vi skal ha 35 overnattinger. Vi skal spise mat p farta i 36 dager. De fleste av disse dagene skal vi vre med p aktiviteter som koster penger. Og vi m selvflgelig shoppe litt.

Det er et r siden vi begynte spare, og vi var ganske avslappede de frste mnedene. Vi tok oss til og med rd til en Englandstur. Vi hadde jo goood tid, det var et helt R til vi skulle dra!

Vel ... Et r gr fort.


On the road again ... just can't wait to get on the road again ... 

Etter som mnedene har flyet forbi har et mer realistisk reisebudsjett tatt form. Dette blir dyrt! For nr vi frst har reist s langt har jeg absolutt ikke tenkt g glipp av muligheter vi kanskje fr bare denne ene gangen, fordi pengene tar slutt.

Derfor er vi blitt mer og mer bevisste p hvor pengene forsvinner ut i det daglige - vi har rett og slett snudd p hver krone. 

Det siste halve ret har jeg ikke kjpt meg et eneste nytt klesplagg. Ei heller sko. Jeg har brukt opp kremer og kosmetikk jeg har stende i skapet i stedet for kjpe noe nytt nr jeg gr lei. (Akkurat det skal jeg fortsette med. Skjerpings!)   

Restaurantbesk har vi droppa helt. Jeg har tatt imot fint arvety til Storebror fra fetteren hans, og Lillebror har arva fra Storebror - vi har kun kjpt nytt nr det har vrt helt ndvendig. I stedet for bde pensko og joggesko til vren har guttene hver ftt ett par nytrale, mrke joggesko. De kan passere som pensko p 17. mai fordi de er rene og ubrukte, og senere brukes til hverdags.

Jeg har heller ikke kjpt noe nytt til huset, og vi har spist en del posesuppe til middag.

Ikke at vi vanligvis pleier slenge ut penger i st og vest, alts. Men det har vrt interessant se nrmere p alle hverdagsinnkjpene - og bli bevisst hva som faktisk er helt ndvendig, og hva vi er villige til ofre for f akkurat den ferien vi nsker oss.  

N er det dryt fem uker igjen til vi drar, og selv om vi har relativt god kontroll p reisekonomien, skulle vi nok nske vi hadde begynt vre fornuftige litt tidligere.

S hvis noen har et oppdrag til en ivrig frilansskribent - bring it on! ;) 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#usa #roadtrip #ferie #tur #sommer #sparing #penger #reise #reisebudsjett #smugjobbsknad #muligensirrelevant #nettavisen 

Er det fint ha ekte grtt hr nr man er 34?

Jeg mistenker at svaret er nei. Jeg faller litt mellom to stoler, jeg. For gammel til kle snn kult grtt hr som ungdommene har, men for ung til kle snn gamling-grtt hr.

Det frste gr hret fant jeg i tinningen som 18-ring. Sakte men sikkert har det spredd seg, og fr de mrkebrune hrstrene rakk forst hva som skjedde, hadde de gr utkonkurrert dem. De er n i overtall, og jeg er i villrede. Skal jeg farge hret, eller la vre? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er to grunner til at jeg forelpig gr rundt og ser snn her ut:

1. Jeg er drittlei av farge hret hver fjerde uke! Det er grisete, det stjeler av min dyrebare tid og det stinker. Skal noen gjre drittjobben for meg, koster det mer enn jeg kan betale.

2. Jeg er litt nysgjerrig p hvordan hret mitt egentlig ser ut. P de 16 rene som har gtt siden det frste gr hret dukket opp, har jeg aldri latt det vokse ut mer enn et par centimeter fr jeg har farget igjen. 

Denne gangen har jeg latt snn omtrent fem centimeter grtt hr vokse ut.

I gr var jeg hos hudpleieren "min" og fikset p yenbrynene, (dette er min eneste luksusvane) og jeg gruet meg litt til hre hva hun syntes. Hun er en kjempest og veldig rlig dame, noe jeg setter stor pris p. Men overfor henne var jeg litt flau over at jeg har latt meg forfalle p dette viset. 

Etter at jeg brakte temaet p banen, uttrykte hun ganske raskt bekymring for hva jeg skulle gjre p 17. mai. Da kommer du til mte mange folk, sa hun.

Jeg foreslo at jeg kan bruke hatt, men hun hadde flere andre ider, og alle involverte hrfarge. (Hun driver ikke med hrfarging, s dette var bare gode rd inkludert i prisen, alts.) Stripe det for f en mer glidende overgang til grtt, var det beste forslaget. Og jeg er helt enig i at det ville sett mye bedre ut. Men da m jeg jo fortsette styre med hrfarge sttt og stadig likevel, og da kan jeg like gjerne fortsette farge alt sammen. 

S hva gjr jeg n? Skal jeg virkelig la alt det gr vokse ut?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er faktisk en del hr som er helt hvite ... 

Hvis jeg skal sjekke ut hvordan det er vre (relativt) ung med grtt hr, er det n jeg har sjansen. Men orker jeg virkelig g gjennom mange mneder, kanskje et par r, med snn "jeg har slutta bry meg om hvordan jeg ser ut" -look p hret?  

Jeg tror egentlig ikke det, men det blir spennende se hvor lenge jeg holder ut. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#hr #grtthr #hvitthr #frisr #dilemma #ilandsproblem #nettavisen #muligensirrelevant 

En ubuden gjest

I mte med oppskende selgere utgr vanlige hflighetsregler. Dette er nok ganske usympatisk av meg tenke, men snn er det. Jeg har ikke vrt s bevisst p det fr i gr, men det har lenge vrt en slags uskreven regel, et fripass til ta frem mine verste sider. Nr jeg skal kjpe noe, s har jeg nemlig lyst til bestemme selv nr og hvor, og oppske butikken selv. Jeg har reservert nummeret mitt mot telefonsalg, og har derfor ingen skrupler med legge p telefonen mens selgeren fortsatt snakker.

Kommer selgeren p dra s sier jeg hflig og kort nei takk, og hvis de ikke aksepterer det uten protest s lukker jeg dra. (Dette gjelder ikke barn som selger lodd, alts. Da henter jeg motvillig lommeboka mens jeg smiler.) P de elleve rene vi har bodd her har ingen selgere sluppet p innsiden av dra.

Men i gr var det samboeren min som pnet. Han ble stende lenge i gangen og snakke. Jeg satt oppe i stua under et pledd og spiste godteri, og flte meg relativt trygg. Helt til han ropte:

N fr vi besk!

Nei! sa jeg. Det glapp ut selv om selgeren allerede var inne i gangen og kunne hre meg.

Jo, sa samboeren min, han skal bare fortelle deg litt om et alarmsystem, s du kan si om det hres ut som noe for oss. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Avfotografering fra boken "Carl Barks Andeby 1946/47". 

Mens selgeren var p vei opp trappa sa jeg at det ikke var ndvendig for meg hre om det, samboeren min skulle f lov ta den avgjrelsen selv.

Men ingen av dem hrte p meg, og selgeren satte seg ned ved stuebordet vrt og begynte p sin innvde tale. Man trenger ikke ha jobbet med markedsfring for gjennomskue triksene, men nr man faktisk har jobbet med markedsfring er det ekstra irriterende hre p.

Selgere tilbyr ikke bare varer og tjenester, de selger en flelse. Denne selgeren skulle selge meg trygghet. Og for selge trygghet er det lurt spille p frykt.

Han ba meg sette meg nrmere ham, og da jeg sa at det ikke var ndvendig s flyttet han seg nrmere meg i stedet.

S snakket han om ulmebrann og hvordan vi kom til besvime av kullosforgiftning fr vi rakk hre brannalarmen, og dermed ikke ville klare redde oss ut av huset. Han lurte p hva slags seng jeg sov i. Jeg informerte ham svrt avmlt om at jeg sover i en vanlig seng. Dette hadde noe si i forhold til hvor fort gassen fra ulmebrannen ville n meg og gjre meg bevisstls. Vanlig seng gav grunn til bekymring. 

S snakket han om barna vre, at det kunne skje ting hvis de var hjemme alene, og at vi derfor kunne f en panikk-knapp gjennom deres system, og at vi ogs ville f en kodebrikke som barna kunne sjekke inn med hjemme s vi kunne overvke dem med telefonene vre.

"Hvilket scenario anser du for vre mest sannsynlig i ditt hjem, brann eller innbrudd? Hva er du mest redd for?" spurte han. Jeg opplyste trt om at det var to helt forskjellige sprsml, fr jeg valgte brann. S stilte han samme sprsml til min syv r gamle snn. Takk for den. N har vi noe snakke om p sengekanten i flere uker fremover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Avfotografering fra boken "Carl Barks Andeby 1946/47". 

Jeg blir s irritert, og jeg gjr ikke noe som helst forsk p skjule det. Det kan godt hende det stemmer det han sier. Og hadde en venninne snakket varmt om et alarmsystem og advart meg mot ulmebrann, s hadde jeg tolket det som omsorg.

Men jeg misliker s sterkt bli oppskt av selgere i mitt eget hjem, at det ville ikke spilt noen rolle om jeg allerede hadde planlagt anskaffe alarmsystem. Dette er mitt territorium, og det er forbeholdt familie, venner og kjente. Nr han sitter i stua mi og prver skremme meg, og barna mine, med grufulle scenarioer for tjene penger, da nekter jeg samarbeide.  

Da vi ikke ville skrive under med en gang fikk vi beskjed om at: Tilbudet str til halv sju. 

Nok et kjent salgstriks; gi inntrykk av at det gjelder handle raskt. Tilbudet er eksklusivt, du m sl til fr denne unike muligheten forsvinner. Det vekker den trassige drittungen i meg. Jeg vil bestemme selv! 

Det kan godt hende vi kjper alarmsystem. Men vi gjorde det ikke fr halv sju i gr. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook?

#selgere #neitakk #brann #innbrudd #alarm #trass #irritabel 

Dopapirtrbbel

For noen uker siden kom min 14 r gamle lillebror p dra og spurte om vi ville kjpe opptenningsbriketter til inntekt til en tur.

Nei, det trenger vi dessverre ikke, sa jeg, vi har nettopp kjpt en boks med 400 tennbriketter, s n har vi helt til hsten.

Jeg unnskyldte meg enda litt mer, og sa at jeg beklager, men jeg kan bare ikke kjpe flere tennbriketter, de ville blitt liggende helt til neste r. Det var greit, han forstod det.

Hadde det bare vrt dopapir dere solgte, slengte jeg ut mens han var p vei til g. Det var mest en slags hflighetsfrase, jeg ville gi uttrykk for at jeg egentlig hadde nsket  sttte turen deres, og at jeg ikke er kald og hjertels. Innerst inne var jeg litt glad for slippe unna, og veldig blakk.

Men det har vi i bilen! svarte han fornyd, og lp ut til sjfren og hentet en svr sekk full av dopapir.

Se det, ja. Da kunne vi kjpe det i stedet. Flott.

Det var s mange ruller at det ikke ble plass til alle i dorullskuffen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De neste ukene og dagene sto det poser med doruller stablet ved siden av kommoden. Jeg satte p plass n etter n i skuffen ettersom doruller ble brukt opp.

Og s, en vakker dag, fikk jeg endelig skvisa den siste rullen ned i skuffen. Hurra! Jeg var rimelig lei av ha doruller som dekorasjon p badet - gleden var stor.

Helt til mannen samme dag kom hjem fra jobb med denne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg stirret p sekken i vantro.

Trodde du vi var tomme for dopapir?

Nei da, han trodde ikke det. Men snnen til en kollega solgte ... det var litt vanskelig si nei ...  

Sukk.

Vi har fortsatt 85 doruller igjen. Jeg telte dem n nettopp. f alle ned i skuffen er ikke sannsynlig i overskuelig fremtid, s jeg har n 56 doruller ved siden av hylla p kontoret mitt.

Og neste gang, uansett hvem som selger, hva sier vi da? Da sier vi nei.

NEI! sier vi da. (Inni oss. Ogs sier vi pent nei takk.)

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? :)

#dopapir #dorull #dugnad #sttteengodsak #nokernok #doomsdayprepping 

Liker du det du ser?

Det sprsmlet fr jeg n daglig fra pcen min, og det begynner irritere meg. Uten noen form for godtgjrelse og under dekke av at de prver gjre meg mest mulig fornyd, blir jeg hver dag bedt om anmelde forskjellige fotografier. Jeg kan velge mellom I want more! og Liker det ikke.

Det frste fler jeg at gir uttrykk for vill begeistring, og det fler jeg svrt sjeldent for et bilde. Derfor klikker jeg ofte p Liker det ikke, og det kommer et nytt bilde dagen etter, med tilhrende sprsml. 

Som oftest er jeg helt likegyldig til bildet. Det blir vist meg i et lite yeblikk mens jeg logger meg inn p pcen. Jeg hadde ikke tenkt over det om ikke det irriterende sprsmlet hadde kommet opp. Men nr noen spr, s skal man jo svare. Jeg fler meg tvunget til tenke gjennom om jeg liker det eller ei. 

I dag var det bilde av en veldig smal plankevei som gikk hyt over vannet og frte ut til et bthus p en y. Ved frste yekast helt ok, stille vann og soloppgang i horisonten. Men hvis man virkelig ser etter s er jo plankene pill rtne. Dessuten er gelenderet ved siden av plankeveien ut dit veldig hyt oppe, s det er penbart fare for at barn ville falle gjennom der, og ned i vannet. Grss og gru. Og bthuset ser ut som om det skal rase sammen nr som helst. Jeg blir nervs av se p det. Liker det ikke.  


Fint bilde, men det gir alt for mange ubehagelige assosiasjoner.
 
 

En annen dag var det bilde av en lenestol plassert midt ute i skogen. Den hadde et pledd og en pen bok lagt over armlenet, og det s riktig s idyllisk ut, ved frste yekast. Men tenk sitte snn, s eksponert! Det kan jo komme en elg. Og hvor langt fra andre folk er det egentlig, ville noen hrt meg om jeg ropte p hjelp? Jeg ser ikke noen vei bort derfra. Og hvor sprtt er det ikke drasse med seg en lenestol ut i skogen for sitte der og lese? For ikke snakke om hvor mange mygg som ville samlet seg der i lpet av kvelden. Liker det ikke.

Neste gang jeg logget meg inn var det et bilde av en rken, med en liten oase og noen kaktuser. Liker du det du ser? Ja, det var et ganske fint bilde. Men hvordan blir det tolket om jeg klikker p I want more!? Blir jeg katalogisert under rkenelsker eller kaktusdigger? Jeg synes at dette bildet er helt ok, men det betyr ikke at jeg har lyst til f opp flere bilder av kaktuser eller rkener. Best vre p den sikre siden: Liker det ikke. 

Og snn fortsetter det. Og jeg fortsetter irritere meg. Det er kanskje der problemet ligger. 

Flg gjerne bloggen min p Facebook :) (Etter giveawayen i forrige uke fikk jeg faktisk tte nye flgere!) 

Fingrene ut av koppen min!

Jeg stod ved kassa p McDonalds, overtalt av to sm gutter som regner hamburger og pommes frites for vre en bedre middag. Siden jeg ikke er enig nyde jeg meg med bestille en cola. N stod jeg og s p at jenta bak kassa tok et pappbeger fra en hy stabel, snudde det rundt og grep tak i kanten p det med to fingre oppi koppen.

To fingre som nettopp hadde tatt imot kontant betaling for min cola og guttenes Happy Meal. To fingre som i lpet av de siste timene hadde tastet inn mange belp p en skitten betalingsterminal. To fingre som muligens hadde sveipet tankelst innom eierens nese, for alt jeg vet. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Illustrasjonsbilde: Slik leverer du ikke ut en kopp som andre skal drikke av. Ok? 
 

Jeg kjempet med meg selv. Jeg svettet. Var det virkelig s nye? Bakterier fr man vel i seg overalt. Og det man ikke vet har man kanskje ikke vondt av.

Men jeg visste det. Jeg hadde sett det. I noen f sekunder var disse to fingrene inni koppen jeg skulle drikke av. Jeg s det. Det kunne ikke reverseres.

Da hun satte pappkoppen fra seg p brettet foran meg hadde jeg tatt en avgjrelse.

Kan jeg f en ny kopp?

Hun s sprrende p meg, og s p koppen som stod p brettet. Jeg s hva hun tenkte: Var det noe galt med den?

Eh, du ... eh ... hadde fingrene dine oppi koppen, jeg bare ... eh ... liker ikke det. Fingre i kopper. Som jeg skal drikke av.

Hun smilte litt, mer av meg enn til meg, og fant frem en ny kopp. Hun holdt, kanskje litt demonstrativt, i utsiden av koppen hele veien bort til brettet, og jeg pustet lettet ut. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snn. Snn skal det gjres. Ok? 

 

Hadde fingre i kopper kun forekommet p nevnte spisested, hadde det vrt lett unng. Dessverre er problemet meget utbredt. Som oftest begs udden av snille, velmenende, hjelpsomme mennesker.

De deler ut kaffekopper p foreldremter, str i kafen p idrettsarrangementer eller hjelper til med dekke bord til et selskap. De gjr det ikke for vre ekle, men det er ekkelt likevel.

nsker du slippe skitne fingre p innsiden av kopper? Del innlegget, s bidrar du til opplyse samfunnet om dette fryktelige i-landsproblemet, som enkelt kan unngs. 

 

Flg gjerne bloggen min p Facebook :) Jeg har ftt n ny flger siden sist! 

Desemberdilemma

Hver eneste desember tenker jeg to litt motstridende tanker:

Jeg har lyst til gi barna mine akkurat det de nsker seg til jul. Det er s gy velge ut gaver til dem! Planlegge, kjpe, pakke inn og se ansiktene deres i det de pner og fr se det som sto verst p lista.

Men jeg vil absolutt ikke at de skal bli bortskjemte! Jeg vil at de skal vite hvor heldige de er, vite at de allerede har de viktigste tingene i livet - frihet, tak over hodet, mat p bordet og noen som elsker dem over alt p jord.


Illustrasjonsfoto. Gavehaugen hjemme hos oss er litt mindre firkanta og mye mer kaotisk. 

I tillegg til dekkede primrbehov har barna mine en aldri s liten overflod av leker. Sikkert ikke mer enn andre barn, men nok til at vi stadig m finne p nye oppbevaringslsninger for f plass til alt p rommene deres. Det er egentlig ikke snn jeg nsker ha det. Jeg vil at barna mine skal ha oversikt over det de eier, og sette pris p hver ting.

Til tross for dette kjenner jeg tillp til panikk ved tanken p at mitt barn skal st med byd hode i skolegrden og unnlate fortelle om julegavene sine, fordi alle de andre har ftt strre, dyrere og kulere gaver enn ham.

Jeg vet at det er teit tenke snn. Og etter en liten samtale med Storebror skjnner jeg at dette sannsynligvis er et scenario som utspiller seg ene og alene i mitt hode. 

Nr Storebror snakker om forrige jul, er det ikke gavene han husker. Han mimrer fra da han og jeg var ute i mrket en kveld og bygde snborg. Han snakker om at det sndde da vi kom ut fra kinoen etter  ha sett en julefilm. Og om hvor gy det var f vre med velge ut og sage ned juletreet vrt. Han ler og spr om jeg husker da Lillebror svelget mandelen i grten.

Jeg kommer fortsatt til kjpe fine julegaver til barna mine. Men jeg vil holde litt igjen p mengden. Jeg tror den ekstra tiden sammen med oss voksne er mye mer verdt for dem.

S vi skal bake kaker og grise til kjkkenet. Lage skeivt pepperkakehus. Lese gode, gamle julehistorier p sengekanten. Ha juleverksted med julemusikk, og drikke julebrus mens vi ser p julefilm. Jul, jul, jul. Jeg elsker jul. 

 

Bloggen min p Facebook :) 

Nr non-stick'en nekter slippe

Da vi var i Legoland i begynnelsen av september, fant vi en legomann-kakeform i butikken p hotellet. Det passet perfekt, siden Lillebror snart skulle fylle tre r, s snn en mtte vi ha. Uten snev av bekymring i mitt sinn lovte jeg guttene legomannkaker til bursdagene sine. Her ser du hva jeg skal servere gjestene som kommer i Lillebrors selskap i dag:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oisann, han har visst ikke noe ansikt. Og hva skjedde med beina? For ikke snakke om manglende fasong p hendene og alvorlige skader i brystregionen.

Jeg brukte en kniv til f ls sidene. Men jeg har ingen kniv som kan bye seg i 90 graders vinkel og lsne bunnen. Str det med liten skrift noe sted, at jeg trenger en snn kniv? Myk og enkel i bruk skriver de p en nettside som selger formen. Jeg er halvveis enig, det vil si; den er myk.

P lego.com kan man lese: Easy slip-out silicone baking mold. Jeg har aldri noensinne vrt ute for et s motvillig stabeis av et non-stick belegg. Det er andre gang jeg bruker formen, forrige gang lagde jeg gel, med et lignende, trist resultat. Denne non-stick formen mangler fullstendig evnen til gi slipp.

De skriver ogs: Bake up a tasty treat in one of your favorite LEGO shapes with this easy to use, easy to remove silicone baking mold. Er det ment som en spk? Ha. Ha. Ha. Jeg synes ikke det er morsomt.

Snn ser formen ut etter at den lett og elegant slapp taket i kaken min:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og se der er hendene, ja! Og ansiktet ...

Akkurat n er jeg ikke det minste interessert i tips til hvordan dette kan g bedre neste gang. Jeg vil bare vre sur.

 

#drittform #nonstickhahaha #slipperdegaldri #maltraktertlegomann #gidderikkebakemer #sur #lei  

Flg gjerne bloggen p Facebook! 

Idioter, alts!

Jeg kjrer p E-18, og trafikken gr omtrent i fartsgrensa. Jeg er ute i god tid, koser meg med en iskaffe og Foo Fighters p cd-spilleren, og holder god avstand til bilen foran.

Et blikk i speilet og jeg fr ye p ham. Han ligger s nrme at jeg ikke kan se frontlyktene p bilen hans. Irritasjonen min nr kokepunktet p et yeblikk. For en idiot!


 

Jeg leker litt med tanken p brbremse for skremme ham, men sjansen for at han klarer bremse med den avstanden der er spass liten at jeg dropper det. Nakkesleng er nok vondt. Han fortsetter ligge noen skarve meter bak meg, og jeg fortsetter mumle stygge ting for meg selv, helt til han drar forbi meg p en slette og legger seg helt oppi bakruta p neste bil.

Dagen etter skal jeg p et mte klokka tte om morgenen, p andre siden av byen. Morrarutinen gr ikke helt p skinner, s jeg har drlig tid. Jeg kjrer rundt 10 kilometer over fartsgrensa, og er i godt sig helt til jeg kommer til et hinder i veibanen.

En irriterende sndagsturist av en sjfr ligger nyaktig i fartsgrensa foran meg. Igjen koker irritasjonen. Finnes det noe mer irriterende enn de som ligger akkurat nyaktig i fartsgrensa?

Alle vet vel at speedometeret viser litt feil, man kan trygt ligge litt over. Jeg prver hinte litt ved kjre nrmere, men ikke s nrme at jeg str i fare for ikke kunne bremse. Sjfren tar ikke hintet, og vi kjrer videre i nyaktig 50 kilometer i timen. Jeg ligger s langt bak at jeg akkurat rekker telle til 1002, hvis jeg teller fort. 

Endelig skal han en annen vei enn meg. I det han svinger av trkker jeg litt ekstra p gassen for demonstrere hvor irritert jeg er.

Neste dag er jeg og Storebror p vei hjem fra byen, og han sier fra at han begynner bli kvalm.

Hold ut, sier jeg, vi er snart hjemme, men jeg skal kjre litt seinere resten av veien. Jeg legger meg rett under fartsgrensa, og i svingene kjrer jeg enda litt seinere. Svingene er jo verst nr man er kvalm. Det gr ikke mange minuttene fr jeg har en av disse idiotene klistra oppi bakruta igjen. 

#%&*/#%! Er det mulig?!

 

Flg gjerne bloggen min p facebook! :)

#alterrelativt 

Drper p et dosete...

Du har helt sikkert opplevd dette: Du har litt drlig tid, haster inn p et offentlig toalett, og frst i det du har satt deg ned kjenner du noe vtt som skvises utover under vekten av lret ditt.

Andre ganger ser man drpene fr man setter seg, og kan snu i tide. Noen ganger er drpene gjennomsiktige. Ofte er de gule. En sjelden gang er de rde. Jeg har ogs dessverre vrt ute for strknede flekker med krllete hr i. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Kanskje best la vre.

Men i det du sitter der med noe vtt p undersiden av lret, og ikke har sett deg for fr du satte deg ned, s vet du ikke hvilken farge det er p drpene du sitter p. Bare fantasien setter grenser.


Hva venter bak de halvpne drene? Best sjekke FR du setter deg. 
 

Felles for alle dosetedrper er at ingen av de sannsynlige forklaringene p hvordan de kom dit er srlig beroligende.

Har den forrige toalettgjesten...

...drukket Solo eller appelsinjuice p do og slt litt? (Dette er min usannsynlige favoritt-teori, men jeg tviholder p den.)

...nyst i det hun har snudd seg for trekke ned? 

...trukket ned og det har p et eller annet vis sprutet dovann opp p setet? 

...vrt en mann med prostataproblemer, som ikke gadd sette opp dosetet?  

...brukt dokosten, og noen drper toalettvann iblandet diverse ulumskheter har dryppet ned p setet i det dokosten ble satt tilbake?

...tenkt at hun av hygieniske rsaker skal gjre sitt rend stende med lett by i knrne (som en skihopper p vei ned ovarennet) og siktet litt drlig?

Sannsynligheten er dessverre strst for at du har en eller annen kroppsvske fra et fremmed menneske p lret ditt. Moralen m bli: Det er like viktig se seg for fr man setter seg p et offentlig toalett, som det er se seg for fr man gr over veien. I alle fall nesten.

*Ulumskheter er egentlig ikke et ord, men jeg bruker det likevel. Dosetedrper er faktisk et ord, og jeg lurer p hvorfor. 

 

Flg gjerne bloggen p facebook! :) 

Kjre Siemens. Vaskemaskinen min kan ikke klokka!

Jeg har lenge hatt en sterk mistanke, men i gr fikk jeg det bekreftet og bevist. Vaskemaskinen skulle bruke 2 timer og 8 minutter p vaske hndklrne og vaskeklutene vre p 90 grader.

Samtidig som jeg trykket p knappen p vaskemaskinen satte jeg mobilen min p nedtelling. Har du virkelig ikke noe bedre finne p!? tenker du kanskje n, og vit at jeg dmmer deg ikke. Men dette er faktisk ganske irriterende. Du trenger ikke forst.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjre Siemens. Jeg bryr meg ikke om hvor hy IQ vaskemaskinen min har. Jeg trenger at den kan klokka.

Allerede halvveis i vaskingen ble det klinkende klart at dette ikke ville bli noen photofinish. Mobilen min viste at det skulle vre 1 time og 2 minutter igjen av vaskingen. Vaskemaskinen viste i samme yeblikk at den hadde 1 time og 14 minutter igjen.

Jo, forresten Siemens, jeg vil at du skal forst. Jeg har til tider en ganske tight timeplan nr det gjelder vasking av klr. For eksempel kan det hende at Storebror har tatt gjrmebad i vinterdressen sin, mens Lillebror har slt tomatsuppe p en av stolputene OG tisset ut senga, mens jeg selv veldig gjerne vil ha den sorte buksa p meg dagen etter.

Jeg kan ikke vaske vinterdress, stolpute, lyst sengety og sort bukse sammen, s jeg m sette p vaskemaskinen 4 ganger i lpet av de 6-7 timene jeg har mellom jobb og leggetid. Timing is everything.

Kanskje planlegger jeg at den frste maskinen skal vre ferdig rett fr vi skal dra p fotballtrening, s jeg rekker henge opp og sette p en ny fr vi stikker. Vi skal g ti p seks, for rekke treninga klokka seks. Kan vi vre enige om at 12 ekstra minutter har ganske mye si akkurat da?

Programmet jeg bruker til vaske ull skal ta 1 time og 5 minutter. Det tar 1 time og 13 minutter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
1.05, du liksom. Jeg gr ikke p den igjen. 

Hvis jeg har ekstra drlig tid hender det at jeg gr ned p vaskerommet nr jeg hrer at maskinen sentrifugerer. S sitter jeg klar til rske med meg klrne med en gang den lille klikkelyden kommer, og dren kan pnes. Nr jeg sitter snn s er maskinen helt stille, og det str p displayet at det er 1 minutt igjen. Jeg har alltid syntes at dette minuttet er veldig langt, men har tenkt at det sikkert er fordi jeg sitter og stirrer p en vaskemaskin.

Det er ikke derfor. Grunnen til at minuttet virker veldig langt er fordi at akkurat dette minuttet varer i 1 minutt og 50 sekunder.

Og n venter du vel i spenning, hvor lang tid brukte maskinen p vaske hndklrne og klutene vre p 90 grader? Den hentet seg faktisk litt inn igjen, og gjorde seg ferdig p 2 timer og 16 minutter. Er det lov fortsatt vre litt sur? 

Med vennlig (men litt sur) hilsen Renate 

Flg gjerne bloggen min p facebook! :) 

#siemens #vaskemaskin #lureri  #muligensirrelevant #nettavisen #bloggno #side2 #blogg

Holde pen dr-etikette og hilse-etikette

Jeg sliter littegranne med et par snne sosiale greier. Det hadde vrt s greit om det fantes regler, eller i det minste retningslinjer som sa noe om hva som er normalt? 

For eksempel nr man skal g inn en dr, og litt lenger nede i gangen eller gata kommer det en person som man vet eller regner med at skal inn samme dr. En variabel som kompliserer dette ytterligere er de forskjellige typer drer. Jeg fler at det er greiere la en vanlig dr st pen etter seg i lengre tid, enn bli stende og holde pen en selvlukkende dr. Det er de selvlukkende drene som er mest problematiske. Jeg forstr at dersom personen gr 5 meter bak meg er det penbart frekt om jeg slipper dra rett foran nesa p vedkommende. Det er forventet at jeg stopper opp og holder dra pen. Gr personen 50 meter bak meg tenker jeg at det er for stor avstand, og at jeg trygt kan la dra lukke seg. Men hva om personen gr 10-20 meter bak meg? Da vet jeg ikke.

 

Kanskje alle korridorer kunne merkes p denne mten? (Ble s glad da jeg fant dette bildet - det er ikke bare meg!)
 

For lse slike situasjoner har jeg funnet opp mestringsstrategier. I usikker-avstand-til-person-bak-som-skal-inn-samme-dr er strategien gradvis sette opp farten s det ser ut som om jeg har drlig tid (for drlig tid til bli stende og holde en dr pen), men ikke som om jeg plutselig fikk drlig tid. I det jeg pner dra og like etterp slipper den, kaster jeg et unnskyldende blikk over skulderen og smiler s de skjnner at jeg ikke kan noe for det, jeg er bare s vanvittig travel. 

En annen kinkig situasjon som ogs involverer avstand er nr man mter noen man kjenner p gata. I det yeblikket man kjenner hverandre igjen s smiler man ofte. S langt gr det fint. Men nr skal man si hei? Hvis vi er 50 meter fra hverandre i det vi ser hverandre, og vi gr i hver vr retning, kan vi vinke og kanskje rope hei. Men hvis vi er p vei mot hverandre, da blir det litt rart. For hva skal man da gjre resten av tiden mens man gr mot hverandre, for ikke snakke om akkurat det yeblikket man passerer hverandre? Det blir noen lange sekunder. Her er strategien min bare smile i det vi fr ye p hverandre, og s ser jeg litt p andre ting langs veien, kanskje smiler en gang til nr vi har kommet litt nrmere, og p de siste (og verste) meterne fr vi mtes ser jeg litt ned i bakken, fr jeg ser opp igjen rett fr vi passerer hverandre og sier hei. Jeg hper det ser naturlig ut.

 

Etter mye leting fant jeg en illustrasjon til dette ogs! Det beviser at jeg er normal. 
 

Mte noen man kjenner p gata byr ogs p andre utfordringer. For hvor godt kjenner jeg egentlig denne personen? Godt nok til stoppe og prate? Eller holder det med et hei? Og ikke minst, er vi enige om hvor godt vi kjenner hverandre, s vi begge lander p samme konklusjon angende om vi skal prate eller si hei? Det er duket for kleine situasjoner.

Er det en venninne eller sstra mi, s stopper vi selvflgelig og prater. Ikke noe problem. Og er det regnskapsfreren min eller en butikkdame p Prix s sier vi hei og gr videre, jeg er ikke i tvil. Det er alle de som befinner seg midt imellom her som er problemet. Hun jeg gikk i klasse med for 20 r siden, som jeg ikke er helt sikker p om kjenner meg igjen? Venninna til sstra mi, som jeg har prata masse med, men aldri uten at sstra mi har vrt der? Den nye naboen? En kollega jeg kjenner snn cirka litt? Strategien her tar jeg kun i bruk p en drlig dag, den er enkel og veldig feig. Jeg ombestemmer hvilken retning jeg skal i. Jeg hper det ogs ser naturlig ut.

Men en ting har jeg forsttt.  Dersom man mter noen i utlandet, som hjemme i Norge glatt faller inn i hei-kategorien, s prater man likevel. For er det ikke helt utrolig at bde jeg og postmannen skulle finne p reise til London akkurat samme helgen?!

Flg gjerne bloggen p facebook! 

En gips til besvr

Skal vi ta lunsj? Jeg er i grunnen litt sulten, jeg sa min kollega etter andre turen ned alpinbakken. Skolen vi jobber p var p tur og jeg lufta snowboardet for frste gang p to r. Kan vi ikke bare ta n tur til frst da? sa jeg. Og s gjorde vi det.  

Vi hadde med to biler til skisenteret, i tilfelle elever skadet seg og mtte kjres til lege. En liten time senere satt jeg i baksetet i en av disse bilene, med ispose p et hndledd som ikke s ut snn som det pleier. 

Det er ikke fritt for at jeg synes litt synd p meg selv her jeg sitter med en skeiv og litt bustete hestehale min samboer laget p meg fr han dro p jobb, og skriver n etter n bokstav med venstre hnd. Joda, jeg har prvd sette min uutholdelige lidelse i perspektiv. Jeg kunne ha brukket begge hndleddene. Jeg kunne ha ligget p sykehuset gipsa fra halsen og ned. Det er egentlig ikke verre enn at jeg har en midlertidig ubrukelig hyrearm og en overdose selvmedlidenhet.

For jeg er veldig overrasket over hvor handikappet man blir av bare ha n brukbar arm. Ting man gjr daglig uten tenke p det er plutselig veldig trblete. Smre en brdskive? Glem det. Knytte sko? Umulig. Putte noe oppi en plastpose? Den faller sammen igjen fr man rekker legge noe i den. 

Jeg str p badet og pusser tenner med venstre hnd. Samtidig som tannkrem begynner renne langs tannbrsten ut av munnen, ned langs hnden og videre ned til albuen, lsner det lange hret mitt fra den slappe hestehalen og deiser ned i vasken. Instinktivt vifter jeg vekk hret med den eneste hnden som kan viftes med, ikke helt tilfeldig er det ogs denne hnden som holder tannbrsten, og som er nesten helt dekket av tannkrem. 

S jeg m dusje. Og gipsen m ikke bli vt. To brdposer tres over gipsen opp til albuen og festes med et hrstrikk og noen runder teip. Det er tydeligvis min fem r gamle snn som har dusja sist, s dusjhodet befinner seg omtrent n meter og tjue over gulvet. Jeg er n meter og sytti og klarer ikke skru dusjhodet ls s jeg fr hevet det. Tror ikke jeg vil utdype dette noe mer, men jeg dusjer i alle fall.  

Har du noen gang prvd ta deodorant under venstre arm, ved hjelp av nettopp nevnte venstre arm? Nr jeg ser meg i speilet mens jeg tar den p fr jeg assosiasjoner til en dyreart som har mange likhetstrekk med oss mennesker, men som vi ikke liker identifisere oss med. 

Pkledningen gr slettes ikke knirkefritt. Bh-hempen er den frste virkelige utfordringen. Den ene kroken fester seg p fjerde forsk, den andre p niende forsk. Prver s tre bukser fr jeg finner en jeg klarer kneppe med n hnd. Finner ingen gensere som er brede nok i ermet til f over gipsen. Det blir visst t-skjorte i dag, jeg fr hive et par ekstra kubber i vedovnen. 

Skal jeg sminke meg litt, tro? Ikke s mye vits siden jeg ikke skal noe sted, men jeg har lite annet finne p. Oppdager fort at nr man tar maskara p hyre ye med venstre hnd er det liksom noe som kommer i veien. Neseryggen er snart like svart som yevippene. Jeg tegner med ust hnd en eyelinerstrek - litt innp yet og litt under. Til slutt vasker jeg nesa og beskuer resultatet. Et sitat fra en Friends-episode dukker opp i hodet mitt: Sophisticated like a hooker? (Rachel har brukket et ribbein og Ross hjelper henne sminke seg. De andre sier at hun ser sofistikert ut, men nr hun ser seg i speilet er hun ikke helt enig.) Jeg vasker av alt sammen.

Tid for mat. Etter en liten kamp med Jarlsbergosten gir jeg opp og heller havregryn i en bolle. En god del av havregryna lander oppi bollen. Bruker opp siste rest av melk og gr for skrive det p handlelappen. 3 minutter senere har jeg skrevet "MELK" - s rett og pent som bare en seksring og en tvangsvenstrehendt trettitoring kan.  

Dagen er enn ung. Jeg er drittlei. 

(Dette skrev jeg p dag 2 med gips. Det gr litt bedre n. :D )

Ingen glidende overgang

Responsen p mitt forrige blogginnlegg var enorm og overveldende. Tusen takk for alle fine kommentarer! At mine tanker om sorgen over lillebror kan bety noe for andre var en fin erfaring. skrive om ham er terapi for meg, la noen lese det jeg har skrevet var en ny opplevelse. Veldig skummelt, egentlig. Men det gikk bra. 

Det meste av det jeg har skrevet til n har hatt en litt lettere stemning, for si det snn. S i et par dager n har jeg tenkt: "hva i all verden skriver jeg om etter dette?" Jeg fant ikke noe tema som kunne tilby en glidende overgang. Derfor gjr jeg som min 4 r gamle snn, tar en br helomvending fra dypeste alvor og til dette:  

Det er en ting som har irritert meg lenge. I flere r faktisk. I godteriposen fra Malaco som heter Godt & Blandet, er det alltid flest gule biter. Og alle vet jo at de gule bitene er de kjipeste. Jeg prver ofte ta med et par gule biter nr jeg tar favorittbitene mine, bare for bli kvitt dem. Men tross denne ekstra innsatsen ender jeg alltid opp med kun gule biter igjen i posen. Til og med p bildet over her, som er et reklamebilde, s er det jo penbart en opphopning av gule biter. 

I dag bestemte jeg meg for sjekke om teorien min holder vann. Jeg la alle bitene i en pose Godt & Blandet p bordet, og lagde rett og slett en grafisk fremstilling. 

Jeg tenkte etterp at bakgrunnen var litt mrk, men det er begrenset hvor mye tid jeg gidder bruke p dette. 

Resultatet taler for seg. Det som overrasket meg var antallet lakrisfigurer, det var jo slettes ikke verst. Men, som jeg hadde en sterk mistanke om, var det svrt f av de ste lakrisene med hull i, de jeg liker aller best. S til det store sprsmlet. Hvorfor i all verden er det alltid flest gule biter i Godt & Blandet posen? Er de billigere lage? Tror produsenten at dette er den mest populre biten? Sitter det en langs samlebndet nr bitene blir sluppet ned i posen, og spiser de jeg liker best? 

Tenk litt p det neste gang du spiser en pose Godt & Blandet. 

Ting tar tid

Vi planlegger kjpe nytt dusjkabinett. Denne planleggingen hadde allerede pgtt en stund, da jeg hsten 2011 i et snev av irritasjon over at drene ikke ville lukke seg inntil hverandre, smalt dem sammen s hardt at den ene falt halvveis av. Problemet med lukkingen hadde vedvart noen mneder, og min samboer "skulle ordne det". Dra ble hengende i det ene hjrnet, med motsatt hjrne stikkende gjennom bakveggen p dusjkabinettet. Ja, det ble et lite hull. 

 

Det gjorde meg p ingen mte mindre irritert, s jeg rska like gjerne av hele dra og kasta den ut p gulvet p badet. S dusja jeg ferdig, og gikk ut til min samboer og sa rolig, muligens med en litt monoton stemme: "Det er ikke dr p dusjkabinettet lenger. Vi trenger nytt dusjkabinett." 
 
  Det viste seg at min demontering av dra ikke hadde vrt helt lydls - en forklaring var nsket. Jeg opplyste om at drene fortsatt ikke ville lukke seg, og at av den grunn l den ene n p baderomsgulvet. ", det er jo lett fikse problemet med lukkingen!" tok han sjansen p svare, i en oppgitt tone... S dra ble satt p igjen og problemet med lukkingen ble omsider fikset. Siden dusjkabinettet da per definisjon var brukbart, ble hullet i veggen ogs "reparert", med denne lekre lsningen: (n litt preget av tidens tann) 
 
 

Fugemasse kan brukes til s mangt. En sprekk i dra som psts ha oppsttt under sammensttet med gulvet, ble fikset med samme metode. 
 

Som sagt, vi planlegger kjpe nytt dusjkabinett. P ett tidspunkt var det spass serist at vi parkerte bilen p utsiden av en baderomsforretning. Men de hadde stengt. S inntil videre har jeg gleden av praktisere den daglige hygienen i disse lekre fasilitetene. 
 
(Det er i ettertid innhentet et halvhjertet samtykke fra omtalte samboer, under forutsetning av at det gjres oppmerksom p at denne historien p ingen mte er betegnende for standarden her i huset) 

Herr Weidemann

5. juli bestilte jeg noen bker hos amazon. De skulle leveres her omtrent 18. juli. Lesestoff til ferien var dermed i boks. Trodde jeg. 

7. juli fikk jeg en epost der det stod at bkene mine var sendt, og at jeg fortsatt kunne forvente levering rundt 18. juli. Alt var i rute. Hurra! 

18. juli kom og gikk uten bker i postkassa, og det gjorde uka etter ogs, s da gikk jeg inn og spora ordren. Her kunne jeg lese at noen hadde forskt levere ordren min 18.juli og 21.juli, og at noen dager etter hadde de funnet at det var et problem med adressen min. Den adressen jeg har hatt registrert hos amazon siden 2006 - adressen de har levert 106 bestillinger til, og hvor jeg fortsatt bor. 

28. juli spora jeg pakka igjen, og n kunne de fornyd opplyse om at de hadde fiksa problemet med adressen min. De hadde bytta ut mitt poststed med navnet p en by i nrheten her. Matcher ikke postnummeret, men hvis det kan hjelpe budet? Helt greit for meg. Det stod at pakka muligens kunne bli forsinka med enda en dag eller to. 


31. juli hadde jeg venta tlmodig lenge nok, og spora pakka igjen. Her hadde det skjedd saker og ting, gitt! "Fiksingen" av adressen min hadde tydeligvis gjort underverker, for 30. juli ankom pakka mi ... HAMBURG! Hmmm... Klokken 6.35 samme dag var den registrert inn hos budbilen i Staufenberg, og 9.58 kunne amazon stolt meddele at pakken var levert og signert for, i Bad Hersfeld. Eh...   



Fr hpe Herr Weidemann liker Jodi Picoult.  

 

Den store vepseinvasjonen


Her ser du en halv times fangst i n vinduskarm hjemme hos oss. Vepsene kryper p gulvet, i sofaen, p ungenes leker og oppi maten vr. De flyr rundt p soverommet vrt om natten, og jeg sitter aldri mer enn ti minutter i sofaen fr jeg m opp og drepe en veps. Jeg har brt min yngste snn rundt i huset p n arm mens han har ftt melkeflaske, med et blad klart til fight i den andre hnda... Et par ganger skulle det kanskje ringt en bjelle? Et par gjester, uavhengig av hverandre, antydet at kanskje vi har et vepsebol i nrheten av huset? "Nei," svarte jeg til begge to, "det har jeg ikke sett."  


De fleste ubudne gjestene blir tatt av dage med forrige mneds utgave av Foreldre og Barn. Da jeg leverte minsten hos mamma for noen dager siden presiserte jeg viktigheten av ha insektnettet p vogna nr han sover, for det kryr jo av veps i r! Hun lovet bruke nettet, men hun hadde ikke sett s mye veps. Hmmm...


En dag gikk det et lys opp for meg. Kanskje vi har vepsebol i nrheten av huset!? Mannen gikk ut p jakt, og fant fort ut at det var ikke bare ett, men TO vepsebol under taksteina p den ene siden av huset. Bolene ble fjernet med svrt profesjonelt utstyr, og destruert p like profesjonelt vis. "N skal det nok hjelpe!" sa han da han kom inn igjen. 


Til tross for det flotte utstyret hjalp det ikke. Dagen etter mtte han ut p jakt igjen, og fant et tredje vepsebol, ogs under takstein. Denne gangen ble de sprayet i hjel med insektmiddel. Like optimistisk kom han tilbake, n skulle det nok vre orden p saken. Jeg brukte store deler av den pflgende natten til drepe veps p soverommet, og skremte vettet av minsten to ganger. S overraskelsen var ikke s stor da vi dagen etter fant enda et vepsebol, rett ved verandadra til soverommet. 


Heller ikke dette var det siste vepsebolet, et femte dukket opp for tre dager siden. Strste bolet hittil - dette ble eliminert med det frste (og beste?) man fant - sitrusrens - i ren frustrasjon. Vepsene er sinte fordi de har mista huset sitt. Jeg synes ikke det minste synd p dem, de har tydeligvis MANGE hus ta av, og vi har bare ett. Dessuten bygde vi vrt frst. 


I forgrs dukket det sjette vepsebolet frem. Rett ved siden av vr lille veranda, som fr Den store vepseinvasjonen var et hyggelig sted vre. Et delvis underjordisk bol, inni og under en stubbe, som i fortvilelse ble fylt med gearolje og en gammel rest av maling som stod i garasjen. Det fungerte tilsynelatende... 


Men i gr var det igjen full aktivitet og stormende jubel blant vepsen. Denne gangen gikk det med ei slegge og 10 liter diesel. Det er jo lov hpe? 

Ungene vre har p mirakulst vis unngtt bli stukket, og litt ironisk er det jo nr man praktisk talt bor i et vepsebol, at frste gang en av dem blir stukket er det p besk hos mommo og moff. 


Storebror fikk to stikk i overarmen - kjempevondt! - og begynte hovne litt i ansiktet, s da fikk han seg en tur i ambulanse. Det var heldigvis ikke en alvorlig reaksjon, s vi var snart hjemme igjen. Hvor kampen mot vepsen fortsetter med uforminsket styrke. 

JEG GLEDER MEG TIL HSTEN!!! 


 

 

 

 

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });