hits

Men angsten tar ikke ferie ...

Den aller mest skremmende tanken, av alle de bisarre tankene som popper innom hodet mitt, er tanken om at alt er forhndsbestemt. At livet mitt allerede er en ferdigskrevet bok, og at morgendagen kommer til bringe noe jeg ikke vil at skal skje, noe forferdelig.

Her en natt l jeg i senga mi og angra p avtalen jeg hadde gjort med en venninne om g p stranda. Jeg burde nok ha lagt meg litt tidligere, for tankene har en tendens til mrkne i takt med at sollyset forsvinner. Jeg burde ha lrt det til n. Men man skal leve litt g, det har jeg ogs lrt. S klokka var over ett, og jeg l der med hjertebank, svette og tanker som raste ukontrollert inn. Angsten var p besk.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra en annen dag ved sjen, her p min onkels brygge, hvor krabber og reker fikk sett litt mer av verden. 

Angsten: S du skal p stranda i morgen, du? Med ansvaret for ungene helt alene ... Du er ikke akkurat god til svmme ... Hva om det er i morgen en av dem skal drukne? Hva om det er i morgen du skal finne et av barna dine liggende livlst og duppe i vannet med ansiktet ned? Blek, med munnen pen ... 

Angsten er en veldig direkte type, pynter aldri p ting, og serverer grufulle, svrt levende bilder med en sadistisk glede. 

Jeg: Det er veldig lite sannsynlig at en av dem kommer til drukne. Jeg passer p dem hele tida, og venninna mi er jo ogs der. Lillebror skal ha p vest, da trenger jeg ikke se p ham hvert eneste sekund, s jeg kan fokusere p Storebror mesteparten av tiden. 

Angsten: Mesteparten av tiden, du. Er det nok? Og hva om det skjer noe uforutsett? Hva om du glemmer vesten, ogs vil Lillebror selvflgelig bade likevel, ogs flger du med p ham, ogs glemmer du et yeblikk flge med p Storebror, og neste gang du ser mot der du sist s ham ... Borte! Du kommer til lete desperat, og nr du finner ham er det for seint. 

Jeg: Men jeg kommer ikke til glemme vesten! Den ligger faktisk allerede i bilen, nr jeg tenker meg om. Og hadde jeg glemt den, s hadde jeg likevel klart passe p to barn. Alts, noen har fem barn! Jeg har to, det burde g greit.

Angsten: Jaja, gjr som du vil. bare husk at hvis du tar dem med p stranda, er det din skyld hvis det skjer noe. Nr det skjer noe, mener jeg. 

Jeg: Det kommer ikke til skje noe! Jeg bruker halvparten av min vkne tid p mentalt forberede meg p alle eventualiteter. Jeg klarer passe p ungene mine. Dessuten kan man ikke sitte hjemme og la alle muligheter til ha det gy fly forbi. 

Det er da angsten trekker trumfkortet. 

Angsten: Men hva om det ikke spiller noen rolle hvor godt forberedt du er, eller hvor godt du passer p? Hva om det sitter en fyr et eller annet sted og huker av p et skjema og ser til at alt gr etter planen, en plan han har lagt opp lenge fr du ble fdt? Hva om han allerede har bestemt at det skal skje en ulykke med et av dine barn i morgen? Hva om du trkker uvitende rett inn i planen hans ved g p stranda? 

Angsten er en utrolig kjip fyr. Han vet hvilke knapper han skal trykke p, han ser potensielle problemer i alt som skal skje, og i tillegg prver han gi meg skyldflelse for prve  leve et helt vanlig liv. Hadde han ikke vrt s ekstremt ptrengende hadde jeg aldri gidda snakke med ham i det hele tatt. Men han er s frekk, han gr rett inn uten banke, og ler nr jeg ber ham g. Hva gjr man med snne gjester? Jeg bestemmer meg for ignorere ham. Greit, sitt der og lir av deg en masse dritt, du. Jeg finner p noe annet. 

Jeg tar opp boka jeg har p nattbordet og leser til jeg begynner duppe av mellom annenhver setning. Det gr fortere enn normalt, fordi jeg for tiden er i gang med lese meg gjennom de gamle engelske klassikerne. Angsten sitter i hjrnet ved nattbordet og skuler p meg med furteleppe og armene i kors, mens jeg sovner midt i setningen: One observation may, I think, be fairly drawn from the whole of the story − that all Willoughby's difficulties have arisen from the first offense against virtue, in his behaviour to Eliza Williams. Zzzzzzzzz ... 

Neste morgen er sola tilbake igjen. Bde utenfor vinduet og inne i hodet mitt. Vi pakker badetyet, og btta og hven fr ogs vre med.

Nr vi frst er der, rister jeg litt p hodet over tankene som stjal svnen min. For n er jeg her. N har jeg kontroll. Jeg har festa vesten til Lillebror skikkelig. Jeg har blikket p Storebror som svmmer, med en liten pause av og til for se om Lillebror, som vasser rundt innerst p stranda med hv, har ftt noe nytt i btta si. Jeg er her. Jeg passer p. Akkurat n har jeg kontroll. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#angst #psykiskhelse #kontroll #psyke #sommer2018 #sommer #bading #strand #hjemmesommer #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required
4 kommentarer

S grusomt! Kjenner meg alt for godt igjen

Janne: Ja, det er forferdelig nr det str p. Heldigvis gr det over hver gang :)

Synes det er veldig bra at du skriver om dette! Burde vre mer penhet rundt psyken vr. Vi har jo alle noen snne tanker som plager oss innimellom, litt som en engel og djevel p hver skulder.

Karoline: Takk for det :) Ja, jeg vil gjerne bidra til ufarliggjre det snakke om psykisk helse.

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });