hits

Furteguri p bakerste rad

Onsdag kveld hadde vi avslutning for 10. klasse p skolen der jeg jobber. Jeg har grudd meg til dette i minst et r.

Jeg haaater avslutninger! Alle slags avslutninger. Hvorfor m ting absolutt avsluttes?

P den avslutningen det skal handle om n satt jeg p bakerste rad i skolens aula. Jeg gjr ofte det, for da blir det frre vitner til det uunngelige.

P bakerste rad satt jeg og s p den flotte gjengen som sto p scenen. Pynta og fine. Disse menneskene jeg har vrt sammen med time etter time, dag etter dag i tre r, helt siden de kom hit som noen nervse, spente smtroll. En usedvanlig trivelig klasse med mange fine personligheter.

Man tuller med dem, kjefter p dem, ler med dem, trster dem, presser dem, lytter til dem, diskuterer med dem, roser dem og noen ganger m man avhre enkelte av dem litt ogs.

Det er, i alle fall for meg, helt umulig ikke bli glad i dem.

Og s sto de her da, og det var siste gangen jeg skulle f se akkurat denne gjengen samlet. Kanskje siste gang jeg s noen av dem, snn i det hele tatt. S da vitnemlene ble delt ut, begynte de frste trene dryppe. Dryppe, ja.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er ikke srlig forfengelig, men grinebilde av meg legger jeg ikke frivillig ut, faktisk. Det skal dere vre glade for. Vi nyer oss med dette gamle misfornyd-bildet.

Damene p begge sider av meg satt og dabbet fingertuppene forsiktig i yekrokene og trket bort noen ste sm trer som lurte seg over kanten, mens jeg selv satt og dro hele hndflatene ned over kinnene for fange opp elven av trer. Jeg dro hendene over kinnene, trka dem p buksa, dro dem over kinnene igjen, trka p buksa ...

Her kommer vi til kjernen av problemet: Jeg mangler evnen til grine litt. Det er bare av, eller p. Ingenting, eller alt.

Mens de andre etter seremonien sto i gangen og sa hyggelige ting til elevene, sto jeg taus med rdsprengte yne som rant over for hver nye klem jeg fikk. Jeg skulle s gjerne sttt der med et lite snev av verdighet og et vennlig smil og sagt ting som; takk for tre fine r, du er en fin fyr, det har vrt s hyggelig vre i klassen deres, du sang helt nydelig i dag, lykke til p videregende, fortsett vr deg selv, og s videre ... Men nr krana er skrudd p fr jeg ikke frem et eneste ord. S elevenes siste minne om meg ble et ansikt vrengt i en tragisk grimase, som muligens skremte dem litt.

Ja, jeg hater avslutninger, faktisk.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#avslutning #sistegang #grining #furteguri #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });