hits

- Gå! sa Lillebror

09.05.2018 - 17:42 2 kommentarer

For en stund siden leste jeg en kronikk som gjorde litt inntrykk på meg. Det var en dame som pleide å legge seg ved siden av barna sine i sengen hver kveld, og ligge der og holde rundt dem til de sovnet. Hun skrev varmt om at det var i disse minuttene barna delte de små hemmelighetene de ikke hadde fått tid til i løpet av dagen. Noen ganger lå hun der og sniffet inn duften av barnets hår, kjente varmen fra barnets kinn eller lyttet til hjerteslagene. Hun skrev om at tryggheten barna følte var med på å gjøre dem mer selvstendige, og at hun hadde bestemt seg for å nyte denne tiden fordi det var begrenset hvor lenge de kom til å trenge henne på denne måten. 

Jeg var solgt. Det både gav mening og hørtes veldig koselig ut, og siden Lillebror ofte sliter med å finne roen om kvelden tenkte jeg å prøve dette en ukes tid for å se om det ville ha noen effekt. Jeg gledet meg til å se hvor trygg og rolig han kom til å bli − dette skulle bli så koselig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er Lillebror. Han er 4 år, og vet hva han vil. 

Dag 1:

«I kveld skal jeg ligge litt hos deg i senga etter vi har lest», sa jeg til Lillebror.
«Hvorfor?» sa han.
«For å hjelpe deg til å sove». Han protesterte vilt da jeg dro ned rullegardina, jeg måtte ikke ta bort lyset, for han skulle se i et blad. «Nei, nå skal du bare legge deg til å sove, så kan jeg synge litt for deg», sa jeg. Jeg foreslo noen av de vanlige sangene, men han insisterte på å høre en sang om en krokodille og en hai, så jeg fant på en. Etter at sangen var ferdig prøvde jeg meg på å synge en av de rolige sangene vi pleier å synge, men han sang med og overdøvet meg fullstendig og når han ikke husket mer fant han på sin egen tekst. Da vi var ferdige med å synge ble han veldig urolig og sa irritert:
«Det er ingenting å finne på i senga!» Jeg forklarte at det ikke er meningen å finne på noe, det er meningen å sove. Da begynte han i stedet å skravle, mens bein og armer gikk som trommestikker. Da jeg ba ham legge seg rolig ned på puta og la en arm rundt ham, spurte han om han kunne se litt i et blad.
«Nei, vi har lest, nå skal du lukke øynene og sove.»
«Det er så kjedelig!» sa han. Og så, etter et par sekunder: «Gå.»
«Hæh?»
«Kan du gå ned? Jeg vil være alene.» 

Dag 2:

Etter lesestund og sang la jeg meg ved siden av ham i senga.
«Nei! Ikke ligge her har jeg sagt!» Han la armene i kors og stakk ut underleppa. Jeg gav nattaklem og gikk ned.  

Dag 3:

Det startet bra. Jeg fikk lov å legge meg ned og etter at jeg hadde sunget én sang spurte han om ikke jeg kunne synge en til, siden kapitlene i boka var så korte. De var ikke det, men jeg syntes det var så hyggelig at han ville ha meg der, så jeg sa selvfølgelig ja. Etter at jeg hadde sunget et par linjer av sangen alene begynte han også å synge, men på en annen sang og mye høyere enn meg.
«Kan du enten synge samme sangen som meg eller være stille?» spurte jeg.
«Ok», sa han, og jeg sang et par linjer til før han mistet tålmodigheten igjen og jeg fikk siden av armen hans i munnen. Når jeg lata som jeg skulle bite ham i forsøket på å vri meg unna lo han rått og prøvde å stappe hånda si i munnen min i stedet. Jeg vant til slutt kampen og han la seg ned og slappet av mens jeg sang ferdig. I samme øyeblikk som jeg sang det siste ordet spurte han:
«Er du ferdig?»
«Ja», sa jeg.
«Gå», sa han.

Det ble ikke noen dag 4 av prosjektet, gitt − ei heller dag 5, 6 eller 7 ... Jeg tror Lillebror er trygg nok, jeg. 

- Renate - 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #mamma #barn #søvn #rutiner #samsoving #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg

2 kommentarer

Rita Helmi Toivosdatter Laakso

13.05.2018 kl.07:35

jeg ler litt her. Det er slett ikke meningen. De barna de barna. Jeg husker fostersønnen vår, han sang vi 18 vers på mannen og kråka og hadde trommekonsert med tre sjamantromme før han syntes det var greit. Niesen min(som jeg kaller min datter) hun skulle leses og synges og koses med. Hun måtte jeg ligge hos og holde rundt til hun sovnet. Disse to prinsessene mine (barnebarna) de er helt forskjellige. Den eldste kan jeg ligge sammen med i sengen og snakke, lese, synge og holde rundt til hun sovner. Den yngste hun er som sønnen din. Synes det er skrekkelig kjedelig i senga og helst bruker den som lekeplass og turnapparat, og sier med myndig stemme "Bestemor gå..."

Lillebror er nok trygg, det er de som vil ha oss der også...de er bare sine egne individer. Det er vi som ønsker å ha de nær oss for det er så veldig godt å slutte dagen på denne måten <3

Du har vært flink, som har klart å gjøre lillebror en så trygg og harmonisk <3

Renate Andersen

13.05.2018 kl.09:34

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Takk for det. Ja, de er veldig forskjellige alle disse små :) Det er lov å le - jeg ler ;)

Skriv en ny kommentar