hits

Kan boka vinne over skjermen?

11.03.2018 - 08:42 Ingen kommentarer

Jeg begynte å lese for Storebror allerede samme uken vi kom hjem fra sykehuset − da var han én måned gammel. Jeg hadde lært at det var beroligende for barnet å høre stemmen min, men jeg ble litt lei av å bare prate sånn babypjatt. I tillegg hadde jeg lyst til at han skulle lære engelsk, så da slo vi to fluer i en smekk. Før han var ett år hadde vi sammen pløyd gjennom de over 100 bøkene jeg hadde i Disney's Grolier Book Club, flere ganger. Fortsatt leser vi Disneybøkene på sengekanten. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når jeg leser for barna mine liker jeg aller best å ta frem de bøkene jeg leste selv da jeg var barn. Sammen med guttene mine har jeg lest om Pippi, Emil og Barna i Bakkebygrenda, om Ole Brumm, om Kardemomme by og Hakkebakkeskogen og nå har jeg og Storebror begynt å lese Roald Dahl-bøkene − først ut er Charlie og sjokoladefabrikken. Jeg aner en ny favoritt, men er spent på om Georgs magiske medisin kommer til å treffe enda bedre.  

Men det som virkelig fikk fart på Storebrors interesse for å lese på egenhånd var Carl Barks. Tegneserier har et ufortjent dårlig rykte som lesestoff. Og innenfor sjangeren er Carl Barks et godt valg, han var ikke "bare" en tegner, han var også en fantastisk historieforteller. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klassiske favoritter

Jeg er med i flere Facebookgrupper hvor litteratur diskuteres, og når det gjelder barnebøker er dette med gammelt og nytt ofte et tema. Prakker vi på barna våre kjedelige bøker for å selv oppleve litt barndomsnostalgi, eller er disse bøkene virkelig gode? Og bør barna tilbys bøker tilpasset tiden vi lever i, med høyt tempo og masse action på hver eneste side, i håp om at boka skal ha en sjanse i duell med skjermen?

Selv mener jeg at de bøkene jeg fortsatt husker godt fra egen barndom er gode. Språket er noe tyngre i enkelte av dem, og definitivt langsommere, men det er ikke uten grunn at disse bøkene har blitt klassikere. Figurer som Pippi og Emil fenger fortsatt, og personskildringene i Roald Dahl-bøkene får frem trillrunde øyne og rå latter (hos meg også). Og om ikke alle bøkene slår fullt så godt an så er de uansett en del av min kulturarv, tenker jeg, og den vil jeg gi videre til mine barn.

Det betyr ikke at jeg utelukkende leser gamle bøker for dem, altså. Storebror samler på Detektivbyrå nr. 2, og nå låner vi oss gjennom mysterieserien til Bjørn Sortland på biblioteket. Lillebror elsker Lillesøster-bøkene, og ellers alt som er morsomt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nye favoritter

Når det gjelder duellen med skjermen så synes jeg vi har glemt en ganske vesentlig ting; det er faktisk vi voksne som bestemmer. Det finnes biologiske forklaringer på hvorfor barna foretrekker levende bilder, lys og lyd fremfor en bok som faktisk krever (og trener opp) konsentrasjon. Men det betyr ikke at vi er nødt til å resignere og la dem få det som de vil.

Dette er sikkert vanskeligere jo eldre barna blir, mine er fire og åtte, så foreløpig har vi god kontroll. For at barna skal velge å ta frem en bok, lese den selv eller be om å bli lest for, er det hos oss helt nødvendig at vi først eliminerer skjermen.

Mitt beste triks er dette: Først sier jeg nei til tv og iPad, og lar guttene furte litt over hvor urettferdig dette er. Etter hvert, når de innser at jeg ikke har tenkt å ombestemme meg, begynner de å surre rundt seg selv og plukke på ting i tilsynelatende uutholdelig kjedsomhet og lidelse. Når de har gjort det i rundt et kvarter, kommer jeg med et fristende tilbud:  

− Skal jeg lese et par kapitler i Charlie og sjokoladefabrikken?   

Svaret er ja.

- Renate - 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)   

#barn #mamma #mammablogg #barnebok #bøker #les #skjermtid #oppdragelse #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar