hits

Det glamorse frilanslivet

Mange er nysgjerrig p hvordan det er jobbe som frilansjournalist. Noen spr nok ogs fordi de ikke helt kan se for seg meg i denne rollen − forstelig nok. Folk lurer p hvordan jeg fr jobbene, hva jeg tjener og hvordan det er ha s mye frihet.

Og jeg forteller gjerne: Joda, jeg sitter her og slapper av foran pcen min hele dagen og hver inn penger mens jeg blir nedringt av redaktrene i landets strste magasiner. De trygler meg om skrive for akkurat deres magasin, og byr over hverandre helt til jeg rdmer litt, fordi de s gjerne vil at akkurat jeg skal skrive den neste artikkelen for dem.

LOL, som ungdommene sier. h, tenk om det hadde vrt snn! Jeg skulle veldig, veldig gjerne hatt det snn. Men realiteten er helt annerledes − det er kjpers marked og jeg er en drpe, kanskje ikke i havet, men i en innsj av kreative frilansere. Enkelte publikasjoner tvinger frilanserne til stadig g ned i pris for f et oppdrag, s der budrunder forekommer er det helst baklengs. Men noen magasiner betaler bra. Jeg liker dem.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er jeg p kontoret mitt, hvor jeg kan spise rar amerikansk sjokolade uten at noen ser det. 

Det mest interessante for meg er  skrive historier om menneskers opplevelser. Derfor handler en stor del av frilanslivet mitt om oppske vilt fremmede mennesker og sprre om de er interesserte i f privatlivet sitt invadert, og historien sin trykket i et magasin s alle som vil kan f lese deres innerste tanker. Jeg ordlegger meg ikke snn nr jeg spr, alts, men dette er det jeg mistenker at mitt potensielle intervjuobjekt tenker, derfor er det ekstremt ubehagelig sprre.

Men − overraskende mange sier ja.  

Neste steg er sprre det magasinet jeg mener artikkelen kan passe i. I frilansjournalistbransjen gjelder ikke det gode, gamle ordtaket: No news is good news. En relativt vanlig mte  takke nei til et artikkelforslag er nemlig  ikke svare p eposten.

Siden jeg s langt ikke har slettet jobbrelaterte eposter er inn- og utboksen min et godt bilde p dette. For yeblikket har jeg 924 eposter i innboksen, mens i utboksen har jeg 1639. Omtrent 700 eposter er forsvunnet i det jeg kaller det sorte hullet.

Jeg har blitt vant til det sorte hullet n, men innrmmer at det er veldig hyggelig nr noen tar seg tid til anerkjenne min eksistens. Jeg kjenner en stor takknemlighet til de redaksjonssjefene som alltid svarer. Et vennlig Jeg m dessverre takke nei til denne, vi har for mye p lager akkurat n, er alt jeg trenger − da havner du p good-lista mi ♥ 

Og s hender det jo at noen svarer: Ja takk, denne saken tror jeg vil passe bra i vrt magasin. Nr kan du levere? Hurra! Dette er de epostene jeg lever for, og av, selvflgelig. De gir en liten lykkerus hver gang, som varer helt til det gr opp for meg hva dette betyr; jeg m ut og treffe folk igjen. Uansett hvor hyggelige mennesker jeg skal intervjue gruer jeg meg alltid litt siden jeg er en sosial klne, men nr dagen kommer er jeg psyka opp og klar. 

Jeg bruker gps for finne frem til intervjuobjektet, ringer p dren hennes, setter meg i sofaen, pner pcen min og ber henne om fortelle meg hver eneste smertefulle detalj om det verste hun har vrt gjennom i hele sitt liv. Hvis hun hadde forventet smalltalk blir hun skuffet.  

Nr intervjuet er i gang gr det alltid fint, og jeg fr hre mange spennende historier. Likevel er det selve skrivingen som er min favorittdel av jobben. Jeg venter gjerne til neste skrivedag, og bruker noen timer p f et rotete word-dokument til bli en spennende artikkel. Hver gang jeg kommer litt ut av flyten, fordi jeg m google noe eller blir usikker p rekkeflgen p hendelser i teksten, lar jeg meg distrahere av ting rundt meg. Jeg er p Facebook, jeg vasker klr, jeg leser nyheter, jeg lager te og s skriver jeg litt igjen. Nr teksten er ferdig fr intervjuobjektet godkjenne − jeg er ikke fornyd fr hun er fornyd. 

bestemme sin egen arbeidstid gir selvflgelig stor frihet. Jeg kan sitte i pysjen og jobbe om jeg vil, jeg kan ta matpause nr jeg vil, jeg kan spise sjokolade uten at noen ser det (har nettopp anskaffet en ny ladning Butterfingers, etter tips fra en leser), og jeg kan bestemme meg for at n gidder jeg ikke mer − og sette meg i sofaen med en bok i stedet.

Det er ikke s lurt, da. Men jeg kan.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#frilanslivet #frilanser #journalist #frilansjournalist #magasinjournalist #magasin #karriere #glamour #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });