hits

Kanskje vi voksne også trenger grenser?

28.02.2018 - 14:07 Ingen kommentarer

I 2018 finnes det ikke begrensninger. Valgmulighetene våre er uendelige − the sky is the limit.

Da jeg var på hyttetur i vinterferien opplevde jeg det motsatte. Mulighetene var begrensede. Og etter å ha slått meg til ro på hytta, opplevde jeg det som veldig avslappende å ikke ha så mye forskjellig å ta meg til. Ski? Yatzy? Lese litt, kanskje?

I denne artikkelen snakker den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann om nødvendigheten av begrensninger.

− Forbrukersamfunnet har gått av hengslene, og vi kan ikke si «stopp, nå er det nok vekst». Og når ingenting er godt nok, ja, da har vi jo egentlig den viktigste ingrediensen i en depresjon. Da må vi i stedet gjenfinne en verdi i begrensning, sier han til Aftenposten.

Livet er en lekeplass uten gjerder.

Jeg leste en gang om en svensk barnehage som gjorde et forsøk med å ikke ha gjerde. De ansatte var spente på hvordan dette ville gå, om enkelte barn ville forsøke å stikke av, men det motsatte skjedde. Barna brukte et mindre areal enn de pleide, de var redde for å gå seg bort og holdt seg derfor nærmere barnehagebygget enn tidligere. De følte seg utrygge.

Barn trenger grenser. Og det gjør kanskje vi voksne også?

En litt yngre meg, lettere irritert på samboer som ikke ser begrensninger når det gjelder parkeringsmuligheter. 

Hver dag blir vi bombardert med oppfordringer om å forbedre og fornye oss, mulighetene er ubegrensede:

Du trenger ny garderobe, for stilen fra i fjor er bare sååå 2017. Kast støvlettene med spiss tupp, for i år er det runde former som gjelder! Bytt gjerne ut interiøret i huset også, det finnes jo så mye fint at det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken stil man vil ha. Og når du først er i gang, han mannen du deler postkasse med, begynner ikke han også å gå litt ut på dato? Det finnes nok av fisk i havet, vet du!

Og husk å utvikle deg selv, kanskje med en ny hobby? Yoga og bokklubb er fint det, altså, men tenk om spinning og rosemaling er mye morsommere? Eller hva med et språkkurs? Greit, du snakker kanskje flytende fransk, men du kan ikke spansk? Og sommerferien går til hytta ved sjøen i år igjen ... Hva er vitsen med det, når det finnes så mange andre muligheter? Forresten, bilen din, er ikke den fra 2014? Eh ... du vet at det er kommet en ny modell som har både firehjulstrekk og justerbare bakseter?

Og den samme gamle jobben du har hatt i femten år, den er sikkert fin den, altså, men ærlig talt, er det ikke på tide å prøve noe nytt? Det er viktig å ikke stagnere, vet du! Ja, også var det den sveisen, da. Kanskje du trenger en liten make-over? Og når du først er i siget er det sikkert noe mer som kan fikses på, det er bare å legge seg inn på nærmeste klinikk.

Ja, for ikke å snakke om telefonen din. Litt flaut å ha fjorårets modell, hæh? Og det holder ikke med én strømmetjeneste, en serie går her og den serien der, best å abonnere på alle. Visste du forresten at det nå finnes en kaffemaskin som er så intelligent at den har kaffen klar når du kommer inn døra? Du trenger en sånn en. Du må ha det, du bare må ha det!

Hvorfor blir vi utsatt for alt dette gnålet, på epost, i sosiale medier, i magasiner, i aviser, på radio, på tv og til og med i vår egen stue av masete telefonselgere? Fordi ingen tjener penger på at du er fornøyd med det du har.

Så lenge ingenting er godt nok og vi aldri blir fornøyde kan forbrukersamfunnet leve videre. Vi jager etter lykken, hopper rundt fra det ene til det andre, utvalget er bredt − vi bruker, vi kaster − men vi går sjelden dypt ned i noe. Og flere og flere blir deprimerte og får konsentrasjonsproblemer, særlig de unge sliter mer psykisk enn før.

I vinterferien, da jeg hadde blitt vant til å være i ei hytte omgitt av snø på alle kanter, satt jeg i sofaen med boka mi og tenkte at dette var i grunnen veldig beroligende. Jeg trengte ikke å virre rundt meg selv og velge mellom 30 forskjellige aktiviteter. Den eneste avgjørelsen jeg måtte ta var om jeg ville bli med på yatzy eller om jeg heller ville lese videre i boka mi. Det gav et snev av ro i sjela, rett og slett.  

Kanskje det hadde vært greit å «gjerde inn lekeplassen» litt, at noen sa; nei, du får ikke lov å kjøpe ny telefon, den gamle fungerer helt fint. Eller; du kler bootcut, hvorfor skal du la noen andre fortelle deg at du må ha bukser med stramme legger nå? Og; nå har du begynt på yoga, da fortsetter du på det ut sesongen. Det holder med én aktivitet i uka.

Men det er nok ingen som setter grenser for oss, det må vi gjøre selv.

Det er kanskje ikke så vanskelig som det høres ut, hvis man slår av alt ståket rundt seg og tenker etter: Hva er det som er viktig for meg? Hva er det jeg virkelig ønsker å bruke pengene mine på, og viktigst av alt − tiden min på?

Ta en pause fra alt gnålet og lytt til magefølelsen.  

- Renate - 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)   

#roisjela #grensesetting #grenser #begrensning #valg #psykiskhelse #helse #samfunn #forbrukersamfunn #brukogkast #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar