hits

Hyttelivets farer og fornyelser

Det snr og det snr og det snr nesten ned − og hva gjr man da? Drar til et sted hvor det snr enda mer, s klart! Nrmere bestemt ei hytte i Brokke, hvor vi var blitt invitert med av min sster og mannen i frste del av vinterferien. Det var et par ting som bekymret meg litt fr denne turen. Litt er en underdrivelse − jeg var s nervs at jeg knapt sov natten fr vi skulle dra. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillebror ble litt svnig etter scooterturen hjem igjen. 

Min frste bekymring dreide seg om at vi skulle kjre snscooter opp til hytta. 10 personer med tilbehr skulle lastes p en scooter med to hengere, og s skulle vi kjre 5 kilometer i stupmrke. Det finnes ingen veier, det snr og det snr ... Enkelte steder var trasen s humpete at den minnet om en kulekjringslype, og Lillebror syntes ristingen var svndyssende. Selv var jeg alt annet enn svnig der jeg satt og niholdt den stadig slappere kroppen hans med en stadig mer verkende venstrearm, mens jeg holdt meg selv p plass med hyrearmen. Vi hoppa og spratt, og hjelmene til Lillebror og kusinen hans som satt rett foran klinka mot hverandre hele tiden. 

Plutselig stoppet svogeren min scooteren. Klokka var blitt over ti om kvelden, og det eneste jeg s var svart mrke rundt oss og hvit sn under oss. Han pekte opp i heia og ba en av dem som hadde lykt om lyse opp dit s vi kunne se. Da lykta sveipet over kunne jeg se en stripe av noe mrkere i alt det hvite, et par hundre meter fra oss, p toppen av en bratt bakke. Det var hytta. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det s omtrent snn ut, minus lyset, og p mye lengre avstand. 

Hengerne mtte hektes av, og s ble vi kjrt to og to opp bakken. Det er noe av det skumleste jeg har gjort i mitt liv. Gassen i bnn opp en bratt bakke, opp et par meter dyp sn, delvis hardpakket, delvis ls − et veldig uforutsigbart underlag. Men opp kom vi, og inn i hytta som holdt 7 grader. Det er visstnok ikke s verst, min ssters svigerfar hadde latt parafinovnen st p siden forrige gang han var der, ellers ville det vrt minusgrader. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den frste timen var det ikke annet gjre enn vente, for alt av mat og sengety l igjen i den ene scooterhengeren som fortsatt stod nede ved trasen. Mennene gjorde en veldig god innsats for f brakt alt sammen opp, men etter ha kjrt seg fast flere ganger, kantet et par ganger og revnet en jakke mtte de gi opp hengeren, og begynte i stedet kjre opp n etter n bag. Snn rundt midnatt var ting p plass s vi kunne legge ungene. Da var temperaturen i stua steget til 13 grader. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var tid for neste punkt p angstlista. Gr det an fryse ihjel mens man sover, uten at man frst vkner av at man er kald? Jeg var en smule bekymret for Storebror, som skulle sove sammen med fetteren sin borterst i gangen, lengst vekk fra bde vedovn og parafinovn. Da vi gikk og la oss var det 16 grader i stua, men langt kaldere inne hos guttene. Det endte med at Storebror l med to lag ullty p en skinnfell opp madrassen, inni en sovepose, med to ullpledd og en dyne opp. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjkkenvinduet hadde "utsikt" mot baksiden av hytta. Da klokka var rundt to fikk vi voksne ogs lagt oss, og jeg ble liggende vken en god stund og fundere over alt som kunne g galt. Med all den snen p taket var det vel en viss mulighet for at hytta ville rase sammen? Og dersom det skjedde, ville kyesengen som l p tvers over fotenden av senga vr falle ned og brekke beina vre, eller var det mer sannsynlig at bjelken som gikk i samme retning som vi l ville knekke p midten og ... tanken p hva som ville skje da er for makaber til gjengi her. Og kunne vi kanskje sovne stille inn p grunn av gasslekkasje fra kjleskapet? 

Gleden var stor da jeg vknet neste morgen og oppdaget at alle var i live. N kunne hytteturen begynne for alvor, med matlaging p parafinkomfyr, hndvask med vtservietter, snurredass og yatzyspill i stearinlysopplyst rom. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min storesster graver frem verandaen. 

Ungene koste seg i snen i timevis, og vi voksne fikk ogs lekt litt. Etter mye snscooterkjring opp bakken ble det hardpakket nok til prve snowboardet. Noen hang etter scooteren p snowboard, ski og akebrett. Ikke jeg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg var veldig redd for at ungene skulle forsvinne under to meter sn, s de fikk streng beskjed om holde seg der det var kjrt opp og akt ned. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

8-ringen og 9-ringen koste seg med grave store snhuler. 

Vi hadde oss en skikkelig langrennstur en av dagene − det var fine lyper, helt fri for gul sn. En stund var jeg litt redd for at vi skulle bli en overskrift i en avis; "Familie savnet i fjellet", for nr vi hadde gtt spass lenge at de fleste synes det var nok, kom vi fortsatt lenger og lenger bort fra hytta. Hver gang vi kom til en ny fjelltopp eller rundt en ny sving, fikk vi se at lypa videre gikk enda lenger i feil retning. Det var ikke spesielt aktuelt g utenfor lypa − nevnte jeg at det var 2 meter sn med varierende fasthet? Men til slutt kom vi til et kryss der vi kunne komme oss inn p snscootertrasen igjen − s vi kom tilbake til hytta i god behold. Jeg var sikkert den eneste som noen gang var i tvil. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Samboer og svoger gjr klart til plsegrilling etter en lang og strabasis skitur. 

Jeg har et par tips til uerfarne fjellfolk som skal p hyttetur: 

Klipp neglene. Det er litt lettere holde hender rene med vtservietter hvis ikke man har en halv cm lange klr. Man kan ogs ta med inn en snball innimellom, for f flelsen av skrubbe hendene i litt vann. 

Ta med hodelykt, det er mye lettere finne yatzyterningen som forsvant under sofaen hvis man har litt ekstra lys lett tilgjengelig. Men sl av hodelykta nr du skal p utedoen. Enkelte syn egner seg best i dunkel belysning. 

Ta med nok pappservise. Da vi begynte g tom for pappbeger, hadde jeg samme beger i ett dgn, og det brukte jeg til cola, appelsinjuice, kaffe med melk, vann til skylle mens jeg pusset tennene, og s til eplejuice og kaffe igjen dagen etter. sj. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt fra hytteverandaen. 

Hytteangsten min forsvant gradvis mens vi var der, og da vi dro hjem aksepterte jeg stilltiende (med hjertet i halsen) Storebrors nske om  f henge etter scooteren p rattkjelke siste halvpart av trasen. Med hjelm, selvflgelig. 

Her er hele gjengen klare for dra hjem. Scooteren med last p vei ned bakken.  

Da vi kom hjem igjen flte jeg frst og fremst en ny glede over ha tilgang p rennende vann. Det er et fantastisk gode vi har, som slett ikke er noen selvflge for alle. The end. Nei, forresten, en historie om en hyttetur fortjener en skikkelig avslutning: 

Og alle var enige om at det hadde vrt en fin tur.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#hytteliv #hyttetur #vinterferie #skitur #snscooter #snowboard #langrenn #brokke #sn #vinter #muligensirrelevant #side2 #nettavisen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });