hits

- Har lagt frem noen kniver som de kan spikke med ...

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er en littegranne engstelig mamma. (Ok, til tider lett hysterisk.)

Mine barn fr lov til leke, alts. De sykler, klatrer, bygger hytte med to etasjer, og de fr lov til spikke med kniv − under oppsyn. Jeg er egentlig ikke s redd for at de skal skade seg, jeg er bare veldig redd for at de skal d. S enkelt er det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storebror, som nylig fylte tte r, har bare n gang gtt langs bilvei uten voksne, og det var da han var med hjem til noen gutter han gr p skole med. De bor nr skolen og pleier g til og fra, og da var det jo naturlig at min snn gjorde det samme. Det var ikke s lett for meg, men psykologen min har sagt at jeg br prve forholde meg til hva som er norsk standard, alts hvilken risiko de fleste andre foreldre utsetter barna sine for. S jeg lot ham g med dem hjem fra skolen, og det gikk bra.

Et par uker fr jul ble snnen min invitert p besk til disse guttene igjen. Jeg regnet med at de skulle g hjem fra skolen, s det var jeg innstilt p. Men denne gangen skulle de ogs vre alene hjemme i halvannen time fr noen voksne kom hjem. Oi.  

Jeg mtte sende melding til mammaen og forhre meg litt om hvordan dette skulle foreg. Var det noen de kunne kontakte hvis noe skulle skje? Jada, de hadde naboer − ikke noe problem. Siden jeg (selv etter et sjenerst tilbud om f gjemme meg i buskene utenfor huset deres) var litt skeptisk foreslo hun at snnen min kunne vente p SFO, s kunne hun ta ham med hjem nr hun var ferdig p jobb. Nei, tenkte jeg da, rlig talt, jeg kan ikke bli en snn mamma som nekter barna mine opplevelser fordi jeg er redd. S da var planen klar.

Alltid nr en av guttene mine skal noe litt utenom det vanlige, om det er bytur med skolen, bttur med barnehagen eller vre med noen hjem, da gr jeg litt snn og ser p klokka og tenker at n har de dratt fra skolen eller n br de vre tilbake i barnehagen eller dersom noe galt har skjedd ville jeg vel ha ftt beskjed n.

Denne dagen gikk jeg og tenkte p at n skal de snart g fra skolen, og omtrent i samme yeblikk fikk jeg en melding p Facebook. Der sto det:

Jeg ba gutta lage litt middag til jeg kommer hjem, s de ikke fr tid til finne p noe tull. S skulle de tenne litt stearinlys og gjre det litt koselig :) Har lagt frem noen kniver som de kan spikke julepresanger med hvis det blir litt tid til overs! Bare kos deg og slapp av, dette blir bra.

Frst tenkte jeg shit, lage middag? s kom jeg til det om tenne stearinlys og tenkte litt mistenksom at det var da flt som hun skulle gni det inn, da ... og s kom jeg til julegavespikkingen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg begynte le. Og de neste to timene, hver gang jeg tenkte p at snnen min var alene hjemme med venner, begynte jeg humre, i stedet for plages av de sedvanlige forestillingene om alt som kan skje.

Humor er utrolig viktig for meg. Evnen til le, bde av meg selv og i vanskelige situasjoner, har hjulpet meg gjennom det livet har kastet i fanget p meg. Denne gangen fungerte det som en kort og effektiv terapitime. Latterterapi.

Men kurert er jeg selvflgelig ikke, s jeg satte pris p meldingen jeg fikk da mor i huset var kommet hjem: Alle lever og har det bra! Sees etterp.

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)   

#mamma #mammablogg #barn #humor #angst #terapi #latterterapi #muligensirrelevant #nettavisen #side2

6 kommentarer

Bruker nesten aldri kommentere p blogg, men n mtte jeg! For du er jo akkurat som meg! Og det er litt godt vite at det finnes andre normale mennesker som til tider er totalt irrasjonell ;)

Ulvis: Ja, ikke sant? Vi er helt normale, bare litt snn smspr noen yeblikk av og til :) Takk <3 alltid hyggelig hre fra noen som er som meg.

Kjente meg veldig godt igjen i den flelsen jeg ogs. Men jeg har det snn hvis noen av familien skal noe utenom vanlig ikke bare guttungen, ferie el Sverige-tur osv... Godt det ikke bare er meg😊

Marianne: Ja, snn er jeg ogs, egentlig. Flyturer, da flger jeg med p at folk kommer seg dit de skal, og hvis jeg hrer om en bilulykke i nrheten - da m jeg noen ganger sjekke om slekta mi er trygt hjemme.

Hehe, hmm. Undrer litt p hvordan jeg kommer til takle det den dagen eldste jenta mi begynner skal g med andre barn hjem. Kan rlig innrmme at jeg er kanskje litt overbeskyttende. :P

cassandralysgard: Ja, det er ikke lett det der, alts. Anbefaler bli godt kjent med foreldrene til barnas venner, s fles det mye greiere sende dem :)

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });