hits

- Har lagt frem noen kniver som de kan spikke med ...

14.01.2018 - 09:59 6 kommentarer

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er en littegranne engstelig mamma. (Ok, til tider lett hysterisk.)

Mine barn får lov til å leke, altså. De sykler, klatrer, bygger hytte med to etasjer, og de får lov til å spikke med kniv − under oppsyn. Jeg er egentlig ikke så redd for at de skal skade seg, jeg er bare veldig redd for at de skal dø. Så enkelt er det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storebror, som nylig fylte åtte år, har bare én gang gått langs bilvei uten voksne, og det var da han var med hjem til noen gutter han går på skole med. De bor nær skolen og pleier å gå til og fra, og da var det jo naturlig at min sønn gjorde det samme. Det var ikke så lett for meg, men psykologen min har sagt at jeg bør prøve å forholde meg til hva som er «norsk standard», altså hvilken risiko de fleste andre foreldre utsetter barna sine for. Så jeg lot ham gå med dem hjem fra skolen, og det gikk bra.

Et par uker før jul ble sønnen min invitert på besøk til disse guttene igjen. Jeg regnet med at de skulle gå hjem fra skolen, så det var jeg innstilt på. Men denne gangen skulle de også være alene hjemme i halvannen time før noen voksne kom hjem. Oi.  

Jeg måtte sende melding til mammaen og forhøre meg litt om hvordan dette skulle foregå. Var det noen de kunne kontakte hvis noe skulle skje? Jada, de hadde naboer − ikke noe problem. Siden jeg (selv etter et sjenerøst tilbud om å få gjemme meg i buskene utenfor huset deres) var litt skeptisk foreslo hun at sønnen min kunne vente på SFO, så kunne hun ta ham med hjem når hun var ferdig på jobb. Nei, tenkte jeg da, ærlig talt, jeg kan ikke bli en sånn mamma som nekter barna mine opplevelser fordi jeg er redd. Så da var planen klar.

Alltid når en av guttene mine skal noe litt utenom det vanlige, om det er bytur med skolen, båttur med barnehagen eller å være med noen hjem, da går jeg litt sånn og ser på klokka og tenker at «nå har de dratt fra skolen» eller «nå bør de være tilbake i barnehagen» eller «dersom noe galt har skjedd ville jeg vel ha fått beskjed nå».

Denne dagen gikk jeg og tenkte på at «nå skal de snart gå fra skolen», og omtrent i samme øyeblikk fikk jeg en melding på Facebook. Der sto det:

«Jeg ba gutta lage litt middag til jeg kommer hjem, så de ikke får tid til å finne på noe tull. Så skulle de tenne litt stearinlys og gjøre det litt koselig :) Har lagt frem noen kniver som de kan spikke julepresanger med hvis det blir litt tid til overs! Bare kos deg og slapp av, dette blir bra.»

Først tenkte jeg «shit, lage middag?» så kom jeg til det om å tenne stearinlys og tenkte litt mistenksom at «det var da fælt som hun skulle gni det inn, da ...» og så kom jeg til julegavespikkingen ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg begynte å le. Og de neste to timene, hver gang jeg tenkte på at sønnen min var alene hjemme med venner, begynte jeg å humre, i stedet for å plages av de sedvanlige forestillingene om alt som kan skje.

Humor er utrolig viktig for meg. Evnen til å le, både av meg selv og i vanskelige situasjoner, har hjulpet meg gjennom det livet har kastet i fanget på meg. Denne gangen fungerte det som en kort og effektiv terapitime. Latterterapi.

Men kurert er jeg selvfølgelig ikke, så jeg satte pris på meldingen jeg fikk da mor i huset var kommet hjem: «Alle lever og har det bra! Sees etterpå.»

- Renate - 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)   

#mamma #mammablogg #barn #humor #angst #terapi #latterterapi #muligensirrelevant #nettavisen #side2

6 kommentarer

Ulvis

14.01.2018 kl.11:05

Bruker nesten aldri å kommentere på blogg, men nå måtte jeg! For du er jo akkurat som meg! Og det er litt godt å vite at det finnes andre normale mennesker som til tider er totalt irrasjonell ;)

Renate Andersen

14.01.2018 kl.11:37

Ulvis: Ja, ikke sant? Vi er helt normale, bare litt sånn småsprø noen øyeblikk av og til :) Takk <3 alltid hyggelig å høre fra noen som er som meg.

Marianne

15.01.2018 kl.18:22

Kjente meg veldig godt igjen i den følelsen jeg også. Men jeg har det sånn hvis noen av familien skal noe utenom vanlig ikke bare guttungen, ferie el Sverige-tur osv... Godt det ikke bare er meg😊

Renate Andersen

15.01.2018 kl.20:35

Marianne: Ja, sånn er jeg også, egentlig. Flyturer, da følger jeg med på at folk kommer seg dit de skal, og hvis jeg hører om en bilulykke i nærheten - da må jeg noen ganger sjekke om slekta mi er trygt hjemme.

cassandralysgard

16.01.2018 kl.00:52

Hehe, hmm. Undrer litt på hvordan jeg kommer til å takle det den dagen eldste jenta mi begynner å skal gå med andre barn hjem. Kan ærlig innrømme at jeg er kanskje litt overbeskyttende. :P

Renate Andersen

16.01.2018 kl.07:08

cassandralysgard: Ja, det er ikke lett det der, altså. Anbefaler å bli godt kjent med foreldrene til barnas venner, så føles det mye greiere å sende dem :)

Skriv en ny kommentar