Man river seg bittelitt i håret innimellom også, ikke sant?

13.08.2017 - 09:16 Én kommentar

Siden jeg jobber på skole, har jeg ferie sju uker hver sommer. Alle disse sju ukene tilbringer jeg med to flotte gutter, Lillebror på 3 og Storebror på 7.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De første fem ukene av årets ferie var vi sammen 24 timer i døgnet. Vi satt i samme bil, spiste rundt det samme bordet, sov på det samme hotellrommet − noen ganger til og med i samme seng. I fem uker var guttene aldri utenfor mitt synsfelt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I de to ukene etter at vi kom hjem har vi trappet ned til å se hverandre sånn omtrent 14-15 timer i døgnet, siden vi nå sover vegg-i-vegg i stedet for på samme rom. Pappaen deres har ikke like lang ferie som oss, så nå har det vært meg og guttene i 9 timer hver dag, utenom et par besøk hos besteforeldre.

Det er nå jeg skal fortelle om hvor fantastisk det har vært å få så mye tid sammen med barna mine, ikke sant? Hvordan latteren har trillet mens vi har sprutet vann på hverandre i plaskebassenget i hagen. Hvordan vi har lagt lenge i senga om morgenen og planlagt hva vi skal bruke dagen på. Hvordan vi har sittet i sola og spist is og viftet med solbrune tær på hagebordet. 

Og sånne øyeblikk har vi hatt mange av, altså. 

Men jeg har også meglet i hundrevis av krangler. Jeg har bedt dem om å være stille og legge seg til å sove minst femti ganger på én og samme kveld, fordi vi har kommet helt ut av leggerutinene. Jeg har sittet bøyd over pcen med hodet i hendene og telt til 10 før jeg har svart på kveldens 43dje «Mammaaa!» Jeg har satt på tegnefilm på tven for å få mulighet til å lese minst én side i en bok uten å bli avbrutt.

"Mamma! Kan du hjelpe meg? Hvor lenge er det til vi skal gå? Hvor lenge er det nå? Mamma, vet du hva? Vet du hva? Kan jeg få saft? Mamma, hvor er ... ? Mamma, kom og se! Se på meg! Se på meg, da! Se! SE! Mamma, kan vi ... ? Jeg er sulten! Kan vi ha is? Mamma! Mammaaa!" Når det har røynet på som verst har jeg låst meg inne på badet noen minutter for å kunne tenke ferdig en hel tanke. 

Jeg er litt sliten, jeg!

La det være klinkende klart: Jeg elsker disse guttene til månen og tilbake. Jeg har allerede dårlig samvittighet for å ha skrevet det forrige avsnittet. De er jo så skjønne, morsomme og gode, begge to. Spesielt når de sover, da er de verdens vakreste. Og planen min var å nyte hvert sekund sammen med dem, før tidsklemma kommer og tar oss igjen.

Men, la oss være realistiske. Barn er barn. De er supersøte, og vi har samlet massevis av glitrende øyeblikk og gode minner denne sommeren. Men de krever også sånn omtrent 100% av oppmerksomheten min, 100% av tiden, og det blir litt mye i lengden. Egentid? Ha ha ha!

I morgen er det tilbake til hverdagen for oss også. Vanlig leggetid, opp tidlig, én i barnehagen og én på SFO. Jeg tror jeg kommer til å føle en blanding av savn og lettelse de første dagene.

Blir savnet altfor stort kan jeg dagdrømme litt, og legge rosenrøde planer for høstferien. Da skal vi endelig få masse tid sammen igjen!  

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #barn #familie #ferie #realisme #optimist #guttenemine #hverdag #barnehagestart #skolestart #muligensirrelevant #nettavisen 

Én kommentar

Andrea

13.08.2017 kl.11:18

Det er alltid deilig når hverdagen kommer tilbake igjen med jobb, skole og barnehage. Læreryrket er det beste da, masse ferie som kan brukes på mennesker man elsker<3

Skriv en ny kommentar

hits