Shades of grey ...

06.08.2017 - 10:34 2 kommentarer

Det er litt trått å komme i gang med sånn vanlig blogging etter ferien. I over en måned har jeg bare skrevet om reise, og det krevde lite av hjernen − jeg skrev ganske enkelt om det som skjedde. Etterpå har jeg oppsummert reisen, både erfaringsmessig og økonomisk, og kjefta litt på Norwegian, enda de ikke hadde noe som helst med turen vår å gjøre. Men fortsatt har det jo handlet om reise.

Så hva nå, liksom? Mulighetene er uendelige, men hva skal jeg skrive om først? Skal jeg vrenge sjela, eller skrive om noe skikkelig overfladisk? Det pleier å bli en av delene.

Gladpack! tenkte jeg. Jeg kan skrive om mitt forhold til gladpack. Nei, forresten, det blir to irriterte innlegg etter hverandre, det er ikke bra.

Det var da jeg kom på at det er på tide med en oppdatering om håret mitt. Verden venter i spenning, jeg kan ikke holde dem på pinebenken lenger, tenkte jeg da. Så nå skal dere få høre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som du kan se, har håret mitt fortsatt ikke vært i nærheten av kjemikalier. (Ei heller rettetang.) Jeg begynner å bli såpass vant til det at jeg ikke tenker over det når jeg er sammen med folk jeg ser ofte, men overfor folk jeg ser sjeldnere føler jeg et sterkt forklaringsbehov.

Og når jeg hilser på nye mennesker, klarer jeg bare så vidt å la være å si: Hei, jeg heter Renate, og jeg sparer til grått hår, fordi jeg vil finne ut hvordan jeg ser ut med det − mens jeg håndhilser. Noe sier meg at dersom jeg ønsker å bli oppfattet som normal, så vil ikke dette være til hjelp. Så jeg klarer å la være, men finner en mer eller mindre passende anledning til å nevne det så raskt som mulig. Det er viktig å få forklart at jeg vet at jeg har grått hår, jeg vet at det ser litt rart ut akkurat nå, jeg har sett dette selv, altså.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Selv om jeg har øvd meg masse på å ta selfies foran diverse severdigheter i sommer, føler jeg meg fortsatt fullstendig latterlig når jeg står alene i et rom og smiler til et kamera. Så jeg gidder ikke å smile så veldig. 

Men − til poenget med bildet. Det er så mye grått nå, at når jeg har håret i strikk er det nesten bare det grå som er synlig. Hvis du synes at kontrasten mellom hårfargen og øyenbrynene ser litt unaturlig ut, så er det fordi det er unaturlig. Nå skal jeg tviholde på mine salongnappede og -fargede bryn, de er liksom beviset på at jeg ikke har gitt fullstendig opp.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kontrasten mellom lengdene på håret og det nye som vokser ut er ganske stor ... 

Det er en drøy måned til jeg fyller 35. Jeg regner med at det tar mellom to og tre år før alt det mørke er borte, hvis jeg beholder den lengden jeg har på håret nå. Mulighetene er altså åpne for et par gode år med grått hår før 40-årskrisa setter inn − da er det på tide å farge litt igjen. 

 

Vil du følge den ulidelig spennende historien om det grå håret videre? Følg bloggen min på Facebook her :)  

#hår #gråtthår #selfie #kontrast #muligensirrelevant #nettavisen 

2 kommentarer

Okidoki

06.08.2017 kl.12:33

Joda, jeg farget håret i årevis fra omtrent din alder. Etterhvert ( etter en tidlig overgangsalder) vokste det så kjapt at man så det grå innen to uker. Må være noe med hormoner siden håret skjøt fart slik.

Så blir man drittlei all fargingen, kjemikalier, etc etter ca 15 år på den måten og stopper. Sjokk: Håret var mer hvitt enn grått, og det over mesteparten av hodet. Positivt: Bilistene stoppet kjapt ved gangfelt, for der står ei hvithåret kjerring og skal over... Man kan sikkert anvende en rullator også om man vil sikre seg ekstra god service fra bilførere.

Jeg har ikke giddet begynne å farge igjen, faktisk. Det skal jeg ha :)

Renate Andersen

06.08.2017 kl.19:30

Okidoki: :D Fordeler jeg ikke har tenkt over :D

Skriv en ny kommentar

hits