hits

En ubuden gjest

I mte med oppskende selgere utgr vanlige hflighetsregler. Dette er nok ganske usympatisk av meg tenke, men snn er det. Jeg har ikke vrt s bevisst p det fr i gr, men det har lenge vrt en slags uskreven regel, et fripass til ta frem mine verste sider. Nr jeg skal kjpe noe, s har jeg nemlig lyst til bestemme selv nr og hvor, og oppske butikken selv. Jeg har reservert nummeret mitt mot telefonsalg, og har derfor ingen skrupler med legge p telefonen mens selgeren fortsatt snakker.

Kommer selgeren p dra s sier jeg hflig og kort nei takk, og hvis de ikke aksepterer det uten protest s lukker jeg dra. (Dette gjelder ikke barn som selger lodd, alts. Da henter jeg motvillig lommeboka mens jeg smiler.) P de elleve rene vi har bodd her har ingen selgere sluppet p innsiden av dra.

Men i gr var det samboeren min som pnet. Han ble stende lenge i gangen og snakke. Jeg satt oppe i stua under et pledd og spiste godteri, og flte meg relativt trygg. Helt til han ropte:

N fr vi besk!

Nei! sa jeg. Det glapp ut selv om selgeren allerede var inne i gangen og kunne hre meg.

Jo, sa samboeren min, han skal bare fortelle deg litt om et alarmsystem, s du kan si om det hres ut som noe for oss. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Avfotografering fra boken "Carl Barks Andeby 1946/47". 

Mens selgeren var p vei opp trappa sa jeg at det ikke var ndvendig for meg hre om det, samboeren min skulle f lov ta den avgjrelsen selv.

Men ingen av dem hrte p meg, og selgeren satte seg ned ved stuebordet vrt og begynte p sin innvde tale. Man trenger ikke ha jobbet med markedsfring for gjennomskue triksene, men nr man faktisk har jobbet med markedsfring er det ekstra irriterende hre p.

Selgere tilbyr ikke bare varer og tjenester, de selger en flelse. Denne selgeren skulle selge meg trygghet. Og for selge trygghet er det lurt spille p frykt.

Han ba meg sette meg nrmere ham, og da jeg sa at det ikke var ndvendig s flyttet han seg nrmere meg i stedet.

S snakket han om ulmebrann og hvordan vi kom til besvime av kullosforgiftning fr vi rakk hre brannalarmen, og dermed ikke ville klare redde oss ut av huset. Han lurte p hva slags seng jeg sov i. Jeg informerte ham svrt avmlt om at jeg sover i en vanlig seng. Dette hadde noe si i forhold til hvor fort gassen fra ulmebrannen ville n meg og gjre meg bevisstls. Vanlig seng gav grunn til bekymring. 

S snakket han om barna vre, at det kunne skje ting hvis de var hjemme alene, og at vi derfor kunne f en panikk-knapp gjennom deres system, og at vi ogs ville f en kodebrikke som barna kunne sjekke inn med hjemme s vi kunne overvke dem med telefonene vre.

"Hvilket scenario anser du for vre mest sannsynlig i ditt hjem, brann eller innbrudd? Hva er du mest redd for?" spurte han. Jeg opplyste trt om at det var to helt forskjellige sprsml, fr jeg valgte brann. S stilte han samme sprsml til min syv r gamle snn. Takk for den. N har vi noe snakke om p sengekanten i flere uker fremover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Avfotografering fra boken "Carl Barks Andeby 1946/47". 

Jeg blir s irritert, og jeg gjr ikke noe som helst forsk p skjule det. Det kan godt hende det stemmer det han sier. Og hadde en venninne snakket varmt om et alarmsystem og advart meg mot ulmebrann, s hadde jeg tolket det som omsorg.

Men jeg misliker s sterkt bli oppskt av selgere i mitt eget hjem, at det ville ikke spilt noen rolle om jeg allerede hadde planlagt anskaffe alarmsystem. Dette er mitt territorium, og det er forbeholdt familie, venner og kjente. Nr han sitter i stua mi og prver skremme meg, og barna mine, med grufulle scenarioer for tjene penger, da nekter jeg samarbeide.  

Da vi ikke ville skrive under med en gang fikk vi beskjed om at: Tilbudet str til halv sju. 

Nok et kjent salgstriks; gi inntrykk av at det gjelder handle raskt. Tilbudet er eksklusivt, du m sl til fr denne unike muligheten forsvinner. Det vekker den trassige drittungen i meg. Jeg vil bestemme selv! 

Det kan godt hende vi kjper alarmsystem. Men vi gjorde det ikke fr halv sju i gr. 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook?

#selgere #neitakk #brann #innbrudd #alarm #trass #irritabel 

4 kommentarer

De irriterer meg ogs. Og jeg blir trassen og kverulerende. Og den strste gleden jeg hadde med alarmselgere var den gangen de to gikk herfra og var irriterte selv. Jeg klarte til og med f de til heve stemmen. 😀 Beste minnet jeg har med selgere. 😄 Og jo lenger jeg klarte oppholde de, jo mindre tid ble det plage andre. 😉

Aina: Haha :D Da er du enda litt verre enn meg. Jeg ble ogs trassig og kverulerende, fordi han insisterte p gjenta hele greia som han hadde sagt til samboeren min nede i gangen enda jeg sa i fra at det ikke var ndvendig ta det en gang til for meg. Men jeg er nok litt for konfliktsky til ha noen glede av det hvis de hever stemmen og blir irriterte. Jeg ser helst at de bare aldri kommer inn i huset. Ogs har jeg drlig samvittighet innblandet i all irritasjonen nr de gr. Fordi jeg tenker at det m vre verdens verste jobb, og fordi jeg har vrt litt frekk. (Men han var ogs frekk) :D

Dette er kjente toner, eg blir og av og til uhfleg av drselgarar, for ikkje snakke om telefonselgarar, som vekker meg midt i middagsluren. Her i huset har me alarm bde for brann og innbrot, det syns eg er betryggande, men me har ikkje kjpt det korkje via dr eller telefonsal.

Oldemorbloggen: Ja, telefonselgere er ogs utrolig irriterende - man lper ofte fra et eller annet man holder p med for ta telefonen, ogs er det bare snt tull :P

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });