Lyseblå potteskår fra steinalderen

Mens vi gikk tur for noen dager siden dro Storebror to trefliser opp fra jakkelomma og viste meg at de passet sammen, han hadde funnet det som én bit.

«Vi lekte med den på SFO, vi lekte at det var en mobiltelefon», fortalte han. «Og så knakk den i to. Men det var greit, for da ble den til noe annet som vi trengte i leken.»

Etter at han begynte på skolen har jeg egentlig ikke hørt om så mye annet enn Ninjago, Beyblades og nå den siste tiden; Pokemonkort. Helt greit, de har det mye gøy med dette, men det krever jo en del innkjøp for å henge med.

Jeg ble så glad for å høre at de fortsatt leker sånn «late som» lek. En lek der man ikke trenger å eie en inngangsbillett i form av noe som er kjøpt på en lekebutikk, alt som trengs for å bli med er litt fantasi. 

Da jeg var liten lekte vi ute i timevis hver dag. Favorittstedet mitt var bak garasjen hjemme, der snekret vi en (veldig) liten by av hytter - og lekte rollelek. Søsken, venner og nabobarn bidro, vi strikket og sydde ganske stygge ting som vi solgte til hverandre for tiøringer, vi malte og fikset på hyttene våre, og jeg drev byens bibliotek.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Enkel underholdning - blomsterlukting og hopp-over-legg. Storesøster og jeg for sånn omtrent 30 år siden.  
 

Detektivklubber var en annen populær aktivitet. Vi lagde våre egne mysterier og løste sakene etterpå. Naboer ble mistenkt for alt fra å ha kidnappet katter til å være et gjenferd. Det var leting etter fingeravtrykk og graving i jorda etter skatter og bevismateriale.

Utgravningene, som også ble gjort bak garasjen, førte til mange spennende funn. Blant skattene jeg fortsatt husker var et rustent sykkelhjul og noen lyseblå og hvite potteskår vi var helt sikre på at var fra steinalderen.

Jeg er glad vi fikk lov å leve i boblen vår og dikte opp historier rundt det vi fant. Da jeg noen år senere fikk vite at det vi gravde opp var søppel etter en tidligere huseier, hadde jeg allerede lært på skolen at bruk av keramikk ikke var spesielt utbredt i steinalderen, og tok det med fatning.  

Vi har så mange morsomme minner, vi som var sammen om denne leken. Det er mye latter når det mimres fra barndommen. Jeg skal ikke påstå at alt var bedre før, men jeg tror barn lekte mer før. Og med alle alternativene som finnes nå, tror jeg det krever litt innsats å ta vare på den helt frie leken.

Jeg har fulgt innleggene om skjermbruk på Harvest med stor interesse, og har latt meg inspirere til å stramme inn på nettbrettbruken her hjemme. Vi legger det ikke bort for godt, men nå går det et par dager mellom hver gang jeg sier ja til spilling. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nei til nettbrett betyr ja til mer klesvask. Men det er det verdt! 

Det er alltid fristende å si ja, for når 'paden kommer frem blir det tyst, og jeg får fritid til å skrive. Men jeg kan ikke helt se for meg at minner om nettbrettspilling vil gi like mye glede som minner fra kreativ utelek.  

«Husker du den gangen vi spilte Minecraft og huset mitt var fullt av landsbyfolk som hadde brutt seg inn?" eller "Husker du den filmen vi så på youtube med han mannen som hadde kledd ut katten sin som en ballettdanserinne?" er definitivt ikke det jeg vil høre sønnene mine snakke om når de skal minnes barndommen sin. 

Det er litt mer fres over disse minnene: 

«Husker du den gangen vi hadde vannkrig og nabogutten slo meg i hodet med en glassflaske, og blodet blanda seg med vannet i flaska så det rant nedover hele ansiktet, og den gamle nabodama så ut som om hun holdt på å besvime da vi gikk forbi henne på vei hjem?» eller:

«Husker du den gangen vi dro på fjellklatring hos naboen med tau, sykkelhjelmer og redningsvester?» eller:

«Husker du den gangen vi la alle eplene som hadde falt ned fra epletreet på en lang rekke over fartshumpen og la oss i skråningen for å se hva som skjedde når det kom en bil?» eller:

«Husker du da du sykla så fort at du ikke klarte å stoppe da du kom til postkassestativet? Hvor mange tenner var det du mista?»

Joda, det var skrubbsår, eplemos med grus, blod og tenner som fløy til alle kanter - men vi hadde det så gøy! 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? :)

#barndom #mammablogg #nettbrett #skjermbruk #skrubbsår #moro #frihet #utelek #frilek 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Renate Andersen

Renate Andersen

34, Arendal

Jeg er 34 år, jobber på ungdomsskole og som frilansjournalist. Er mamma til to fine gutter, har angst for closetalkers og alt som kan gå galt. Det jeg skriver her er muligens helt irrelevant for deg - men kom ikke her og si at du ikke er advart. Epost: frilansrenate@online.no

Kategorier

Arkiv

hits