En stille og rolig katastrofe

29.03.2017 - 18:30 6 kommentarer

I flere år har jeg og andre i familien min markert denne datoen, 29. mars, med hjerter eller noen ord på Facebook.  

Det er ikke datoen for Utøyatragedien eller datoen da flyene traff tvillingtårnene i New York.

29. mars er datoen for vår katastrofe. Det er rart at to tall og fire bokstaver i kalenderen kan bringe frem så klare minner, men det gjør de.

Vår katastrofe skjedde i stillhet på et rom på sykehuset. En høyt elsket liten gutt forlot oss. Rolig, fredelig, rått og brutalt.

Mange katastrofer skjer i stillhet. Heldigvis uten mediedekning - men sjokket er like stort, sorgen er like stor, og den varer like lenge. 

De nasjonale katastrofene har minnemarkeringer, hvor de etterlatte møter andre som har opplevd det samme, og hele landet markerer sammen med dem. Det er veldig fint.

Enkeltkatastrofene har naturlig nok ikke slike markeringer - det er ikke én felles dato å samles om. Da er Facebook en fin mulighet til å markere. Jeg trenger ikke å fortelle det til alle, men jeg kan skrive disse små hjertene, eller noen ord om lillebror hvis jeg får lyst til det. Og kjenne støtten i at mange vet at dette er en vond dag.

Jeg skriver hjertene og sier liksom: "Det gjør fortsatt vondt". Og noen ser dem kanskje og svarer liksom: "Jeg vet". Og da føles det litt bedre. 

Det har vært 29. mars 17 ganger siden Adrian døde. Mange synes nok at det er lenge, og at jeg burde ha vært ferdig med dette nå. Jeg kan forstå det, men det er ikke sånn det fungerer. Når et liv tar slutt så altfor, altfor tidlig vil det alltid være en sorg der. Den blir rundere i kantene, men den er der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette hjertet fikk jeg av min tre år gamle sønn. «Det er hjertet ditt!» sa han da han gav det til meg - og jammen har han laget en eksakt kopi. For det meste fargerikt og fint, men med noen mørke områder og en del bulker, og viktigst av alt - det mangler en liten bit

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? :) (Det pleier å være litt lettere stemning her ;) ) 

#lillebror #sorg #minner #markering #merkedag

6 kommentarer

Aina

29.03.2017 kl.18:49

Det vil alltid være trist på en sånn dag. Og man har lov til å være det. 💙

Og det flotte hjertet du har fått av sønnen din. Tenk at de små vet akkurat hvordan hjertet ditt ser ut, til og med det lille som mangler. 😍

Renate Andersen

29.03.2017 kl.19:12

Aina: Tusen takk :) Ja, jeg synes man har lov til det.

Det isoporhjertet er jeg veldig glad i <3

Borghild

29.03.2017 kl.19:43

Vakkert og varmt om sår og sorg. Enig i at man bærer savn og smerte med seg selv om årene går. Samtidig gir erfaring med sorg livets små og store gleder ekstra glans og glitter og takknemlighet.

(Når jeg først er her inne, jeg har ledd så mye av interiørartiklene dine at mannen min trodde jeg gråt! Har samme interiørdyseleksi som deg, ser at noen har det lekkert, men skjønner ikke hva som er rett kombinasjon for å få det til selv.)

Renate Andersen

29.03.2017 kl.20:06

Borghild: Ja, det er sant. Man lærer å sette pris på ting, og at ingenting er en selvfølge.

Så gøy at du likte interiørartiklene :D Interiørdysleksi var et fint ord!

melkesjokolade

29.03.2017 kl.23:02

Noen datoer er bare triste. De går aldri helt over. ❤️

Renate Andersen

29.03.2017 kl.23:06

melkesjokolade: <3

Skriv en ny kommentar

hits