hits

Ta den gamle damen og la henne vandre ...

... fra det ene sykehjemmet til det andre ... 

10. januar i r dde min farmor. Det siste halve ret av sitt liv ble hun flyttet tte ganger.

Farmor flyttet i leilighet p Liatunet i 2006, etter at min farfar dde. Etter en naturlig omstillingsprosess fant hun seg godt til rette. Hver dag kokte hun kaffe til alle sine naboer og tok med seg ut p fellesstua, der de samlet seg til kake, kaffe og skravling. Nr vi kom p besk gikk vi ofte tur i hagen oppe ved sykehjemmet, og hun gledet seg over fiskedammen og hnene. Om vren kommenterte hun alltid hvilke blomster som hadde sprotte siden sist.

I slutten av juni i fjor ble farmor syk. Hun var da 94 r gammel og like klar i hodet som fr, men den fysiske helsen hadde gradvis blitt drligere. En dag min onkel kom p besk flte hun seg spass syk at han kontaktet hjelp. Etter en del diskusjon ble farmor lagt inn p Myratunet p en yeblikkelig hjelp plassering.

Etter tre dager der ble hun flyttet til en annen avdeling p Myratunet, en korttidsplass for skalt utskrivningsklare pasienter. Fastlegen vurderte hennes hjelpebehov og anbefalte fast plass p sykehjem. Farmor flte seg ikke trygg alene og var innstilt p flytte, s min onkel sendte inn sknad om sykehjemsplass.

Farmor ble p korttidsplassen i 12 dager, s ble hun sendt tilbake til leiligheten sin p Liatunet. Hun var, som fastlegen sa, ikke i form til bo alene, s etter tre dager ble hun p nytt innlagt p Myratunet p yeblikkelig hjelp.

Da hun mtte ut derfra var det ingenting annet ledig, s hun ble flyttet til post 4, en avdeling for pasienter innen rus og psykiatri. Ukene gikk. I denne tiden var min onkel stadig i kontakt med tjenestekontoret, og spurte om det snart var en ledig plass til farmor. Han spurte om det var slik at de mtte vente til noen andre dde, fr det ble ledig. Ja, var svaret. De bekreftet at det ikke fantes nok sykehjemsplasser til dekke behovet i Arendal kommune.

To timer senere fikk han telefon om at langtidsplass var innvilget. Dette var to dager etter at farmor fylte 95 r, og hun hadde bodd p psykiatrisk avdeling i to mneder. Hele familien var samlet til bursdagsfeiring, og farmor, som bare for noen mneder siden kunne le s skuldrene ristet, smilte ikke s mye lenger.

Ti dager etter telefonen om innvilget plass kom det brev om at det ikke fantes ledig sykehjemsplass. Farmor hadde ftt innvilget plass, men bare p papiret. Min onkel ringte tjenestekontoret igjen, men svaret var det samme.

20. oktober, tre mneder etter at hun flyttet inn p post 4, fikk farmor langtidsplass p Solhaug. Det var et fint sted, de ansatte var hyggelige og maten var god, sa hun. Men hun slo seg ikke helt til ro, det var kanskje vanskelig innstille seg p at hun skulle f bli?


Dette bildet tok jeg p farmors rom p Plankemyra. Bamsen gav jeg til henne og farfar i julegave for mange r siden, og den pleide sitte oppe p sofaryggen i farmors leilighet p Liatunet. Den fikk visst vre med hele veien, den.  
 

I begynnelsen av desember fikk farmor en infeksjon, og ble innlagt p sykehuset. Behandlingen hadde dessverre ikke nsket effekt. Derfor ble hun 14. desember overfrt til Plankemyra, til lindrende enhet. Vi begynte forberede oss p at det gikk mot slutten. Jeg leste i en perm som l p rommet hennes at her kunne man vre i opptil to mneder.

Likevel fikk min onkel sprsml fra personalet 8. januar, da hun hadde vrt der i tre og en halv uke, om familien hadde funnet en ny plass til henne.

Farmor slapp bli flyttet for niende gang. Hun dde to dager senere.

Tenk om vi kunne spole tiden tilbake til den frste innleggelsen p Myratunet, da fastlegen anbefalte sykehjem. Tenk om det da sto en sykehjemsplass og ventet p farmor. Hun kunne ftt tid til bli kjent der og sl seg til ro. Kanskje hadde vi ikke ftt beholde henne lenger, men hun ville garantert hatt en bedre livskvalitet de siste mnedene.

Er sykehjemsplass til alle som trenger det helt umulig f til? Et fast holdepunkt nr livet gr mot slutten? Om ikke jeg har misforsttt helt s bor vi i et land som sitter p store verdier. Jeg foreslr at vi bruker litt av pengene p bygge noen flere, koselige sykehjem. De fleste av oss skal bli gamle, s vi fr nok helt sikkert bruk for dem. 

 

Flg gjerne bloggen min p Facebook :)

#eldreomsorg #littpolitikk #farmor 

2 kommentarer

S forferdelig leit at hennes siste tid her i livet ble slik. Det gjr vondt lese! Jeg vet ikke om du har delt innlegget i noen avis e.l., men det ville jeg ha gjort. Jeg tror ikke folk flest vet hvor ille det er fr vi ev. er i situasjonen selv.

Eli: Ja, det er trist. Men som en trst, til deg og til oss, s hadde hun en stor familie rundt seg helt til det siste. Vi skulle nske hun kunne ftt tilbud om stabilitet, men hun hadde i alle fall besk flere ganger om dagen og mange hender holde i. Jeg har tipset lokalavisa men har ikke ftt noen respons.

Skriv en ny kommentar

$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });