Bøkene jeg aldri skulle ha kjøpt

24.02.2017 - 17:45 2 kommentarer

I dag bestemte jeg meg for å rydde gjennom alle skuffene i en kommode, og der lå disse bøkene. Minnebøkene fra barnas første år, de som skal oppsummere hele deres tidlige barndom, og fylle meg med glede og nostalgi.  

Aldri har jeg angret så mye på kjøpet av to bøker.

I Storebrors bok er det fylt inn når han ble født, limt inn en del bilder og det står til og med hvilke tenner han fikk først. Jeg har fylt inn ganske mange milepæler, og selv om mye står tomt, så er det tydelig at jeg har gått inn for dette. På den tiden hadde jeg ett barn.

Så åpner jeg Lillebrors bok. Der står det når og hvor han ble født og hvilke navn vi vurderte til ham. Det er alt. På den tiden hadde jeg to barn. Da Lillebror tok etter en leke for første gang, tok sannsynligvis Storebror etter den samme leken, og det gav meg andre ting å gjøre enn å notere ned hvilken dato det var. 

Men inni boka ligger det syv og en halv side tettskrevne A4 ark, fulle av morsomme episoder, beskrivelser av hvordan han uttalte ord og mange fine minner. Ting jeg bryr meg om å huske. Det er noen få sider bakerst i boka satt av til slikt vås - det denne boka vil ha er spesifikke opplysninger. Den er et eneste stort skjema.

Boka vil vite hva slags mat jeg likte og ikke likte da jeg var gravid, hvordan vi gjorde oss klare til at barnet skulle komme og hvilken dato jeg hørte hjertelyd og kjente spark for første gang. Jeg skal også fylle inn hvem jeg og pappaen syntes han lignet på, skaffe autografene til noen av de første menneskene han møtte og skrive hvilken sang som var den aller første jeg sang for ham.

Så kommer alle milepælene. Det er meningen at jeg skal huske hvor gammel han var da han sov gjennom en hel natt, smilte sitt første smil, oppdaget hendene sine, tok etter noe, oppdaget føttene sine, klappet i hendene og når han vinket for første gang. Så følger alle tennene, fyll inn dato for hver enkelt, når han drakk fra en kopp og spiste med skje for første gang.

Å huske nøyaktig tidspunkt for alt man har gjort for første gang er visst veldig viktig. 

Det er egne felter for å fylle inn maten han likte og ikke likte og hva den første maten han smakte var. Så kommer enda flere milepæler, og for hvert punkt jeg leser blir skyen over hodet mitt større og mørkere. Når holdt han hodet sitt oppe? Når rullet han over? Når satt han alene? Når krabbet han? Når kunne han stå oppe mens han holdt i noe? Når kunne han stå alene? Når tok han sine første skritt?

Hurra, endelig en jeg kan fylle inn - han tok nemlig sine første skritt på ett-årsdagen sin. Alle barn burde gjøre det, det er så lett å huske.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Never judge a book by its cover. Søt på utsiden - på innsiden folder svart samvittighet seg ut i all sin gru.

Jeg blir i skikkelig dårlig humør av å bla i disse bøkene. Jeg har lyst til å kaste dem i veggen og løpe bort og hoppe på dem etterpå.

De får meg til å føle meg utilstrekkelig. Jeg aner ikke når Lillebror rullet rundt eller spiste med skje for første gang. Jeg husker noen sanger jeg sang for ham, men hvilken var den aller første? Også Storebrors bok er full av huller. Toget er gått, og det kommer ikke flere tog. Jeg kan ikke gi barna mine disse minnene, og i tillegg har jeg gitt det ene barnet mitt flere minner enn det andre barnet får.

En bok får meg til å føle alt dette. Kanskje jeg ikke skal la en bok bestemme hva jeg burde huske fra mine barns første år? Kanskje guttene til og med vil sette pris på de håndskrevne notatene mine som forteller hvordan de uttrykte sin kjærlighet til oss, hva som fikk dem til å le og om alle de rare spørsmålene de stilte?

Og hvis ikke minnebøkene ligger der med sine gapende huller, så vil de kanskje aldri spørre meg om hvilken tann de fikk først eller hvilken dato det var da de vinket for første gang?

Jeg tror det er på tide å gjemme disse bøkene langt, langt bort, og kjøpe to tomme permer til den voksende bunken med A4 ark. 

 

Følg gjerne bloggen min på Facebook :) 

#babyminner #babybok #minnebok #mamma #milepæler #mammablogg

2 kommentarer

Tone

13.03.2017 kl.08:09

Kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Til min eldste datter har jeg ei bok jeg skrev i da jeg gikk gravid. Med alt mulig hendelser. Starta bra med å skrive i babybøkene og legge i bilder, yep datteren min har to babybøker. Så kom lillebror.. Da står det minimalt i boka... Sitter igjen med dårlig samvittighet.. Sånn var det for mine søsken også. Jeg fikk en fullstappet babybok, min bror litt mindre stappa..da tvillingene kom var det jeg som storesøster som fikk skrevet litt i bøkene.. :-)

Renate Andersen

13.03.2017 kl.10:58

Tone: Huff, ja. Det er virkelig ikke lett det der. Men det er tydeligvis mange av oss, det var minst 40-50 som skrev at de kjente seg igjen i dette da jeg la det ut :)

Skriv en ny kommentar

hits