Hvis du er uenig med meg så er du en idiot  

For en stund siden ble en kommentarartikkel jeg har skrevet publisert på Facebooksiden til et norsk nettsted. Jeg er nysgjerrig på hva folk synes om det jeg skriver, spesielt når det er personlig, så jeg begynte å lese litt i kommentarfeltet.

Nesten alle kommentarene var veldig hyggelige, men så stoppet jeg opp ved en. Var nå dette nødvendig å dra inn, da? tenkte jeg. Det var ingen fryktelig stygg kommentar, men den var egnet for å dra i gang en diskusjon som var uønsket i denne konteksten. Jeg tenkte på de andre som er omtalt i artikkelen, og sa ifra til hun som hadde skrevet det, at jeg synes hun kunne spart seg.

Etter et par kommentarer frem og tilbake beklagde hun, og jeg var ferdig med den saken.  

Men da kom alle de andre. Velmenende og godhjertede stilte de seg ved offerets side, og gjøv verbalt løs på damen som hadde vært litt rask med å slenge ut en tanke. Det endte med at jeg spurte om de kunne avslutte det, og gjorde det klart at jeg ikke ønsket å bli forsvart mer.

Jeg fikk snart en privat melding fra kommentardamen, hvor hun beklagde enda en gang, og jeg forklarte litt mer om hvorfor jeg reagerte. Vi fikk begge litt å tenke på.

Hun hadde oppdaget at menneskene man leser om på internett er virkelige mennesker, og at det man skriver i et kommentarfelt kan leses av alle - også av de som omtales. Og kanskje vil hun tenke seg om to ganger neste gang hun har lyst til å starte en diskusjon: Er det helt nødvendig for meg å få sagt dette akkurat her og nå? Vil det komme noe godt ut av det? 

Jeg begynte å tenke på hvordan vi ofte ser forskjellene og motsetningene først. Og lukker øynene for likhetene og det vi kan være enige om. Hun plukket ut én detalj i historien min og hang seg opp i denne fordi hun var uenig.

 

Når vi kjenner den vi diskuterer med er vi litt mer siviliserte. Da er vi litt sånn; ja, vi er helt uenige i akkurat dette, men du er også hun som alltid ler av vitsene mine, som skrev at jeg var fin på profilbildet mitt, og lar ungene mine sitte på til fotballtreninga. Kanskje liker vi det samme bandet, eller vi gikk på ungdomsskolen sammen og du lånte meg kalkulator da jeg hadde glemt min.

I tastaturdiskusjoner med vilt fremmede mennesker er vi mindre rause. Det blir mange stygge ordvekslinger. Det eneste vi vet om personen vi diskuterer med er hans eller hennes idiotiske (helt objektivt, selvfølgelig) og derfor provoserende meninger - om ett tema. Så vi gyver løs med våre motargumenter, først og fremst ivrige etter å vise at vi har rett. Og ofte helt uten respekt for dette uvitende brødhuet med de syke meningene.  

Her skulle det komme et godt formulert sluttpoeng, om at vi er forbilder for våre barn og sånt, men det høres litt belærende ut, så jeg dropper det. Jeg har skrevet dumme ting selv. 

Men kanskje vi bare skal prøve å være litt snillere mot hverandre på nett? 

 

Jeg blir glad hvis du vil følge bloggen min på Facebook :)

#blogg #oppdragelse av voksne #nettvett handler ikke bare om bildedeling

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Renate A.

Renate A.

34, Arendal

En blogg er et praktisk verktøy for sosialt klønete personer som trenger litt betenkningstid for å virke normalt intelligente. Jeg er 34 år, mamma til to fine gutter, har angst for "closetalkers" og alt som kan gå galt. Det jeg skriver her er muligens helt irrelevant for deg - men kom ikke her og si at du ikke er advart.

Kategorier

Arkiv

hits