May I turn down your bed?

For første gang i mitt liv har jeg bodd på femstjerners hotell. Et gammelt slott, faktisk. Det svarte definitivt til forventningene, men å leve i luksus krever nok litt trening. Jeg tror ikke at noen mistenker oss for å være vant til dette. Vi startet med å ankomme tjenesteinngangen, noe gps'en antakelig synes at var mest passende for oss.

Med oss i bagasjen hadde vi to poser fulle av illeluktende klær, etter et akutt tilfelle av bilsyke. Planen var å vaske dem på hotellrommet, men vi kom heldigvis på at det var lurt å la dem stå i bilen til etter at vi hadde sjekket inn.

I resepsjonen ble vi møtt av en dame som allerede visste navnene våre, og vips så var vi sjekket inn. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En av inngangene til Bovey Castle. 
 

En pikkolo kom og tok bagasjen vår, og fortalte om hotellet mens vi gikk. Han spurte om vi ville ta heisen eller trappa. Selv om jeg liker slottstrapper veldig godt, sa jeg heis, så han skulle slippe å bære alt opp trappa. Men heisen var knøttliten, så han viste oss inn i heisen, og bar bagasjen opp trappa selv. 

Storebror lurte på hvorfor mannen tok kofferten hans, og hvisket innstendig til pappaen sin at han ville ha den tilbake. Så da pikkoloen møtte oss igjen i det vi gikk ut av heisen (hvordan klarte han det?!), spurte vi pent om Storebror kunne få bære kofferten sin selv. Pikkoloen beklaget at han hadde tatt kofferten uten å spørre eieren. Vi tipset ham med to pund, og han virket såpass overrasket at jeg fortsatt er i tvil om det ikke passet seg helt.  

Vanligvis når vi bestiller familierom på hotell, så får vi et helt vanlig rom, hvor de har gjort sofaen om til sovesofa og trøkka inn en reiseseng et eller annet sted hvor det blir så trangt at man må gå sidelengs forbi. Ikke på Bovey Castle.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Velkomstgave til barna. 
 

I tillegg til badet, som har både dusj og badekar, har vi tre rom. Soverom til barna, tv-stue og soverommet vårt. Det stod Jellybeans, nøtter, fudge og epler til oss da vi kom inn. Nespresso kaffemaskin. Alt man kan ønske seg av toalettsaker, og badekåper og slippers til både barn og voksne. Fire håndklær til hver, som blir byttet ut hvis noen flytter dem to millimeter. Og varmekabler i speilet.

Første kvelden gjorde vi ikke noe annet enn å få guttene i seng, men lørdagen brukte vi på å utforske slottet. Vi gikk en tur ute, sjekket ut lekerommet, var i svømmebassenget, og spiste middag i restauranten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her spiste vi lørdagsgodt. 
 

Utpå kvelden tok vi med oss lørdagsgodteriet ned til ett av oppholdsrommene med åpen peis, og satt der så lenge det var forsvarlig. Da Lillebror begynte å hoppe fra lenestolene mens han ropte «Supermann til unnsetning!» gikk vi tilbake til hotellrommet.

Mens vi holdt på å legge ungene banket det på døra. På utsiden stod to menn.

Den ene av dem holdt en blå bøtte og sa noe med så kraftig aksent at jeg ikke forstod et eneste ord. Han gjentok, men jeg skjønte fortsatt ingenting. I de fleste situasjoner ville jeg nikket og smilt - alt for å unngå å be en person gjenta for tredje gang - men jeg hadde ingen anelse om hva de ville, og hadde ikke så lyst til å slippe dem inn.

«Turndown-service», sa han som stod ved siden av, og forklarte at de ville inn og dra for gardinene våre og gjøre sengen klar for kvelden.  

Jeg husker at jeg har hørt om denne servicen for lenge siden, og at jeg ristet på hodet i vantro. Det er underlig nok å gå tomhendt mens noen bærer tingene våre, og stadig bli spurt om vi trenger noe, eller om de kan hjelpe oss med noe. Men at de skal inn på rommet mens vi er der og dra for gardinene for oss, og legge dynen til siden så det er lettere å legge seg oppi sengen?

Jeg takket nei. Det kan rett og slett bli for mye luksus for enkle mennesker fra bygda.   

 

Bloggen min på Facebook :) 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Renate A.

Renate A.

34, Arendal

En blogg er et praktisk verktøy for sosialt klønete personer som trenger litt betenkningstid for å virke normalt intelligente. Jeg er 34 år, mamma til to fine gutter, har angst for "closetalkers" og alt som kan gå galt. Det jeg skriver her er muligens helt irrelevant for deg - men kom ikke her og si at du ikke er advart.

Kategorier

Arkiv

hits