Det er en ordentlig jobb, tror jeg...

«Når er det du begynner på jobb igjen da?» spurte de som tok imot barna mine på SFO og i barnehagen noen dager før skolestart. Vanlig småprat, de vet jo at jeg jobber på skole. Og det gjør jeg, men dette skoleåret jobber jeg tre dager på skolen, og to dager hjemme med artikkelskriving. Jeg kunne med rak rygg ha svart: «Jeg har begynt på jobb. Har jobba de siste to ukene, sene kvelder eller med tv som barnevakt. Gleder meg til å jobbe på dagtid og få kveldene fri!»

I stedet mumla jeg et eller annet om at jeg begynner på jobb i morgen, men skal liksom skrive litt i dag, for det er jo liksom en jobb det nå da, og jeg får liksom ikke gjort så mye når guttene er hjemme. Liksom. Så lenge jeg stiller meg såpass tvilende til min frilansjobbings status som reelt arbeid, må det være nærmest umulig for andre å ta det seriøst. 

Jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet for å levere guttene fra meg. De hadde hatt ferie i seks uker, gått i ring rundt hverandre av kjedsomhet den siste uka, og jeg var desperat etter å få skrive mer enn to setninger uten å bli avbrutt. Likevel hadde jeg dårlig samvittighet, for jeg skulle jo bare kjøre hjem igjen. 

Hadde jeg levert dem for å gå på jobb hos en arbeidsgiver som sa at jeg måtte være på jobb klokka åtte, hadde det vært annerledes. Da måtte jeg jo være der klokka åtte da. Ingen vits i å ha dårlig samvittighet for det man ikke kan gjøre noe med.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg har en stol med hjul, et saueskinn, en pc og en ekstremt billig kontorpult. 
 

Jeg jobber med saken. Jeg sier til meg selv hver dag at dette er en ordentlig jobb. Den faste lønna mi er nå litt lavere enn de faste trekkene på kontoen min. Det gir motivasjon, for å si det litt forsiktig. Jeg sitter og skriver på pcen min i en stol med hjul, som jeg har kjøpt nettopp for at det skal føles litt mer som om jeg er på jobb. Rommet jeg sitter i har jeg kalt kontoret i mange år, fra da jeg drev en nettbutikk. Jeg skriver. Jeg er på kontoret. Dette er en jobb.

Ofte skriver jeg en liste over hva jeg skal bruke dagen til. Å kunne stryke det ene punktet etter det andre i løpet av dagen bidrar til følelsen av å ha utrettet noe. Det kan være å sende tre artikkelidéer til et magasin, stille en ekspertkilde spørsmål til en annen artikkel, skaffe fotograf til en tredje, mens jeg skriver videre på en fjerde.

De dagene jeg blir helt ferdig med en artikkel og kan levere den inn sammen med en faktura, er de aller beste dagene.

Jeg er på kontoret. Jeg sender fakturaer. Da må det være en jobb, da. 

 

#frilansjournalist #skribent #sporadiskblogger #nykarriere #skummelt #gøy 

Følg gjerne bloggen på Facebook :) 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Renate Andersen

Renate Andersen

34, Arendal

Jeg er 34 år, jobber på ungdomsskole og som frilansjournalist. Er mamma til to fine gutter, har angst for closetalkers og alt som kan gå galt. Det jeg skriver her er muligens helt irrelevant for deg - men kom ikke her og si at du ikke er advart. Epost: frilansrenate@online.no

Kategorier

Arkiv

hits