hits

Du, hvis jeg ikke kommer hjem igjen...

12.03.2016 - 18:40 4 kommentarer

"Du, hvis det skulle skje noe, så jeg ikke kommer tilbake..."

Min samboer ser oppgitt på meg og sukker.

- Ja? 

Jeg skal bare på en helgetur til London med søsteren min, men hvem vet? Flyet kan styrte, det kan skje et terrorangrep, taxien fra flyplassen til hotellet kan kræsje... 


Ja, det er jo også en mulighet. (tegning: mattbors.com) 
 

Siden tankene mine stadig streifer innom diverse fatale scenarioer, har jeg ofte tenkt på å skrive testamente, men det virker bare som en veldig trist, sær og pessimistisk ting å gjøre når man er relativt frisk, og litt over tredve. Og gjør jeg det nå, akkurat nå i kveld, så er jo det å be skjebnen om at flyet jeg sitter i skal falle ned. Mens jeg går og pakker kofferten bobler og putrer katastrofetankene inni hodet mitt, helt til det koker over og noe må ut. 

Jeg er fortsatt redd for å jinxe det, så jeg nøyer meg med å skissere et slags muntlig testamente. «De pengene jeg har på BSU-kontoen, de vil jeg at du skal bruke på å betale ned en del av huslånet, så dere kan bli boende her.»

Det er jo viktig for guttene å få fortsette å bo på samme sted, når mamma helt plutselig forsvinner er det jo ikke noe greit om de samtidig må flytte! «Eventuelle andre penger du finner på kontoene mine vil jeg at guttene skal ha, del det likt mellom dem.»

Han bekrefter at det er greit. Han ser litt ukomfortabel ut.

Jeg kommer på noe mer.

«I en grønn kasse på loftet, under en hel haug med papirer, inni en gul plastpose har jeg en bunke med gamle notisbøker.»

− Jaha?

«Brenn dem.»

Han ser spørrende på meg.

«Ikke åpne dem, bare brenn dem.»

− Greit.

Og ungene må ikke glemme meg, det er viktig! 

«Du må huske å snakke med dem om meg, og la dem ha bilder av meg på rommene sine. Og oppdra dem sånn som vi har blitt enige om. La dem få være gode og rare og akkurat som de er, så de alltid tør å komme til deg hvis det er noe. Fortell dem at det er jeg som har skrevet ned alle de koselige minnene de har i babybøkene sine! Og at jeg var så veldig, veldig glad i dem.»

Oisann, jeg omtaler meg selv i fortid, det er nok på tide å avslutte denne samtalen. Bare en ting til:

«Jeg regner med at du finner deg en ny dame etter hvert, men finn en skikkelig en! Hvis ikke hun blir glad i ungene våre er hun ikke noe å samle på. Og hvis de sier at hun er slem mot dem så må du tro på dem, ikke sant? Og du må være sikker på at det er henne du vil ha før ungene får treffe henne. Ja, også må hun ikke flytte inn med en gang, det blir for mye forandring alt for fort.»

Mannen nikker utålmodig, og sier at han synes dette er litt kjipt å snakke om, og kanskje litt i overkant dramatisk?

- Det er snakk om en helgetur til London! Du har vært der minst 10 ganger før, og kommet like hel hjem igjen hver gang. Du skal fly med et flyselskap som du sier at ikke har hatt en ulykke på 14 år.

Da skjer det vel snart en ny ulykke, tenker jeg.  

«Jada, men da har vi snakka om det en gang for alle. Jeg skal ikke mase mer, bare du lover.»

Han lover.

Følg gjerne bloggen på facebook! :) 

4 kommentarer

Iselinn

13.03.2016 kl.10:54

❤️Kjære snuppa❤️ Snakkes til tirsdag 😘

Renate Andersen

13.03.2016 kl.11:30

Iselinn: Det gjør vi! Gleder meg sååå! :)

Cassandra Lysgård

13.03.2016 kl.13:00

Hehe, håper flyturen gikk bra! :)

Renate Andersen

13.03.2016 kl.16:33

Cassandra Lysgård: Den gikk bra! :) Etter en flytur er jeg alltid overveldet av glede over å få leve noen dager til. ;) :D

Skriv en ny kommentar