hits

Og der rk sjansen min til gjre et godt frsteinntrykk ...

Hei! Jeg er her fortsatt, alts.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tenkte at jeg skulle fortelle dere litt om hva jeg har gjort siden sist jeg skrev noe her:  

Jeg har pint meg gjennom War and peace, i tilfelle noen spr om jeg har lest den. For da kan jeg si: ja, det har jeg. Jeg skrev ogs en anmeldelse av den p goodreads, som jeg dessverre tror at ikke er srlig hjelpsom for noen.

Jeg har kjrt over mange broer, og hver gang har jeg tenkt at jeg hper at den ikke knekker akkurat n, men hvis den gjr det skal jeg trykke p knappen som pner vinduet med en gang, snn at jeg rekker det fr bilen treffer vannet og det elektriske blir delagt. S skal jeg svmme ut av vinduet. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ta med veska eller ei, det kommer litt an p hvor dypt det er.

Jeg har tenkt utallige ganger p forfatterkurset som begynner n i helgen. Frst tenkte jeg at dette skal g bra, alt skal handle om skriving, s det kan hende at de andre vil synes at jeg er som dem, at jeg passer inn. Men s fikk vi beskjed i gr om at vi skal mtes en time fr kurset begynner for ta en kaffe, og det innebrer smalltalk, s der rk sjansen min til gjre et godt frsteinntrykk. 

Jeg har fikset yenbrynene mine hos hudpleieren, og mens jeg l der tenkte jeg p om kanskje hun tenker at synet av meg liggende p den benken muligens kan minne litt om en begravelse med pen kiste. Jeg smilte mens jeg tenkte det, men hun er vant til at jeg tenker p rare ting og smiler mens jeg ligger med lukkede yne nr hun fikser brynene mine, s hun spr aldri.

Jeg har brukt alle skrivedagene mine til sove, og noen ganger har jeg latt trene f renne ut av meg til det var tomt. N er det tomt, tror jeg. Helt tomt.  

Jeg har vrt p jobb p skolen og gjort en temmelig god innsats, jeg er faktisk litt imponert selv.

Jeg har hatt besk av kusiner og sstre og ledd s jeg fikk vondt i magen. 

Jeg har vasket veldig mye klr, bestilt rets London-tur, arrangert bruktmarked sammen med sstra mi og snakket med mange forskjellige leger p barneavdelingen som har mange forskjellige forslag.

Jeg har spist litt, men ikke s mye som jeg burde.

N gleder jeg meg til frste kurssamling i helga, samtidig som jeg tenker p at kanskje jeg ikke har forsttt alt jeg skulle gjre helt riktig, og litt p om dra der vi skal mtes gr innover eller utover og litt p om jeg skal g dit dagen fr for sjekke det.

- Renate -

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#tanker #nevrotisk #psykiskhelse #skrivekurs #forfatterskole #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Forfatterskole og litt mindre blogging

Jeg tror det er frste gang p to r at jeg har latt det g s lang tid mellom to blogginnlegg. Vanligvis nr jeg fler at jeg ikke har tid til skrive s bare finner jeg tid − selv om den eneste ledige tiden er den tiden der jeg burde ha sovet stt. Snn m det bare vre, har jeg tenkt, nr jeg har bestemt meg for blogge hver onsdag og hver sndag, s gjennomfrer jeg det

(Her kommer en ekstremt lang bildetekst: En av de slitsomme tingene med skrive blogg er at man m ha et delingsbilde for gjre innlegget SoMe-vennlig. Det er begrenset hvor lang tid jeg orker bruke p det, derfor hender det at bildet ikke har noe som helst med innlegget gjre. Som i dag. Men noen ganger klarer jeg finne en slags tvilsom metafor som forsvarer bruken av bildet, det skal jeg ogs prve p i dag; et nytt prosjekt er bestemme seg for g opp en trapp selv om man ikke vet hva man mter p toppen.)  

Men s kom jeg til tenke p at jeg faktisk er min egen sjef. (I alle fall halvparten av tiden min.) Og n har jeg bestemt meg for vre en litt snillere sjef. En snn sjef som skjnner at livet gr litt opp og ned. En snn sjef som forstr at nr tiden man har til disposisjon blir halvert, s kan man ikke levere akkurat like mye som fr.  

I tillegg til at skrivetiden min er halvert (fordi jeg er med snnen min p sykehuset), skal jeg n i gang med et nytt prosjekt − jeg har kommet inn p forfatterskolen til forlaget Vigmostad og Bjrke. 10 elever ble valgt ut basert p 15 sider skjnnlitterrt manus skerne sendte inn, og jeg fikk en av plassene. S der kommer jeg til legge ned mye av skrivekreftene mine i hst og i vinter − jeg er allerede i gang med forberedelser til frste samling som er i Oslo i midten av oktober. Jeg gleder meg veldig! 

Jeg kommer selvflgelig til fortsette blogge litt, jeg har altfor mye p hjertet til klare holde meg unna. Men noe fast kan jeg ikke love fremover. Hper dere vil fortsette flge meg selv om innleggene kommer litt i rykk og napp. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#egensjef #forfatterskole #vigmostadogbjorke #skrivekurs #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

En dramatisk avgjrelse

Jeg har tatt en dramatisk avgjrelse. I dag har Lillebror bursdag, og jeg har ikke sendt inn annonse til avisa.

Hvert r, siden Storebror ble fdt i 2009, har jeg sendt inn annonse med bilde og gratulasjonstekst til avisa. Jeg har sittet i minst n time hver gang for finne p en bra nok tekst, som er balansert nr det gjelder skryt, ros og fine ord, aller mest i forhold til hva jeg skrev til broren, men ogs i forhold til hva andre skriver og hva jeg antar er sosialt akseptert.

Jeg har ogs brukt en del tid p bestemme meg for hvilket publikum jeg henvender meg til. Er det en slags kunngjring; bare s dere vet det s har snnen min bursdag i dag, eller er det en hilsen til ham, snn at jeg skal skrive direkte til ham selv om han ikke kan lese og vi ikke abonnerer p avisa. Ogs var det brukernavn og passord, som jeg glemmer mellom hver bursdag, ogs m jeg fylle ut et skjema, som kanskje er en av de tinga jeg misliker sterkest her i verden. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bursdagsbarnet

Jeg kjente at det begynte stramme seg i skuldrene og nakken allerede p sndag da jeg kom p at det var p tide sende inn annonse til avisa.

Det var da tanken slo meg. M jeg gjre dette? Svaret var overraskende enkelt. Nei, det m jeg faktisk ikke. Jeg kjper inn og leverer ut bursdagsinvitasjoner, jeg kjper gaver og pakker inn gaver, jeg lager pannekaker til frokost (pleier i alle fall − denne gangen tok faktisk Storebror seg av den jobben), jeg bestiller fancy kake, jeg lager geledesserter, jeg pakker godteposer, jeg baker, jeg lager middag etter bursdagsbarnets bestilling, jeg rydder, og kanskje jeg til og med vasker litt i huset. Det holder faktisk. Og de fine ordene − de skal han f i et kort. 

S jeg bare bestemte meg, kort og brutalt, for at n er det slutt. Ingen flere bursdagsannonser i avisa. Ferdig snakka. Jeg er fri!

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#bursdag #fdselsdag #gratulasjonsannonse #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Helgetur med 28 familiemedlemmer

Takk for alle fine tilbakemeldinger p det jeg skrev i forrige innlegg! Og til dere som flger meg p Facebook ogs − jeg fikk levert inn artikkelen kvart over ni torsdag kveld, og yebetennelsen er nesten borte. Hurra! 

Denne helgen har vi vrt i Tusenfryd sammen med Andersenklanen − the extended version. Det vil si; i tillegg til mine foreldre og ssken med menn og barn, har vi vrt sammen med tante og onkel, kusiner og deres menn og barn. Dere har jo tidligere ftt hilse p min grein av Andersenklanen, og den andre greinen vi n dro p tur med, pappas bror med familie, kommer fra samme treet og det merkes. Da vi var sm reiste vi p mange turer sammen, de frste turene jeg kan huske var vi en gjeng p 9 personer. Siden den gangen har slekta vokst ganske bra, s p denne turen var vi 28 personer, og det til tross for at vi manglet noen f.

To gruppemiddager klarte vi gjennomfre med denne gjengen, den frste p hotellet den kvelden vi kom, og s spiste vi sammen i Kolbotn p lrdagskvelden ogs. Til Tusenfryd ankom vi samla, og selv om folk forsvant litt i alle retninger innimellom traff vi stadig p hverandre og spiste litt sammen, tok noen karuseller sammen eller gikk for finne sukkerspinn sammen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storebror stakk av med frstepremien da 12 av oss konkurrerte p hesteveddelpsbanen i Morgan Kane City. Det var tantes id; hvis alle som er med spille er fra vr familie, er det gy uansett hvem som vinner. Og det var det forsvidt. Selv om jeg akkurat hadde sttt og snakket om at det greieste var slippe vinne snne jallabamser som er skeivt sydd. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To av ssknene mine, Sara Linn og Samuel Aleksander, tok Skydive p Tusenfryd. De ble heist opp til toppen av den bakerste masta ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og sluppet ned. Med sikkerhetsutstyr selvflgelig, men det er ganske skumle greier, det fles som fritt fall i starten. Jeg har tatt den selv faktisk, men da var jeg s vidt fylt 20, det fles som et annet liv. I gr kjente jeg at det var veldig uaktuelt opp der igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sara Linn tok den en gang til med Nicholas p 10, som var akkurat hy nok til f lov.  

sove p hotell med guttene mine er ikke alltid like stas, men denne gangen gikk det veldig greit. De var helt utslitte etter parkbesk og lek med sskenbarn, s de sovna greit begge kveldene. Det gjorde jeg ogs, men jeg vkna to-tre ganger hver natt av Lillebrors ftter som bevegde seg inntil hodet mitt. Han liker sove p tvers. Vi hadde egentlig nska ha n hel seng til hver person, men det var ikke flere familierom igjen da vi bestilte, s vi fikk et dobbeltrom med tre senger.

P vei hjem kjrte vi om Moss, fordi guttene s gjerne ville ta ferga, og fordi Anders skulle hente en bil han kjpte for noen uker siden. Den sto inni en lve langt inni skogen mellom Askim og Moss.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lykkelig (?) eier av ny bil kjrer foran oss. Det lukta litt stramt av eksosen. 

Det var en kjempefin helg, med kaos, latter, god mat og mye moro. Ny tur om fem r, kanskje? hr, da er vi gamle, da! 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#familie #storfamilie #slekta #barn #tusenfryd #helgetur #hotellweekend #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

P tide vre helt rlig ...

En veldig rlig blogg str det p Facebooksiden til bloggen min, som overskrift p beskrivelsen av bloggen. Og rlighet har det vrt; om sorg, rare tanker, familieliv, angst, i-landsproblemer, tull, fjas og sterke meninger.

Men om det som i lengre tid har tatt hovedrollen i livet mitt har jeg skrevet veldig lite. Det gjr at det noen dager blir vanskelig f skrevet noe i det hele tatt − det jeg ikke kan skrive om str som en kampestein midt i veien og jeg kommer ikke forbi den. Flere ganger har jeg satt meg ned og skrevet om hvordan hverdagen vr er for tiden. Det hjelper meg skrive om det, helt ufiltrert, men det kan ikke postes p bloggen.

Det er ikke urlig ikke fortelle alt. Men det er kanskje litt urlig late som om alt er bra?

Alt er ikke bra. Den ene snnen min er syk, og alt jeg nsker er at han skal bli frisk, at han skal f slippe alt dette. Sykdommen hans er ikke livstruende, men den er definitivt en trussel mot livskvaliteten hans. Jeg er lei meg for all tiden han m bruke p sykehus, jeg er lei meg for at han gr glipp av ting han gjerne ville vrt med p, jeg er lei meg for at han m vre s sliten, jeg er lei meg for at jeg ogs blir sliten s jeg ikke klarer gjre alt jeg nsker gjre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bekymret meg

Jeg blir sliten av alle bekymringene som flger med, av alle forberedelsene som m gjres for at hverdagen skal fungere, og ikke minst alle sknadene man bruker timer og dager p, hvorav noen likevel ikke gr igjennom fordi systemet ser ut til mangle sunn fornuft.

Jeg har drlig samvittighet, bde overfor han som er syk og han som er frisk − jeg blir aldri helt fornyd med egen innsats. Nr den ene flere ganger i uken kommer hjem fra sykehuset med premier, skal den andre ogs f noe innimellom? Teller sykehustid som alenetid med mamma eller pappa, snn at broren ogs br f mer alenetid? Det syke barnets interesser prioriteres ofte foran det friske barnets − vi skal jo kompensere for alt han m gjennomg.

Vi skal gi trst og sympati nr det trengs, men samtidig nsker vi legge grunnlag for at han skal fle takknemlighet for alt han kan og alt han fr til. Vi vil ikke at han frst og fremst skal tenke p seg selv som syk − han er mest frisk, og han er tff − tffere enn jeg er. Fr han nok trst og anerkjennelse for at dette er vanskelig? Fr han nok spark bak til gjre det beste ut av situasjonen?

Det er en evig flytting av lodd fra en vektskl til den andre og tilbake igjen − for vi har ingen oppskrift p hvordan man oppnr den riktige balansen.

Noen ganger kryper slitenheten helt inn i skjelettet og fr ryggen min til stivne og nakken til verke. Andre ganger kryper slitenheten inn i hjernen min og fr det til stoppe helt opp. Jeg glemmer spise, jeg surrer med avtaler, og jeg klarer ikke sortere tekst s jeg fr fullfrt en artikkel.

Nr jeg leser det jeg har skrevet til n ser jeg at det nok ser litt mrkt ut. Og hvert ord jeg har skrevet er sant. Men likevel er det ingen grunn til bekymring for meg, alts − jeg vet at jeg klarer meg gjennom dette.

Det jeg skriver om er en stor del av hverdagen vr, men ikke hele − hverdagen vr med guttene er ogs full av lek, latter og moro. Dessuten har vi familie som hjelper oss med avlastning, og venner vi kan snakke med om alt. Og jeg har fortsatt evnen til glede meg over sm, rare ting, og jeg ler fortsatt hjertelig av ting det ikke ndvendigvis passer le av.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Glad meg

S, alt er ikke bra, men livet snn helhetlig er fortsatt bra.

Jeg ville bare holde lftet mitt om vre rlig.  

- Renate -  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#sykehusbarn #barn #foreldre #mamma #sykdom #kronisksykdom #psykiskhelse #bakfasaden #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Komfort eller gratis trening?

Bli med p klrnes (og min) vandring fra etasje til etasje ...

Klrnes vei fra skittentyskurven og tilbake til stedet der guttene kler p seg er kanskje undvendig lang, srlig med tanke p at det er i samme rom. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vaskemaskinen vr str i frste etasje. Skittentyskurvene str p badet i andre etasje. Kommodene vi har klrne i str i tredje etasje.

Nr jeg skal vaske klr brer jeg en kurv full av skittent ty ned til frste etasje, og gr opp igjen til andre etasje. Nr maskinen er ferdig gr jeg ned i frste etasje og brer klrne opp igjen til andre etasje.

Der henger jeg klrne til trk p trkestativet p badet. Nr de er trre bretter jeg, legger guttenes klr i bunker i trappa, og lar bunkene ligge der til en passelig anledning byr seg, da brer jeg dem opp i tredje etasje og legger klrne p plass i guttenes kommoder. Fr jeg gr ned igjen til andre etasje, selvflgelig.  

Nr jeg skal legge frem klr til guttene til neste dag gr jeg opp i tredje etasje igjen, tar klrne ut av kommoden igjen og brer dem ned p badet i andre etasje, hvor jeg legger frem et sett klr til hver av dem.

 

Her kommer det store sprsmlet: Er det p tide samle ting i n etasje, eller br jeg bare sette pris p den gratis treningen all denne trappetraskingen er? 

Dette har jeg tenkt p en stund. 

- Renate - 

(Interessert i mer klesvask-prat? Her kan du lese om vaskemaskinen min som ikke kan klokka.)  

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#trening #husarbeid #klesvask #komfort #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Vr tids strste helsetrussel

Dette er et tema jeg lenge har hatt lyst til skrive om, og en artikkel i Foreldre & barn minnet meg p det igjen i dag. Vr tids strste helsetrussel, det er hva lege Imran Rashid kaller skjermbruken vr.

Han begrunner det frst og fremst med at vi gjennom underholde hjernen vr konstant, endrer hjernens mte fungere p, og skaper en generasjon hjerner som hele tiden sker etter det som er aller morsomst. Rashid nevner ogs flere av problemene som jeg har tenkt p nr jeg har tatt avgjrelsen om at Storebror ikke skal f mobiltelefon enn, og da jeg sendte iPaden p ferie i sommer. Evnen til konsentrere seg pvirkes, utviklingen av de sosiale ferdighetene kan hemmes, og evnen til vre til stede i yeblikket og fordype seg i ting er definitivt p hell. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det finnes ikke tvil i min sjel om at skjermbruken pvirker barna vre negativt. I sommer erfarte jeg det selv, jeg hadde for mye gjre en av ukene jeg var alene med barna, og var derfor mindre streng med iPadbruken. Lat, kan vi ogs kalle det. Etter noen dager hvor minstemann hadde ftt spille i et par timer hver eneste dag, ble plutselig iPaden hovedfokuset hans, hele tiden. Det var rett og slett skremmende. Han snakket om spillene, maste om nr han skulle f spille neste gang, og ville hjem nr vi var hos andre, fordi han ville spille. Da jeg la bort iPaden etter dagens spilletid l fireringen p sofaen og vred seg i frustrasjon. Han var sint p meg, og oppfrte seg p en mte som ikke lignet ham i det hele tatt. spille var det eneste han ville gjre, alt annet var kjedelig. Og jeg snakker om en gutt som vanligvis kan surre rundt i to timer alene p utsiden av huset vrt og samle insekter i en btte.

Jeg bestemte meg for legge bort iPaden for en lengre periode. De frste dagene var det ganske ille, oppfrselen ble verre fr den ble bedre. Men etter en dry uke uten iPad hadde jeg den harmoniske, kreative gutten min tilbake. Etter det har begge guttene kun ftt lov til spille en halvtimes tid innimellom, det kan fort g en uke mellom hver gang. Denne moderate bruken gir ikke de samme symptomene.

Endringen i Lillebrors atferd skjedde etter bare noen dager med mye skjermbruk. Hva skjer da med barn som sitter i timevis, dag etter dag, uke etter uke? Alle reagerer nok ikke p samme mte, det skal jeg ikke pst. Men at de mister noe verdifullt, det er jeg sikker p. 

Ja, det var barna.

Og s kommer vi til oss voksne, da.  

Vi har ingen som tar fra oss mobilen nr vi har brukt den for lenge. Det scrolles og klikkes enten vi er p besk hos venner, er p podens fotballkamp eller ligger i senga om kvelden. Vi bruker ofte mobiltelefonen samtidig som vi gjr andre aktiviteter. Ddtid, hva er det?
− Mamma, s du mlet jeg scorte?! S du det? 
− Eh ... nei.  

Jeg merker det godt p min egen tlmodighet, hvordan jeg har blitt vant til hoppe fra den ene aktiviteten til den andre. For noen r siden leste jeg alltid n bok om gangen, og den bar jeg med meg rundt i huset, leste litt i sofaen, litt ved kjkkenbenken og litt i senga. N har jeg en hel bunke med underholdning som jeg drasser med meg fra sted til sted i stua. For yeblikket inneholder bunken en fagbok, en skjnnlitterr bok, et psykologimagasin, et foreldremagasin og en sudokubok med en penn inni. Jeg er innom de fleste flere ganger i lpet av en ettermiddag. Dette behovet for stadig skifte av aktivitet er kanskje ogs et resultat av nettbruk?

Nr man er p besk eller har besk, hender det at det oppstr pauser i samtalen. Fr i tiden brukte man kanskje disse pausene p tenke seg litt dypere ned i noe som var blitt sagt, eller finne p et nytt samtaletema. N tar vi opp mobiltelefonene vre. Flere minutter kan g uten at noen sier noe, vi smiler og humrer mot skjermene vre helt til en eller annen kommenterer at vi er jammen sosiale, gitt. S draaar den ene etter den andre blikket bort fra skjermen og returnerer mentalt til selskapet, frem til neste pause i samtalen. Lather, rinse, repeat.

Og hvordan pvirker vr mobilbruk barna? Det synes jeg er det aller mest skremmende. Jeg er glad for at jeg ikke hadde smarttelefon da Storebror ble fdt, og glad for at jeg fortsatt ikke hadde knyttet meg s veldig til den da Lillebror ble fdt. Flere helsesstre kaller mobilbruk for en stille omsorgssvikt. De ser til og med foreldre som bruker mobil mens de sitter inne p helsessters kontor med babyen sin.

Et spedbarn speiler seg i sine foreldres ansikter. Du har kanskje hrt om still face? Det er et psykologisk eksperiment hvor mor og barn frst har vanlig samspill i noen minutter, hvor moren smiler og responderer p barnets signaler. S blir hun steinansikt og unnlater i et par minutter reagere p noe som helst. Barnet blir veldig frustrert og etter kort tid helt fortvilet.

I en kronikk sammenligner psykiater Finn Skrderud en forelder med mobiltelefon med en forelder med still face. Barnet fr ikke kontakt, og forelderen gr glipp av de sm signalene som er barnets mte kommunisere p.

Det gr ikke bare ut over spedbarna − helsesstrene mter ogs skolebarn som forteller om utilgjengelige foreldre som er bortreist i skjermene sine. Barn og ungdom sender ogs ut sm signaler, som det kan vre vanskelig fange opp om man er tilkoblet den digitale verden. Kanskje har snnen din hatt en kjip opplevelse p skolen, men sier ingenting. Han henger litt med hodet, og spiser ikke s mye av middagen sin, men du ser det ikke, fordi du holder p oppdatere deg p hva naboen har postet p instagram.

Jeg er faktisk enig med legen Imran Rashid − skjermbruk br begrenses kraftig for bde store og sm. Vi er lagd for mtes ansikt til ansikt, og barna vre trenger oppleve at de er spass viktige for oss at vi daglig kan gi dem stunder hvor de har vr fulle og uavbrutte oppmerksomhet.

Om det virker vanskelig, start med noen sm skjermfrie delml:

♥ De frste 15 minuttene dere mtes etter jobb, skole og barnehage. Den beste tiden for fange opp viktige signaler. 

♥ Ved middagsbordet. Snakk sammen i stedet!    

♥ Under lesestunden om kvelden. Les heller med innlevelse og lag morsomme stemmer. (Jeg anbefaler Roald Dahl og David Walliams.) 

Barna dine vil takke deg. Kanskje ikke med en gang, men det m du bare leve med; responsen er ikke alltid bare et klikk unna ...

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#psykiskhelse #barn #foreldre #skjermbruk #skjermtid #mobilbruk #sosialemedier #instagram #facebook #finnskrderud #imranrashid #nettbruk #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Kilder: Artikkelen Digital helsetrussel i Foreldre & barn, https://sykepleien.no/forskning/2017/12/mobilbruk-kan-vaere-en-stille-form-omsorgssvikt
https://www.aftenposten.no/kultur/i/Mg8pyR/Nar-barnet-ikke-har-noen-a-speile-seg-i_-dor-selvfolelsen--Finn-Skarderud

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Forumskriser: I-landsproblemer p sitt beste.

Er det farlig for en baby inhalere promp? Br man selge unna noen truser nr man har 99 stk? Og blir trne mindre rde hvis man har dem hyt oppe? Sprsmlene er mange, og svarene fr du i forumene.

Det er ikke den ting man ikke kan f hjelp til i et forum, og mange av problemene vre faller definitivt inn i kategorien i-landsproblemer. Anonymitet senker terskelen for sprre om det man lurer p snn innerst, innerst inne, og noen ganger kan det bli ganske s underholdende. Her er noen av mine favoritter: 

HASTAR! Ang. pannekakerre

Kan pannekakerre st (feks. i kjleskap) lenge? I s fall kor lenge? Saka er at eg har laga det, og s har sambo vore hos tannlegen og kan ikkje spise p ei stund.. Alternativet er jo steike opp alle, s fr han varme dei opp igjen men det er jo ikkje like godt..

M spy etter jeg har spist plse.

Hei. Jeg har i alle r flt at jeg m spy etter at jeg har spist. Da jeg var rundt 11 s slutta jeg med det etter f tatt kontakt med doktor og fikk medisiner mot sure oppstt. Etter det har jeg kun mtte spy(flt at jeg mtte spy) etter at jeg hadde spist plse. Jeg har det son fortsatt og begynner g lei av mtte spy/spy etter plsemltider. Det skjer kun etter at jeg har spist plse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Inhalering av promp

Promper en god del sammen med dama, og ogs p soverommet nr vi skal sove. Kan min promp vre skadelig for henne som er gravid p noen mte, og hva med babyen som etterhvert kommer. Vi tenker ha babyen p samme soverom som oss til den blir strre. Kan promp skade babyen p noen mte? Er jo gass / karbondioksid som inhaleres, og hvis mye av det blir liggende inne p et soverom nr man puster inn i svn, lurer jeg p om det er skadelig. Dama sier ihvertfall at det ikke er bra.

Hvorfor er det s mange mter bli rik i USA og ingen av de funker i Norge?

Denne plsebua suger. Man kan f.eks. lne mot livsforsikringen sin i USA, men ikke i Norge. Dermed kan man ikke akkumulere verdier i seg selv, det eneste man kan gjre her i Norge er bli gjeldsslave. Man m arve titalls millioner for kunne satse i Norge. Da blir man applaudert som noen som har jobbet seg til rikdommen mens man i virkeligheten har arvet den fra f.eks. en far som har drevet mafiavirksomhet og svindlet folk for millioner og albuet seg inn i det lokale nringslivet.

Hvor mye underty er normalt ha?

Driver og rydder i skaper og skuffer rundt i huset, inkl. Klesskapet..  Har forelpig kastet 99 truser og 40 Bh`r.. Fikk litt sjokk av at det er var s mye.. Pleier rydde i klrna ganske ofte, men ikke altfor ofte jeg gr gjennom undertyskuffen tydligvis. Frister nesten forske f solgt mine brukte truser. Hvor mye underty har folk egentlig?

Mindre rd p tr nr jeg har trne hyt oppe?

Hei! Er rd p trne i det siste, og prvde ha dem hyt oppe n. Da ble rdheten lavere? S kommer den tilbake nr jeg har dem nede igjen? Blodsirkulasjon?

For sistnevnte forumsbruker var det imidlertid ikke s mye hjelp f. Innlegget fikk to kommentarer; F deg et liv og Slutt spam forumet med trder om trne dine. Bare slutt.

Vil du lese om flere i-landsproblemer har jeg samlet mine i egen kategori p bloggen. Om dopapirtrbbel, for eksempel. 

- Renate - 

(Kilder: diskusjon.no og forum.kvinneguiden.no) 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#ilandsproblemer #forum #sprsml #undring #tr #pannekaker #underty #promp #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

To uaktsomme drap

Jeg har to liv p samvittigheten. Begge drapene ble begtt med en mrkebl Saab stasjonsvogn, men jeg mente virkelig ikke ta livet av noen. Jeg synes til og med at det er flt drepe edderkopper, selv om edderkopper er noe av det ekleste jeg vet. Jeg bare nevner dette snn ut du skal vite at jeg egentlig er snill.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildrap 1

Frste gangen var jeg p vei hjem fra venner med hele familien i bilen. Det var seint p kvelden, s det var mrkt ute, og begge guttene sov i baksetet. Brtt hoppet et rdyr ut i veien. Rdyret kom fra skogen og var bare helt plutselig foran bilen min. Jeg kjrte ikke spesielt fort, og jeg trkka bremsa i bunn, men det var ikke mulig stoppe.

Det hrtes et dunk, og rdyret ble liggende i veikanten. Kent gikk ut for sjekke at det var ddt, og flyttet det utenfor veien, litt nedi en skrning. S ringte jeg til politiet, for det var det eneste jeg kunne komme p. De svarte at de ikke hadde tid akkurat n, men jeg kunne ringe tilbake senere. S da jeg kom hjem satte jeg meg ved stuebordet vrt med lett skjelving p hendene og tilsto et drap over telefon.

De tok det greit, de ba meg forklare s nyaktig jeg kunne hvor rdyret l, og s sa de at de skulle sende ut noen for hente det. Jeg la p med en fornyet kunnskap om lokale stedsnavn. Det var alt. Guttene mine sov gjennom det hele, og fikk ikke vite om det uaktsomme drapet fr jeg forsnakket meg under et familiebesk senere.

Bildrap 2

Andre gangen jeg begikk bildrap var jeg og mamma p vei til Gardermoen for vre med p flyskrekk-kurs. Jeg s en mke som var i ferd med fly bort fra veien. Den fly litt lavt, men min erfaring er at fugler er ganske flinke til fjerne seg i tide, s jeg sakket ikke farten nevneverdig. Denne mken hadde dessverre ikke lrt seg sammenhengen mellom avstand, fart og tid.

Fuglen smalt i frontruta, og jeg s i speilet at den ble liggende p veien. Jeg kjrte p E18 med metallgjerde p den ene siden og betonggjerde p den andre, det var ingen steder stoppe. Og jeg visste uansett ikke hva jeg skulle gjort med en dd mke. S jeg kjrte bare videre med litt drlig samvittighet.

N vet dere det. Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg, og jeg tror nok at den halveringen ogs gjelder for delt drlig samvittighet. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#bildrap #uflaks #uhell #rdyr #mke #uaktsomtdrap #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Brstart p hverdagen

Jeg forventer ikke mye sympati for akkurat dette, men det er likevel et faktum: Nr man har over sju uker lang sommerferie er mtet med hverdagen brutalt.

Ferien har p et vis blitt rutine. En avslappende og behagelig rutine. Det har selvflgelig vrt slitsomt til tider i r ogs, men ikke p langt nr like ille som i fjor. Denne sommeren har jeg av og til lest et helt kapittel i en bok uforstyrret. Det har vrt litt mindre krangling, litt mindre masing, og begge guttene har ordnet litt flere ting selv. Vi har hatt det veldig bra! (N hrtes det kanskje ut som om vi har hatt det veldig bra fordi de har latt meg vre i fred, men vi har hatt det fint sammen ogs, alts. Det er jo mye koseligere finne p noe gy med ungene nr man ogs fr lov slappe av litt selv innimellom!) 

Men p onsdag kom hverdagen.

Jeg la frem klr til guttene kvelden i forveien og pakket alt som skulle med. Gjorde avtaler om hvem som skulle hentes hvor og nr og hvem som skulle f i hvilken unge mat s vi skulle rekke fotballkampen p ettermiddagen. Skrev liste over alt jeg mtte huske. Stod opp klokka seks, stresset nesten livet av meg til tross for alle forberedelser, leverte Lillebror i barnehagen nesten problemfritt, kom til SFO og fikk beskjed om at de skulle en tur inn p Arendalsuka. Sendte ut beskjeder om omrokkeringer p hvor og nr ett av barna skulle hentes, og la til et punkt til min egen to-do-liste − ta med sparkesykkel og hjelm hjem fra Storebrors skole senere p dagen. Var rimelig fornyd med meg selv da jeg dumpa ned i sofaen p personalrommet FEM P tte.

Men jammen var det lite folk der ... Jeg ante ugler i mosen, og da klokka var ett minutt p tte og en kollega kom inn og kommenterte at jeg var tidlig ute, skjnte jeg at jeg hadde avslutta ferien min en hel time fr det var ndvendig.  

Jada, vi skulle begynne p jobb klokka ni. Hadde ftt beskjed p jobbmailen, som jeg aldri i mitt liv har pna hjemme.  

S kom torsdag, frste skoledag, med enda et par ting som skulle vre med. Nye klr skulle p, bilder mtte selvflgelig tas, og alt i full fart, for denne dagen skulle jeg vre p jobb klokka tte p ordentlig. Lillebror begynte nok forst at den morsomme avvekslingen barnehagen hadde vrt dagen fr egentlig var begynnelsen p en ny rutine, og motsatte seg avskjeden litt mer enn dagen fr. Ingen tid til dvele ved dette, nestemann skulle leveres. 

Da jeg steg ut av bilen p skolen oppdaget jeg at jeg fortsatt hadde p de bl plastsokkene fra barnehagen. Et klassisk tegn p stress. 

Jeg nsker egentlig ikke ha enda lengre ferie, alts, det er ikke det. Det er godt komme i gang igjen, og jeg liker jobben min. Det er overgangen som er problemet. Fra sene kvelder og late morgener uten forpliktelser, til vekkerklokke fem p seks og full organisering av A/S Familien igjen. Det er ingen vits i legge en eneste finger i mellom − det er brutalt

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#skolestart #barnehagestart #skole #barnehage #stress #barn #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required
$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });