hits

Forslag til velkomsttale frste skoledag

Jeg har tatt meg den frihet lage et uhytidelig forslag til et budskap jeg tror alle elever trenger hre, selv om de sikkert har hrt det fr i en eller annen form. Dette er noe de tler hre igjen. Og igjen. Og igjen. Hvorfor ikke benytte skolestarten til minne om viktigheten av ta vare p hverandre? Talen er kanskje litt streng, men bare snakk med vennlig stemme, s gr det nok bra. ;) Eventuelt kan man ta det litt utover i uka da ... kanskje. Men, elevene vet i alle fall at disse utfordringene finnes, s du kommer ikke til sjokkere noen. (Jeg har skrevet med tanke p mellomtrinn- og ungdomsskoleelever, den m kanskje forenkles litt hvis den skal brukes p barnetrinnet.) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Illustrasjonsbilde som jeg synes passet siden Ole, Dole og Doffen er p skolen, helt enkelt.  

Velkommen tilbake til skolen!

Her, i dette klasserommet, skal vi tilbringe mange timer sammen dette skoleret. Som dere vet er dere her p skolen for lre. Og noe av det aller viktigste dere skal lre, er behandle hverandre med respekt og vennlighet, slik at alle her inne kan ha det bra.

Det er nemlig snn at for at du skal kunne lre alle de andre tingene du skal lre her, de faglige tingene, s er det viktig at du fler deg trygg og trives. Hvis hodet er fullt av bekymring for mobbing, utestengelse og stygge kommentarer eller latterliggjrende blikk fra medelever, er det ikke s mye energi igjen til konsentrere seg om det som skal lres.

Her er dere plassert sammen av n grunn, nemlig at dere er fdt i samme rstall. Utenom det er dere veldig forskjellige. Dere kommer fra forskjellige familier, dere ser forskjellige ut, har forskjellige interesser, forskjellige erfaringer og forskjellige livssyn. Dere har forskjellige ting dere er redde for, forskjellige ting dere er gode p, og forskjellige ting dere synes er vanskelig. Og akkurat snn skal det vre! Dere er unike, og kan lre masse av hverandre. 

P den mten er klasserommet som en miniversjon av samfunnet. Ved lre deg behandle alle de forskjellige menneskene her inne med respekt, og forst at det ha forskjellige meninger om ting ikke betyr at man ikke kan vre venner, vil du vre godt rustet til takle det livet som kommer etter skolen.

Visste du at mange barn og unge sliter psykisk? Det kan for eksempel vre plager som depresjon, spiseforstyrrelser, angst, tanker om at man ikke er god nok eller svnproblemer. Hvis man ser p statistikk er det sannsynlig at det ogs er elever i vr klasse som av og til har det vanskelig. Lurer du p hva det har med deg gjre? Veldig mye, faktisk.

Prv tenke deg hvordan det er hvis man allerede har det vanskelig, og i tillegg hver dag m g til et klasserom hvor man blir mtt med hnlatter hvis man sier noe feil, antydninger om at man er dum hvis man stiller et litt uvanlig sprsml og himling med ynene hvis man tr vre uenig med noen.  

Hver enkelt av dere som sitter i dette klasserommet er med p pvirke hverdagen til de andre her inne. Hvordan du svarer nr en person snakker til deg, hvordan du ser p ham eller henne og hvilket kroppssprk du bruker er med p gjre dagen god eller drlig for klassekameraten din.  

I dette klasserommet er det lov gjre feil. Det er lov stille dumme sprsml. Det er lov si sin mening. Hver enkelt av dere er like viktige og like verdifulle, og ulikhetene vre er en styrke.  

***

(S kan dere g i gang med bokutdeling og snt. :) Lykke til!)

Ja, forresten, s kommer selve jobben − flge opp disse ordene hver eneste skoledag hele ret. Lykke til en gang til. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mobbing #skolemilj #klassemilj #skolestart #skole #utdanning #barn #foreldre #oppdragelse #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Et klasserom hvor de frreste tr pne munnen

Tidligere i uka skrev jeg et blogginnlegg om ordet frre. Ikke noe spesielt ved det, bare snn vanlig muligens irrelevant fundering. Jeg nevnte ogs ordet forbauset, at det er et snt ord man bare leser i bker og ikke bruker. Men som jeg har nevnt tidligere, kjre lesere, s etterstreber jeg ikke vre irrelevant, s for n et publikum som muligens kunne vre interesserte i temaet jeg skrev om, postet jeg det i facebookgruppa sprkspalta.

Sprkspalta har over 36.000 medlemmer og beskrives som en gruppe som nsker hjelpe medlemmene til skrive bedre. Mannen som startet gruppa driver et forlag som spesialiserer seg p sprkbker. Virker serist, ikke sant? Jeg meldte meg inn for et rs tid siden, for finpusse litt p kommaregler og skriftsprk. Etter ha lest en del poster syntes jeg stemningen virket litt uggen. Svrt lav terskel for antyde at andre er dumme, ikke morsomme og absolutt uinteressante, og massiv sttte til dem som ytrer disse meningene. Og hva du enn gjr − ikke post noe som har vrt postet fr!    

Men, alt det der var jo s lenge siden, og det jeg skulle poste n var jo i alle fall ikke postet fr, siden det var et rykende ferskt egenskrevet blogginnlegg. S jeg var lett optimistisk til at dette kunne falle i smak hos de sprkinteresserte. Likevel, akkurat i det jeg trykket post, kjente jeg at jeg hadde et snt ansiktsuttrykk man har rett fr man skal hoppe ut i iskaldt vann.

Og reaksjonene fra sprkspalta lot ikke vente p seg:

Du m leve i en egen liten sprkboble, kanskje? Spr, fordi bde ordene frre og forbauset er i daglig bruk her, hos mine venner, p jobben og andre steder. Greit at jeg er eldre enn deg, men de ordene du nevner er for meg dagligtale.

Et annet sprkspaltemedlem bedyret sin sttte til den frste kommentatoren:

Helt enig. Har aldri hrt at dette er ord som man ikke bruker.

Neste kommentar kom bare noen sekunder senere:

Vel, ikke spesielt treffende. Her p vestlandet bruker vi bde 'forbauset' og 'frre' til stadighet, uten noe videre tilgjort snobberi rundt det.

Ogs han fikk sttte fra en venn:

Det gjr vi i Oslo ogs. Bde frre og forbauset er to aldeles vanlige ord for meg, og det har de alltid vrt.

Nestemann ut:

Hva i all verden er problemet med 'frre'. Tror dette blir i overkant subjektivt

Et par nytrale kommentarer fulgte, i alle fall etter hva jeg kunne tolke, fr denne kom:

Eg blir litt forbausa over dette innlegget. To heilt vanlege ord, som bde mine besteforeldre brukte, og som eg brukar sjlv.

P dette tidspunktet var jeg litt irritert, for jeg er jo bortskjemt med de snille leserne mine og er mest vant til f hyggelige kommentarer. S jeg svarte:

Og jeg blir litt forbauset over at spass mange synes det er forbausende at noen tenker og opplever ting litt annerledes enn de selv gjr.

Damen svarte:

Heilt greitt det, men er det naudsynt skrive om det?

Jeg spurte om hun spkte, men det gjorde hun ikke. En vilt fremmed dame ble alts irritert p meg fordi jeg har skrevet et blogginnlegg som ikke interesserer henne.

Det var ingen som sa det rett ut, men jeg hrte dem klart og tydelig: Du er ikke en av oss. Bidraget ditt er ikke velkomment her.

Heldigvis tikket det snart inn et par positive kommentarer ogs. Men etter en stund skjedde det noe annet interessant. De som hadde skrevet negative kommentarer begynte like hverandres kommentarer. High five, liksom. Og s kom hun som ville vre uenig, men som ved en feil sa seg enig med meg:

Har ikke lest innlegget, men jeg liker ordet "frre" veldig godt, og kan frustreres nr folk sier "mindre" nr de mener "frre". Det er vel ingen som sier "strre" i stedet for "fler"?

Introen der jeg presenterte innlegget antydet nok at jeg ikke brukte ordet, og uten ha lest innlegget ville hun bedyre at dette var feil. Da det slo galt ut ignorerte hun det positive svaret jeg skrev til henne og gikk ivrig i gang med klikke liker p de negative kommentarene jeg hadde ftt, og i tillegg kommenterte hun negativt til de som hadde stttet meg. Ei dame av den vennligere sorten skrev: 

Som lrer opplever jeg at de frreste elevene skjnner betydningen av frre. Men det kan ogs ha med dialekten gjre. Her blir det sagt mindre, ikke frre. Men bruker det konsekvent i matematikk, og satser p at elevene etter hvert skjnner hva det betyr.

Og hun som ikke hadde lest innlegget svarte:

Da synes jeg det er mye din skyld som lrer og, som sier mindre, ikke frre

For snn visste nemlig hun at det var.

Voksne mennesker har klart f en diskusjonsgruppe om sprk til bli som et klasserom hvor de frreste tr pne munnen i frykt for gjengen i hjrnet som sitter klar med hnlatter, hvisking eller blikk hvis noen sier noe feil. Den typen klasserom vi gjerne vil utrydde. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sprkspalta kan ogs minne litt om et klasserom uten lrer. Da jeg gikk p ungdomsskolen s vi film i alle kristendomstimene det ene ret. Lreren fikk aldri sett filmene.  

Den ugjestmilde tonen i sprkspalta er litt overraskende i en gruppe hvor temaet er noe s ufarlig som sprk, men samtidig er det bare blbr sammenlignet med hva man finner andre steder p nettet. Kommentarene jeg fikk var uvennlige, men ikke direkte stygge. Men sjekk ut et hvilket som helst kommentarfelt under artikler som handler om innvandring, politikere eller kvinnekamp ... Det er stygt. Veldig stygt. Og det er voksne folk som gjr det. Mange av dem er foreldre. Noen av dem foreldre til barn i ungdomsskolealder som selv har facebookkonto og derfor kan lese alt foreldrene skriver. 

De fleste foreldre nsker lre barna sine gode verdier. Vi snakker med dem om hvor stygt det er  mobbe, hvor viktig det er inkludere alle i fritidsaktiviteter og bursdager, akseptere annerledeshet og i det hele tatt oppfre seg ordentlig.

Likevel gr noen av barna og ungdommene ut i verden, bde nettverdenen og den virkelige, og gjr livet surt for andre barn og ungdommer. Hvordan kan det skje, tro, nr vi er s flinke til snakke med dem om hvordan de skal oppfre seg?

Veldig snart skal barna vre tilbake til klasserommene sine. Som foreldre er vi til en viss grad med p pvirke miljet i klasserommet, siden vi sender vrt barn dit, med alt dette barnet har tatt til seg av holdninger og adferd. Da er det viktig huske p at barna vre gjr som vi gjr, ikke som vi sier ...   

- Renate -

 

Vil du vite mer om hvordan du kan forebygge mobbing? Les denne artikkelen p forskning.no: Slik lrer barn mobbeadferd av foreldrene sine

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#mobbing #nettmobbing #sprkspalta #skolestart #skole #utdanning #barn #foreldre #oppdragelse #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Ordet frre er litt verre

Da jeg vokste opp eksisterte ikke ordet frre i mitt vokabular. Det var ingen rundt meg som brukte ordet, i stedet sa de mindre eller s sa de ikke s mange som. 

Etter at jeg begynte lese selv dukket ordet opp i forskjellige bker, og ut ifra sammenhengen forsto jeg betydningen. Men siden jeg aldri hrte noen si frre, antok jeg at det var et snt typisk bok-ord, alts et ord som ofte ses i bker, men som man aldri hrer i muntlig tale, som for eksempel forbauset. (Ordet forekommer muligens fortsatt i dagligtale i enkelte penere strk p Oslos beste vestkant, men jeg mistenker at det dde med Wenche Foss.)  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er jeg sammen med en pingvin. Visste du at det stadig blir frre pingviner i Antarktis? 

N i voksen alder er jeg nesten komfortabel med ordet frre. Ja, bare nesten − fortsatt fler jeg et sterkt behov for overforklare akkurat dette ordet for mine barn hvis det dukker opp nr jeg leser for dem. Som om akkurat dette ordet er vanskeligere forst enn flere.

Hyere − lavere, strre − mindre, flere − frre. De to frstnevnte motsetningene tar jeg som en selvflge at barna mine forstr, sistnevnte tar jeg en liten pause etter for gi dem tid til sprre hvis de ikke forstr. Det virker jo litt rart, men er det likevel noe i det, tro? 

Bare tenk p dette: Hvis man gir fem seigmenn til snnen sin og fire til datteren, hva sier datteren da? Jo, hun sier: 

"Han fikk flere enn meg!" Det er derimot veldig sjeldent man hrer et barn si: "Jeg fikk frre enn ham!" 

Jeg tror faktisk vi under-bruker ordet frre. Og det er jo tullete, for ord kan ikke brukes opp, s vi kan jo bruke det akkurat s mye vi vil. Dessuten er det urettferdig for flere at det ikke fr ha en likeverdig motpart, slik som hyere og strre har. Her m vi ta et felles ansvar, slik at vre barn ogs i fremtiden skal ha muligheten til uttrykke seg mer presist angende mengde, skjevfordeling, nedgangstider og utrydningstruede dyr. 

Ja, det var de tankene jeg hadde p hjertet i dag. Ingen flere − ingen frre. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#ordgeek #frre #geek #ord #grammatikk #norsk #orddiskriminering #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Slik s jeg ut 24 timer etter fdselen

N er det altfor lenge siden sist en blogger la ut bilde av seg selv kort tid etter fdsel, s jeg tenkte at det kanskje var min tur.

Men frst m jeg fortelle om svogeren min Anders, som er familiens egen paparazzi. Hva gjr en paparazzi? Tar bilder av deg nr du minst nsker det. I vr familie tler vi snt, s vi er ikke uvenner av den grunn. Tvert imot faktisk − han er det nrmeste jeg kommer ha en storebror. N skal ikke jeg legge inn noen klage hos foreldrene mine, for de har srget for at jeg har hatt alle andre typer ssken, bde storesster, flere lillebrdre og flere lillesstre, s denne mangelen av storebror i oppveksten kan jeg se gjennom fingrene med.

Anders synes det er veldig morsomt erte meg, og nr han ikke tagger meg i instagrambilder av folk som suger p hverandres tr eller har s mye fotsopp at man knapt kan se fttene, liker han sende meg stygge bilder han har tatt av meg. (Hvis du vil vite hvem Anders er s er han med i et annet innlegg her.

Det ene bildet jeg har ftt tilsendt flere ganger p MMS er tatt p Hunderfossen, da vi fikk overtalt min sster og mannen til feriere i Norge sammen med oss, siden jeg var for gravid til fly. Jeg kan dessverre ikke vise frem dette bildet akkurat n, jeg sparer det til et annet innlegg som skal hete: Slik br du IKKE kle deg nr du er gravid. Men det andre bildet han stadig sender meg er tatt p sykehuset dagen etter at Lillebror ble fdt.

Ikke dette, alts. Dette tok Kent en times tid fr Lillebror ble fdt. 

S m jeg fortelle en ting til som hrer med til historien: Min eldste snn, Storebror, ble fdt 9 uker fr termin, i den verste svineinfluensaepidemien i 2009, s det var ikke lov ta imot besk p nyfdtintensiven. Han hadde rukket bli nesten en mned gammel da han var frisk nok til at jeg fikk lov ta ham ut i gangen og vise ham til mamma gjennom vinduet inn til avdelingen. Hun stod p utsiden av vinduet, jeg gikk inn og hentet bittelille Storebror, holdt ham opp og viste ham frem fra mange vinkler, og s mtte jeg legge ham i sengen igjen inne p rommet og koble til ledningene fr jeg kunne g ut igjen alene og motta skryt for fin baby.

S som dere sikkert forstr var jeg helt i ekstase da jeg etter min andre fdsel skulle f lov til vise frem mitt nyfdte barn til familien mens han fortsatt var helt ny, og uten glass i mellom. Jeg gleda meg veldig og var sprekkeferdig av stolthet, men noe annet som holdt p sprekke var keisersnittsret mitt, fordi jeg tok beskjeden om at det var viktig komme seg p beina igjen etter operasjonen veldig serist. Etter litt for mange gturer fikk jeg beskjed om legge meg flatt i senga en stund, fordi sret bldde gjennom den ene bandasjen etter den andre.

Men ingenting skulle f ta fra meg denne gleden, s jeg var snart p beina igjen og gikk ut og mtte gjestene. Etter kort tid var jeg helt utslitt, og mtte stttes grinende inn p rommet. Jeg var for vrig ikke klar for at de dyrebare yeblikkene skulle vre over s raskt, s jeg fikk p tre bandasjer utenp hverandre, fikk kravla meg over i en rullestol og s bar det ut til gjestene igjen. Hvor min svoger tok dette lekre blinkskuddet mens jeg viste hvor bandasjene var.  

Jeg har dessverre ikke noe undertysbilde. Det fantes ikke ammeinnlegg i min strrelse, s ullinnleggene Kent kjpte til meg p apoteket stakk et par centimeter ut p undersiden av bhen, og med de blodige bandasjene i tillegg syntes jeg rett og slett det ble litt upassende. Foto: Anders Rasmussen 

Fdsel er skikkelig glamorst. (Barnet p bildet er alts ikke den nyfdte, selv om det nok ville gitt enda mer forstelse for behovet for rullestol.) De frste gangene Anders sendte meg dette bildet syntes jeg det var helt forferdelig se p, men n som det har gtt noen r liker jeg bildet. Det minner meg om den fantastiske flelsen det var f lov til vise frem og dele gleden over den nye babyen med hele storfamilien. Og hvem bryr seg egentlig om hvordan jeg s ut − se hva jeg fikk!

♥♥♥

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#baby #itsaboy #babygutt #fdsel #etterfdsel #frfdsel #keisersnitt #paparazzi #svoger #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Fiktiv flyttesjau

Nr man flytter fra et hjem til et annet, fr man en helt unik mulighet til rydde opp i tingene sine. Det er liksom noe med tanken er denne tingen verdt at jeg bruker tid p pakke den godt inn, for s pakke den opp igjen i det nye huset, og finne en plass til den der? som gjr at man innser at ikke alt som str i skuffer og skap har like hy verdi.

Svigermor har nylig solgt huset sitt og flyttet i leilighet, og jeg har blitt inspirert av all praten hennes om rydde nye gjennom ting og kvitte seg med alt som er overfldig. Det vil jeg ogs gjre hvis vi skal flytte!

Men vi skal ikke flytte. Vi har bodd i samme hus i 12 r, og vi er nesten ferdig med alle rommene innvendig, og har nettopp kommet i gang med gjre det fint utvendig. Vi har ikke tenkt oss noe sted. Men jeg m f rydda.

Daglig driver jeg og flytter rundt p ting i kjkkenskapene for f tak i det jeg trenger, og jeg m stappe hardt for f nyvasket sengety nedi skuffen. Den samme stappingen driver jeg med nr jeg skal legge p plass mine og ungenes klr (Kent klarer denne jobben selv, men han stapper sikkert han ogs), og skapene p badet er s fulle at hvis jeg setter inn noe er det noe annet som kanter og ramler ut. Jeg kan aldri ha alle husets hndklr rene samtidig, for da er det ikke plass i det skapet, og snn er tilstanden i kjkkenklut- og kopphndkleskuffen ogs.

Svigermors flytting gav meg en god id. Vi kan late som om vi skal flytte! Veien fra fiks id til praksis er kort her i grden, s i dag gikk jeg i gang med prosjektet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg begynte med kjkkenskapene, og her var det mye artig.

Vi har 11 gryter.

To blendere har vi ogs, helt like, bare at den ene fortsatt er pakket i plast. Og glass- eller porselensboller av typen man bruker til sette frem godteri og snacks p bordet har vi 14 av. Litt forskjellige strrelser riktignok, og jeg er glad i godteri, men finnes det noe menneske som trenger 14 snacksboller? Jeg tror ikke det.

Innerst i et skap som var fullstendig overfylt av matbokser (17, for vre nyaktig) fant jeg en kjempest liten bl porselensmugge som jeg egentlig liker veldig godt, men helt hadde glemt bort, fordi den har vrt umulig n inn til.

Forbedringspotensialet er enormt, og jeg har begynt fylle opp den frste "flyttekassa". Jeg tmmer det ene skapet etter det andre, og nr skapet er helt tomt benytter jeg denne sjeldne muligheten til en skikkelig grundig vask, fr jeg flytter tilbake de tingene jeg liker aller best eller vet at stadig er i bruk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er det frste ferdige skapet. Ingenting som ligger opp hverandre, det er nesten uvirkelig. Mamma kommer til bli s stolt av meg nr hun leser dette, det er jeg helt sikker p. Hun fikk et par kommentarer fra venninner eller bekjente etter interirreportasjen min, s n hper jeg at dette kan vre med p rette opp inntrykket. 

Men det tar jammen meg tid flytte, alts! Jeg kommer nok til holde p med flyttingen resten av ferien. Kanskje vi skal ha en liten innflytningsfest nr det er ferdig rydda, snn at folk rekker se hvor flott det er blitt fr vi roter det til igjen?  

- Renate -

 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Men angsten tar ikke ferie ...

Den aller mest skremmende tanken, av alle de bisarre tankene som popper innom hodet mitt, er tanken om at alt er forhndsbestemt. At livet mitt allerede er en ferdigskrevet bok, og at morgendagen kommer til bringe noe jeg ikke vil at skal skje, noe forferdelig.

Her en natt l jeg i senga mi og angra p avtalen jeg hadde gjort med en venninne om g p stranda. Jeg burde nok ha lagt meg litt tidligere, for tankene har en tendens til mrkne i takt med at sollyset forsvinner. Jeg burde ha lrt det til n. Men man skal leve litt g, det har jeg ogs lrt. S klokka var over ett, og jeg l der med hjertebank, svette og tanker som raste ukontrollert inn. Angsten var p besk.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra en annen dag ved sjen, her p min onkels brygge, hvor krabber og reker fikk sett litt mer av verden. 

Angsten: S du skal p stranda i morgen, du? Med ansvaret for ungene helt alene ... Du er ikke akkurat god til svmme ... Hva om det er i morgen en av dem skal drukne? Hva om det er i morgen du skal finne et av barna dine liggende livlst og duppe i vannet med ansiktet ned? Blek, med munnen pen ... 

Angsten er en veldig direkte type, pynter aldri p ting, og serverer grufulle, svrt levende bilder med en sadistisk glede. 

Jeg: Det er veldig lite sannsynlig at en av dem kommer til drukne. Jeg passer p dem hele tida, og venninna mi er jo ogs der. Lillebror skal ha p vest, da trenger jeg ikke se p ham hvert eneste sekund, s jeg kan fokusere p Storebror mesteparten av tiden. 

Angsten: Mesteparten av tiden, du. Er det nok? Og hva om det skjer noe uforutsett? Hva om du glemmer vesten, ogs vil Lillebror selvflgelig bade likevel, ogs flger du med p ham, ogs glemmer du et yeblikk flge med p Storebror, og neste gang du ser mot der du sist s ham ... Borte! Du kommer til lete desperat, og nr du finner ham er det for seint. 

Jeg: Men jeg kommer ikke til glemme vesten! Den ligger faktisk allerede i bilen, nr jeg tenker meg om. Og hadde jeg glemt den, s hadde jeg likevel klart passe p to barn. Alts, noen har fem barn! Jeg har to, det burde g greit.

Angsten: Jaja, gjr som du vil. bare husk at hvis du tar dem med p stranda, er det din skyld hvis det skjer noe. Nr det skjer noe, mener jeg. 

Jeg: Det kommer ikke til skje noe! Jeg bruker halvparten av min vkne tid p mentalt forberede meg p alle eventualiteter. Jeg klarer passe p ungene mine. Dessuten kan man ikke sitte hjemme og la alle muligheter til ha det gy fly forbi. 

Det er da angsten trekker trumfkortet. 

Angsten: Men hva om det ikke spiller noen rolle hvor godt forberedt du er, eller hvor godt du passer p? Hva om det sitter en fyr et eller annet sted og huker av p et skjema og ser til at alt gr etter planen, en plan han har lagt opp lenge fr du ble fdt? Hva om han allerede har bestemt at det skal skje en ulykke med et av dine barn i morgen? Hva om du trkker uvitende rett inn i planen hans ved g p stranda? 

Angsten er en utrolig kjip fyr. Han vet hvilke knapper han skal trykke p, han ser potensielle problemer i alt som skal skje, og i tillegg prver han gi meg skyldflelse for prve  leve et helt vanlig liv. Hadde han ikke vrt s ekstremt ptrengende hadde jeg aldri gidda snakke med ham i det hele tatt. Men han er s frekk, han gr rett inn uten banke, og ler nr jeg ber ham g. Hva gjr man med snne gjester? Jeg bestemmer meg for ignorere ham. Greit, sitt der og lir av deg en masse dritt, du. Jeg finner p noe annet. 

Jeg tar opp boka jeg har p nattbordet og leser til jeg begynner duppe av mellom annenhver setning. Det gr fortere enn normalt, fordi jeg for tiden er i gang med lese meg gjennom de gamle engelske klassikerne. Angsten sitter i hjrnet ved nattbordet og skuler p meg med furteleppe og armene i kors, mens jeg sovner midt i setningen: One observation may, I think, be fairly drawn from the whole of the story − that all Willoughby's difficulties have arisen from the first offense against virtue, in his behaviour to Eliza Williams. Zzzzzzzzz ... 

Neste morgen er sola tilbake igjen. Bde utenfor vinduet og inne i hodet mitt. Vi pakker badetyet, og btta og hven fr ogs vre med.

Nr vi frst er der, rister jeg litt p hodet over tankene som stjal svnen min. For n er jeg her. N har jeg kontroll. Jeg har festa vesten til Lillebror skikkelig. Jeg har blikket p Storebror som svmmer, med en liten pause av og til for se om Lillebror, som vasser rundt innerst p stranda med hv, har ftt noe nytt i btta si. Jeg er her. Jeg passer p. Akkurat n har jeg kontroll. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#angst #psykiskhelse #kontroll #psyke #sommer2018 #sommer #bading #strand #hjemmesommer #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Tilbake til vingsrommet

I dag har jeg spilt p (vrt gamle) vingslokale for frste gang p over tre r! Jeg har alltid spilt i band, selv etter at jeg fikk to barn har bandvelsen n gang i uka vrt et fast notat i kalenderen. Adundasgjengen hoppet kanskje over n velse i ny og ne hvis noen var syke, men det gikk aldri mer enn to uker mellom hver velse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA  

Helt til jeg brakk hndleddet. Hndleddet er ganske viktig nr man spiller trommer. (Ganske er en underdrivelse) S det var helt umulig og strengt ulovlig spille trommer, og hele Adundas tok en pause. Fem uker med gips, og s et par mneder med forsiktig opptrening av en flat og rar arm.

Men, da jeg var klar igjen hadde bassisten ftt senebetennelse p grunn av en baby som hadde kolikk og mtte bres omtrent 20 timer i dgnet. S enda flere mneder gikk, plutselig var det gtt et r, og plutselig var det gtt to, og n er det gtt over tre ... Vi har stadig snakka om starte opp igjen, men vi mtte jo etter hvert si fra oss vingstidene vre. Det blir som vre stttemedlem p treningssenteret, bare at i tillegg til kaste bort penger hindra vi andre band i f spille de timene vi hadde booka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Anne Mihaila og Kristin. 

Men for noen uker siden var jeg og Kristin, hun med senebetennelsen, som faktisk fortsatt henger litt i, p en liten konsert som lokale ltskrivere holdt. Kristin kjente ei av de som spilte litt, og hun spurte om vi ville bli med og jamme en dag. (Hun spurte egentlig bare Kristin, men jeg flger med p kjpet.) Og det var alts i dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var koselig se igjen vingslokalet, som var det frste lokalet jeg og Kristin spilte sammen i, for snn rundt 15 r siden. Og det var veldig gy spille litt igjen! Jeg har knapt tatt i trommestikker i denne pausen, til tross for at jeg har et trommesett her p kontoret. Rett ved siden av meg her jeg n sitter og skriver. *knips* (Med litt mangler fordi jeg ikke har satt p plass det jeg hadde med til velsen i dag.) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

N ser jeg hvor trommestikkene jeg lette etter da jeg skulle dra til lokalet tidligere i dag ligger ... Inni stortromma, faktisk. Guttene mine bruker trommesettet mer enn jeg gjr.

Anne Mihaila, hun vi spilte med, viste oss noen sanger hun hadde skrevet, som var veldig fine. Og stemmen hennes var skikkelig tff! Kristin og jeg viste frem noen av vre gamle sanger ogs, men jeg var skikkelig rusten og hadde glemt masse, og Kristin huska heller ikke alt. Men vi spilte litt og bare kosa oss, og det var jo for s vidt hele poenget. Kanskje det blir litt mer spilling fremover? 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#musikk #band #jamsession #jam #rock #adundas #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Kriterielisten som burde gitt napp

Man trenger ikke lese mer enn et par overskrifter i en tilfeldig nettavis for forst at dagens sjekkemarked er en smule brutalt. I stedet for treffes tilfeldig, bli kjent og finne ut om man har felles interesser og liker hverandre, blir man n valgt eller valgt bort basert p hvor bra man tar seg ut p et bilde.

Det er massevis av artikler om temaet. P Tinder dmmer du kun etter utseendet, Ndhjelp for den ensomme sveiperen og Morgenbladet-artikkelen Du kan ikke sutre deg til dame, som handler om at n av fire norske menn ender opp uten dame og dermed forblir barnlse. Det er iflge Sissel Gran tarzantypene som blir valgt, og hin Gunnar p Mo som sitter igjen som veggpryd. Kvinner tar mer utdannelse enn tidligere, og kravlisten til potensielle friere blir lengre. I artikkelen stilles sprsmlet; er norske kvinner blitt for kresne?

Ja, ting kan tyde p det. Dette ble nemlig et tema da jeg og en singel 33 r gammel venninne satt og drakk litt vin p et svaberg for noen dager siden. Hun passer rett inn i den typen damer Morgenbladet omtaler. Hun har hy utdannelse og har vrt p x antall Tinder-dater, forelpig uten at det har resultert i tosomhet.

Min venninne syntes at et "ser ut over landskapet og tenker over egen skjebne"-bilde passet fint. S det er det hun gjr her. 

Og jammen kom hun med en liste med krav, hun ogs. For f en date med henne m du oppfylle flgende kriterier:

* Du m ha en kroppstemperatur p omtrent 37 grader.

* Du m ha utovertiss. (Dette punktet kan revurderes om singeltilvrelsen trekker ut altfor lenge.)

* Du m huske OL p Lillehammer. (Dette punktet kan ogs justeres etter behov. For yeblikket er behovene av en slik karakter at punktet er utvidet til omfatte individer som ble unnfanget fr eller under OL p Lillehammer, eventuelt til nd OL i Nagano.)

* Du br ikke huske for mye av OL i Oslo.

Selv om jeg ikke under noen omstendighet fikk lov til utforme dette innlegget som en kontaktannonse, kan jeg informere om at min venninne er en intelligent, slank, st og passe hy dame med en humor som ved flere anledninger har ftt meg til miste pusten av latter, en uvanlig stor dose selvironi og en meget ryddig konomi. Hun er svrt bereist, har frerkort klasse B, grnne fingre og hun vil gjerne fri deg fra din barnlshet.

Jeg kan vre villig til videreformidle kontakt, dersom du ogs kommer gjennom mitt nlye, som muligens kan oppfattes som litt trangere. 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#dating #singellivet #tinder #sjekkeapp #sjekking #datinglivet (ikke en) #kontaktannonse #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Sommerparadiset rett utenfor

Den bitterste flelsen jeg hadde etter ha kommet hjem fra ferie forsvant noen timer etter at jeg skrev om den. Det er litt rart si, men det var frst etter at vi kom hjem igjen at sommerferieflelsen satte seg skikkelig. Den frste kvelden hjemme gikk vi en tur ned til stranda, og jeg badet i saltvann for frste gang i r. 

Eller, det er vel egentlig ikke s rart at ferieflelsen kommer her hjemme. Vi bor jo midt i det srlandske ferieparadiset. Og det er her jeg har de fleste av min barndoms sommerminner fra. Minner om markjordbr p str, bading fra morgen til kveld, is p Mors veranda mens vi s p btene som kjrte forbi, barftt lek p plenen og btturer hvor man sovnet til blgeskvulp og lukten av ramslk.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har ferie fra sminkepungen ogs. I alle fall i dag. 

De siste dagene har vrt s utrolig avslappende. Vi har truffet familie som er hjemme p ferie, bde fra stlandet og fra Stockholm, og jeg har spilt badminton, vannet grnnsakshagen, skravla, lest, lst kryssord, drukket kaffe, spist is, spilt ligretto med Storebror og svart p rare sprsml fra Lillebror. Og i dag lnta vi jolla til foreldrene mine og tilbrakte hele dagen p sjen. Vi fant ei lita strand, dro opp jolla og slapp guttene fri. (Med vester.) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette synet er sommer for meg ... 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og dette. To ivrige gutter som leter etter blskjell. Da de hadde fylt opp en hel btte googlet jeg blskjellvarsel, og p omrdet vrt, Arendal, stod det: "IKKE spis blskjell". Det var jo en klar beskjed, og blskjellene gikk tilbake i sjen. Ikke at noen av oss liker blskjell uansett da, s det var ingen stor sorg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sjeldent godt samarbeid i dag. Jeg hrte faktisk ingen krangling fra guttene, de storkoste seg virkelig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra den ene holmen til den andre bar det med guttene, mens Kent prvde lykken med fiskestanga og jeg l og solte meg p et lunt svaberg. Der l jeg og s p alle btene som kjrte forbi, og dro sjlufta dypt ned i lungene mens jeg hrte to av de fineste lydene jeg vet om; barnelatter og sjen som skvulper mykt oppetter svabergene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg bada ikke helt i dag, vassa bare veldig langt ut. Hadde det ikke blst s mye hadde jeg bada, garantert! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillebror hadde med seg en bt som hittil har levd hele sitt liv i badekaret vrt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stor dag for badekarbten. 

Da vi voksne syntes det var p tide bevege p oss igjen kjrte vi til Kilsund og kjpte is, og stakk innom ei brygge og hadde en hyggelig prat med en av sommergjestene p veien hjem. Dagen bd ogs p solbrenthet, litt mye vind og ei flis i Storebrors t, men snt tler vi p en nydelig srlandssommerdag. Vi er heldige som bor her! 

- Renate - 

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#paradis #sommer #ferie #sommerferie #bt #jolle #sj #blskjell #barn #bade #hjemmeferie #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required

Etter den ste kle ...

... kommer den sure svie. Nei, surt er det ikke, forresten. Mer ... bitterstt. Snn er det alltid komme hjem fra tur. Jeg elsker reise, og har sjeldent lyst til at en tur skal ta slutt. Men samtidig er det veldig godt komme hjem, f pakket ut og begynt p all klesvasken som har hopet seg opp i koffertene.

Akkurat de to tingene er det eneste fornuftige jeg har tenkt gjre i dag; pakke ut og vaske klr. Vi stupte i seng rett over halv to i natt, etter en lang kjretur hjem fra Gardermoen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillebror tok en liten pause. Dyffryn Gardens i Wales. 

De siste dagene av turen koste vi oss i Wales. Vi hadde to hele dager der, og brukte den frste p utforske sentrum i Cardiff.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De hadde Disneystore der! Litt shopping, bde der og p Legostore, og p Fat Face, og Waterstones ...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi bar en del tunge poser da vi ankom Cardiff Castle. Plenen tyder p at de ikke har hatt s mye regn i Wales heller de siste ukene.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der hadde de ogs en kjempestilig borg, med vollgrav og det hele. Vi hadde en rolig dag, som vi avsluttet med legobygging, svmming og middag p hotellet.

Den andre dagen hadde jeg lagt opp en skikkelig kompakt roadtrip, pakket med severdigheter, og avsluttet med afternoon tea p et flott, gammelt hotell. Det var planen, alts. Og tre av fem stopp gikk helt etter planen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjrte frst til Dyffryn Gardens, hvor vi lekte i en lekepark lagd av tmmerstokker og vandret rundt i en fantastisk flott, gigantisk hage utenfor et stort herskapshus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Herskapshuset i Dyffryn Gardens. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En bitteliten del av hagen, Dyffryn Gardens. 

Neste stopp var Llantwit Major Beach, som ble dagens favoritt for meg. Klippene, rullesteinene, strukturen p fjellet vi stod p, havet − det var helt fantastisk vakkert der. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Llantwit Major Beach, et fantastisk sted jeg gjerne reiser tilbake til. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Llantwit Major Beach. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Byggeklossmnster. 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Mellom alle disse stedene kjrte vi p smveier. Noen ganger bredere enn p bildet, noen ganger mye smalere, og veldig ofte med trr hengende over veien. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nashpoint lighthouse. Det var ogs en fin plass, men vi hadde egentlig tenkt oss en tur inn dit. Da vi kom fant vi ut at fyrtrnet var pent kun i helgene, s vi mtte nye oss med ta en titt utenfra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Deretter dro vi videre til Ogmore Castle, som er ruiner av et slott som ble bygd p 1100-tallet. Her var det ingen organisering av noe, man bare pnet porten selv og gikk inn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Bro" av stein over elven ved Ogmore Castle. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P et av bildene fra inni slottet fikk jeg med et rart lilla lys ... 

Siste post p programmet var som sagt afternoon tea p et spesielt hotell. Jeg fant det i en guide over de beste stedene ha afternoon tea i Wales, og hadde planlagt ringe og booke nr vi kom til Ogmore Castle, snn at jeg kunne vite nr vi rakk komme dit. Det var en tabbe. Sorry, we're full today, var svaret.

Jeg var en smule besatt av f spise afternoon tea n gang til p turen, s jeg googlet og fant flere steder som hadde afternoon tea i Cardiff. S vi satte bilen ved hotellet og begynte g mot den frste restauranten p lista mi. Det viste seg snart vre en umulig oppgave. Caffe Concerto, som jeg skrev om i det frste innlegget fra London, er tydeligvis et unntak nr det gjelder muligheten til spasere rett inn fra gata og bestille afternoon tea. Man booker afternoon tea. P minst 24-timers varsel.

So the cakes can be freshly baked, forklarte damen og s p meg som om jeg hadde sttt ved gaten p en flyplass og spurt om det tilfeldigvis var noen ledige plasser p dette flyet.

Vi endte opp med spise vanlig middag p et sted som het Kitchen & Brewery, og det var helt greit. Jeg trstet meg selv med spise en enorm og ekstremt st dessert som heter Eton mess.

Eton mess. Skjea er en spiseskje, ikke en teskje ... 

Men joda, det er godt komme hjem ogs. I kveld skal vi spise vr frste egenlagde middag p lenge, og det er egentlig helt greit. Restaurant er stas, men det blir ikke like stas nr man gjr det hver dag, to ganger om dagen. Mandag kveld hang faktisk Lillebror over bordet p hotellrestauranten og utbrt med sin mest sjarmerende sutrestemme: Jeg hhrker ikke dessert!

Ja, det kan faktisk bli for mye av det gode. N gleder jeg meg til skikkelig late dager hjemme! :) 

- Renate -

 

Vil du flge bloggen min p Facebook? Klikk her :)  

#wales #dyffryngardens #llantwitmajorbeach #llantwit #nashpointlighthouse #nashpoint #lighthouse #ogmorecastle #ogmore #cardiff #cardiffcastle #reise #england #reismedbarn #sommerferie #sommer  #afternoontea  #muligensirrelevant #nettavisen #side2 #blogg 

Vil du ha epost om nye blogginnlegg?

* indicates required
$(document).ready( function() { console.log('doc ready'); $('img').css('height', 'auto'); });