Vegg til vegg-teppe, Anna? Virkelig?

17.09.2017 - 08:10 12 kommentarer

Anna Rasmussen pusser opp, og bloggverdenen fråtser i agnene hun legger ut. Jeg har klart å stå i mot en stund, men nå må jeg bare stille det åpenbare spørsmålet:

Vegg til vegg-teppe, med tre barn i huset? 

Jeg vokste opp på 80-tallet, og da var vegg til vegg-teppe skikkelig hot. Vi var en stor ungeflokk, og av og til sølte vi selvfølgelig litt melk eller mat. Vi glemte nok også noen ganger å ta av oss skoene fordi vi bare skulle inn og hente noe. Og jeg vet at hunden vår ved et par anledninger hadde diaré. For en sjau det må ha vært! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Meg (til høyre) og to av mine søstre på vegg til vegg-teppet vi vokste opp på. 

I første omgang ble flekken skrubbet så godt det gikk an, men av og til måtte tepperenseren i hus. Det var en stor koloss av en maskin. Alle møblene ble flyttet over i et annet rom, og gulvteppet var vått og luktet rart i flere dager etterpå. Hjemme hos oss hadde vi et ganske flatt teppe med begrensede muligheter til å gjemme seg bort, men hos familier som hadde valgt en mer langragget variant forekom det funn av levende markfamilier nedi teppehårene. 

Selv om jeg ikke er enig i hennes valg av gulvdekke, kan man beundre Annas skamløshet. Jeg ville personlig funnet det veldig vanskelig å se folk i øynene etter et sånt blogginnlegg. Spesielt når jeg skulle hente barna mine i barnehagen og på SFO, vel vitende om at de ansatte kanskje hadde sett meg ligge der på alle fire ... og legge vegg til vegg-teppe ... når alle vet at astma- og allergiforbundet anbefaler parkett. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#oppussing #veggtilveggteppe #annarasmussen #muligensirrelevant #nettavisen 

Er du en taper hvis du dør?

13.09.2017 - 18:42 3 kommentarer

I går døde tidligere bodybuilder Marthe Sundby. Jeg visste ikke hvem denne damen var før jeg la merke til noe hun sa i et intervju med VG i august. Hun hadde leverkreft, visste at døden var nært forestående, og hadde et siste ønske:

Å avvikle uttrykket «tape kampen mot kreften».

Ja! tenkte jeg da jeg leste det. Og ikke bare kreft. Det er helt unødvendig å si at noen taper kampen mot sykdom i det hele tatt. For dem som ikke har mistet noen nære høres det kanskje ut som flisespikkeri, og det finnes selvsagt verre ting å ta tak i her i verden. Men jeg forstår godt at det er en ekstra belastning for de nærmeste om den avdøde blir omtalt som en som har tapt, spesielt når det er en kjent person og media skriver om det i lang tid etterpå. 

Å tape handler om å ikke være god nok. Det handler om å ikke ha gjort nok, å ikke være flink nok, og å ikke ha prøvd hardt nok. Det handler om nederlag.

I dag døde også Per Fugelli, en mann jeg har stor respekt for. Han har brukt de siste månedene sine godt − til å formidle sine kloke ord til alle som tok seg tid til å lese eller høre på. Ingen kan si at han går ut av livet som en som har tapt. 

Den kjente psykiateren Ingvard Wilhelmsen skrev i en artikkel på nhi.no:

«Har du lest overskrifter om personer som har kjempet mot kreften og vunnet? Når jeg ser slike saker, leser jeg alltid hvilken type kreft de har hatt. Noen typer kreft er lette å kjempe mot. Overskriften burde heller vært: "Hadde flaks med type kreft og fikk god behandling". Vi får ikke kontroll på døden.»

Det blir jo det samme − man omtaler dem som har overlevd sykdommen som tøffinger som tok fighten og klarte det − og da kan det lett leses mellom linjene at de som døde ikke var like tøffe, eller like flinke til å kjempe mot sykdom. Jeg har i alle fall én gang skrevet noe sånt selv, det er fort gjort hvis man ikke har et bevisst forhold til det. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen har flaks, andre har uflaks.  

Hvis han fortsatt var her ville lillebroren min, Adrian, fylt 20 år i dag. Han døde av hjernehinnebetennelse da han var 2 1/2 år gammel. Men jeg har aldri tenkt på det som at han tapte en kamp mot hjernehinnebetennelsen. Hvis det var en kamp, stod den i så fall mellom bakteriene i kroppen hans og medisinene legene gav. Hvis det var en kamp, var den fiksa på forhånd. Det var selvfølgelig ingenting Adrian kunne gjort for å påvirke utfallet. 

Hvem som overlever alvorlig sykdom, og hvem som dør, handler først og fremst om flaks og uflaks.  

Jeg lover herved å aldri mer skrive i en artikkel at noen har tapt eller vunnet kampen mot sykdommen. For det er ikke en konkurranse − det er kron eller mynt.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i kron eller mynt er det ingen som har noen garanti. Ikke en gang fetter Anton. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#helse #kreft #sykdom #flaks #uflaks #muligensirrelevant #nettavisen 

Bedreviteren du ikke liker kommer til å stemme på partiet du hater

10.09.2017 - 09:08 Én kommentar

I dag vil jeg bare komme med en vennlig påminnelse før valget. Jeg er drittlei hele valgkampen og orker nesten ikke å skrive dette, men da gir jeg i alle fall mitt lille bidrag:

Husk å stemme i morgen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uansett hvordan valget går, vil vi nok komme bedre ut av det enn våre venner over dammen.

Ved forrige stortingsvalg stemte 78,2% av de omtrent 3 600 000 som hadde stemmerett. Det vil si at rundt 785.000 mennesker valgte bort muligheten til å påvirke hvordan landet de bor i skal styres.

Det er mange.

Jeg har vanskelig for å tro at over 20% av Norges voksne befolkning ikke har meninger om politikk. Så hvorfor stemmer de ikke?

(Her er mitt eneste innlegg i valgdebatten

Nå kunne jeg kommet med en lang tale om hvor heldige vi er som har demokrati og alt det der. Og selv om det er sant, så har du hørt det så mange ganger før at det preller av som vann på en oter. Men jeg skal gi deg en annen god grunn.  

Det finnes noen mennesker du misliker sterkt, ikke sant? Noen du er så grunnleggende uenig med i alt som betyr noe at du blir irritert bare du tenker på vedkommende? Noen du stadig kommer opp i heftige diskusjoner med, eller unngår å snakke med fordi du ikke liker å diskutere?

Ser du for deg noen ansikter nå?

Da må du huske på en ting: Disse menneskene har også stemmerett.

Den irriterende, påståelige typen du tenker på nå kommer selvfølgelig til å gå til valgurnen i morgen og stemme på det partiet du absolutt ikke vil se i regjering.

Hva kan du gjøre med det?

Bruke stemmeretten din. ;)

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#stortingsvalg2017 #stortingsvalg #valg #stemmerett #politikk #muligensirrelevant #nettavisen 

(Kilde: ssb.no) 

Slik blir du et nett-troll: 10 enkle trinn

06.09.2017 - 16:22 29 kommentarer

Du har kanskje, som meg, latt deg fascinere av enkelte menneskers evne til å dra enhver diskusjon av sporet, langt ut på viddene og inn i den mørke skogen der trollene bor. Nett-trollene. (Ja, det er lov å skrive nett-troll med bindestrek.) Jeg har med nysgjerrighet og et passelig åpent sinn studert dem over tid, og har utviklet denne guiden, til deg som ønsker å forsøke deg som nett-troll: 

1. Vær uenig i alt

Dette er nett-trollenes første bud, og et selvsagt utgangspunkt om du vil være med på leken. Uansett hva du leser − en kronikk, en artikkel, et blogginnlegg − du kan garantert finne et eller annet du er uenig i. Det trenger ikke være et av hovedpoengene i stykket du leste, det kan like gjerne være noe som er sagt i en bisetning. Din jobb er å finne den ene lille detaljen du er uenig i, ta godt tak i den, vri gjerne litt på den, og bruk den for alt den er verdt.

2. Bruk caps lock

SI DET MED STORE BOKSTAVER!!! SETT PÅ CAPS LOCK OG HAMRE LØS PÅ TASTATURET. KRAFTEN I ORDENE DINE KOMMER GJENNOM TIL LESEREN PÅ EN HELT SPESIELL MÅTE NÅR DU SKRIVER UTELUKKENDE I BLOKKBOKSTAVER. MANGE UTROPSTEGN ER PRIKKEN OVER I'EN!!!

3. Grip alle muligheter

Med litt kreativitet kan de fleste artikler eller innlegg du leser brukes som en plattform for å få formidlet dine meninger. Handler artikkelen for eksempel om båtflyktningenes lidelser, kan det være en fin mulighet for å skrive litt om hvilken formidabel innsats du synes Hitler gjorde under andre verdenskrig.

4. Alle kan settes i bås

Det er viktig å skjære alle over en kam. Mennesker kan alltid grupperes, og du vet så klart hva som kjennetegner hver gruppe. Uføretrygdede er sånn, flyktninger er slik, idrettsfolk er sånn, politikere er slik, menn er sånn og kvinner er slik. Du tror ikke, du VET.  

 

Skjermdump: Nettavisen 

(Les også: 10 tips til å fremstå (passelig) vellykket på Facebook

5. Skriftspråket skjemmer ingen

Rettskrivning er ikke det som vektlegges mest på Livets harde skole. Men at du ikke kan stave ordet inkompetent skal da ikke hindre deg i å kalle andre det!

6. Følelser teller ikke på nett

Når du kommenterer på nett slipper du å se personen du trakasserer i øynene. Det gir uante muligheter til utvidet bruk av ytringsfriheten. Under en artikkel om en familie som har et kronisk sykt barn kan du for eksempel benytte sjansen til å fortelle at du synes alle syke barn burde bli abortert bort, så slipper de å bli født, og da slipper foreldrene å sutre om det i avisa, i tillegg til at samfunnet slipper den ekstra utgiften. Kan godt hende noen blir lei seg, men det trenger ikke du å tenke på, der du hopper videre til neste kommentarfelt.

7. Vær fargeblind

Når du skal diskutere noe, er det viktig å se alt i enten svart eller hvitt. Det finnes kun to sider av en sak, og du velger alltid den mest kontroversielle. Henvis gjerne til svært tvilsomme kilder med en viden kjent, like tvilsom agenda. Pol mot pol, det er målet ditt. 

8. Vær personlig

Uansett hva du diskuterer kan det lett og elegant gjøres til et personangrep. Her handler det om å konsekvent la være å skille sak og person. Mener han noe du synes er idiotisk, så er han helt klart en idiot, ikke sant? Og det er din jobb å fortelle ham dette. I det hele tatt, dersom en person er uenig med deg, enten det handler om politikk eller hvem som er den beste keeperen på Gutter 7-laget, så er vedkommende et inkompetent, stinkende rasshøl. Det er da ingen grunn til å holde sånne tanker for seg selv. Slipp ukvemsordene løs!  

9. Provoser selv om du nesten ikke gidder 

Hvis du leser et blogginnlegg som egentlig ikke vekker så sterke følelser, ikke la det hindre deg i trollingen. Du kan sikkert klare å finne på noe − noen ganger må man bare få jobben gjort, selv om det kanskje blir litt halvhjerta. Til og med kakeoppskrifter kan provosere et ekte nett-troll. Du kan for eksempel antyde (i klartekst) at om bakebloggeren hadde tatt seg like god tid til å pynte på det stygge trynet sitt som på den kaka, så hadde du sluppet å bli så kvalm av å se på henne.

10. Gi deg mens leken er god

Begynner det en av de andre debattantene sier å virke fornuftig? Da er du på tynn is, og må så raskt som mulig bevege deg bort fra det aktuelle kommentarfeltet. Et ekte nett-troll lar seg nemlig aldri rokke. Å la seg overbevise av fornuftige innlegg som henviser til troverdige kilder er for rektumtryner, mongo hønsehuer og evneveike amøber. Hold deg for god til slikt! 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#nettroll #nett-troll #trolling #kommentarfelt #nettkrigerne #kommentator #toppkommentator #ytringsfrihet #muligensirrelevant #nettavisen 

Samme gjengen - 30 år senere

03.09.2017 - 11:05 6 kommentarer

Jeg og søsknene mine har et lite bildeprosjekt på gang, som dere skal få se resultatet av om noen måneder. Inspirert av dette fikk jeg lyst til å ta et nytt bilde av gjengen med søskenbarn på min mors side, sånn omtrent 30 år etter at dette første bildet ble tatt.

Fra venstre: Tommy, Maria, Lene, Morten, en dukke, Linda, Øyvind, Stian, Natalie, Kai og Renate (meg). 

Det går mange år mellom hver gang alle sammen treffes, men i går feiret vi Mors 90-årsdag, så da hadde vi en perfekt anledning. Jeg hadde forberedt meg på å måtte overtale og lirke litt, men det trengtes ikke med denna gjengen! De innrettet seg til og med etter instruksjoner om ansiktsuttrykk og sittestilling.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foto: Benjamin Antoni Andersen. Kinn har krympa, kropper har vokst, hår har skifta farge - men ellers er vi ganske like? 

Maria ville helst slippe å ha skjørtet så langt opp som på det første bildet, og hun fikk innvilget dette ønsket. Det ble også gjort en lett justering av plasseringen av Mortens venstre hånd. Å starte kvelden med å sitte på fanget var forøvrig en effektiv icebreaker.

Dette var veldig gøy − og nå har vi kjempefin julegave til Knutsenslektas høvdinne − vår kjære, spreke 90-åring ♥ 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#familie #reunion #foto #familiebilde #muligensirrelevant #nettavisen 

Snart høst! 10 ting å glede seg til ...

30.08.2017 - 19:25 Ingen kommentarer

September er rett rundt hjørnet. Snart skifter bladene på trærne farge, det blir kaldere, mørkere og det regner enda mer enn det gjør om sommeren. Men trenger man å bli så trist og lei for det, da? Jeg synes ikke det. 

10 ting jeg liker med høsten: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er bildet jeg kjøpte i sommer, Terry Redlins "Autumn Evening". 

Det er sosialt akseptert å tilbringe mesteparten av tiden sin innendørs. Stabil temperatur, ingen nedbør og ingen plagsom vind som blåser bort ting man skal bruke, eller blåser ting man ikke har bruk for oppi ting man skal bruke.

Man kan begynne å telle ned til jul. Jeg teller ikke ned til julaften, jeg teller ned til 1. desember, for førjulstiden er egentlig like fin som selve julaften.

Det går an å få det kjølig på soverommet. Man slipper å snu dyna 20 ganger hver natt for å oppleve noen litt kjøligere sekunder. Luften som kommer inn når man åpner vinduet om høsten er kald, frisk og god, og enda bedre − helt myggfri.

Lese under pledd. Jeg er mest lykkelig når jeg har en stabel med uleste bøker på kontoret mitt − så jeg kan gå og ta en ny så fort jeg er ferdig med den forrige. Jeg leser jo hele året, men det er ekstra koselig å sitte under et pledd i sofakroken med en bok mens høstværet raser utenfor vinduet.

Tid for å høste grønnsaker. I vårt tilfelle er det kun tomater igjen, ettersom vi tok opp potetene for noen uker siden da tålmodigheten plutselig tok slutt. Forsøkene på mais og agurk var like lite fruktbare i år som i fjor, og de små, lysebrune sukkerertene fristet ikke så veldig. Men, fokus på det positive − vi gleder oss til tomatene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Provisorisk drivhus i tredjeetasje, hvor vinduene går helt ned til gulvet.    

Fyre i vedovnen. Det er noe av det koseligste jeg kan tenke meg. Varmen, knitringen, lukten, å se på flammene gjennom glasset i ovnen − vedfyring stimulerer nesten alle sansene. Men noe for smakssansen kan også lett fikses, det er nemlig ...

Kakaosesong. Man kan drikke kakao om sommeren også, men stemningen blir ikke den samme. Kakao er aller best når det er skikkelig uvær ute, og vedovnen lyser opp stua inne. Og ikke glem å ta fløte på. Nam.

Planlegge høsttur. Jeg er i London en helg i slutten av november hvert år, og en sånn tradisjon kan anbefales. Turen kan like gjerne gå til Bergen, Stockholm, eller til hytta, men en liten helgetur med venninner, kjæreste eller familien − det er skikkelig fint å se frem til gjennom hele høsten.

Insektene forsvinner. Jeg vet ikke hvor de forsvinner, men jeg ser dem ikke mer, og er fornøyd med det. Det er utrolig deilig å gå tur i skogen uten å inhalere knott! 

Vi får noen måneder fri fra det vanvittige gnålet om sommerkroppen. Punktum.  

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#høst #september #høstkos #innevær #familie #hverdag #muligensirrelevant #nettavisen 

Reiseforsikringen dekket mindre enn 10% av utgiftene

27.08.2017 - 09:06 8 kommentarer

Mens vi var på ferie i USA i sommer fikk jeg tannverk. Det var tre uker igjen av turen, så etter et par dager, og innkjøp av 90 ibux og en bedøvelseskrem på Walmart, kontaktet jeg Gjensidige, hvor jeg har reiseforsikringen min. De satte meg over til samarbeidspartneren SOS International, som igjen skaffet meg adresser til tre forskjellige legevakter i byen vi var i.  Jeg fikk beskjed om å først gå til en vanlig lege, og bli henvist til en tannlege. Besøket hos legen ville forsikringsselskapet betale for, mens tannlegebesøket skulle jeg selv legge ut for, og bli refundert senere.

Morgenen etter gjorde jeg som jeg ble bedt om, selv om verken jeg eller de ansatte på Urgent Care klinikken i Rapid City forsto poenget med at jeg skulle innom dem. De fortalte meg at det ikke var nødvendig med henvisning fra lege for å gå til tannlege, så uten å ha registrert meg som pasient dro jeg derfra med en post-it med navnet på et tannlegekontor − noe som sannsynligvis sparte Gjensidige for noen tusenlapper.

Jeg var heldig og fikk tannlegetime hos Aspen Dental litt senere på formiddagen − og ettersom skjemaene man må fylle ut for å besøke helsetjenester i USA er omtrent like omfattende som en søknad om svangerskapspermisjon her hjemme, fløy ventetiden forbi mens blekket sprutet.

Hos den vanlige tannlegen så jeg på tv mens jeg satt i tannlegestolen. De viste et program som het "Killer kids", som var såpass ubehagelig å se på at det tok tankene bort fra det faktum at man satt i en tannlegestol. Jeg antar at det må ha vært hensikten. 

For å gjøre en lang dag til en litt kortere historie − jeg fikk beskjed om at nerven i tannen min var i ferd med å omkomme, livet sto dessverre ikke til å redde, og rotfylling var eneste løsning. Tannlegen henviste til en spesialist, og da jeg ba ham sjekke hva behandlingen kom til å koste startet han setningen med «I'm really sorry», før han leverte det nedslående budskapet. Han syntes faktisk så synd på meg at han ba sekretæren om å slette røntgenbildene fra regningen, så jeg betalte bare $79 for hele tannlegebesøket, omtrent 670 kroner.

Her er jeg hos den andre tannlegespesialisten, klar for 90 minutter i stolen. 

Spesialisten var en tørrvittig type, og selv om han serverte meg vitser som det var åpenbart at han hadde lirt av seg tusen ganger før, så lo jeg litt siden det var første gangen jeg hørte amerikanske tannlegevitser. Som da han etter å ha stappet munnen min full av bomull, metall og plastikk sa: «Yeah, I know it's a mouthful». Eller da jeg sa at jeg var utslitt etter halvannen anspent time i stolen og han svarte: «I'm a little tired myself».

Før jeg forlot åstedet dro jeg mastercardet på $1451. Eller 12380 kroner, om du vil. Ja, du leste riktig. Tolv tusen, tre hundre og åtti kroner.

Neimen se det, det ble ikke så kort likevel. Men nå skal jeg komme til poenget.

Jeg kom hjem, sendte inn kvitteringer og uttalelser fra begge tannlegene, og etter noen uker fikk jeg et brev fra Gjensidige hvor det sto at jeg hadde fått utbetalt 1000 kroner. En tusenlapp. Det var deres standardsum for tannbehandling på reiseforsikring − ferdig snakka. Det er ... la meg finne frem kalkulatoren ... 7,66 % av mine utgifter. Takk, liksom.

Vi er ikke ferdig snakka, nei! tenkte jeg. Men det var vi, gitt. Før helgen fikk jeg et brev med svar på den siste av mine to klager. (Utrolig rask saksbehandling, så mye gir jeg dem.)

Brevet kort oppsummert: De forsto at det var kjipt å bruke over 13000,- av feriebudsjettet på en tann, de hadde ingen andre forslag til hva jeg skulle gjort, men de utviste ikke skjønn i slike saker. De forklarte meg at reiseforsikringen var bygget opp slik at den dekker de hendelser som er nevnt i forsikringen, og dersom en hendelse ikke er nevnt, dekkes den ikke.

Min feil, jeg har ikke finlest alle sidene i reiseforsikringen min. Som man jo pleier å gjøre ...  

Jeg er skuffa, altså, jeg innrømmer det. Vi har hatt reiseforsikring i Gjensidige i mange år, og jeg har aldri mista bagasje eller noen ting, og har holdt meg unna trøbbel. Det eneste vi har plaget dem med er en liten sykdomsepisode med en treåring i London for noen år siden, og da var de veldig snille. Men, jeg forstår at vi ikke bor i Kardemomme by, og man opptjener tydeligvis ikke goodwill hos forsikringsselskapet selv om man er en ansvarlig og lite plagsom kunde.

Gjensidige opplyste forresten også om at dersom jeg hadde vært i en ulykke og hadde slått ut tennene, da ville de dekket utgiftene mine. Hvis tannlegen hadde vært litt uheldig og gitt meg en overdose bedøvelse som sendte meg rett i koma med påfølgende sykehusopphold, hadde de også tatt regningen. (Det sto ikke i brevet.) Og jeg vet jo at hvis jeg hadde fått en akutt blindtarmsbetennelse eller et hjerteinfarkt og måtte ha en operasjon til flere hundre tusen, hadde Gjensidige betalt det uten å blunke.   

Så hva er moralen her? Det må bli: Hvis du skal benytte deg av helsehjelp i utlandet, så gjør det skikkelig

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#reiseforsikring #reise #forsikring #ferie #gjensidige #tannlege #usa #dettabledyrt #muligensirrelevant #nettavisen 

Alt du trenger å vite om Johaug-saken

25.08.2017 - 15:35 4 kommentarer

Foto: Nettavisen

Jeg er mektig imponert over hvor mange avismeter pressen har klart å presse ut av denne saken. De har virkelig gjort seg fortjent til å kalles presse. Personlig begynner jeg å bli litt lei, og tenkte å spare deg også for litt tid. Her får du hele saken kort oppsummert: 

♦ I september 2016 brukte Therese Johaug en leppekrem hun fikk av legen sin, og kremen inneholdt et stoff som står på dopinglisten. Samme måned ble hun tatt for doping i en rutinekontroll. Norge var i sjokk, og Therese var veldig lei seg. 

♦ Tirsdag kom den endelige dommen i saken, som sier at Therese er utestengt i 18 måneder. Hun får ikke delta i neste OL. 

♦ Therese er en pen, tøff og sjarmerende dame, og vi liker at hun vinner masse gull for Norge. Derfor vil vi helst ikke at reglene skal gjelde for henne, spesielt siden det var legen som kjøpte kremen til henne. Slem lege. 

♦ Therese er fortsatt veldig lei seg. Norge er lei seg med henne, men også litt lei av saken. 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#johaug #johaugsaken #doping #langrenn #nokernok #givemeabreak #muligensirrelevant #nettavisen 

Kjære politiker - ikke vær en dorull - vær heller en tannkrem

23.08.2017 - 17:00 8 kommentarer

Jeg har lite peiling på politikk. Men jeg har forstått at det er om å gjøre å love mest mulig, og at deretter gjelder en slags vri av ordtaket "det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette er en litt rar metafor, som jeg har laget helt selv: Innpakningen er fin og flott, ikke sant? Akkurat som et partiprogram. Men noen ganger kommer valgdagen, man pakker opp, og oppdager at man har fått en dorull. For en skuffelse! Mesteparten går i dass, og det man sitter igjen med kan ikke brukes til annet enn å lage en stygg nisse som ingen vil ha. 

Kjære politiker − ikke vær en dorull. Hold det du lover, så vi får det vi stemmer på. 

Hver gang Aftenposten kommer med sin «Valgtest for dummies», (muligens ikke det korrekte navnet) puster jeg lettet ut, og lar meg guide gjennom hvilke saker de forskjellige partiene ønsker å jobbe for.

I år har jeg tenkt å stemme på de som vil jobbe for at alle barn får en god barndom. Jeg mener at det er det viktigste man gjør i samfunnet. Ikke det eneste som er viktig, men det viktigste. Og selv om jeg ikke har peiling på politikk, så har jeg litt peiling på barn, siden jeg har jobbet med barn og ungdom i 12 år, og har to barn selv. 

Så min stemme går til de som vil gi alle institusjoner som jobber med barn mer penger og bedre kompetanse, og sørge for at «tidlig innsats» ikke bare blir fine ord. De som vil sørge for at barn som trenger ekstra hjelp faktisk får det, uavhengig av hvor ressurssterke foreldre de har, eller hvilken kommune de bor i. De som vil gi barnevernet flere flinke ansatte, så de har tid til å følge opp alle saker til de er sikre på at barnet har det trygt og godt. De som vil gi politiet nok ressurser til å undersøke hver eneste millimeter av hver eneste avkrok i barnepornonettverk, med mikroskop.  

Jeg vil stemme på det partiet som vil jobbe for å integrere innvandrerbarn på en god måte, og sørge for at skoler og barnehager har råd til å ha nok personale til at alle barn føler seg sett og ivaretatt. De som vil gi hver enkelt av oss som jobber i skolen bedre kompetanse på hva som er effektive tiltak mot mobbing. De som tør å satse på å forebygge fremfor å reparere.

Finnes det partiet? Jeg vet ikke. Men det burde finnes.

Det er nok av undersøkelser og eksempler som viser at mennesker som har hatt det vondt i barndommen, sliter senere i livet. De står oftere utenfor arbeidslivet, og noen helt utenfor samfunnet på grunn av alvorlige psykiske problemer, rus eller kriminalitet.

Det er trist. Og det er vanskelig å forstå at vi vet dette, og gjør lite med det. Det handler vel mest om penger, men er ikke det også litt rart? For en satsing på barna må jo være gode nyheter for den nasjonale lommeboken, hvis man tenker langsiktig. Handler det om at man blir en upopulær politiker når man ikke kan vise til øyeblikkelige resultater? Jeg lover i alle fall, at hvis et parti stepper opp og bruker penger på barna nå, så skal jeg huske det, også om 15 år. Det er en kjent sak at jo tidligere et barn får hjelp, jo bedre går det med barnet.

Derfor bør det være penger nok til at barn som blir utsatt for vold og overgrep møter mennesker som har tid og kompetanse til å se tegnene, og vite hva de skal gjøre for å hjelpe. Hvis et barn har fysisk sykdom som gjør skolehverdagen vanskelig så skal ikke penger hindre dette barnet i å få delta i så stor grad som mulig.

Hvis et barn har psykiske problemer må det være penger nok til at barnet får hjelp med en gang problemet oppdages, og at hjelpen varer så lenge det er nødvendig. Og hvis et barn ikke passer inn i en spesifikk diagnose, men likevel trenger hjelp, skal det ikke tillates å konkludere med at barnet «faller mellom to stoler», og at ingen har ansvar. Det skal være penger nok til at alle barn som trenger det skal få hjelp, uansett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vær heller en tannkrem. Tannkremen setter inn tiltakene før det går galt. Men tannkremen klarer det ikke alene, den må samarbeide med andre, som tannbørsten, tanntråden, fluortablettene og tannlegen. De er helt forskjellige, men jobber mot samme mål. 

Dersom noen tør å bevilge ekstra penger til en liten overflod av mennesker som vil jobbe med kjærlighet og omsorg for barns beste nå − så tror jeg at vi etter hvert vil se en drastisk nedgang i antallet mennesker som trenger at staten betaler kost og losji. Og en økning i mennesker som bidrar positivt i samfunnet, fordi de i barndommen har hatt tryggheten de trenger for å lære og utvikle seg til å nå sitt fulle potensiale.

Så kjære politikere − bruk pengene på barna! (Og ikke vær en dorull.) 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#politikk #barn #familie #skole #mammablogg #mamma #barnehage #valg #stortingsvalg #valg2017 #modigerdensomser #duserdetikkeførdutrordet #muligensirrelevant #nettavisen 

Sofa laget av en halv veteranbil

20.08.2017 - 10:35 4 kommentarer

I dag fyller min samboer 30 år, og i går feiret han bursdagen her hjemme. Han har lenge hatt en halv Dogde Dart stående i garasjen, og en plan om å lage en sofa av den. Vi trengte litt flere sitteplasser til festen, så da ble plutselig sofaen ferdig. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stilig? Bilen er en 66-modell Dodge Dart, med baklykter fra en 65-modell, har jeg blitt forklart. Sideplatene og platen under puta i sofaen er laget av finérplatene vi måtte kjøpe på Lowe's i USA i sommer for å gi bildet jeg kjøpte litt ekstra beskyttelse. Amerikanske plater, altså. Det er nok ikke mange som går så drastisk til verks for å gjøre byggverket gjennomført amerikansk. 

Fra før hadde vi to slike stoler, også hjemmelagede av min samboer: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Putetrekkene har min lillesøster laget, for samboeren min er ikke så glad i å sy. Ikke jeg heller. Vi pleier å ha tønnestolene i garasjen, men for anledningen kom de opp i stua. Ganske fin? Den er sånn passe god å sitte i. Bilsofaen er litt bedre. 

Det var alt for i dag! Nå må jeg bake kake.  

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#diy #sofa #bilsofa #dodge #dart #prosjekt #veteranbil #amcar #gjørdet selv #tønnestol #muligensirrelevant #nettavisen 

Hvor mye deler du om barna dine?

17.08.2017 - 14:46 4 kommentarer

Jeg hadde et ganske avslappet forhold til dette spørsmålet, til jeg våknet en morgen og oppdaget at nesten 40.000 mennesker hadde vært innom bloggen min dagen før. Det ble en sånn oisann-opplevelse, som fikk meg til å innse at det jeg legger ut her, det er ikke bare mitt lenger. Samme dag gikk jeg gjennom bloggen min og slettet noen bilder og et par innlegg.

Nå skiller jeg klart mellom hva jeg deler på min private Facebookprofil og hva jeg deler på bloggen. Selv om jeg ikke kjenner alle Facebookvennene mine like godt, føler jeg at det er stor forskjell på å dele til 300 mennesker jeg vet hvem er, enn å dele til flere tusen jeg ikke kjenner. Og da tenker jeg ikke bare på bilder, men også på hvordan jeg omtaler barna mine. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse guttene er grunnlaget mitt for å kunne mammablogge litt innimellom. Men hvor mye skal jeg dele?

 

Når det gjelder bilder er nok folk flest blitt flinkere til å tenke seg om, og det er lett å finne ekspertråd som alle er ganske enige om:

Ikke nakenbilder. Barn skal få lov å gå nakne, men det er ikke nødvendig å dokumentere det i sosiale medier. Bildene kan misbrukes av pedofile, og barnet kan bli mobbet for bildene når de blir eldre.

Ikke bilder av barna når de er syke eller i en sårbar situasjon. Vi ville nok ikke delt bilder av oss selv med ellevetall under nesa eller liggende med putesveis i en seng på sykehuset? Heller ikke latt oss avbilde med hovne gråteøyne eller mens vi var rasende? Eller sittende på do, eller mens vi sov, gjerne siklende med åpen munn? Ingen grunn til å tro at barna våre vil se annerledes på saken.  

Ikke bilder av andres barn. Vi har ikke lov til å poste bilder av andres barn uten samtykke fra deres foreldre. Også gruppebilder bør man la være å poste i sosiale medier. Det kan finnes et barn på bildet som bor i fosterhjem på sperret adresse, eller har fått ny identitet etter alvorlige trusler, og ditt bilde kan gi informasjon om hvor i landet barnet befinner seg.

Spør barna. De trenger ikke å være så store før de har en mening om et bilde er fint eller ikke fint. «Vil du at jeg skal legge dette bildet ut så familien og vennene våre kan se det?» kan man spørre. Og huske på at nei betyr nei, uten diskusjon.    

På Facebook følger jeg disse reglene, mens på bloggen har jeg i tillegg bestemt meg for å ikke dele lett gjenkjennelige bilder av barna mine.

Når det kommer til hva man skriver om egne barn er det litt vanskeligere å finne råd.

Skal mine barns sjarmerende misforståelser og innerste tanker brukes som underholdning for mine lesere? Det er ikke sikkert at det er noe problem. Men det er i alle fall ikke sikkert at det ikke er noe problem.

Noen ganger er barna mine veldig morsomme, og fristelsen til å dele er stor. Jeg har referert fra samtaler vi har hatt både på blogg og Facebook. På bloggen kan det av og til være nyttig å bruke noe en av guttene mine har sagt som en inngangsport til å ta opp et tema. Da må jeg trå varsomt. Det er ikke sikkert jeg alltid vurderer riktig, men jeg tenker meg om før jeg poster noe, om dette er greit å dele. Noen ganger har jeg hatt veldig lyst, men droppet det. Jeg prøver å bruke sunn fornuft og magefølelse.

Før jeg skriver tenker jeg over:

Ville han være flau over dette? Fremstiller jeg barnet mitt på en måte som latterliggjør det, eller er dette bare en uskyldig morsom kommentar eller situasjon? Da Lillebror spurte meg «Når skal vi kjøpe kuer?» klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å dele med Facebookvenner. Lillebror anså det som en selvfølge at vi på et eller annet tidspunkt skulle anskaffe kuer, og han la fram en konkret plan for hvordan vi skulle oppbevare dem i hagen vår, og i tillegg gjøre business ut av det hele. Det var morsomt og uskyldig, og jeg ser ingen grunn til at det skal være flaut noen gang.

Er det en såpass vanlig situasjon at alle kan kjenne seg igjen? Som å røpe at barna mine roter, krangler, eller at de noen ganger maser etter de har lagt seg, det føler jeg ikke er noe overtramp. For hvilke barn gjør ikke det?     

Er dette noe som røper private detaljer om barnet mitt? Er det en samtale hvor det kommer frem detaljer om sykdom, sårbarhet og barnets innerste tanker? Da er det ikke lov å dele. Mamma skal holde på hemmeligheter, og noen spesielle samtaler kan heller skrives ned i en privat minnebok

Hvis jeg hadde valgt å dele mer av barna mine, kan det godt hende jeg hadde fått flere lesere på bloggen. Vi mennesker er jo nysgjerrige. Jeg har vanvittig mange ting jeg kunne skrevet om, som jeg aldri kommer til å gjøre. Barna mine har rett til at private ting skal forbli private. 

Hvor mye deler du av dine barn? Er det greit å fortelle om morsomme kommentarer, eller dele strandbilder? Fortelle om det første vellykkede dobesøket? Og er det forskjell på å fortelle i tekst og vise i bilder? 

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk her :)  

#mammablogg #barn #familie #guttenemine #hverdag #bilderavbarn #bilder #barnebilder #sosialemedier #muligensirrelevant #nettavisen 

hits